I det siste har folk på arbeidsplassen min (ny jobb) bitt seg merke i at jeg unngår brød, men velger salater i stedet. Jeg spiser heller ikke vaflene hver fredag eller diverse kaker når sjansen byr seg.
Presset for å dytte nedpå søtsaker har vært enormt, men jeg viker selvsagt ikke. Har aldri følt meg bedre enn etter jeg la om til lavkarbo i Januar 2014.
Den gang veide jeg 123-125 kilo, og på det første året gikk jeg ned til 90. Nå er jeg nede på flotte 84 kilo (193 høy), noe som gir en BMI på 22,55.
Det som forundrer meg, er at samtlige venner, kolleger og bekjente hyllet meg for vekttapet, men i det øyeblikket de vil vite hvordan bryter helvete løs.
Først nikker de anerkjennende når jeg sier "trening", og i det øyeblikket man sier lavkarbo blir man omtrent skutt ned av kommentarer om hvor farlig det er, og at det "umulig kan være bra for deg å ikke spise mel/poteter/*insert carbs".
Hva er dette hatet?
Hvor kommer det fra?
Nylig leste jeg en studie fra Harvard med 68.000(!) forsøkskaniner, og den studien er slik jeg leser den, entydig i sitt svar. Lavkarbo er det beste alternativet for å gå ned.
Jeg spiser sunnere enn jeg noen gang har gjort, lager det meste fra bunnen og unngår bearbeidede produkter. Jeg skeier selvsagt ut en gang i blant, men holder meg stort sett i vater.
Jeg tror at de fleste egentlig ikke vet hva ordentlig lavkarbo er for noe, og som tror at lavkarbo er bacon med fløte og rømme til alle måltider. Nå har ikke jeg vært veldig flink med lavkarbo, iallfall ikke i det siste, men sier aldri at jeg spiser lavkarbo, om jeg i det hele tatt gidder å ta den diskusjonen om hva jeg spiser/ synes er sunt å spise. Synes det er bedre å si at jeg kutter på sukker og hvitt mel, samt spiser mye grønnsaker og mat lagd fra bunnen av. Det er noe de fleste forstår.
VG har jo vært svært så active i sin svartmaling av lavkarbokosthold, siden det ikke er i tråd med deres vektklubb som de tjener stort på. Så da er det kanskje ikke så rart at folk er skeptiske til lavkarbo. De fleste leser jo VG, og mange tror til og med på det som skrives der...:rolleyes:
Jeg har veldig godt lagt merke til dette hatet, men aner ikke hvorfor.
Noen mener det er umoralsk, fordi det er bedre for kloden om alle er vegetarianere.
Andre er dritt lei av å lese om lavkarbo i løssalgsavisene, og alle bøkene som har blitt skrevet om temaet.
Andre igjen får piggene ut bare man nevner at brød kanskje ikke er optimal næring for alle. Det begynt med Fedon Lindberg som mente at mange nordmenn ikke tålte alle potetene og brødet vi spiser. Folk gikk jo fullstendig bananas!
Jeg trur folk generelt reagerer aggressivt når noen prøver endre kostholdet vårt. Sjøl syns jeg 'kjøttfri mandag' er en tåpelig idé, og nekter å la meg diktere angående mat på mandager. Forøvrig ser jeg at kjøttforbruket i Norge har økt voldsomt, og tenker at vi kan dempe det. Men det vil jeg gjøre på min egen måte.
Kanskje hatet kommer fra en presset sjølråderett når det gjelder ens eget kosthold? Har det paralleller til press om å slutte og røyke?
Kanskje man bare kan si at man har sluttet å spise sukker? Det er jo det karbohydrater er. Og om folk er så uvitende at de ikke vet hva som skjer med hvetemelet i kroppen etter at man har spist det, så kan de bare ha det så godt ;)
Jeg sier at jeg spiser ren og naturlig mat. Holder meg unna hel/halvfabrikata fordi det er så mye tilsetning i det.
Og at jeg ikke tåler sukker og stivelse. For det er sant, det er jo derfor jeg ble feit:cool:
To av mine beste venner har chrons og cøliaki, faren min er mulitallergiker, og flere i nær familie har laktoseintoleranse, så jeg skiller meg ikke akkurat ut blant mine nærmeste med å være "sær" i matveien. Faktisk er vel jeg den som er lettest å forholde seg til i så måte. Men at andre skal ha så mange meninger om hva folk spiser fortoner seg som meget spesielt.
