Nå har jeg kommet gjennom fire uker med ketolysekuren uten resultater. Jeg har lest meg godt opp og føler jeg følger dietten til punkt og prikke og skjønner ikke hva som gjør at jeg ikke mister fett.
Flere plasser har jeg lest hvor fantastisk det er når kroppen venner seg til dietten og sultfølelsen blir betydelig redusert. Jeg har fått inntrykk av at de fleste som følger denne dietten blir fort mett og klarer seg på 1-2 måltider per dag uten å føle sult. Før jeg begynte på dietten kunne jeg oppleve å bli sulten bare en time etter måltid med mindre jeg spiste meg stappmett. Selv med ketolysekuren kjenner jeg behov for 3-4 måltider per dag, spesielt om jeg starter dagen tidlig. Frokost er jeg avhengig av så å vente fra 07 på morgenen til 11-12 før jeg spiser er ikke et alternativ for meg. Det er vel heller ikke så bra å gå sulten som jeg har forstått det?
Jeg drikker alt fra 2-5 liter vann per dag, og 0-3 kopper kaffe. Drikker også saft, farris eller brus som er fri for karbohydrater om jeg blir møkk lei av vann. Dette resulterer i at jeg springer på do opp til 15 ganger per dag, da jeg har inntrykk av at kroppen min ikke klarer holde på vannet. (Ja, jeg får i meg nok salt).
Fordøyelsen er heller ikke særlig god etter jeg la om kostholdet. Jeg er svært løs i magen og må "på do" alt fra 0 til 7 ganger per dag. Ikke særlig behagelig når man må benytte seg av felles toaletter som på jobb og andre steder.
Typiske måltider for meg:
Frokost:
2 Brisk glutenfri lavkarboknekkebrød (1.1 g pr./stk.)
1 egg
En god dose ekte majones (tipper 15-20 g)
Salami/mør/skinke/leverpostei (lav karb)
Ruccola
4-6 osteskiver (0 karb)
Agurk
En kopp kaffe med litt kremfløte eller usøtet mandelmelk fri for karb
1/2 liter vann
Noen ganger bacon
Har også testet LHCF chiagrøt, men synes det gir lite volum for litt "mye" karb.
Lunsj: (ikke hver dag jeg spiser, kun ved tidligvakt på jobb)
1-2 (en sjelden gang 3) Brisk lavkarbo knekkebrød
Tubeost eller annet lavkarbo pålegg
Middag:
En halv pose babyleaf mix (spinat, ruccola)
Litt paprika (ca 30 g)
4-5 cherrytomat
Agurk
15-20 g løk
Naturell fetaost
2 laksefileter med sitronpepper/ en kyllingfillet/ torsk/ 1,5-2chorizopølse/ bacon-ostepølse (karb under 4/100g) eller lignende.
Ca 50-60 g bernaise/hollandaise/chillibernaise/aioli (eldorado lav karb)
I helgene f. eks tacosalat av tacokjøttdeig (150-200 g), isbergsalat, agurk, paprika, cherrytomat, rødløk, noen ganger avocado (men det er jo 9 g karb/100g??), mye revet ost, 1/3 boks seterrømme og et par klatter salsa hot med lav karbo (santa maria)
Kan unne meg Maarud bacongull i helgene, maks en pose totalt ila helgen.
Kvelds:
Samme som frokost, men sjelden jeg spiser et 4. måltid. Det er enten lunsj eller kvelds.
Jeg har en moderat aktiv hverdag. Ikke energi til CrossFit trening som jeg tidligere er vant med da jeg fort får syre i musklene og tungpust. Har en del hodepine og sover dårligere om nettene. Går en del fjellturer, 1-3 per uke. Drikker ikke alkohol bortsett fra fest en sjelden gang, da drikker jeg helst gin med zero tonic fra Schweppes, eller vin med lite karb.
