< Tilbake til oversikten

ME og lavkarbo

#1

@Maja sa for siden:

Klarte ikkje finne noko tråd om dette som var mindre enn 5 år gammel, så starter ein ny....

Vil gjerne høyre andre sine erfaringer om ME og kosthold. Kva eter de? Korleis effekt merkast? Alt av erfaringer er interessant! Nokon som har fått hjelp av ernæringsfysiolog?

Min story: Eg har sannsynligvis ME, har alle symptomene men har ikkje fått bekrefta diagnose enno. Har hatt fleire dårliger perioder før, som er trur kan vere ME, men dette er lengste og verste perioden når eg no har vore sjuk i over eit år. Heldigvis er eg ikkje av dei verst ramma, men sjukdommen påvirker alle deler av livet mitt likevel.
Etter ein forenkla eliminasjonstest (på eigahand) i vår kutta eg ut alt sukker og la om til lavkarbo. Eg har gått frå å knapt klare å ordne hus og gjere innkjøp, til å no vere i 50% jobb. Eg gir lavkarbo stor del av æra for framgangen, særlig ettersom eg vanligvis blir dårligare om eg er litt uforsiktig.

Blir usikker om eg burde ete meir eller mindre karbo. Har skeia ut totalt og ete f.eks. grandiosa uten særlig effekt, mens to poteter og litt fruktjuice medførte ekstra trøtthet og betennelser både her og der. Og burde eg vere forsiktig med gluten? Eter rimi sitt lavkarbobrød, det er jo tjukkfult i gluten. Og kva med mjelkeprodukt? Veit ikkje om eg kan overleve uten ost og fløyte... Bare tanker altså, forventer ikkje at nokon her har den store fasiten.


#2

Rin sa for siden:

Hei!

Så bra at du allerede har kommet deg nok til å være i 50% jobb! Da har du jo allerede et vitnesbyrd fra kroppen din om at maten den får er relevant for hvor bra den oppfører seg - sånne klare signaler er fine greier. :)
Jeg har ME (bekreftet diagnose, 100% ufør) og har hatt et ketogent kosthold i omtrent fem år nå.

Nå tror jeg det er individuelt hva som er ideelt kosthold for forskjelilge kropper, selv med samme sykdomstilstand, og dermed vanskelig å svare på "mer eller mindre karbo?" og sånn - det må man nesten ta som en læringsprosess. :) Noen har det feks veldig bra i ketose, mens andre bare blir sykere av det.

Jeg tror at den relevante fellesnevneren for ME-syke og kosthold er to ting:

  • Det er veldig vanlig å utvikle irritabel tarm som en del av ME. Irritabel tarm-symptomatikk kan være svært slitsomt og energitappende, og de aller fleste vil oppleve bedring ved å kutte ut matvarer som feks korn (ja - spesielt gluten), og et lavkarbokosthold kan gjøre det lettere å oppdage andre spesielle trigger-matvarer. For noen er det feks melk. For andre er det tilsynelatende fine og sunne greier som løk som er et stort problem. Om man blir fri fra irritabel tarm og kroppsbetennelser som evt oppstår som følge av trigger-matvarer, bidrar det fort til at allmenntilstanden blir litt bedre. :)
  • ME involverer som regel en tung fatigue-respons på stress, som inkluderer "kroppslig" stress - også blodsukkersvingninger! Siden et lavkarbokosthold oftest stabiliserer blodsukkeret, vil det eliminere en stresskilde (som kan være ganske stor om man har tilleggsproblematikk som sukkeravhengighet/diabetes/osv) - og dermed gi opplevd bedring av allmenntilstanden, for mange.
    For meg har kostholdet og blodsukkerreguleringen gjort dagsformen litt mer stabil. Det er mange som liker å hevde at man kan bli frisk av lavkarbo - det tror jeg ikke stemmer for alle, men: Siden det å eliminere stresskilder og utmattelses-triggere i hverdagen er nødvendig for stabilisering av ME og grunnlag for bedring, så kan kostholdet være en veldig nyttig del av den prosessen. (Dessuten, som jeg selv opplevde: Mestringsfølelse! Det kan være godt å klare å ta kontroll over matfatet når man ellers gjerne føler seg temmelig maktesløs.)

Når jeg er i god form spiser jeg stort sett enkel mat med rent kjøtt, grønnsaker, meieriprodukter, kokos, nøtter, egg. Lager gjerne store middagsgryteretter så jeg har flere porsjoner og dermed ikke trenger å lage mat så ofte. I sykere perioder hvor sanse-sensitiviteten er høy (når både lukt og smak blir utmattelses-triggere, sånn i tillegg til at energien i utgangspunktet er lav) så blir det gjerne dårligere/ekstra-lettvinte løsninger i form av proteinbarer, smoothies, nøtter, take-away uten brød/pommesfrites.

Mitt kosthold er 100% kornfritt, siden det er det jeg reagerer verst på, men jeg drikker lettbrus og bruker kunstig søtning her og der, da jeg etter langtidseksperimentering har kommet frem til at det er noe som ikke påvirker formen (eller vekten) min.

