Mate sa for 9år siden:

Jeg lurer på om det er flere som opplever dette scenariet:

Jeg har endelig bestemt meg for at nå, NÅ, skal jeg virkelig klare å endre kostholdet mitt, og trene litt også. Jeg har bestemt at jeg skal spise et "siste måltid"; hvor jeg ikke nødvendigvis fråtser, neida, men hvor jeg ikke tenker noe på verken kalorier eller karbohydrater. Bare spiser meg mett og vel så det. Og her kommer det: etter dette måltidet føler jeg en helt besnærende lykkefølelse; en følelse av at NÅ er jeg virkelig i gang, en følelse av at det er greit å ikke tenke mer på hvordan jeg har levd, bare på hvor flott alt skal bli.

Er det flere som opplever dette? For i blant lurer jeg på om jeg kanskje liker den følelsen litt for godt, og at det derfor kanskje blir litt for mange "siste måltider". Den følelsen man har når man legger seg om kvelden og har bestemt seg for at i morgen er det alvor. Jeg lurer på om jeg bevisst eller ubevisst lurer meg sjøl til disse øyeblikkene av "lykke", og at de kanskje er en av tingene som ødelegger mest for meg. For det å gå ned i vekt når man er svært overvektig er en så lang prosess, hvor det iallfall for meg er langt mellom de store seirene (men det er mange små). Kanskje disse "siste måltidene" og lykkerusen som følger med er en måte å få føle litt personlig tilfredsstillelse på, en følelse av å lykkes?

Bare noen tanker. :)

index sa for 9år siden:

Ikke gjør en så stor ting ut av det. Fortsett å spise deg god og mett på god mat, men kutt ut de ingrediensene du vet du ikke har godt av. Da er du på rett vei, og har det godt. Kalorier skal du normalt sett ikke behøve å tenke på, ei heller sult. Jeg tror du gjør karbohysdratene til et unødvendig stort offer når du opphøyer dem på denne måten. Så mitt råd er: Spis god mat, og ikke tenk så mye på det du IKKE kan spise! Tenk heller pa alt det gode du KAN spise;-)

Carisma sa for 9år siden:

Jeg oppfattet innlegget anderledes enn Index, at det ikke er selve måltidet, men følelsen av å inn i noe nytt som trigger lykkefølelsen? At man er motivert og har kontroll, men at dette fort danner av når man begynner å komme inn i det? Isåfall kjenner jeg meg veldig igjen! Trikset da er å kjenne på mestrinsfølelsen og fortsette å være bevisst på valgene man tar. Ikke bare se på de store omveltningene, men også de små daglige seirene.