Føler selv kroppen min har forandret seg til det verre i løpet av disse fire ukene. Musklene er mindre synlig (naturligvis pga lavere styrketreningsmengde), jeg føler jeg ser "slappere" ut som om jeg har fått større fettmengde? Ikke gått inn i mål og ligger på samme vekt som første dag. Kan svinge litt opp og ned.
BMI på ca. 22, så det er viktig for meg å understreke at jeg ikke gjør dette for å bli "tynn", men for å redusere fettprosent.
Noen med råd til en rådløs?? Begynner å miste motet! 🤷🏼*♀️
Jeg føler meg også betydelig mer distré med dette kostholdet. Jeg føler hjerna kobler av og at jeg ikke er til stede i situasjoner. Folk snakker til meg og jeg detter bort, jeg går for å gjøre noe og har glemt hva jeg skulle. (I mye større grad enn normalt) Andre som opplever dette??
Kroppen skal ikke holde på vannet, så at du løper på do er helt riktig. Og jeg ville byttet ut knekkebrødene med ordentlig mat... Og hvertfall holdt det til maks ett knekkebrødmåltid hver dag.
Og det regnes 4-6 uker før kroppen er omstilt, noen ganger mer. I begynnelsen er det vanlig å bli veldig sulten, aka ulvehunger. Når kroppen er omstilt på fettforbennning (soms sagt ca 4 uker) vil behovet for mat gå ned. Men det er avhengig av at kroppen vet den får energi. Mistenker at du kunne økt fettmengden noe. Da jeg trente dobbelttimer i spinning spiste jeg f.eks 1/2 avocado med 2ss rekesalat ca en halv time før trening, og da opplevde jeg aldri melkesyre. Forresten bør du ta magnesiumtilskudd når du løper så mye på do, det bør hjelpe på sure muskler.
Forøvrig er lavkarbo vektregulerende, så kan godt hende kroppen ikke er enig i at noe må reduseres :o
Jeg sier bare som Carisma - med en bmi på 22 er ikke lavkarbo veien å gå for å minske fettprosenten, lavkarbo er vektregulerende, ikke en slankekur. Og kroppen din svarer som helt riktig er - den trenger definitivt ikke å gå mer ned i vekt.
Hvorfor vil du det når du har så lav BMI som 22, du kan da umulig ha særlig mye fett på kroppen?
Driver du å konkurrerer i bygging eller fitness eller noe slikt? I så tilfelle så vet jeg at byggerne dengang (for mange år siden) jeg drev med styrkeidrett drev med den reneste tortur i tiden før konkurranser for å redusere alt av underhudsfett, slik at alle konturer kom frem og blodårene lå utapå kroppen... De drev rett og slett med sulting og å levde på vann og kokt torsk uten å ikke engang tilsette salt. De var redusert til skjelvende vrak og frøs så de hakket tenner selv om det var varmt. Jeg skjønner motivasjonen for slik tortur til de som skulle være med i Mr. Universe og tilsvarende, men ikke ellers.
Jeg tror grunnen til at musklene ser mindre ut skyldes at det er vann som er borte fra dem nå. Jeg ville spise mer grønt var jeg deg. En halv pose, hvorfor det? Spis hele.. Masse grønt til hvert måltid. Alltid grønnsaker. Du flyr kanskje på do pga knekkebrødene med masse frø i. Viktig med mineraler for å føle deg bedre. Du trenger mer salt og nok magnesium og kalium. Tubeost, bacongull, slik fabrikklagd mat har mindre næring. Bedre å lage mat selv. Siden du skal mindre ned i vekt tar det lengre tid. Mulig du må redusere kalorier for at det skal skje. Om du synes det er verdt det er opp til deg. Prøv å få i deg forskjellige grønnsaker, kjøtt og fisk. Om du skriver inn det du spiser på diett.no etc vil du se om du får i deg nok kalium og andre ting. Bruk evnt seltin i tillegg. Å drikke mye kan også skylle ut mineraler, så det er viktig at du faktisk får i deg nok salter så du ikke føler deg slapp eller får andre symptomer på mangler.
