Hva synes dere om dette, da? Tror han har observert noe riktig... men konklusjonen er helt gal etter min mening. Hadde vært interessant å lese avhandlingen - han bør jo diskutere selve begrepet flaks også, da, men det kommer (selvsagt) ikke frem i media hvis han evt har gjort det...
Med "uflaks" mener han selvfølgelig ikke noe som har med svarte katter og tallet 13 å gjøre, men simpelthen mangel på kontroll over de faktorene som påvirker helse og helbred.
Hmmm... tro om det er så enkelt...?! :rolleyes:
Men det med medlidenhet er jo veldig riktig og viktig :ja:
Jeg er enig med ham, særlig i forhold til en del av det som blir regnet som livsstilssykdommer. Hvis jeg hadde ti kroner for hver gang noen fortalte meg at alt jeg trenger å gjøre er å slutte å spise snop og begynne å trene så blir jeg slank og frisk, så hadde jeg finansiert en doktorgrad for meg selv også. Et ødelagt stoffskifte av arvelige forhold, en bilulykke og en bekkenløsning som gjør det veldig vanskelig å trene, en metabolisme som gjør at jeg ikke går ned i vekt av trening og ikke av lavkalorimat, matallergier, andre allergier - osv osv. Det er snarere slik at det er flaks at jeg ikke har større problemer enn jeg har: flaks at jeg fant en diett i ei bokhylle, flaks at jeg prøvde den, flaks at den virket, flaks at det var den riktige for veldig mange av plagene mine, flaks flaks flaks at jeg ikke har ødelagt mer i slitet med å komme ut av vektøkningen og opp på beina uten smerter (nesten).
Og når folk forteller meg at jeg bare må trene mer og spise mindre, biter jeg tennene sammen for å ikke skrike at det er fordi jeg allerede trener at jeg i det hele tatt er på beina og ikke med krykker, og at jeg blir syk av den maten de mener jeg bør ha.
Men selvsagt; vi kan selv legge forholdene til rette for at vi skal kunne ha flaks. Det kan alle gjøre, ved å ikke lukke øynene for mulighetene for et sunt og godt liv. Og det er jo nettopp det han råder sine pasienter til også.
Flaks at du fant boken, ja. Flaks at du fulgte bokens råd? :confused: Jeg ser på det som å ta et bevisst valg, ta kontroll over tilfeldighetene. For du har vel komt over andre diettråd etter denne boken, og da er det virkelig flaks at du ikke valgte å høre på disse. Eller er det dedikasjon og tro fra din side på at du har funnet den rette dietten? Det er ikke flaks.
Sykdom og helbred har ingenting med flaks og tilfeldigheter å gjøre. Legen har nok et godt poeng, men jeg må si at han har valgt en populistisk og useriøs vinkling av sitt arbeid.
Jeg mener dette er noe stort bullshit for å si det pent. :snill:
Eller en smart måte å få seg en doktorgrad på. Omdefinere arv og miljø til uflaks, - og vips, så har en en doktorgrad med et innhold som appellerer til folks motstand mot å ta ansvar.
Den er bra i den forstand at den kan hjelpe til å ta vekk stigmatiseringen av de syke (som Muskat sier: ”det er bare til å trene mer og spise mindre, så går det så bra!” holdningen :rolleyes: ) og på den måten kan hjelpe til at de som ikke klarer komme seg ut av sykdommen møter mer forståelse og sympati. Men jeg synes det er feil fremgangsmåte, det finnes andre måter å skape mer sympati og forståelse enn å definere som uflaks.
Det som ikke er bra, er at den tar vekk makten fra folk selv. Det blir lett til at folk tenker sånn ”ja, ja, dårlig flaks jeg, ikke noe å gjøre med det” for det er det veldig mange gjør i stedet for å ta tak selv og ta ansvar selv.
Arv og miljø er kun et utgangspunkt, og vi kan selv ta ansvar for hva vi gjør med utgangspunktet. Vi kan leve sunt med trening og kosthold og unngå de sykdommer vi er disponerte for og forebygge at det bryter ut. Miljø kan vi bryte ut av og bytte.
Jeg tør påstå at min harde jobbing for å komme meg vekk fra både arv og miljø ikke har noe som helst med flaks å gjøre. Men et godt stykke arbeid og innsats fra min side og det hadde aldri gått dersom jeg skulle resignert og tenkt at det hele var urettferdig at jeg hadde sånn uflaks.
Jeg sier ikke at det er lett. Men det er ulikhet og forskjeller i verden, og uten valgfrihet hadde det kanskje ikke vært det, men hvor kjekt hadde livet da vært? Vi har alle våre utfordringer og ting vi skal lære. Og ved å resignere og kalle det uflaks vil man jo bare fortsette i samme spor, og ikke ta den lærdommen en trenger.
