Idun Kjellvik sa for 8år siden:

Hei! Er så lei av å være sær. Ute i virkeligheten syns jeg nesten aldri jeg møter folk som driver med lavkarbo. Et stort problem - synes jeg - er å gå på kafe, eller å bli bedt innom på kaffe hos noen. På kafe er det alltid bare kaker el. brød, ikke sant, og det er jo da heller ikke lov å ta med medbrakt. Jeg har prøvd å si at jeg gjerne betaler prisen for en kake, men at jeg av "helsemessige årsaker" må spise noe jeg har med meg (pleier å gå bra - men slitsomt)
Å bli bedt på kaffe til noen medfører nesten alltid servering av godteri eller kaker - og da er det vanskelig å si nei, og også blir man sær i andres øyne med en gang hvis man har med seg noe eget - dessuten alltid den evige forklaringen, og man legger ut om lavkarboens fordeler, selv om man sitter der og faktisk er ganske...tjukk. :( (Har dere forresten lagt merke til hvor mange som fråtser i karbo og kornprodukter som er syltynne - særlig når man selv da skal forklare lavkarbodietten - og som sitter der og ser skeptiske ut? :) ) Men har noen noe godt råd om dette hverdagsproblemet?

fiffi sa for 8år siden:

Mannen tar kaffe og kake mens jeg bestiller kun en kaffe. Har som regel en Quest-bar i veska som jeg tar. Ingen har noensinne brydd seg om det.. Prøv! :D

vaskeklut sa for 8år siden:

Spiser sjelden annet enn salat av mat på kafe. Ber om å få ekstra grønt i stedet for ev krutonger og pasta. Ellers kjøper jeg som regel bare kaffe eller cola zero. På besøk hos folk sier "nei takk ikke akkurat nå" eller om jeg vet jeg er hos noen som aldri gir seg med kakemaset så tar jeg en tynn bit. Noen ganger koster det mindre (for meg) å spise kakebiten enn å ta diskusjonen.

Du kan kanskje invitere på kake hos deg i stedet neste gang? Trenger ikke si noe om at kaka er LCHF!

langaard sa for 8år siden:

Våre venner har endelig, etter mange år:eek: forstått at vi IKKE spiser kaker!! :D

vaskeklut sa for 8år siden:

Jeg gir en LANG en i å forklare noen noe som helst om hvordan jeg spiser. Dette har jeg endelig lært, etter mange år. og OM jeg skulle si at jeg spiser "annerledes" så sier jeg at jeg og kroppen min har det så mye bedre sammen når vi utelater noen ting. Orker ikke fortelle om fordeler osv osv med mindre folk er genuint interesserte og sier de har snust litt på det selv.

Kunsten er å klappe att når man har sagt nei takk og har det bedre uten. Det er - etter min erfaring - når man begynner å forklare opp og ned alle "problemene" starter. Så jeg øver på å si nei takk og bare smile pent selv om de helt tydelig lurer og eller er litt snurt. :cool:

Idun Kjellvik sa for 8år siden:

TAkk til de som svarte meg - det motiverte meg!

index sa for 8år siden:

Samme her. Tidligere syntes jeg det var viktig å forklare og "rettferdiggjøre" mitt kosthold, men det har jeg sluttet med. Jeg spiser det jeg synes er rettest for meg, så får andre sørge for seg. Hvis noen er oppriktig interessert så bidrar jeg gjerne med råd og tips, men forsøk på å overbevise andre har ingenting for seg.

wander sa for 8år siden:

Et alternativ er å si at du ikke tåler det.

Jeg pleier å si det (de gangene jeg har vært flink til å gå på lavkarbo) at jeg takker nei fordi kroppen ikke tåler sukker og mel. Og hvis de da kommenterer noe så peker jeg bare på meg selv og sier at jeg blir feit av det - og det er jo synlig nok.

Det er med kaker som med alkohol. Er man på besøk så "bør" man takke ja, ellers er man uhøflig, og er man på fest så blir man sett rart på om man ikke drikker. (Så da tar jeg som regel bilen på fest for å slippe mas)

Men, min erfaring er i hvert fall at maset stopper hvis man sier at man ikke tåler det.

Mints sa for 8år siden:

Jeg fant en sånn motivasjonsliste en dag jeg trengte litt, ja, motivasjon, og satt og googlet litt. Den går som følger:

8 things to give up:

1. Doubting yourself
2. Negative thinking
3. Fear of failure
4. Criticising yourself and others
5. Negative self talk
6. Procrastination
7. Fear of success
8. People pleasing

Denne listen var veldig fin for meg å lese hvertfall. Faktisk så fin at jeg printet den ut og hang den på veggen på kontoret mitt hjemme. Spesielt nr. 8 er fin i denne sammenhengen. Når man spiser den kaka på kakebesøk er det kun for å være people pleaser - og det trenger man ikke være! Prioriter deg selv fremfor de som på død og liv vil trykke i deg den kaka (ja, det er kjempevanskelig, jeg vet, sliter med det selv, men nå prøver jeg å tenke på den lista når jeg skal si nei :) )

Festina lente sa for 8år siden:

Den var kjempegod, Mints! 👍🏻👍🏻