Jeg har aldri vært den som har kunnet spise hva jeg ville uten å legge på meg, selv ikke som barn. Jeg har en STOR svakhet for godterier i form av kaker, bakst, smågodt, spesielt sjokolade og god mat. Dette går til tider over i rein fråtsing om jeg først får smaken på det. Altså, jeg har aldri vært naturlig slank, men heller aldri "tjukk". For noen år siden tok jeg fatt i problemet som tok svært stor plass i min hverdag, la om kostholdet, skjerpet virkelig inn mine hverdagslige rutiner og gikk ned 10 kg helt på egenhånd.
Jeg har nå en veltrent og sunn kropp som står til normalvekt, men ting har stoppet opp. Jeg har ekstra fett på mage, midje, rumpe, lår og overarmer som jeg ikke er komfortabel med. Ting er "slapt". Jeg har vanligvis et magert, proteinrikt kosthold som står relativt greit til mitt aktivitetsnivå samtidig som jeg har trent jevnt, intensiv crossfit over tre år. Kroppen min tviholder på de siste ekstra "kiloene" om man kan kalle det det, til min store frustrasjon. Derfor ønsker jeg å prøve lavkarbo for å se hvilken effekt dette kan ha på meg og min kropp.
Mitt mål er ikke nødvendigvis å gå ned i vekt eller få lavere BMI, men om det er det som er resultatet for å komme dit jeg ønsker så er det greit. Om jeg går opp i vekt så er det også greit, så lenge det er vekt av muskler og ikke fett. Å ligge i kaloriunderskudd fungerer dårlig for meg da jeg føler meg konstant sulten og dermed har lettere for å sprekke og virkelig skeie ut.
Jeg tar til meg rådet ditt, Carisma, og prøver meg på maks et knekkebrødmåltid om dagen. I dag har dagen sett slik ut:
Frokost kl. 09:00:
Chiagrøt:
15 g chiafrø
15 g kokosmasse
10 g Sukrin gold
1 g kardemomme
1 g kanel
100 ml usøtet mandelmelk
50 g kremfløte
2 moste jordbær til topping
Lunsj kl. 12:00:
3 Brisk lavkarbo knekkebrød (var fortsatt sulten etter to....)
20 g ekte majones
6 slice jubelsalami
agurk
Middag kl. 18:30:
3 skiver bacon
3 stekte egg
ruccola, spinat
paprika
ca 40 g gulost
Har drukket ca. 5 imsdalflasker med vann samt 2 flasker (650ml) utblandet sukkerfri saft.
Til kvelden meldte cravingsene seg (som alltid på kveldstid!!) så jeg spiste ca. 50 g bacongull som jeg hadde liggende i skapet og to salamislices... (deriblant en av de to flaskene saft, dette hjelper meg når det står på som verst).
Jeg vil prøve å fortsette, og holde mer fokus på ren mat framfor pålegg i tuber, snacks, knekkebrød og lignende. Jeg mistenker at jeg er av den uheldige typen som må kombinere dette med å være obs på kaloriene samtidig som jeg holder et lavt karbohydratnivå. Jeg elsker maten jeg spiser og lider meg på ingen måte gjennom dette, så å fortsette å prøve meg fram synes jeg bare er spennende. Jeg setter pris på alle råd, og håper endringer vil gi resultater snart. :-)
Dette er et råd jeg vanligvis ikke anbefaler, men hva med å kjøre en eggefaste i 3 dager? For å tvinge deg selv til å tenke på alternativer til knekkebrød/grøt o.l?
Evt Atkins induksjon hvor reglene er veldig fastsatt
Atkins induksjon kan jeg absolutt prøve meg på. Det er omtrent som jeg spiser nå, med noen innstramminger. Jeg mistenker også at jeg muligens spiser for store måltider til middag (det er jo så godt, spiser meg god og mett).
