Jeg har en fireåring som blir EKSTREMT sur og grinete når han blir sulten. Det virker ikke som om han merker sulten selv, han blir bare plutselig veldig grinete og vanskelig, og kan få raseriutbrudd av en annen verden. Det hjelper med en gang vi får i ham mat, og han endrer rett og slett personlighet. Siden jeg selv har sensitivt blodsukker og kjenner igjen en del av dette (men da som voksen) lurer jeg på om jeg bør få sjekket dette hos lege? En ting er når det går ut over oss i familien, men det har vært et par insidenter i barnehagen også som kan relateres til perioder han er sulten.
Han har ingen andre symptomer på diabetes, annet enn at han innimellom spiser mye (men er også veldig aktiv).
Jeg kjenner dette igjen fra min egen barndom og forøvrig resten av livet. Jeg har aldri utvikla diabetes, men er tydeligvis følsom for svingende blodsukker. (Flere i familien min er.) Jeg kan huske hvor fortvila jeg var når dette raseriet rev og slet i kroppen min uten at jeg kunne styre det. Jeg lå på gulvet og skrek og vred meg. De voksne visste ingenting om blodsukker og syntes bare jeg var vanskelig.
Det eneste som hjelper er skikkelig mat. Gi ungen skikkelig mat! Unngå mat som får blodsukkeret til å stige raskt. Rydd huset for alt sukker og annen ikke-mat. (Jeg smugspiste melis..) Ikke gi barnet kjeks og annet som ofte regnes som ufarlig. Server skikkelig mat som kosemat. Og fortell om humøret blir bedre!
Hjemme spiser han (nesten) bare lavkarbo mat, og usunn mat har vi ikke hjemme siden både jeg og sambo lever lavkarbo og har gjort i årevis. Om han får poteter eller ris til spiser han det bare når det er slutt på grønnsakene. (Han fikk raserianfall i butikken fordi han ikke fikk lov å spise brokkoli med plasten på :rolleyes:) Og han går aldri i skap og skuffer og leter opp ting heller, spør om å få evt (Jada, han spør også om godteri, men det får han selvfølgelig ikke. Han får litt lørdagsgodt, men da bestemt av oss og uten å tigge/spørre). Problemet oppstår hovedsaklig i barnehagen, siden vi ikke har kontroll på hva han spiser der. De har ett varmt måltid til lunsj, og har med matpakke, men ofte spiser de frukt og f.eks selvbakte rundstykker o.l i stedet.
Så, jeg syns jo det er litt rart også da, og enda mer bekymringsverdig, at han reagerer så veldig med såpass riktig kost i utgangspunktet, og når han ikke er mer enn fire.
Herlig at han ville spise brokolli med plast på :D Kanskje han bare er litt trassig for tida? Ellers så er en sjekk hos legen en idé, så ikke han rett og slett er blitt diabetiker. Jeg tenker at som barn skal man tåle både frukt og rundstykker i barnehagen. Men spør noen som vet mer enn meg, du ;) Lykke til!
Ja, det er definitivt trass for tida, men den er annerledes. Vi har som sagt lagt veldig merke til disse utbruddene i forbindelse med sult (eller behov for næring er mer riktig å si).
Det sitter langt inne å ta det med f.eks helsesøster. Jeg havnet jo tidig og inn i det systemet, og det har skadet mitt forhold til mat (og muligens hormonene mine) veldig :o. Derfor jeg lurte på om noen har lignende erfaringer, evt om noen med diabetesbarn kjenner det igjen....
Brannfakkel:
Du tror ikke kanskje at nettopp det faktum at dere spiser lavkarbo til hverdags/hjemme kanskje har bidratt til å gjøre ham mer følsom for blodsukkeret? Jeg mener jeg har lest om at lavkarbo kan ha den virkningen på voksne, så hvorfor ikke også på barn. I så fall har dere to valg - enten gi ham mer karbohydrater til hverdags :( - eller overbevise barnehagen om å gi ham skikkelig mat i stedet for "fyrverkeri".
ETA: jeg tror altså ikke dette har noe som helst med diabetes å gjøre - bare med høy sensitivitet for blodsukkersvingninger. Og det er i utgangspunktet en stor fordel... bare ikke om man også forsøker å leve på "normal, norsk kost"...
Kommentar til brannfakkelen: Jeg er voksen og har vært veldig følsom på svingninger i blodsukkeret i hele mitt liv. Etter lang tid med LCHF ble jeg atskillelig mindre følsom.
Det at man "kræsjer" når blodsukkeret går i bunnen, etter at man har spist karbohydrater, er helt normalt på høykarbokost. Og da kan man bli grinete og hissig ja. Det er i grunn ikke relevant for smgj sin brannfakkel.
Det er ganske sannsynlig at barna blir ekstra følsomme for karbohydrater hvis de ikke spiser noe særlig av det 75% av dagen også plutselig får servert brød og frukt.
Ja, jeg har i grunnen det som hovedteori :ja: Også er jeg splitta på om det da er bra å holde ham enda mer unna, eller øke på for å venne ham mer til det. Men, jeg var jo litt sånn da jeg var liten, og ble tvunget til å spise mye karbo og lite fett (og faktisk overraskende lite proteiner), og jeg har jo definitivt senskader av akkurat det.
Han har vært litt hekta på brødskiver med leverpostei og sylteagurk i det siste, og det hjelper jo ikke på :o Så selv om vi har putta både ost og annet i matboksen for å bremse stigningen, så har han foretrukkket det. Men, i går hadde han sagt til pappan at han ikke ville ha det for han var allergisk mot brødskorper (Plukker opp alt ja... :lol:) så nå tror jeg vi er ute av den craven der. Så da kan vi finne noe hvor vi får inn mer smør og majones (som han elsker). Det er ikke lov med youghurt eller nøtter i barnehagen, ellers hadde jo tyrkisk youghurt vært helt perfekt.
Nøtter skjønner jeg (antar det er et allergisk barn), men yoghurt? Da mener de vel slike sukker-yoghurter? Man må vel få sende med naturell yoghurt med friske bær og frø i?
Ja, det skulle man tro, men nei. Argumentet deres er at de er miljøfyrtårn, så derfor skal de begrense plastmengden (som jeg i utgangspunktet syns er en bra ting). Når vi da sa at de kunne jo bare få det i matbokser, ble det litt mumling før de kom fram til at da ville noen misforstå og sende med vanlig også. Så det koker ned til at de ikke gidder den potensielle grisinga med det (hvilket også er litt merkelig siden de stadig har varianter av grøt til lunsj, som vel vil være like lett å grise med :rolleyes:). Men, long story short, jeg vil ikke være den sære mora som klager på alt (jeg elsker jo tross alt klare regler :o ), så intil videre gir jeg etter på denne.
Jøjje meg. Jeg kjenner jeg er veldig glad for at jeg ikke har barnehageunger lenger... Det finnes mange flotte barnehager, men det finnes sannelig mange rare også...
Dersom også de har lagt merke til at han blir sur og hissig så kan dere kanskje nevne at dere har oppdaget "en sammenheng" i en bisetning og så spørre om også de har lagt merke til at humøret hans er mer stabilt på mer næringstett/blodsukkerstabil mat?
PS - en unnskyldning av en brødskive med leverpostei, sylteagurk og majones er kjempegodt. ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
