mofe 19år siden:
Fra gammel.viover60.no/helse/art.2000/sotsaker.html
Hvorfor bruke kunstig søtningsstoff?
Den som gjerne vil holde seg slank eller har problemer med å holde vekten, bør fortrinnsvis ikke bruke sukker. Sukker legger man på seg av. Rett og slett. Det blir tatt opp i kroppen og gjort om til energi. Når det sies slik, høres det ut som om du blir piggere av sukker, men det gjør du ikke. I dette tilfellet betyr energi rett og slett kalorier.
Velger du kunstig søtningsstoff i stedet for sukker, holder du deg slankere, fordi det praktisk talt ikke inneholder kalorier.
Diabetikere bør diskutere med en diettetiker hva de skal bruke. Det finnes en del forskjellige søtningsmidler på markedet, og vi reagerer forskjellig på dem.
<strong>Hva er forskjellen på søtningsstoffene?</strong>
Syntetiske søtningsmidler fåes i så vel tablett, pulver og flytende form, og de brukes både hver for seg og i kombinasjon. De eldste er sakkarin og cyclamat. For ti år siden sank bruken av disse surrogatsukkerene fordi man fryktet at de kunne være kreftfremkallende. I 60- og 70-årene ble de sogar forbudt på det amerikanske markedet. Nå er de å få igjen, dog med en advarsel på etiketten.
Akkurat nå er aspartam mest populært. Smaken ligger nærmere opp til den ordentlige sukkersmaken enn både sakkarin og cyclamat. Videre finnes det "alkoholaktige" søtningsmidler som sorbitol og xylitol. De inneholder kalorier, om enn i begrenset mengde.
Stevia er et naturlig alternativ. Det lages av blad fra en syd-amerikansk plante av krysantemumslekten. Som ekstrakt søter det 300 ganger mer enn sukker. Det inneholder ikke kalorier og tåler oppvarming (men smaker ikke godt i kaffe). Man får kjøpt det i helsekostbutikker.
Sist, men ikke minst, er sukkrose, glukose, fruktose, maltose og laktose naturlige søtningsstoffer.
<strong>Er kunstige søtningsmidler sunnhetsfarlige?</strong>
I senere år er det bevist at verken sakkarin eller cyclamat er kreftfremkallende. Sorbitol og xylitol kan gi mage- og tarmproblemer i form av diaré. Maksimalt 400 milligram per dag skulle imidlertid være en trygg dagsdose. Den som spiser og drikker normalt, kommer ikke over denne grensen.
Meget grundige medisinske undersøkelser av aspartam konkluderer enstemmig med at heller ikke dette stoffet er helsefarlig, dersom det brukes i fornuftige doser. Med fornuftig, mener vi under 40 gram per dag per kilo legemsvekt. Med utgangspunkt i denne normen, som er satt opp av Verdens helseorganisasjon (WHO), skulle et menneske på 60 kilo kunne drikke 133 aspartam-søtede kopper med kaffe eller te per døgn!
<strong>Hva er ulempene ved kunstige søtningsmidler?</strong>
Aspartam mister evnen til å søte når det brukes i sure næringsmidler og ved langsom oppvarming til kokepunktet. Dermed er det uhensiktsmessig til koking. Dessuten inneholder det fenylalanin, en aminosyre som noen mennesker ikke kan bruke fordi de blir syke av den.
Søtningsmidler med sakkarin og syklamat kan brukes som sukkererstatning i matlaging. Det kan også stevia, men ikke alle liker smaken av det. Sorbitol og xylitol, som egner seg for kokkelering, inneholder kalorier.
<strong>Er kunstige søtningsmidler farlige for tennene?</strong>
Nei. Det er derimot vanlig sukker. Bakterieveksten i munnen omsettes til syre av sukkeret, syren angriper glasuren på tennene og utvikler karies. Kunstige søtningsmidler inneholder ikke sukker. Xylitol, som brukes i tyggegummi, har til og med en karieshemmende virkning. Også stevia skal ha den samme egenskapen.