Jeg las også om eggefaste og tenker at dette blir litt heftig for meg. Jeg vil gi det et par uker til og om vekta/målene fortsatt står stille så kan jeg heller vurdere noen dager med eggefaste. :-)
Det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. For det første - jeg synes kostholdet ditt ser kjempebra ut! Jeg har levd lavkarbo off-and-on i snart 7 år, og jeg har satt meg inn i de metabolske prosessene mer enn kanskje de fleste.
Det som er viktig å vite er at lavkarbo ikke nødvendigvis betyr høyfett. M.a.o. LCHF er feil i mitt hode, hva angår HF. Protein er det viktigste makronæringsstoffet.
Den andre tanken er at du MÅ ha en kalorireduksjon for å gå ned i vekt. Poenget er at du trenger en mindre kalorireduksjon på en lavkarbodiett enn på en høykarbodiett. Det er fakta. Men du må uansett ha en reduksjon. Se på majonesen og fløten. Trenger du det?
Glem også det de sier om det kan ta uker før du merker forskjell. Allerede etter 24-48 timer er glykokenlagrene tømt, og glukoneogenesen starter. Skjer det ikke noe i løpet av et par døgn deretter, må du se på andre ting. Igjen - kosthold!
Se også bort fra alle Klara-klok-rådene på dette forumet. Spesielt når det gjelder spesifikke matvarer. Alt har en god forklaring. Bare spør :) Men vær skeptisk!
Det viktigste er å finne ut om du har et metabolsk syndrom (tidligere kalt insulinresistens) eller om det er kostholdsrelaterte forhold som gjør at du ikke går ned i vekt.
Så regn ut BMR, trekk fra den metabolske fordelen (jeg har et regneark hvis du tenger hjelp), og se om du ligger på rett side. Ønsker deg masse lykke til!
I samråd med ernæringsfysiolog har jeg jo blitt fortalt gang på gang at vektreduksjon i teorien ikke er mulig uten et energiunderskudd, altså at det ikke hjelper å ha et inntak på under 20 g karbohydrater per dag og tusenvis av kalorier over ens daglige forbruk om en vil redusere fettprosent... Dette er jo også det som høres mest logisk ut i mine ører.
Jeg blir jo litt forvirra når jeg leser den ene glanshistorien etter den andre hvor enkelte raser ned i vekt ved å innta bøttevis med fett og flere tusen kalorier. Jeg har jo også sett flere av venninnene mine som er ca. på min størrelse leve etter LCHF-prinsippet og miste 8-10 kg selv uten noen form for fysisk aktivitet.
Jeg har fått et inntrykk av at etter en stund, når sultfølelsen forsvinner, vil energiinntaket av 1-2 måltider/døgn som mange tydeligvis holder seg innenfor gjør at man ligger i kcal-underskudd uten å egentlig tenke over det. Det skal jo noe til å spise to moderate, diettbaserte måltider og overskride 2000 kcal. Altså; man tenker at årsaken til vektnedgangen kun baseres på det kontrollerte karbohydratunderskuddet, mens man egentlig har et kraftig kcal-underskudd fordi det inntas kun 2 måltider per dag. Tanken min er altså at om man hadde inntatt samme kcal-mengden som man gjør ved to LCHF-måltider på et døgn (som sikkert ligger et sted mellom 1200-1500 kcal), men legger til en viss mengde karbohydrater så hadde man uansett gått ned i vekt, grunnet kcal-underskuddet? Så kcal-underskuddet vil være hovedårsaken til vektnedgangen likevel?
Huff, dette ble mange løse tanker spyttet ut i et rotete, uforståelig innlegg.
Noen som skjønner tankegangen og er enig? Eller er jeg helt på villspor?
