Nå må noen erfarne lavkarbere hjelpe meg litt her.
Beklager at dette blir litt langt, men jeg føler jeg må få med en del info som kan være relevant.
Jeg har vært i ketose mer eller mindre sammenhengende siden midten av januar, uten særlig resultater. Trente ikke annet enn aktive arbeidsdager og hyppige gåturer. Ble utrolig lei av å ikke se framgang, så for litt over en uke siden begynte jeg i tillegg å telle kalorier og intensivere turgåingen til jogging. Har ligget på en næringsfordelig med ca 60-70% fett, 15-25% proteiner og 10-15% karber, fordelt på max 1750kcal.
Nå for kanskje 2-3 dager siden begynte endelig vekten å rikke på seg, og jeg har til nå mistet 1,7kg. Formen har vært tipp topp. Må også legge til at jeg sjeldent har nådd opp i 1750kcal pr dag, men har gjerne endt på 1400-1500.
Alt gikk fint inntil i går, da jeg hadde spist lunch. Ble utrolig kvalm etter et lite måltid bestående av wokede shiratakinudler, opphakket minimais og chili. Måtte til slutt ta en kvalmestillende. Kom meg på joggetur etterhvert og spiste en god middag senere på kvelden. Kvalmen kom tilbake da jeg skulle legge meg, og var likedan da jeg våknet i morges. Sultfølelsen var samtidig helt enorm. Klarte ikke mat de første timene, men etterhvert så fristet det med lavkaborundstykke med skinke, majones, agurk og tomat. Følte meg ok igjen etterpå.
Etter dette gikk alt helt forferdelig galt, da jeg fikk en helt enorm sjokoladecraving. Enden på visa var at jeg klarte å tømme en halv hjerteformet boks med Dascalides chocolatier (ca 7 biter) som jeg fikk av min kjære til valentines. Disse hadde jeg gjemt bort siden jeg var i ketose -må vite. Det var svært rart egentlig, siden jeg ikke har hatt en eneste slik sprekk (eller vært i nærheten av en) siden jeg startet i januar.
Nå sitter jeg her, kvalm (igjen), lett i hodet og svimmel, med et ekkelt sug i magen. Har prøvd å spist litt fet ost og parmaskinke, uten nevneverdig effekt. Denne følelsen har jeg ikke hatt før selv om jeg har vært i ketose. Samtidig vet jeg at kroppen har blitt utsatt for en litt ekstrem overgang de siste par ukene pga sterk kalorirestriksjon og intensivert trening. Er dette en reaksjon på dét, siden den har vedvart nå i omtrent et døgn? Eller er det den voldsomme blodsukkerstigningen pga sjokoladefråtsingen? Vet bare at dette kjennes fryktelig usunt ut, og nå trenger jeg litt innsikt her.
Den følelsen du har nå kan godt være etter sjokoladen. Kan du ha pådratt deg omgangssyke kanskje? Det går en del steder for tiden.
Ellers synes jeg da ikke 1400-1750 kcal er så voldsomt til kalorirestriksjon? Jeg ligger på ca. 1500 om dag og litt avhengig av hva jeg spiser så er det absolutt nok for meg, men noen dager går jeg litt over da.
Kvalm i ketose er ofte det samme som sulten. Kan høres ut som du har spist litt for lite? Glemme kalorier og spise til du er mett for i dag? Bruk krydder, det demper kvalmen.
TrillTrall: For meg er det en stor overgang ja. Jeg regner med at jeg lå på rundt 2500kcal før jeg begynte å telle, så jeg har egentlig vært overrasket over at jeg ikke har kjent noe til å kutte bort 1000kcal hver dag.
Jeg har lurt på om det kan være både omgangssyke og graviditet, men dette kjennes annerledes ut enn magesjau. Og jeg tviler sterkt på at jeg er gravid, siden det virkelig ikke er noe jeg går inn for. Salt pleier heller ikke å være noe problem, heller tvert imot.. ;)
Carisma: Ettersom jeg har forstått er sult i ketose et tegn på for lavt fettinntak. Men med min kalorigrense så kan jeg jo ikke spise mer fett. Uansett så har du nok rett, jeg har følt på en enorm sult i dag. Kalorikontrollen for i dag forsvant i takt med inntak av sjokolade, så jeg har tatt meg "fri" og spist et fettrikt kveldsmåltid i tillegg. Føler meg allerede mye bedre. Plutselig gir begrepet "spisedager" mening for meg. :spisesnak
Utrolig nok har dagens sjokoladeinntak ikke vippet meg ut av ketose. I alle dager..:D
Det er jo ikke bare et tegn på for lite fett, sult er sult og et tegn fra kroppen om at den trenger mer energi! Og du skal jo få energi fra mer enn fett selv om du er i ketose. Grønnsaker er f.eks svært viktig å få nok av.