<strong>Blir jeg mer opplagt av kunstig søtningsstoff eller av sukker?</strong>
Å spise sukker blir man verken i piggere eller trøttere av. Heller ikke kunstige søtningsstoffer har noen effekt her. En god regel er vanligvis å spise noe hver annen time for å holde blodsukkerinnholdet oppe, ellers blir du lett sliten. Det kan gjerne være noe søtt, men like gjerne noe salt.
I følge reklamen skal man få et energikick av å spise druesukker. Det inneholder glukose, en sukkerform som tas direkte opp i blodet og som derfor faktisk kan gi blodsukkerinnholdet en impuls. Det i sin tur kan føre til at man føler seg mer opplagt, men med normale funksjoner blir også denne effekten raskt korrigert igjen.
<strong>Finnes det ideelle syntetiske søtningsmiddelet?</strong>
Ennå ikke. Fabrikanter er på leting, for etterspørselen er enorm. Konsumenter, fremfor alt de amerikanske, er svært utålmodige etter å få et produkt som smaker mer som sukker, som er trygt , som klarer seg bedre under oppvarming, er kalorifritt og som kan brukes i all mat.
Ingen har ennå funnet det.
mofe 19år siden:
Fra: snt.mattilsynet.no/nytt/tema/tilsetningsstoffer/helsefare.html
Sakkarin
Sakkarin er et kunstig søtstoff som har vært i bruk i mer enn 100 år. Det søter cirka 400 ganger mer enn sukker og gir ikke energi. Stoffet har en meget bitter ettersmak som naturlig begrenser bruken.
Sakkarin har vært mistenkt for å kunne gi blærekreft hos rotter dersom mødrene fikk store doser. Senere forsøk viste at det sannsynligvis kun er kreftfremkallende hos hannrotter dersom de får sakkarin i meget store doser. Mengden som fremkalte kreft hos rotter tilsvarte et inntak av sakkarin tilsvarende flere hundre liter kunstig søtet leskedrikk om dagen for et menneske. Store befolkningsundersøkelser har ikke kunnet vise at inntak av sakkarin gir risiko for kreft hos mennesker.
Cyklamat
Cyklamat er et kunstig søtstoff som søter cirka 30 ganger mer enn sukker. Cyklamat gir en behagelig smak og er stabil.
Cyklamat har vært mistenkt for å være kreftfremkallende, men er blitt "frikjent" for disse anklagene. EUs vitenskapelige komité for næringsmidler revurderte stoffet i 2000, og reduserte da verdien for Akseptabelt Daglig Inntak . EU arbeider nå med å endre sitt regelverk slik at bruken av cyklamat begrenses. I påvente av dette arbeidet har Norge fått tillatelse til å opprettholde vårt nasjonale regelverk for dette stoffet. I Norge er cyklamat kun tillatt i leskedrikker og brus og i blandinger av ikke-alkoholholdige drikkevarer med alkoholholdige drikkevarer.
Aspartam
Aspartam fremstilles syntetisk av to naturlige forekommende aminosyrer, asparginsyre og fenylalanin. Aspartam søter cirka 200 ganger mer enn sukker og gir derfor i praksis ikke energi ved bruk. Stoffet brytes ned ved oppvarming og kan ikke brukes til mat som skal bakes, kokes eller på annen måte utsettes for høye temperaturer.
Aspartam har flere ganger vært i søkelyset som mistenkt for en rekke uheldige effekter i mennesker. Flere undersøkelser som konkluderer med dette er blitt publisert, men disse har blitt avvist av myndighetenes eksperter da de ikke har vært tilstrekkelig seriøse.
Det ble gjort en hovedfagsoppgave i Norge i 2001 som ga mye medieoppmerksomhet siden den konkluderte med at aspartam kunne skade hjernen og burde forbys etter "føre var prinsippet". Statens næringsmiddeltilsyn sendte denne oppgaven til vurdering hos våre nasjonale eksperter da det er ønskelig å ta alle nye opplysninger om stoffer som brukes i mat alvorlig. Resultatene fra rapporten ble ikke fulgt opp ut over dette, da ekspertene konkluderte med at hovedkonklusjonen i oppgaven var basert på ufullstendige nye data på cellekulturer og til dels misforstått gjennomgang av tidligere litteratur. Våre nasjonale eksperter kunne derfor ikke finne grunnlag for konklusjonen i oppgaven og fant ikke behov for å revurdere bruken av aspartam.
