Siste gangen jeg rørte alkohol var natt til 1 mai 2013 . Jeg har ikke hvert alkoholliker altså.
Jeg drakk svært lite før det også. Mannen i huset er lik meg der. Vi kan dra på fest, men vi er alltid edru og drar tidlig. :)
Jeg valgte det fordi jeg dem to siste gangene jeg drakk endte med at jeg besvimte av blodtrykksfall.
Jeg har hatt min ungdomstid med fyll, men når jeg blei mamma som 19 1/2 åring, falt det seg naturlig også at fest blei lagt til side da. Så har drukket svært sjelden dem siste 11 åra :)
Jeg har kronisk sykdom og lavt blodtrykk, og slutta å drikke alkohol etter å ha erkjent at jeg bare ble grisesyk av det. Det er vel 5-6 år siden, i alle fall. Når man blir helt ødelagt av så fryktelig små mengder er det veeeldig lett å si nei takk. (Og dobbelt frustrerende når noen tar for gitt at man bare bedriver koketteri og prøver å overtale om å fylle glasset i det uendelige.)
Jeg tror den største ulempen med å være kronisk edru er at det i bunn og grunn er ensomt å være den eneste som ikke har det raaaasende festlig i forskjellige sammenkomster. :rolleyes:
Kjenner til den, derfor drar jeg og gubben tidligere hjem fra fest. Gjerne bare innom å sier hei. Jeg spør han ofte, savner ikke du festing da, ( han er noen år yngre en meg 8 år :p ) Men han orker ikke pga sine kropslige problemer med ryggen etter noen oprasjon der.
Jeg har fgibromyalgi og flere ganger hjertoperert. Så jeg tåler det bare ikke mere. Men jeg har også lært meg å ha det morro. Har ofte meg hvert med på moroa edru også, eneste forskjellen for dems andre frustrasjon. Jeg husker hva dem sagt :lol: Og jeg vet hva jeg sier og har kontroll på det.
Jeg drikker heller ikke noe alkohol.
Det er sikkert 12-14 år siden jeg drakk sist, ikke noe savn.
Hos meg er det stort sett pga medisiner som jeg ikke vil blande sammen
med alkohol. Det hadde sikkert fint gått an å blande,
men det ser jeg ingen grunn til.
Men når det skal være sagt så har det vært utrolig mye
alkoholisme i familien min.
Har mange vonde minner. Mine barn har aldri sett meg beruset.
Det har jeg vært streng på
Jeg har vært mye edru på fest, og hatt det minst like morro som de som drakk. Kanskje mer faktisk! Jeg var mye sjåfør de første årene etter jeg fikk lappen, og nesten alltid den siste hjem.
Syns det er strålende å få med seg alt uten fylleangsten dagen derpå :D Men jeg kan le minst like høyt av de dumme tingene andre har gjort som de selv kan.
Jeg drikekr kanskje et par ganger i året, og da kun i større sammenkomster. Men tenker ofte at jeg kunne hatt det like gøy der edru, og spart pengene på drinker og taxi :rolleyes:
Drikker aldri ellers, og det gjør heller ikke sambo. Vi har vært sammen i 13 år, og kun en gang drukket en drink sammen uten å værepå en større fest (var på ferie og måtte kvitte oss med noe valuta siste dagen, så vi gikk for det dyreste på menyen, det var selvfølgelig alkohol :p)
Vi drikker fint lite. Vi har vært i lag i snart 10 år og jeg har sett ham synlig beruset to ganger, i sin brors bryllup og etter en kveld på byen med gutta og da hadde han stoppet å drikke fordi han følte at det holdt på å bli for mye - flinke mannen. :) Han blir blid som en sol da!
Men vi drikker aldri til hverdags og heller ikke i helgene sånn til vanlig. Når vi er syden kan han ta seg en øl til middagen, men ikke mer enn en og jeg kan ta meg ett glass vin, men ikke mer enn det. Så vi er ikke totalavholds, men føler liksom ikke for å drikke heller. :) Og trives med det. :) Ungene mine er store tenåringer nå (14 og 16) og de har heller aldri sett meg beruset og det er helt greit.