At jeg har noen form for insulinresistens vet jeg ikke. Jeg kan ikke særlig mye om det, men jeg har hverken diabetes, høyt blodtrykk, overvekt eller høyt kolesterol (ref. NHI), og blodsukkernivået mitt er innafor normalen (4,6 sist jeg sjekka). Jeg lider av betennelsessykdommen cøliaki, men tviler på at det kan ha noen innvirkning på fettreduksjon i form av lavkarbo?
Noen andre med cøliaki som har erfaringer rundt dette?
Ellers regner jeg ut at mitt energiinntak bør ligge mellom 1500 og 2000 kcal for vektreduksjon om jeg samtidig vil ha mulighet for økning/bevaring av muskelmasse. Spiser jeg 2 lavkarbomåltider/døgn er jeg vel fint innafor, men da må jeg gå sulten over flere timer, og det er jo ikke bra for forbrenningen i det hele tatt. Jeg er ikke typen som er tilfreds med mange små måltider. Jeg må få metthetsfølelsen før jeg forlater matbordet, hvis ikke blir jeg sulten igjen like etterpå.
Fordelen med å ha energiunderskudd i form av lavkarbo kontra et rent lavkalori kosthold er vel kanskje at blodsukkeret holdes mer stabilt, man føler ikke på sulten like fort og derfor er det mer overkommelig?
Skal du ned i vekt så må du i kaloriunderskudd ja, akkurat det finnes det ingen vei utenom, men det finnes måter å øke forbrenningen på, fortrinnsvis styrketrening, men også LCHF vil øke forbrenningen din endel i forhold til tradisjonell karborik lavfett-sulting som f.eks G.R. promoterer. Men til lavere ned i vekt du kommer til mer må du sulte deg og er det virkelig verdt det? Er det medisinske årsaker til at en person vil ned i vekt, eller er det kun forfengelighet? Mulig min relativt høye alder gjør meg mer pragmatisk til dette, samt kost-/nytte aspektet.
Min viktigste erfaring er ihvertfall at når det gjelder vektnedgang så er det individuelt hva som er beste vei. LCHF egner seg for store personer som skal ned i vekt, slik som f.eks. tilfellet var med meg selv. Men jeg ville ikke anbefale det til noen som har en BMI på 22. Men for meg som har blitt ufør som kronisk smertepasient og ikke kan være aktiv og som hater å være sulten, så var dette redningen.
En person som kun har BMI på 22 ville jeg anbefalt å nyte livet og ikke tenke på vekt og fettprosent i det hele tatt, men OK det er nå min mening. :D
Men for å ta dette med kalorier og meg selv da. Da jeg kom over LCHF veide jeg 121 kg og gikk veldig lett ned til 107 kg uten å tenke på kalorier, deretter var det full stopp lenge selv om jeg spiste akkurat det samme, etter mange måneder gikk jeg lei, ga f... og raste opp 6 kg igjen. Så tok jeg meg sammen fant ut at jeg måtte begynne å telle kalorier, førte nøye kontroll med kaloriene hver dag og dermed raste jeg ned raskt. Jeg veier nå mellom 86 og 87 kg og der skal jeg ligge (er fortsatt forholdsvis muskuløs som et resultat av mitt gamle styrkeløfterliv, så den vekta er jeg komfortabel med og vil ikke ytterligere ned selv om jeg er på 26 i BMI) Men for å ta av de helt siste kiloene så lå jeg på et dagsforbruk på ca 1400 kcal, mens mitt kaloribehov er på 2100 og jeg befinner meg stort sett på sofaen grunnet helsa. Nå som jeg bare vedlikeholder vekta så ligger jeg rundt 2100 kcal i døgnet og da er vekta veldig stabil, så for meg så stemmer ihvertfall BMR kalkulatoren.
Wow! Det var da en eksepsjonelt arrogant antagelse at alle som gir råd her i kostholdet kun baserer seg på løse anekdoter og gamle kjerringråd, og at du er den eneste som har giddet å lese deg opp. Artig at du selv ødelegger argumentet ditt med å trekke fram utdaterte teorier, og å statuere at de funker fordi DU har opplevd ditt og datt.