Jeg synes ikke han kommer med noe nytt, men at han lager en ny vinkel på arv –miljø debatten og jeg er sterkt uenig i at det kan kalles uflaks. Jeg mener det ikke finnes tilfeldigheter.
Det han argumenterer mot er en total livsstilsdeterminisme, som jeg mener helsedebatten går imot i vesten i dag. "Det er bare å være disiplinert, så blir alt bra." Det er det samme protestantiske våset som at sykdom er straffen for våre synder.
Joda, jeg har slitt for min helse, og det har mange andre. Men mange trenger ikke gjøre det i det hele tatt. Og arv og miljø er alvorlig talt den virkelig store ruletten. Selv om hvert menneske lages fra et "begrenset" arvemateriale, så er spleisingen av kromosomene til et nytt menneske ren gambling, med utallige muligheter i alle retninger. Og så er det hva vi blir født inn i: Vi styrer ikke miljøet, og det gjør faktisk ikke foreldrene våre heller. Vi og de kan klare å endre noen faktorer, men det er så alt for mange, og vi klarer ikke å endre alle.
Så ja, jeg er enig med ham, og det er ikke ansvarsfraskriving eller tap av makt. Tvert imot kan livsstilsdeterminismen føre til en adskillig mye mer problematisk helsepolitisk holdning og mer ansvarsfraskrivelse om den får råde grunnen alene. Hvor lenge til folk må begynne å betale røykertillegg på sjukehuset? Overvektsstillegg? Hvor lenge til hjertepasienter som ikke har en viss prosent musklemasse blir plassert etter de som har? Ooops, det skjer allerede, gjør det ikke, fordi mennesker som ikke tar vare på kroppen sin har dårligere prognoser, og det er ikke noen grunn til å prioritere dem foran mennesker som er enklere å behandle og har større sjanse for å bli så friske at de ikke er en belastning for helsevesenet.
Og hvor går så grensen for hva vi kan kurere og forebygge selv med en sunn livsstil? Et godt kosthold fører til et bedre immunforsvar som igjen fører til at vi ikke er så utsatt for infeksjonssykdommer, ergo: hvis du dør av hjernehinnebetennelse er det din egen feil, og hvorfor skal fellesskapet bruke penger på deg når du utsetter deg selv for slike påkjenninger? Og da er ikke veien lang derfra og til å argumentere at man bør eliminere den store ruletten ved å redusere risikoen for at foreldre med arvelige sykdomemr skal føre dem videre og skape barn som blir en belastning for samfunnet, investere mer i genforskning og begynne å leke gud og bestemme hvem som fortjener å leve, siden de har slik perfekt disiplin...
Nei, vi må ha plass til flaks og uflaks i forståelsen av sykdom, ellers blir hele argumentasjonen fullstendig umenneskeliggjort.
Jeg blir bare enigere og enigere jo mer jeg tenker på det :)
Samtidig eliminerer ikke tilfeldighetenes spill muligheten for å bedre sjansene våre. Det er det vi gjør gjennom kosthold, trening og displin. Vi må bare ikke tro at det er det eneste svaret.
Å si at han har valgt en populistisk og useriøs vinkling vil jeg ikke gå med på før jeg har lest avhandlingen. Si heller at vinklingen i artiklene er useriøs - hvis det var slik han skrev avhandlingen tviler jeg på at den hadde blitt godkjent.
Det er lett å være enig i det han skriver (eller journalistene skriver at han har skrevet). nettopp fordi han tar tak i svært viktige ting som trengs å tas tak i i samfunnet i dag.
Du sier han argumenterer mot en livstilsdeterminisme, jeg synes han argumenterer for en arv og miljødeterminisme. Det blir liksom to motpoler, og jeg tror ikke at noen av ytterpunktene kan være svar alene.
Jeg tror at en blanding av disse to faktorene pluss valgfrihet og tankenes kraft (inkluderer både tanker, holdninger og verdier) kan være et godt fokus.
Det er jeg enig i, den kan virke som en motvekt mot dene tankegangen. Men jeg mener det er begge deler, at det kan vippe begge veier hos folk.
Han skriver mye å være enig i, men jeg mener svaret er feil. Det er greit med en dikotomi mot slik det er for å få pendelen til å svinge andre veien, men jeg tror likevel svaret skal være mer sammensatt og at det blir feil å skylde på uflaks. Det blir mer riktig i mine øyne å se et mer sammensatt bilde. Og det blir feil i mine øyne å bidra til ansvarsfraskrivelse hos folk.
Jeg skrev ikke at arbeidet hans var useriøst og populistisk, men vinklingen han har valgt å ha på det. Nå er jeg klar ovet at Journalistene skriver det journalisten vil, men han er faktisk intervjuet.
Mulig jeg tar feil når jeg innbilder meg at forskning.no driver med seriøs journalistikk som søket etter å få fram forskningen. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
