Jeg gikk ned til min idealvekt vha kaloritelling og løping. Lå på ca 1000-1500 kalorier om dagen, og løp 3-4 ganger pr uke. Vekttap 50 kg på ett år. Det negative med dette var jo at muskler forsvant, og ikke minst at jeg konstant var sulten i ett år. Det positive var jo at jeg gikk ned i vekt. MEN muskeltap, sult og den møysommelige kaloritellinga gjør at jeg ønsker å endre kosthold fra "kalorier inn - kalorier ut", til "lavkarbo". Nå har jeg lest det meste (bøker og på nett) om lavkarbo, men selv om det skrives alle steder om hvor fint det er med lavkarbo, så er mitt inntrykk, når jeg snakker med andre som går på lavkarbo, at man MÅ teller kalorier og at jeg må være forsiktig med hva jeg spiser. (Selv om det hevdes "spis hva du vil og gå ned i vekt"). Hva er deres mening? Må jeg fremdeles sulte meg for å passe kaloriene, eller kan jeg se helt bort fra kaloriene?
Nja... Om du spiser moderate/normale mengder mat så holder du vekten lettere på lavkarbo - man blir raskere mett på mat som ikke inneholder så mye raske karber og man holder seg mett lengre. Men det er klart - om du stapper innpå 4000 kcal om dagen uten å gjøre noe særlig for å forbrenne så vil du gå opp på lavkarbo også... :)
Du kan ikke trykke inn helt ukritisk. Men å ikke fråtse er vel ikke ensbetydende med kaloritelling? Dette med spis så mye fett du klarer er en myte. Du skal spise naturlig feit mat og adde fettkilder om maten ikke er feit.
Du er mann, så du slipper sikkert litt lettere unna også.
Poenget/teorien er vel at dersom man går over til å spise i henhold til (ekte) sult, og stopper når man er sånn passe mett vil dette med inntak regulere seg selv. Det er altså ikke snakk om å spise så mye du vil, men mer å spise når du har fysisk behov for det. Lavkarbo holder blodsukkeret stabilt og metter som oftest mer enn standard høykarbo og vil hjelpe til med reguleringen av sult. Hvorvidt man teller kalorier eller ikke er individuelt som så mye annet. Noen går ned masse uten å telle en eneste kalori mens andre må holde regnskap også på kalorier for å klare å gå ned.
Prøv deg frem med å spise lavkarbo og lytte til sultsignalene uten å telle kalorier først, og se hvordan det går. Du skal ikke se bort fra at det i en overgangsperiode nå i starten kan gå litt opp på vekta siden du har tynt kroppen din med såpass lite energi og mye trening før, men prøv å ha is i magen og ikke få panikk for tidlig.
Når jeg var på mitt største så spiste jeg ubegrenset av alt på lavkarbo. Jeg følte jeg spiste konstant. Det var det som var så fint syns jeg. For jeg disket opp med ene matretten etter den andre og allikevel så gikk jeg ned minimum et kg pr uke. Men når jeg ble mindre i størrelse så måtte jeg begynne å passe meg. Da funket det ikke sånn. :p
Du har gått ned innmari mye og har ikke mer å gå ned etter som jeg forstår. Da vil du nok måtte passe deg. Men uansett så har et lavkarbokosthold mange fordeler og i tillegg så kan du spise og kose deg. I motsetning til det du beskriver at du var konstant sulten osv. :)
Du kan spise deg mett på lavkarbo, uten å telle kalorier. Jeg har ikke telt en eneste en de tre årene jeg har levd på lavkarbo. Men fråtsing er unødvendig da, det sier seg jo selv...
Det er veldig vanskelig å få noe tall på det. Nærmest umulig å få noe nøyaktig. Jeg forbrenner alt fra 2000 til 2600 per dag, alt etter hvor aktiv jeg er. Min kropp har alltid vært litt standard hva forbrenning angår. Andre har spist veldig lite og fortsatt gått opp i vekt. Kommer an på hvordan man tolererer de forskjellige næringsstoffene.
På strengt lavkarbokosthold er det mer som Cyan sier. Spis etter sulten.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