Siden du påpeker at du har holdt på i 7 år og derfor vet hva som gjelder, så burde vel mine 14 år i gamet gjøre meg dobbelt så kunnskapsrik på det da?... Det hjelper ikke hvor mye du har lest om du ikke har lest de riktige tingene, og er påvirket av de generelle tankefeilene de fleste av oss påvirkes av.
Men jeg forutsetter at noen som kaller seg oppdatert på LCHF i det minste følger Pål (som tidligere var aktiv her inne), siden han er en av norges fremste forskere på kosthold og trening, og ikke minst fordi han er overlegen på kildehenvisninger. Du glemte kanskje å lese denne?
Egg er den viktigste næringskilden en kan ha, inneholder alt av næringsstoffer bortsett fra Vitamin C. Jeg har levd på 7 egg pr. dag, samt Norvegia, smør og noe kjøtt i to år nå og har tenkt å fortsette livet ut med det. Aldri har verdiene mine på årlig helsjekk vært bedre. Det eneste som forundrer meg er hvorfor det snakkes om faste. Det er rett og slett et fullverdig kosthold i mine øyne. Hvorfor gjøre ting komplisert? ihvertfall om en liker egg.
Ikke for meg, for kjedelig i kosten har gjort vektnedgangen og siden å holde den nå i snart ett år, lett for meg. Jeg liker ost og egg og mat har aldri har vært noe jeg forbinder så mye med kos og at jeg må ha variasjon og synsinntrykk via maten, jeg kan leve på det samme i årevis uten å savne noe annet. I unge år så var jeg f.eks. ofte på lange ekspedisjoner alene ute i skog og fjell i ukesvis av gangen og levde på frysetørret mat og savnet aldri noe annet, jeg kunne fortsette å spise det etter at jeg var kommet hjem. Det hender jeg får i meg noe grønt, men det er litt sporadisk og etter skippertaksmetoden.
Mitt problem da jeg ble ufør var at jeg tidligere var veldig aktiv og så plutselig ble innaktiv, men i tillegg til endel psykiske problemer som tap av helse, i tillegg til tap av mange av mine nærmeste alt innen kort tidsrom, så var sulten der og jeg utviklet rett og slett en "gi f... holdning" ga blanke i alt mistet livsgnisten og dermed spiste jeg for mye og feil mat (masse karber, for jeg liker karber, pizza, cheesburgere, pommes frites, nudler, spagetti etc.). Kaker og sjokolade og slikt har jeg aldri følt så mye for og det har gitt meg en stor fordel i vektnedgangen at jeg ikke er hektet på sukker, men salt derimot var en svakhet, f.eks. potetgull.
Uansett mitt i andres øyne kjedelig kosthold opp gjennom hele livet, har gjort vektnedgangen min ganske lett og også å holde vekta etterpå i snart ett år nå.
Mye av "å slite med vekta" er mer psykisk enn fysisk, så jeg ser klart at jeg har hatt en stor fordel i forhold til mange, nettopp fordi jeg ikke forbinder mat med kos og sosiale sammenkomster. Derfor kan jeg heller ikke si at det som virket for meg virker for andre, min fasit på vektnedgang og å holde den etterpå gjelder for meg. Men om andre kan finne nytte i mine erfaringer og overføre noe av det på seg selv for å lykkes, er det jo bra. Jeg var pre diabetes og akkurat frykten for diabetes var det som gjorde at jeg skjønte jeg måtte gjøre noe med vekta og det kjapt, i tillegg til at alt ble veldig tungt og f.eks. trapper ble et ork. Så jeg kjøpte meg en blodsukkermåler brukte den aktiv i vektnedgangsprosessen. Nå har jeg et perfekt blodsukker døgnet rundt og det ser f.eks ikke ut som en slakterbenk etter at jeg har pusset tenna, samt mange andre gevinster.
