wollafruen sa for 9år siden:

Får dere spørsmål om hvorfor dere ikke spiser brød og andre "vanlige" ting fra barna deres, dere som har barn? Hva svarer dere?

Jeg vet vi spiser vanlig mat vi som spiser lavkarbo, men allikevel legges det veldig merke til at jeg spiser et annet type "brød", at jeg ikke velger poteter og ris og pasta, at jeg lager en annen type lapper når vi har pannekaker til middag, osv osv.

The honest truth er at jeg spiser lavkarbo for ikke å bli feit. For 7 år siden var jeg 20 kg mer enn i dag. Lavkarbo ble redningen min og jeg har holdt trivselsvekten min (+/- noen kilo av og til) siden den gang. Går jeg over på mer karb går jeg opp med en gang og det er IKKE aktuelt. Men jeg ønsker ikke at vekt skal være fokuset når jeg svarer barna, for det syns jeg ikke er riktig. Jeg har sunne barn med gode matvaner og sunne kropper. Jeg er redd for å lage et bilde av at "den og den maten blir du tjukk av" hvis jeg sier det som det er. Hva sier man da?

Iridium sa for 9år siden:

Jeg tilbyr barnet det samme som jeg selv spiser, så han kan velge selv om han vil ha brød. Dermed blir det ganske naturlig at jeg ikke spiser brød fordi jeg ikke har lyst på. Hos oss er det ingen spiseplikt for hverken voksne eller barn, og det fungerer veldig greit. Barna kan også velge bort poteter, ris og pasta om de vil, men de gjør det ikke.

nellie sa for 9år siden:

Femåringen her har i grunn aldri spurt. Hun er vant til at folk spiser mye forskjellig, så tenker vel ikke så mye på det. Hun kan godt spise brød, hvis hun vil, men spørs aldri etter det. Trikset er vel å ikke gjøre så mye ut av det.

wollafruen sa for 9år siden:

Takk for svar. Jeg gjør i grunnen ingenting ut av det, jeg har spist lavkarbo i 7 år.

Men 6-åringen min er veldig oppmerksom på mye og mangt, og spurte meg senest i går hvorfor jeg ikke kunne spise brød. Jeg KAN jo spise brød, men det er ikke så bra for meg.

Carisma sa for 9år siden:

Jeg har en supernysgjerrig snart-fireåring, og han lurer veldig på hva jeg spiser, om han kan smake osv. Særlig da jeg gikk på Eurodiet (som jeg i utgangspunktet er skeptisk til å la han få smake for mye av). Nå gjelder det hovedsaklig "brødmåltidene", annet spiser han likt som oss, evt med pasta eller ris til. Han er også midt i fasen hvor han begynner å innse at han kan nekte å spise ting, eller (forsøske å) kreve andre ting enn han får servert. i så måte er det utfordrende at jeg er såpass sær.
Men enn så lenge skylder jeg på at jeg blir syk, får vondt i magen osv, av maten. Så får jeg heller finne en ny strategi når han catcher at han også kan bruke den... :rolleyes:

Yrla sa for 9år siden:

Jeg ser ikke noe galt i å si at noen blir tykke av å spise mye brød, sukker osv. At noen tåler mindre av det for å ha en normal kroppsstørrelse. Ingen barn vil være tykke heller, så det er jo enkelt å forstå den voksne.

Carisma sa for 9år siden:

Den tilnærmingen er fundamelntalt feil på alle måter! Den bygger opp under og forsterker stignatisering og mobbing!

Skramle sa for 9år siden:

Enig at dette blir feil. Små barn trenger ikke tenke på hvorvidt noen er tynne eller tykke. Barn har godt av å lære at mennesker kommer i ulike størrelser. Det kan ende med at barnet selv ikke vil spise brød, ris, pasta o.l i frykt for å bli tykk (jeg er i mot lavkarbokosthold til barn), eller litt som den meny-reklamen at barnet sier "mamma sier at hvis du spiser sjokolade (eller eventuelt brød), så Blir du tykk" til Gud og hvermann.

Man kan heller si "noen voksne tåler ikke brød så godt, så mamma spiser ikke det nå" eller noe i den dur.