Leste nettopp følgende artikkel i JAMA, et av verdens ledende vitenskapelige tidsskrifter for legevitenskap: "Comparison of the Atkins, Ornish, Weight atchers, and Zone Diets for Weight Loss and Heart Disease Risk Reduction", (Dansinger et al., 2005). Dette var et randomisert, kontrollert forsøk, en skikkelig vitenskaplig undersøkelse.
Kort sagt er konklusjonen at alle diettene gav like resultater mht. vekttap og kolesterolprofil for dem som fullførte. Imidlertid fullførte færre Atkins dietten enn de på f.eks enkel kalorirestriksjonsdiett.
Umiddelbart tenkte jeg at da skjønner ikke jeg vitsen med Atkinsdietten, når enkel kalorirestriksjon er enklere og billigere. Selv går jeg på høyproteindiett, kombinert med strategisk inntak av karbohydrater før vekttrening, altså mer klassisk kroppsbyggerstrategi. Dessverre ble ikke en slik diett prøvd ut. Jeg er også skeptisk til bruken av BMI, siden kroppsfettandel er et bedre mål, så dette burde også vært prøvd ut.
Hvor lenge varte den, og hvor mange personer var med ?
Jeg bare lurer siden den kommer med motsatt resultat av flere andre undersøkelser som har vært publisert. Erfaring i lavkarbo miljø viser at de på lavkarbo dietter (for de som følger dem) vedlikeholder vekten lettere, oftere og lengre enn lavkalori.
Men nå er det ikke bare et spørsmål om hva som er best. Men hva som er best for hvem. Kaloritelling er garantert ikke for alle, - på samme måte som karbotelling ikke er for alle. Vi har unike kropper som reagerer vidt forskjellig. (Jeg må se BÅDE på karber og kalorier om jeg skal holde vekten i sjakk - ). For de fleste av oss her inne er det slik at vi allerede HAR prøvd kaloritelling, - uten at det har hjulpet oss å ta av. (Mulig fordi man må så lavt ned i kalorier at man er sulten hele tiden, noe man ikke er med lavkarbo). Først når vi begynner å se på karbene skjer det noe. Det kan også være medisinske årsaker til at karbotelling funker bedre for mange, - bl.a . PCOS, diverse allergier etc. For mange er grunne til at de legger på seg at de spiser ting kroppen ikke tåler (mel bl.a. Når de slutter med mel, - så tar de av og føler seg i tillegg mye bedre).
For min del har jeg aldri forstått ha som er så sunt med sukker, raffinert hvitt mel og ris - og ferdigmat. Min eneste last er pasta - og det spiser jeg kun en gang eller to i året - noe jeg "betaler" for i form av kraftig ubehag og vektoppgang etterpå.
Konklusjonen min er er altså at det ikke finnes noen fasit med hva som er rett og galt. Fordi vi er unike og har kropper som regarer forskjellig på forskjellig mat. Så nå vet du hva som er vitsen med Atkisn i forhold til lavkalori.... :snill:
Jeg har full respekt for det. Studien viser da også at Atkins dietten virker bra, men den antyder at den er vanskeligere å følge enn f.eks generell kalorirestriksjondiett. Likevel kan jo det du skriver være et viktig poeng, kanskje er Atkins-dietten det beste valget for enkelte.
Det er jo her spørsmålet om hvor lenge studien varte kommer inn. For de fleste studier viser at en ren kalorirestriktiv diett blir vanskelig å holde over lang tid.
Atkins Induksjon er som kjent 14 dager, og i tiden etter det skal en utvide reportoaret med alt en tåler av mat. :)
Det er mye rart som er bevist i vitenskapelige studier... mye tvilsomt. Dette med ernæring og menneskekroppen er vanskelig å få entydige resultater på, fordi alt er så komplekst. Denne studien sier i grunnen veldig lite. Hvis du skal velge en diett er det viktig å sette seg inn i grunnleggende biokjemi. Denne typen studie er typisk VG-stoff. Den gir null innsikt i hva maten faktisk gjør i kroppen. Og det er det som er det interessante.
Studien tok også for seg HDL/LDL ratio. Dette er da vitterlig relatert til ting "maten faktisk gjør i kroppen". Du har kanskje ikke lest studien? Gi meg e-post adressa di, så skal jeg sende deg en kopi.