Men jeg har ikke noe problemer med å spise alt for mye på lavkarbokosthold, jeg kan f.eks. maule smør og kunne sikkert spist en halvkilo meierismør på en gang om det sto på det... Derfor så har jeg målt opp mine matposjoner på forhånd og dermed har jeg stålkontroll på kaloriene. Trikset er å la maten synke etter måltidet og så kommer metthetsfølelsen etter en halvtime i motsetning til å spise inntil en føler seg mett.
Jeg kan legge til at jeg aldri har skjønt den "enten eller tankegangen" om at enten så skal en leve på lavkalori eller så er det lavkarbo, hvorfor ikke kombinere? Både følge et lavkarbo kosthold og telle kaloriene, det funket ihvertfall for meg, men som sagt den fasiten gjaldt for meg. Alle må finne hva som funker for dem, for vi er alle forskjellige i psyken. Derfor er jeg ikke så stor "fan" av guruer som har funnet fasit og resept. Joda det virket sikkert for dem, men det betyr ikke det virker for alle andre. Mitt beste råd er å finne sin egen vei, bruke sin egen kropp som prøveklut og eksperimentere seg frem til hva som funker akkurat for en selv.
Jøss. Du må ha lest mye mellom linjene. Men moro at du trekker frem Pål, som er en av mine største inspirasjonskilder, og det var faktisk jeg som gjorde ham oppmerksom på forumet etter en privat mailutveksling i 2009 eller deromkring. Jeg har lest alt han har skrevet - mange ganger :)
Det hadde for øvrig vært litt mer redelig om du siterte hele setningen i stedet for halve: "Se også bort fra alle Klara-klok-rådene på dette forumet. Spesielt når det gjelder spesifikke matvarer". Det er mange merkelige ting å lese her inne, som at tomat gjør ditt og løk gjør datt. Mye basert på anekdoter. Men det som betyr noe i praksis for blodsukker og insulinstigning er glykemisk belastning, ref Fedon.
Jeg ser heller ikke at jeg lanserte noen teorier, hverken daterte eller utdaterte. Ei heller sa jeg noe om mine egne opplevelser eller delte andres anekdoter.
Men det jeg sa - og som som er helt på linje med Pål, er at forskjellige makronæringsstoffer fungerer ulikt i kroppen. En kalori er IKKE bare en kalori. En kalori fra protein krever mange flere prosesser for å bli til glukose enn f.eks. stivelse, og da snakker vi om entropi - eller energitap for å omdanne protein til glukose. For hver enkelt prosess forsvinner noe energi som varme, og en kalori protein taper mye mer engergi til "universet" gjennom varmetap enn en kalori sukker som krever langt færre prosesser for å kunne bidra til kroppens behov.
De andre, og kanskje viktigste faktorene, er fettforbrenning vs fettlagring, og her er det i hovedsak to elementer som spiller inn. Insulin og LPL-aktivitet i fettcellene. Begge deler blir bedre med et lavkarbokosthold. Går ikke i detaljer her. Dette har Pål J. forklart glimrende i en egen, klistret tråd.
Du går typisk ikke OPP i vekt så lenge du lever ketogent, men du går heller ikke ned med et stort kalorioverskudd. Så lenge du får nok energi fra den postprandiale energiomsetningen (look it up), så trenger ikke kroppen å hente energi fra egne lagre.
Årsaken til at mange som lever på en lavkarbodiett opplever mindre sult er ganske enkelt at de får tilgang til kroppens egne energiressurser i den postabsorptive fasen gjennom glukoneogenesen, ref Pål J. og mange andre.
Så fortell meg da. Hvilke utdaterte teorier er det jeg forfekter, og hva var det som fikk deg til å oppfatte det jeg skrev som arrogant? Tro meg - jeg kan gå mye dypere i denne materien om nødvendig. Jeg har ikke lagt helt på latsiden siden jeg forlot forumet under et annet nick for et par år siden :)
Kloke ord. Jeg har selv en kone som ble diagnostisert med dia 1 for ca 2 mnd siden. Derfor er jeg igjen veldig opptatt av lavkarbo.
