Jeg er helt ny på forumet, og har holdt på med ketolyse i to uker. To og et halvt kilo? ;) Min kjære mann har gått ned over 10 kilo på 3 uker!! Og jeg hadde og har høyere BMI enn han.
Jeg har ikke tenkt å gi meg, men blir utrolig motløs...
Jeg leser i boka at moderat overvektige kvinner (jeg er vel der, nå veier jeg 75,5 kg og er 168 cm høy) går saktere ned enn menn.
Er dette normalt da? Så treigt? Det står i boka et det ikke er uvanlig å gå ned 10 kg + den første mnd...
Iløpet av en dag prøver jeg å ha litt grønt til hvert måltid, og prøver å holde meg under 1500 kalorier. Ca 15 g karbohydrater, 60 g protein og 127 g fett.
Av og til har jeg litt mer kalorier og proteiner og fett, aldri mer karbo.
Fører opp alt jeg spiser på en app, og prøver å holde kontrollen...
Treigt? 2, 5 kg på 2 uker er da kjempebra det! Anbefalt vekttap er 0,5 til 1 kg i uke, og du ligger over det. Hadde du startet på 175 kg kunne nok 10 kg første måneden vær mulig, men du er tross alt bare moderat overvektig og kan ikke forvente slike tall. De som oppnår store tall har mye vann budet i kroppen som slipper taket ved endret kosthold. ikka alle har dette i samme grad.
Et kg fett inneholder ca 7000kcal, om du sammenligner dette med normalt daglig inntak ser du at det faktisk skal litt til for å gå ned fortere enn du gjør. Jeg gikk ned 0,7 kg i uken i snitt de første fire månedene, deretter lå jeg rundt 0,35 i et halvt års tid før det gradvis gikk mer nedover og til slutt stoppet opp på min nye vekt. Ikke alle mister kiloene like lett, sånn er det bare.
Slapp av, dette går strålende! Og ikke bry deg om kaloriene, det regulerer seg helt selv!
Treigt?!? Hadde jeg gått ned så mye hadde jeg grått av glede! Jeg brukte 6 år på 18 kg. Hans nedgang må være mye vann, det går ikke an å gå ned mye fett så fort. Så du er egentlig sur fordi han hadde mer vann i kropppen enn deg?...
Du kødder ikke sant? 2,5 kg inkludert en del vann er mye, heis flagget og smil.
Menn kan ofte gå fortere ned og det er nok en stor sjans for at din mann hadde mye vann i kroppen, og det er jo ikke noe som helst å være misunnelig på. For det ER vel fettmengde du vil gå ned i?
Det tar for en del noen måneder å komme inn i tralten, få i gang fettforbrenningen, siden ketose er en annen måte for kroppen å hente energi, nå skal den. Ta energi fra fett og ikke raske karber og den omstillingen må du la kroppen få tid til å gjøre. Se på det som en livslang investering, det tar tid å komme i gang, så går det nedover etter en tid og du får fordelene etter som tiden går. Kroppen er ingen maskin du kan vri over en bryter, den trenger tid.
Lykke til med de neste månedene! Og husk å aldri sammenligne vekttapet ditt med en manns eller andre for den del, du er deg og din kropp er din kropp og et individ.
Jeg er egentlig fornøyd, og forstår at en kan bli irritert når en leser innlegget mitt. Jeg har prøvd alt mulig annet, og da har jeg ikke gått ned i vekt. På Grethe Roede så var jeg konstant sulten, og vekten rørte seg ikke.
Jeg ser at det kanskje er litt egoistisk med en sånt innlegg, jeg merker bare at denne kuren er vanskeligere for meg enn mannen min. Pga spiseforstyrrelser og at dette har jeg masse "issues" med, så kommer jeg i en egen boble og tror at jeg skal være lik han, siden jeg er like "flink" og sliter. Og nå har jeg bare han å sammenligne med. Jeg er egentlig fornøyd at kurven går nedover, ble bare litt matt.
Ikke meningen å lage sure toner her, takker for svar og ser at jeg må være fornøyd. Hadde kanskje litt høye forventninger :)
Jeg blir i alle fall ikke irritert, jeg vet hvordan det er å ha skyhøye forventninger... En vil jo helst nå målet med en gang, helst i går. :D Og det å starte på samme opplegg sammen med mannen kan være kjempemotiverende, men det kan også stikke litt når den andre får lettere nedgang. Jeg har heldigvis erfart at den verste utålmodigheten roer seg litt etter de første ukene. Og jeg har lært meg til å lukke ørene og øynene for hva mannen min får til, og heller fokusere på hva jeg selv klarer. Det hjelper! :D
Kjør på som du gjør, ikke la tvilen få overhånd, så går dette som smurt.