Jeg har hørt om studien tidligere. Er egentlig ikke så interessert i å lese det.
Det finnes altfor mange aspekter ved en low-carb diett som blir oversett. For det første er vekttap helt uinteressant, fordi dette er ikke en slankekur, men en livsstil. Det tar lang tid å komme seg inn i en low carb diett... gjerne et halvt år med tilvenning, så å se på det over en forholdsvis kort tidsperiode er meningsløst. I tillegg må man ta hensyn til tap av muskelmasse vs. fett, noe som andre studier har tatt for seg med slående resultater (Low carb: 2,5 kg muskelmasse/8,5 kg fett, Low fat: 8,5 kg muskelmasse/2,5 kg fett). Andre helseplager har også en tendens til å forsvinne over tid når man får rettet opp i hormonubalansen. Kolesterolet er avhengig av mye mer enn bare hvor mye karbohydrater man spiser, så da er det vanskelig å konkludere med noe som helst med mindre man har oversikt over hvilke matvarer man spiser, forholdet mellom forskjellige fettsyrer osv.
Vitenskapelige studier innen helse og ernæring har egentlig lite for seg, så lenge det ikke gjøres på cellenivå. I alle fall for hver enkelt av oss. En studie på makronivå bør ikke være med på å avgjøre hva slags mat du putter i munnen, fordi det som skjer med maten i kroppen skjer på cellenivå.
Hva slags forskning på diett er det du ser for deg vil være spesielt god og meningsfull på "cellenivå"- og hvorfor er forskning på makronivå uinteressant? Jeg vil gjerne at du forklarer hva du mener på en mer grundig måte, for jeg ser for meg en god del motforestillinger basert på ulike tolkninger av det du skrev.
Opptak av næringsstoffer, endringer i cellemembraner, forandringer i hormoner osv. Det trenger ikke nødvendigvis være på cellenivå for å gi et fornuftig resultat, men i alle fall ikke for en stor gruppe mennesker sett under ett. Da blir det bare interessant rent administrativt, fordi det sier mer om en gruppe mennesker sitt forhold til mat.
Det som virkelig ville vært interessant var å finne ut av en persons (eller noen få personers) reaksjoner på forskjellige typer matvarer. Endringer i kroppens kjemi ved inntak av f.eks kun kjøtt, fisk, egg og oljer over en periode, deretter på en vegetardiett osv. Med nøye overvåking av kosthold og flere prøveparametre (også de som ikke gjennomføres tradisjonelt i legevitenskapelige kretser) kunne dette blitt veldig interessant.
Uansett er teorien det viktigste, og den er bygget på forståelse for hva som skjer på cellenivå. Det er mange useriøse dietter som tilsynelatende virker bra i praksis, men som er helt på jordet når man tenker litt logisk på det. En diett med lite fett og mye karbohydrater er en av de tingene som er veldig ulogisk, fordi man fjerner et næringsemne som er nødvendig for kroppen og tilfører isteden noe som er helt unødvendig. Slike faktorer vil komme litt i skyggen når det blir satt fokus på studier som den du viser til.
...nå tror jeg at jeg er på vei litt vekk fra poenget mitt, så jeg skal prøve å ro meg i land før jeg gir meg med diskusjonen.
Poenget mitt var at jeg synes slike studier er skumle. En grunn er at det er lett å trekke "farlige" generelle konklusjoner ut ifra den, til tross for at den dekker for lite til å kunne gjenspeile kroppens komplekse kjemi. For å kunne komme med noen "konklusjon" innen dette feltet, med den forskningen som er gjort hittil, så må man kanskje se på tusen vitenskapelige rapporter samlet. En enkelt rapport forteller lite.
En annen ting er at studier som dette er enkelt for media å misbruke. Det er mye skepsis og negative holdninger overfor low-carb-dietter, og mye av det er på grunn av manglende forståelse. Når en vitenskapelig rapport kan slå fast at Atkin's "ikke er noe bra", så bidrar dette til å beholde og/eller forsterke disse holdningene, uten at det gir noe mer forståelse for ernæring.
Så igjen... En rapport som dette er interessant, ja, men bør ikke være noe bidrag til valget av hva slags diett man skal følge. Det er synd flesteparten ikke tar seg tid til å lese mer om, og sette seg godt inn i, hva lavkarbodietter innebærer. Håper inderlig at dette vil endre seg i fremtiden.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