Så - kort oppsummering: Noen typer mat kan gjøre mange sykere/slappere, og det er lurt å kutte den ut. Hva som fungerer best for en kropp er det lettest å finne ut av ved å spørre/teste akkurat den kroppen. :cool:


#3

BenteR sa for siden:

Minsten min har ME, ganske kraftig (har vært hjemme nå i nesten fire år og mer eller mindre fanget her i huset siden han ikke klarer noe som helst)

Det poistive med lavkarbo for ham var helt klart å kutte ut gluten og sukker. Ikke bare ble magen bedre, men han slapp unna endel av smertene. Han lever moderat lavkarbo, altså med ca 100 karbohydrater daglig.
Lavkarbo er ren mat (iallefall for oss siden vi ikke kjøper produkter som tortillalefser og lignende som er fullt av e-stoffer, men lager heller alt fra bunnen av)
I tillegg er lavkarbo en næringstett mat som gjør at han klarer å få i seg næring nok selv om han ikke klarer å spise så mye.
Han har også lavt stoffskifte og endel forskere ser nå på om ME rett og slett er en variant av stoffskifteproblemet selv om det ofte ikke oppfanges av blodprøver før etter ei god tid. Dette fordi de aller fleste med en ekte ME-diagnose etterhvert også får problemer med stoffskiftet.
Svært mange stoffskiftesyke har funnet ut at de profitterer på å gå over til lavkarbo og får mindre symptomer og klarer også å gå ned i vekt (lavt stoffskifte fører oftest til overvekt som er nesten umulig og bli kvitt).

Personlig tror jeg at lavkarbo, iallefall en moderat lavkarbo, er godt for alle mennesker. Ingen mennesker kan bryte ned gluten i maten og ingen mennesker trenger sukker.
Samtidig tror jeg ikke at lavkarbo kan kurere noe som helst, men det er et godt verktøy for å holde blodsukkeret stabilt og ikke minst unngå å få i oss alt det grapset som er i halv og helfabrikata-mat.
Poenget mitt er, at selv om ikke lavkarbo kurerer noe, så kan den rene maten iallefall ikke skade og vil ved mange sykdomstilstander dempe noen av symptomene.


#4

@Maja sa for siden:

Tusen takk for gode og fornuftige svar, begge to! :-) Sjølv om eg ikkje unner nokon denne sjukdommen, så er det godt å høyre frå/om andre i samme båt.

Prøver å lage mat ordentlig mat frå bunnen, og bruke minst mulig kunstige saker. Men det var desse brødene då, og så blir det litt sjokolade med stevia og slikt for å ha litt lettvindt kos. Synest det er vanskelig med reiser og besøk, må alltid planlegge og må alltid bli tatt hensyn til.


#5

whiteandnerdy sa for siden:

Hei!

Jeg er ny her på forumet og ble veldig glad da jeg kom over denne tråden! Er selv under utredning, da jeg har fått en utmattelse etter kyssesyken og/eller heftig antibiotikakur... Har vært syk i over et år, med veldig svingende dager! Har gått fra å jobbe 50%-100% for så å bli 100% sykemeldt.

Jeg prøver å lese om lavkarbo, og har lest at mange med ME/utmattelse blir bedre av lavkarbo og jeg har veldig lyst til å prøve. Men det er så mange retninger! Jeg vet ikke hva jeg skal begynne med! Jeg synes Fedon Lindbergs filosofi høres bra ut, og ikke så ekstrem.. Men kanskje er ikke den nok heller? Hvor mange karbs burde jeg ligge på i begynnelsen, for så å teste ut hva som fungerer best? Jeg er litt redd for å gjøre "feil" å bli verre.. Er nå på mitt "verste" da jeg har mer enn nok med å lage mat og kanskje få til en liten butikktur..

Idag har jeg spist 120 gr protein, 100 gr fett og 30 gr karbohydrater. Jeg har ikke fulgt noe spesielt, bare prøvd ut noen oppskrifter for å se hvordan det kjentes ut.

Hadde vært supert om noen har råd å gi :):) (har bestilt Fedon-bok men det tar litt tid å få den :o)


#6

index sa for siden:

Du trenger egentlig ikke følge noen spesiell retning. Bestem deg for et karbohydratnivå du kan trives med og prøv å holde deg der. 30g høres helt greit ut. Jeg prøver å holde meg mellom 30 og 50, har lest meg opp på mange forskjellige retninger og funnet en passelig middelvei som passer meg. Og det funker..


#7

whiteandnerdy sa for siden:

Tusen takk for svar! Fant en til tråd om dette temaet. Flere som skriver de ligger på rundt 30-50 så da tror jeg at jeg starter med det! Men huff, må si jeg gruer meg litt til å starte med det her skikkelig! Leser at man ofte blir dårlig i starten, men gjelder dette uansett, om du er i ketolyse eller om du har litt mer karbohydrater? Det blir vel en innstilling for kroppen uansett sikkert pgra hormonstabiliseringa? Jeg har ikke lyst til å bli sengeliggende :( men samtidig leser jeg om så mange med ME/utmattelse som blir bedre av lavkarbo... Men blir det veldig ille før det blir bedre når man er dårlig fra før?

Blir kjempeglad for svar da jeg er skikkelig pysete på om jeg tør å starte med dette her!


#8

TrillTrall sa for siden:

Om du går fra skikkelig høykarbokosthold og rett over til nærmest 0-karbo så er sjansen stor for at du går på en smell ja. Men du kan jo ta det litt gradvis? Regn med at du blir litt svimmel og kraftløs og får litt hodepine, men sengeliggende blir du neppe. :)


#9

whiteandnerdy sa for siden:

Nei jeg har vel egentlig levd ganske lenge uten altfor mye karbohydrater.. I sommer tok jeg matintoleranse test og slo ut på potet, mais, gluten, melk blant anna så det har vært mye hjemmelaget mat med søtpotet feks istedenfor.. Har spist litt sukker i helgene da men ellers prøvd å holde meg unna dette også.
Kanskje dette skal gå bra likevel! Nå fikk jeg nytt mot til å virkelig begynne :):D (har gått bortifra testen da jeg ikke følte det funka for meg..)


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.