Jeg har tenkt litt på dette mens jeg har ligget her med influensaen. Jeg har alltid tenkt at sukker og søtsug er min største fiende, men her om dagen gikk det opp for meg. Det er jammen meg ikke sukkeret som er verst for meg.. det er selvmedlidenheten. Stakkard meg som ikke er frisk, jeg uner meg en skive HK brød. Stakkars meg som er forkjølet jeg tar en snikkers på den. Stakkars meg som fikk besøk av tante R #SJOKOLADE å den beste stakkars meg som ikke går ned i vekt... lakris:eek::(
Hva er din verste fiende?
Min verste fiende er meg selv og min tankegang:eek::o
Forsåvidt meg selv, men ikke selvmedlidende. heller tvert i mot, jeg straffer meg selv. Også er det det med at jeg ikke vil være vanskelig når jeg spiser hos andre.
For meg er det to ting. For det først, at jeg må ta meg sammen for å huske på å spise. Aaalt for mange år med dager hvor jeg ikke har spist noe hele dagen, og deretter spise stort måltid på kvelden. Veldig sunt...
Selv etter at jeg har fått barn så krever det at jeg passer på meg selv. Nå spiser vi middag sammen hver dag da, men slurver fremdeles med frokost/lunsj hvis jeg ikke passer på.
Den andre fienden min er potetgull. Rett og slett. Det er det jeg savner mest på lavkarbo, kanskje det eneste jeg savner skikkelig. Har ikke alltid vært så glad i søtt, men potetgull... Nam Nam.
Nei, jeg straffer meg selv med å spise ting jeg vet jeg ikke skal eller kan spise. For da vet jeg at jeg hater meg selv etterpå, og viser meg som det elendige vraket av et menneske jeg føler jeg er.
For meg er det noe vi alle trenger... søvn. Jeg trenger helst 10 timer søvn per dag, da fungerer jeg bra i forhold til jobben og det den krever av meg en vanlig dag.
Nå har jeg i to uker slitt med søvnen, hvor jeg får for lite søvn flere dager på rad for så å sove 15-16 timer i strekk, så på an igjen med lite søvn. Natt til onsdag sov jeg ca en time på morgenkvisten (og hadde sovet ca tre timer tirsdags ettermiddag/kveld, etter å ha sovnet sittende i sofaen, mildt sagt støl når jeg våknet da). Har nå vært våken siden kl 09.00 onsdag morgen og er lysvåken og det er ikke sjans for meg å sovne nå.
Ja der kjennte jeg meg met igjen! Slik er jeg også! straffer meg selv fordi jeejeg fortjener det:( skulle virkelig hatt norn verktøy for å endre de tankemønsterene i hode;)
Selvmedlidenhet. Hoppe over måltider. Men lavkarbo-messig det så blir jeg fysen på noe søtt om jeg spiser for mye fløte/CC/meieriprodukter, eller om jeg drikker brus (Zero); selv en "lovlig" utskeielse en helg får gjerne konsekvenser godt ut i påfølgende uke.
Idag fylte jeg opp smågodt på jobben (dagligvare), og syns det lukta innmari godt av sjokoladen sim var helt fersk fra eskene. Hjelper ikke spesielt at en viss rød tante er innom denne uka.. Potetgull er jeg også glad i. Brød har jeg ikke savnet enda, men kommer vel.. Det eneste jeg har pleid å drikke når vi Sksl ut er øl. Liker ikke søte drinker og sånt, men nå må det vel bli sprit de få gangene jeg skal drikke ..
Er bare på dag 2, så tror det kommer seg etterhvert :)
Kan ikke si at jeg har noen som helst fiender sånn sett.
Trives med all den gode maten på lavkarbo og ser hele tiden på alle mulighetene og ikke begrensingene :)
Selvmiddelhet her også. Hadde en jævla kjip dag i går og da tenkt e at e skulle hamstre inn smågodt og ostepop og spise heile kvelden. Men e va faktisk sterk nok til å la vær når e gikk å handla. Selv om livet går nedover no, så trenge e ikkje snop for å takle sorgen over st ting går til helvete...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.