Det høres nesten ut som den rare omgangssyken jeg var utsatt for for noen uker siden. En merkelig sak som varte i ca to uker hvor jeg ca hver 4. dag hadde noen ekstreme tilfeller av kvalme, svimmelhet, magesmerter, doopplevelser (skal ikke gå i detaljer) hvor jeg nesten svimte av, spyddde etc.
Det er mye rart som er ute og går nå, så det kan være noe der.
Bare som en liten tilleggsnotering, om du har gått ned 1,7kg på tre dager, er det sannsynlig at kroppen har skylt ut salter, og du ble kvalm av saltmangel. Jeg var kvalm hver eneste kveld i et par uker på grunn av det :p
I dag er jeg heldigvis så og si tilbake til normalen. Har fremdeles litt cravings jeg stresser med å kontrollere (virker som det bare er sjokolade som vil gjøre susen). Men jeg er ihvertfall ikke halvveis gjennom en konfekteske før jeg kommer til meg selv.. :p
Dette med utskylling av salter..
Jeg føler at jeg spiser en del salt allerede, men betyr det at jeg må spise mer? Hadde jo også et salt kveldsmåltid på fredagskvelden, men var like dårlig igjen et par timer etter.
Glemte også å legge til at jeg kjenner nyrene holder på med et eller annet. Ca den samme følelsen man får dagen etter et større alkoholinntak når man gjerne er dehydrert. Dette kjente jeg veldig godt i går og fredag. Hva kommer dette av? Er oppe i 1,5-2l vann om dagen så jeg tror ikke vannmangel er et problem.
Jeg synes det er innmari dumt at du innskrenker på kaloriene. Det er veldig kortsiktig tenkning. Om kroppen trenger 2500 er det destruktivt å gi den 1500. Da går stoffskiftet ned og kroppen får ikke nok til nødvendige ting + du tenker på mat støtt (fordi du er sulten) og mister overskudd til bevege deg. Lavkarbo handler for meg om å samarbeide med kroppen, gi den det den vil ha. Å fighte kroppen straffer seg. Du kommer til å måtte kjenne konsekvensene. Hele tida blir vi bombardert med hvordan vi kan forbedre oss. Hva med å akseptere oss selv istedet? Men det er det ingen som tjener penger på. Men det sparer liv, helse og penger.
Joda Yrla, det har vært min filosofi helt siden jeg startet i januar. Spille på lag med kroppen, tenke igjennom hva jeg spiser, men ikke være sulten.
Det er bare det at jeg ikke hadde fremgang overhodet, utenom kanskje 1,5kg vannvekt den første uka. Jeg synes ikke ketose er noe stress i det hele tatt, og kroppen min holder seg også i ketose med ihvertfall 30g karbohydrater om dagen, så jeg er heldig, og følte vel også at prosessen ble for "lett".
Men etter en måned med stillstand bør man vel gjerne tenke litt nytt. Når jeg gjorde alt rett aktivitetsmessig så har man ikke så mye annet valg en å begynne å tenke over kalorier i tillegg. Nå merket jeg ingen progresjon på ganske nøyaktig 6 uker, men den siste uka har ting begynt å skje. Da må jeg jo gjøre noe rett..
1750kcal er jo heller ikke urovekkende lavt (som TrillTrall var inne på lengre oppe i tråden). Om jeg ender på 1500kcal inn har jeg gjerne trent av 300-400 den dagen, og ender der etter jeg har spist meg forholdsmessig mett, og ikke har lyst på mer mat ila kvelden. Kosten er også gjennomtenkt, og jeg prøver å få så mye næring ut av hver kalori som mulig. Det går med mye rent kjøtt, fisk, grønnsaker, bær og korn.
Takker for innspill, og finner det svært lærerikt. Blir veldig glad for innspill på opplegget mitt, da miljøet rundt meg ikke er så veldig "kostholdsengasjert":rolleyes: og jeg ikke har så mange å utveksle erfaringer med.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