En nordisk prosjektgruppe har nylig gjennomgått tilgjengelige publiserte artikler om aspartam og har konkludert med at aspartam er blitt nøye vurdert og dokumentert i studier som er vurdert av EUs vitenskapelige komité for næringsmidler og Verdens helseorganisasjons ekspertkomité for tilsetningsstoffer og kontaminanter.
Faxe83 19år siden:
Du glemte vel Splenda (sukralose) som på kort tid er blitt det mest populære søtningsmiddelet i USA, det er varmebestandig opp til 600 grader og har null ettersmak, samt at det er relativt trygt å bruke - nærmere ideelt søtningsmiddel finnes ikke. Jeg syns det smaker på en prikk som sukker - PÅ EN PRIKK! Det er jo også laget av sukker som behandles på en spesiell måte slik at kroppen ikke tar opp energien. Nå er det endelig også godkjent i Norge, bare se her: www.aftenposten.no/helse/article1051934.ece
Det er bra, for jeg har hittil måttet ta med fra england.
Sjekk også Splenda.com for mer info: www.splenda.com/
Iset 19år siden:
Faxe83 sa:
Du glemte vel Splenda (sukralose) som på kort tid er blitt det mest populære søtningsmiddelet i USA, det er varmebestandig opp til 600 grader og har null ettersmak, samt at det er relativt trygt å bruke - nærmere ideelt søtningsmiddel finnes ikke. Jeg syns det smaker på en prikk som sukker - PÅ EN PRIKK! Det er jo også laget av sukker som behandles på en spesiell måte slik at kroppen ikke tar opp energien. Nå er det endelig også godkjent i Norge, bare se her: www.aftenposten.no/helse/article1051934.ece
Det er bra, for jeg har hittil måttet ta med fra england.
Sjekk også Splenda.com for mer info: www.splenda.com/
Men Splenda er vel ikke et kunstig søtstoff, men et naturlig, eller? :)
Jeg bruker nesten BARE Splenda. Genialt.
Faxe83 19år siden:
Hel enig, smaker helt som sukker. Det er vel et kustig søtningsmiddel i den forstand at det ikke hadde kunnet eksistert uten en kunstig prosess, men det er jo basert på sukker da. Og det er jo naturlig, selv om det er kjempeusunt. Skål for splenda!:snill:
Iset 19år siden:
Faxe83 sa:
Hel enig, smaker helt som sukker. Det er vel et kustig søtningsmiddel i den forstand at det ikke hadde kunnet eksistert uten en kunstig prosess, men det er jo basert på sukker da. Og det er jo naturlig, selv om det er kjempeusunt. Skål for splenda!:snill:
Ja men jeg tror det de mener med kunstige søtningsmidler, er at de er fullstendig kjemiske. Maltitol blir feks regnet som naturlig. :)
Albertine 19år siden:
Enn at jeg ikke oppdaget Splenda før i går....
Faxe83 19år siden:
HAr de begynt å selge det noen steder i Norge allerede?
Albertine 19år siden:
Nope, har bare hatt det liggende i skapet uten å egentlig prøve det.
Dia-nille 19år siden:
Bor i Skedsmo, noen som vet om man får tak i det her omkring evt Oslo?
HP 19år siden:
Dia-nille sa:
Bor i Skedsmo, noen som vet om man får tak i det her omkring evt Oslo?
Hørtes toppers ut:p .
Kan man både bake, søte bær osv med det?
Splenda/sukralose må fortsatt bestilles fra utlandet
Karin 19år siden:
Det funker til alle ting, nesten. Jeg baker med det, f eks mandelbunner. Og har det på bær og i te og i rabarbragrøt. Jeg vet at Nille har laget marsipan med det.
Men jeg har også kjøpt i England og fått folk til å ta med fra USA. De sier det er "på vei inn i butikkhyllene" her i landet, men har noen sett om det faktisk fins noe sted?