Jeg blir heller ikke irritert. Forstår frustrasjonen din. Her i huset går også mannen min ned raskere enn meg. Når man "legger hele sjela si" i å spise rett så vil man jo helst gå ned mange kg i uka:)
Uansett så har du jobbet godt og fortsetter du slik vil du nå målet ditt etter hvert:)
Hei. Jeg er nesten på samme nivå som deg ( 169 høy og 78,8 kg). Starten gikk tregt for meg og jeg ble nesten helt motløs men fortsatte. Nå etter seks uker så er magen 6 cm mindre men vekten viser kun minus 2,7 kg. Jeg syntes det går trått og hvorfor det går senere nå enn sist vet jeg ikke. ( gikk opp i vekt etter svangerskapene og jobber meg ned nå for tredje gang). På atkins var jeg temmelig nazi på å være under 15 karbohydrater og jeg trente eclipsemaskin, energien var på topp og jeg kom ned fra vektplatåer ved å spise mer fett. Kroppen kom i ketose.
Nå så er jeg ikke så nazi på matvarene og er mer generell lavkarbo, men tenker karbohydrater er ca 100. Derfor tør jeg ikke spise så mye fett.jeg prøvde færre karbohydrater men ble så svimmel at jeg ikke fungerte og måtte øke. Vi er alle forskjellige og får ulikt resultat. Ens egen kropp gir også forskjellig resultat pga økt alder og ytre påvirkninger.
Min motivasjon er at vi er i februar. Om jeg trener og spiser lavkarbo så kan ikke kroppen unngå å være betraktelig bedre i bikini enn i fjor. Resultatet må ganske enkelt bli betraktelig bedre enn om jeg ikke gjør disse tiltakene. Kanskje tar det lenger tid for kroppen å komme ordentlig i gang nå. Finn de små motivasjonene. Jeg har bare gått ned 2,7 kg hittil, men gleden var stor over å få på skibuksa som jeg ikje engang fikk lukket knappen på med makt like etter jul. Penbuksa satt på uten at det ble en pølse over kanten. Formen er bedre og jeg tenker at "yess, nå er jeg i gang. Om jeg øker treningen enda litt så kanskje jeg kommer fortere over denne kneika". Neste mål er å få på bukser i en mindre str. Tegner kiloene som firkanter på et ark og fargelegger etterhvert som jeg går de ned. Å fargelegge en ny kilofirkant gir glede.
Vekten har ikke rørt seg på to uker, men som du sier så ser jeg forskjell på klærne. BH´ene er blitt litt store, og jeg kommer lettere inni klær.
Jeg må slutte å veie meg hver eneste dag, flere ganger om dagen (og natten), og ta det rolig rett og slett...
Hei :) ville bare sjekke hvordan det går, nå har det jo gått enda to uker til...?
Et par gamle jungeltrix her:
har du målt kroppen din med målebånd før du startet? Og skrevet opp målene? Veldig lurt, fordi mange kan oppleve at de står dønn stille på vekta men har gått ned flere cm rundt om på kroppen... Jeg glemmer aldri den gangen jeg holdt på å gi opp fordi vekta ikke hadde rørt seg på mange uker, men så oppdaget jeg at jeg hadde gått inn 2,5 cm rundt anklene (!!!) :eek: Anklene, faktisk.
Slutt å stress med vekta, veiing og diverse!! ;) Ta det som en livsstil og tenk på noe annet ei stund. Alt stress fører til at kroppen holder dønn fast på det den har, og nekter å slippe kiloene. Dette er en helt standard biologisk mekanisme, vi er programmert slik fra naturen av.
Takk for gode råd! Jeg innser at jeg må stresse skikkelig ned med dette. På sikkert 3 uker, rørte ikke vekten etter dette... Men siden 1. januar har jeg gått ned 4,5 kg. Og jeg har brukt mye lengre tid å legge på meg de kiloene, så det må jeg være glad for...Var bare litt vanskelig når mannen min fikk et helt annet resultat, men jeg er min egen kropp og ting skjer i et annet tempo med meg...
Takk igjen for gode råd og tips <3
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