Jeg er ikke avholds, men drikker lite og sjeldent. Som oftest er det da et glass eller to til maten, ser ingen god grunn til å bøtte ned med alkohol for jeg blir så ufattelig dårlig dagen derpå selv av små mengder. Velger heller å kjøre og sprer masse penger på det, men det forundrer meg fortsatt hvilket drikkepress som er rundt om. Voksne folk som er fryktelig opptatt av at man ikke drikker til enhver tid når det er fest og at man ikke fyker ut både titt og ofte :rolleyes:
Jeg er også avholds. Jeg vet vi har flere alkoholikere i slekta så jeg anntar at jeg er disponibel for alkoholisme så dette har alltid skremmt meg! Jeg har aldri savnet alkohol, altså kan vel ikke savne noe jeg aldri har smakt, men alikevell, jeg har venner som heller ikke drikker, helt avholds eller veldig måteholden;) det blir vell litt slik like barn leker best;)
Men når jeg engang er på plasser med alkohol er det veldig drikkepress som du sier lillemy 71
alltid veldig stor interesse på hvorfor du ikke drikker, hva er grunnen også klassikeren smak litt da jeg er sikker på at du liker det! :(
Jeg bruker som oftes å fortelle denne historien da;
En av mine lærere var en gang på et møte med fagforeningen. Når de skulle spise middag gikk kleneren rundt og tok inn drikke bestillingen. Den ene etter den andre bestillte vin både rød å hvit. Når det kom til læreren min bestillte hun vann. Noen plasser ned var det en annen dame som også bestillte vann. Etter middagen kom denne dama bort til læreren min og takket for at hun hadde bestillt vann. Tingen var at denne dama var nylig blitt tørrlagt alkoholiker, når alle bestillte vin var fristelsen så stor og ja presset for hun var ikke sterk nok ennå til å være den eneste som ikke drakk. Men når læreren min bestillte vann fikk også denne damen mot til å bestille vann.
Tenk om vi kan være denne ene som hjelper noen andre til å holde seg på vannvogna! Dette er en sann historie, og den har gjort såå stort inntrykk på meg. Tenk at du kan være en hjelp uten å egentlig vite det. Bare ved å være deg selv, stå for dine valg og motstå presset:D.
Jeg har aldri opplevd drikkepress, ikke blandt venner og ikke i jobbsammenheng. Når vi er på noe med jobben er det alltids endel som kjører eller skal tidlig opp eller av andre grunner ikke drikker. Tror nesten ingen tenker over det engang. Men vi er i en bransje med veldig mye sosiale happenings med kunder og leverandører, så alle vet at man ikke kan drikke på hvert eneste arrangement. Da er det mer de som alltid drikker som blir sett litt ekstra på.
Og blandt venner er de jo vant til at jeg ofte kjører, men likevel er med til siste slutt så de tenker vel nesten ikke over det. Og ofte er de bare glad for at noen kan kjøre hjem :)
Jeg synes det er veldig fint at så mange ikke drikker. Ikke fordi det er farlig, men fordi dere gjør det dere selv vil uten å påvirkes av drikkepress. Let's face it, folk tror jo ofte at vi kvinner er gravide dersom vi ikke heller i oss alkohol i enhver sosial setting etter kl 14:00. Orker ikke å tenke på hvordan det er for avholdsgutta.
Jeg drikker, men betydelig mindre enn før jeg la om kostholdet. Blir ikke fortere full, men blir kvalm og kaster opp helt spontant. Nå høres det kanskje ut som om jeg var med på årets russefeiring, men det var jeg altså ikke.. Hehe. :)
Og jeg syns bare det smaker skrekkelig vondt:D så jeg drikker aldri. Jeg syns det ser skrekkelig koselig ut å kunne sitte å kose seg med et glass vin eller ta en øl når man er ute, det er bare det at det smaker så pyton:eek:
Jeg har aldri drukket alkohol, rett og slett fordi jeg bestemte meg for det da jeg var et stabeist av en unge. Har ikke snublet over noen god grunn til å ombestemme meg siden. I staselige stunder holder jeg champagneglasset, skåler, og setter det fra meg.
Har jeg det mindre gøy på fest? Tja, det skyldes nok mer at jeg ikke er et fest-menneske i utgangspunktet. Det har neppe mye med alkohol å gjøre. Liker ikke musikken, dansing og foretrekker å høre hva folk sier. Jeg drar støtt og stadig på pub, og hygger meg vel så mye som de som har i seg både den ene og andre halvliteren.
Har jeg opplevd drikkepress? Ja, både direkte og indirekte. Men for det meste opplever jeg at folk respekterer det og til og med synes det er noe beundringsverdig... til de oppdager at jeg er en skikkelig særing da. :p
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