Man kan alltids snakke om miljøaspektet, men de som spiser lchf spiser ikke nødvendigvis mer kjøtt enn andre. Selv spiser jeg veldig næringstett mat, dvs. med relativt høyt fettinnhold, og ergo spiser jeg ikke store mengder heller. Jeg er mer bekymret for filetkulturen, og hvordan vi fjerner oss fra en hver ting som kan minne oss om at kjøtt kommer fra dyr. Det er heller ingenting å juble for at man kapper ned regnskogen for å dyrke mais og soyabønner, som liksom skal være gode proteinkilder som alternativ til kjøtt, og som ellers går til billig kraftfôr!
Men sånn som du beskriver det, er jeg nesten (nesten!) glad for at jeg er diabetiker. Takket være lavkarbo har jeg gått ned til normalvekt, og holdt meg der i årevis, og jeg har sluppet unna med tabletter for ellers å regulere sykdommen. (Har LADA, ikke "ordinær" dia2, så tabletter måtte dessverre til). Ingen stiller spørsmål til at jeg takker pent nei til kake og vafler, når jeg sier jeg har diabetes. Med unntak av en og annen med-diabetiker som kompenserer kakespisinga med en ekstra insulinsprøyte, og mener at jeg fint kan gjøre det samme. Vel, jeg vil helst beholde min restproduksjon av insulin, og unngå sprøyter, så lenge jeg kan ...
Om man, som meg, har frekkhetens nådegave når det trenges, er det ikke verre enn å si at - hvordan jeg spiser har du faktisk ikke noe med.
Det går på uvitende rett og slett. Dem missforstår hva det er. Gubben her til og med mente at jeg skulle spise poteter når guttungen var her hos oss, nei sier jeg, og det skal ikke guttungen heller. Hva du velger, er opp til deg. MEn det er IKKE slankekur heller, det er en livsstil. OG nei fett er ikke farlig. F.eks for å få optimalt opptak av vitaminer og mineraler fra grønnsakene må dem tilsettes fett. Jeg studerer helsekostveileder og der baserer det seg mye på lavkarbo kostholden. Hele den skolen jeg går på gjør det :)
Jeg tror man formulerte seg litt uheldig i starten da lavkarbobølgen kom. Man pratet om Low Card, Hi Fat og Lavkarbo om hverandre.
Dermed kom den oppfatningen at alle som spiser mat med lavt karbohydratinnhold heller i seg fløte og baconfett. Noe de fleste som driver med lavkarbo vet ikke stemmer.
HM?? Jeg bor i sverige og her er det helt akseptert å spise LCHF. Når jeg sier jeg ikke spiser bröd och pasta så kommer det med en gang..-LCHF?? Det har jag hört är bra? Du äter nog väldigt hälsosamt eller hur??
Veldig positivt. Deilig å ikke bli kritisert eller presset til å spise mat jeg ikke tåler.
Jeg tror det ofte har med uvitenhet og gjøre;
folk vet helt enkelt ikke hva et sunt lavkarbokosthold betyr.
Sier man lavkarbo, så tenkes det svært ofte ketolysekuren, eller proteinkuren, eller egg-kuren, etc.
Det er nå engang slik at velger man å spise svært ensidig, så er det ikke akkurat det sunneste enten man lever på grandis eller kun kjøtt og fett.
Det blir heller ikke så veldig bra utgangspunkt når noen lavkarbere påstår at sukker og stivelseholdig mat er gift. Selvfølgelig reagerer folk på påstanden om at poteten deres, eller brødskiva, er giftig. Det er den ikke, om man har en frisk kropp. Ingen påstår at sukker er sunt, men derfra til å påstå at det er gift er et langt sprang.
Slike påstander har nok ødelagt mye for ryktet til lavkarbo.
Selv lever jeg ketogent med mange matvarer utelatt fordi jeg både har dia 1 og ikke tåler insulinen skikkelig og også fordi jeg er multiallergiker.
Anbefaler absolutt ingen jeg treffer å leve slik jeg må resten av livet, men påpeker ofte at alle ville hatt godt av å kutte ned noe på søtt.
Det er de aller fleste enige i er sant, og da pleier oftest diskusjonen om lavkarbo å dabbe av.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
