Jeg er ny her, og lurer på en del ting. Er en ung kvinne på 21 år som har bestemt meg for å gi lavkarbo et helhjertet forsøk. Det er flere grunner til dette, både mentale og fysiske årsaker som overskriften refererer til. Jeg har i alle år vært en svært aktiv jente, matglad og livsglad. For noen år siden utviklet jeg et veldig avansert forhold til mat - endte opp med anoreksi og senere bulimi/overspising. Dette har satt sine preg. Det er veldig tøft psykisk, men jeg har også lagt på meg 8-10 kilo som jeg veldig gjerne ønsker å bli kvitt for å føle meg vel. En av hovedgrunnene til at jeg har valgt å begynne på lavkarbo er at jeg IKKE ønsker å ha et fokus på kalorier, da jeg vet hvor problematisk det kan bli. Å ikke kunne spise en kyllingsalat ute eller middag hos en venn fordi man ikke har veid opp maten, eller ikke vet om det er 1 eller 2 ss olje er ikke noe jeg har lyst til å stresse over eller leve etter.
Samtidig brenner jeg for helse, og studerer dette på Universitetet - dette har ført til at jeg har lest svært mye om lavkarbo, filosofien rundt det osv. Jeg synes det virker som et fantstisk kosthold, og jeg har bestemt meg for å kjøre ketose nå frem til jul i allefall for å få bukt med søtsuget og overspisingen. Jeg skjønner at dette er et svært personlig spørsmål, og at mange kanskje ikke ønsker å utlevere informasjon om seg selv rundt dette - men jeg lurer på om andre med et avansert forhold til mat har klart å endre dette gjennom lavkarbo? Jeg har kjøpt inn egg, bacon, seterrømme, fløte, creme fresh, kjøtt, fisk, ekte smør, kokosolje, grønnsaker osv, og har kommet i gang de siste to dagene. Veldig mye god mat, så det er ikke der problemet ligger. Jeg VET at jeg ikke ønsker og ikke bør fokusere på kalorier. Likevel kan jeg ikke noe for at jeg får en følelse av angst når jeg spiser alt dette fettet... Jeg har spist tre måltider disse dagene og vet godt at dette sikkert er rundt 2200 kalorier (har et øye som måler kalorier automatisk etter anoreksi..). Jeg veier meg dessverre ikke, og kommer til å ta utgangspunkt i hvordan klærne sitter og hva speilet viser. Føler "alle" spiser så lite her inne!? Tror dere det er mulig å gå ned i vekt med all den maten jeg spiser? Kommer til å kose meg med baconcrisp eller atkinsbar på lørdagene, ellers kun naturlig mat uten søtningsstoffer. Har så utrolig lyst til at dette skal funke - det hadde gjort livet så mye enklere :p:p
:heia: Du må holde ut til du er i ketose (3-5 dager) så slutter du å tenke på mat (forutsatt at du spiser deg mett i måltidene). I starten når man spiser næringstett mat (mye næring, lite volum) er det også interessant å kjenne på forskjellen på det å være full og mett. Tørste kan også føles som sult.
Hvis du vil ha hjelp, støtte og svar på spørsmål underveis så kan det være lurt å holde en journal her: forum.lavkarbo.no/forumdisplay.php?f=5 Hold en enkel oversikt over hva du spiser, og under veis notere ned hva som fungerer og hva som ikke har fungert.
Hei Frida. For 30 år siden hadde nok jeg et like komplisert forhold til mat som deg, og når kaloriene først har satt seg i hjernen er det ikke lett å kvitte seg med de, selv ikke etter 10 år med lavkarbo. Og i stedet for kaloriangst blir det nå litt karbohydratangst, men også det har gitt seg med tiden. Fettskremt er jeg ikke, og det skal man jo heller ikke være på lavkarbo, men også her kan det bli for mye. Likevel er det stor forskjell på for mye kalorier i form av fett på lavkarbo og for mye kalorier i form av karbohydrater på høykarbodiett. Sistnevnte legger du på deg av, førstnevnte legger du ikke på deg av, men det er ikke sikkert du tar av noe heller. Her kan det som HP sier være nyttig å føre en journal der du skriver ned hva du spiser og hvordan det går og om vekta går opp, står stille eller går ned, alt etter hva du spiser og ellers gjør. Vi er alle forskjellige og lavkarbo funker ikke likt for alle. Noen ser raske resultater, noen trenger mer tid. Å lage en journal kan hjelpe deg å fortelle deg hva som er best for deg.
først vil jeg bare si masse lykke til og at jeg heier på deg!
jeg har også et anstrengt forhold til mat etter mange år med overspising og anger, kaloritelling osv..en skikkelig ond sirkel som sliter på både kroppen og hodet. jeg opplever at lavkarbo gjør det lettere for meg, ved at det er mer konkrete regler å følge og at jeg etter noen dager ikke har så stort søtsug. jeg opplever at jeg tenker mye mindre på mat enn når jeg har prøvd kaloritelling og måtehold. har ligget på over 2000 kcal med lavkarbo men likevel hatt fin nedgang, så det skal du ikke være så redd for. tror det er viktigere å spise seg mett enn å redusere på kaloriene og ikke bli mett nok for da kommer søtsuget.
hvis du synes det er ubehagelig med for mye fett så kan jo du prøve å spise ost, avokado, oliven osv fremfor at maten flyter i synlig fett. det prøver i hvertfall jeg å gjøre når jeg skal lage matpakke som andre kommer til å se..
lykke til og velkommen til forumet. lag deg gjerne din egen journal også, hvis det er noe som kan motivere deg. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