Uansett hvor mye jeg har lest har jeg aldri skjønt henne. Hun har vært kjerringa mot strømmen i alt når det gjelder kosthold. Men plutselig falt alle brikker på plass, uten å gå i detalj.
Det er utrolig viktig og riktig det du sier. Alle er individuelle, og alle må finne sin tilnærming. Men at lavkarbo er det riktige, er det ingen tvil om!
Absolutt. jeg har stort sett bare meg selv å gå ut fra, er ikke så belest og jeg visste knapt hva lavkarbo var for 2 år siden, men jeg ser jo hvor mye et ketogent lavkarbokosthold har gjort med helsa mi nå. Jeg har f.eks hatt IBS i over 20 år og nå er ikke det lenger noe problem, har ikke behøvt Imodium på 2 år nå. Tannkjøttet har sluttet å blø etter tannpuss (som kan være et symptom på diabetes), jeg har ikke lenger hva jeg vil kalle episoder med føling (noe jeg opplevde for første gang for over 40 år siden og som har gjentatt seg med jevne mellomrom opp gjennom livet og som i mange år gjorde at jeg utviklet en slags sosial angst). Nå er slike symptomer helt borte, som følge av at blodsukkeret mitt nå ligger stabilt på mellom 4,8 og 5,2 gjennom hele døgnet (bortsett fra fastende på morgenen hvor det er litt høyere 5,8-5,9).
Det er en grunn til at f.eks Dr. Nowzaradan (legen fra TV-serien My 600 LBS life i Houston som hjelper meget overvektige med operasjoner), setter pasientene sine på en 1200 kcal low-carb/ high-protein diet i måneder før de får operasjon for å få de ned til en tryggere vekt under narkose. De som følger den dietten, går ned fra mellom 20 til 50 kg i løpet av den første måneden. Nå er det jo snakk om ekstremt overvektige der da, men likevel. Han setter dem ikke på fett diett, han setter dem på high protein diet og ingen karber.
En annen fordel med lavkarbo i forhold til tradisjonell sult slanking, er at mye av musklene kan beholdes. Selv har jeg drevet mye med styrkeløft tidligere og som følge av det hadde jeg endel muskler også, alt var ikke fett og ved å gjøre endel lettere styrketrening under slankingen min har jeg klart å beholde ganske mye av muskelmassen, det ville jeg nok ikke klart om jeg slanket meg på gamlemåten. Fordelen er jo i tillegg til det estetiske, at muskler også øker hvileforbrenningen.
Jeg trodde eggefaste betydde å avstå fra egg :) Men jeg skjønner nå at det betyr å BARE spise egg. Litt ekstremt, men her i huset går det i hvert fall med store mengder egg hele tiden.
Men jeg tenker at det er viktig med fiber og c-vitamin i tillegg. Det får du greit gjennom f.eks. brokkoli. Da får du også 50% mer c-vitamin enn med appelsin. Men paprika er jo enda bedre. C-vitamin er den eneste essensielle aminorsyren du ikke får via kjøtt og fisk, ref skjørbuk.
Takk. Ja Brokkoli er for tida den eneste grønnsaken jeg får i meg litt av, men jeg tar jo endel vitamintilskudd samt Omega 3 i tillegg. Så satser jeg på at jeg får noen gode dager i August samt at det blir et bra multeår, slik at jeg kommer meg opp i høyden og får fyllt fryseren igjen. Det er en avveining fysiske smerter opp mot bedre psyke og en full fryser med C-vitaminer. :)
Eggfaste er for å tømme glykogenlagrene og få ut evt overskuddsvann. Erfaringmessig fungerer det også for å resette hodet da man plutsleig må tenke litt på sammensetning og ikke bare går på autopilot
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
