Jeg kom over et intervju med en lege fra vektklubben på VG forleden tpn.vg.no/intervju/maten-som-bloeffer/3357?page=5
og det minte meg på at det fremdeles sitter uvitende folk som har mye autoritet blant folk og sprer om seg med villedende og direkte feil informasjon.
Jeg syns dette er ganske alvorlig, fordi folk stoler veldig på eksperter og autoriteter og forholder seg til dem som om det ikke kan eksistere tvil om at de vet best og vil alle vel. Den holdingen hadde jeg selv.
Jeg trodde selv at eldre folk som var skeptiske til leger, var uinformerte og redde for vitenskap. Det var arrogant av meg og jeg selv erfart på flere måter at de såkalte "ekspertene" i samfunnet ikke nødvengivis vet så mye, spesielt leger. Det kunne ikke falle meg inn vitenskapen, forskerne og legene ville gi råd som var direkte usunne og livsfarlige, det strider jo mot enhver sunn fornuft.
Rådene vi har fått har jo blitt anbefalt ihvertfall siden 80-tallet og sikkert lenger, og ikke bare Norge men hele den vestlige verden. Bare i Norge må det være en hel mengde folk som har problemer pga dette, men det mest alvorlige må jo være de som har dødd pga hjerteinfarkt, og slag, som jeg også tror kan spores til lavfett. I min familie var det en som fikk infarkt på slutten av 80-tallet, han ble anbefalt streng lavfett, men det gikk ca 1-2 år så døde han av et nytt hjerteinfarkt, ikke spesielt gammel. Det er veldig tragisk og helt unødvendig for alle de det rammer.
Forskningen begynner å vise at mettet fett slett ikke er farlig i det hele tatt, men legen i intervjuet i linken ovenfor holder fremdeles på den gamle fettfrykten. Dette er helt uforsvarlig og delvis livsfarlige råd han kommer med.
Jeg sier ikke nødvendigvis at det er legene som må holdes hovedansvarlig, men er det ikke rimelig at noen må ta ansvaret for alle de dødsfallene som har skjedd pga feil ernæringsråd? Og alle lidelsene og sykdommene folk har pådratt seg?
Hvis lavkarbo virkelig fungerer, og det har jeg for min egen del helt klart fått erfart, så må det jo være noe riv rav ruskende galt med det grunnlaget som Statens Ernæringsråd benytter seg av. Det høres sikkert drastisk ut, men jeg ser på det som en form for terrorisme å skulle holde fast ved forskning som ikke er seriøs og som leder til dødsfall, selv om det ikke ser ut som det folk flest forbinder med terrorisme. Jeg kan ikke se annet enn at disse legene og folkene i statens ernæringsråd holder fast på et usunt kosthold rett og slett av ideologiske grunner, og selv om kanskje noen av dem begynner å tvile så er de redd for å innrømme at de har tatt feil. Man sier at terroren i Oslo for 3 år siden var det største angrepet på Norge siden 2.verdenskrig, men jeg lurer på om ikke kostholdsrådene fra Statens Ernæringsråd ikke er større. Det er ikke ment som en spøk, det mener jeg seriøst.
Burde ikke dette fastslåes ved et rettslig oppgjør?
Jeg mener, det er ekstremt alvorlig, man har nærmest forgiftet sin egen befolkning? Nå kan ikke Norge ta ansvar for andre land i den sammenheng, men man burde kunne gjøre noe med forholdene her til lands om ikke annet. Det kunne kanskje skape en form for presedens i utlandet også, ihvertfall fokus på det. Selv om ikke det finnes forskning som viser klart at lavfett er sunt mens lavkarbo er usunt, så har man hatt en holdning og rådgivning og anbefalinger fra autoriteter og eksperter som om det var fakta. Terra saken hvor kommunene ble lurt rundt var jo en big deal, men dette må da være mye større og viktigere?
Hvis alle ekspertene hadde endret mening og forholdt seg til "ny" viten, selv om de kanskje også visste om den fra før og bevisst holdt den skjult for folk, så hadde man kanskje kunnet la det passere. Men ekspertene og autoritetene holder jo fremdeles på sine usunne kostholdsråd.
Jeg synes er det veldig tragisk pga alle som har dødd av dette, enten direkte eller indirekte.
Det er mye tro, syns og føler på begge sidene. Du sier jo også at du TROR. Ikke noe er fastsatt og da blir det muligens litt vanskelig å saksøke. Saksøke hvem?
For min egen del vet jeg at dette er riktig, men jeg er ikke forsker eller lege så det spiller ikke så stor rolle hva jeg sier. Men selv om man ikke kunne fastslå at lavkarbo og fett ikke er farlig, eller at lavfett/høykarbo øker risikoen for hjerteinfarkt, så har man presentert det som fakta.
Man har ikke sagt, "vi TROR at dette er bra", men "sånn ER det". Det er hvertfall den holdningen man har gitt. Det har ikke vært noe alternativ som har blitt presentert befolkningen i det hele. Og hvis det viser seg at man bevisst har holdt tilbake eller unnlatt å ta i betraktning studier som viser noe annet, så er jo det direkte uetisk, for ikke å si kriminelt.
Nå vet jeg ikke om man kan holde enkeltpersoner ansvarlig i den forstand, men det kunne man kanskje også. Men generelt måtte det jo bli staten som må saksøkes. Man trenger ikke ha et hevnmotiv for å saksøke, noen ganger er det for å klarlegge hva som er fakta og hvordan ting skal gjøres. Det er jo samme prinsipp i Terra saken også, man kunne sagt at kommunene får skylde seg selv, men de stolte på ekspertene, at de ga korrekte råd. Så de må også holdes ansvarlig.
Det er jo en drøss med selskaper og folk som tjener penger på dette, legemiddelindustrien, leger, tannleger, de som produserer og videreselger høykarbo i forskjellige versjoner. Legemiddelindustrien tjente en god del penger i Norge på svineinfluensa vaksinen som var ren bløff, det har vist seg i ettertid den hadde liten positiv effekt, mens en del nå sliter med alvorlige bivirkninger. Disse folkene har jo ikke det minste lille tanke på om andre lider pga produktene deres, så lenge de tjener på det. De vil selvsagt ikke stoppe og vil presse på for å kunne fortsette å fremme det som gjør at de selger medisiner.
Jeg tror ikke det ville være urimelig eller umulig å gå rettens vei for å få endringer. Om ikke annet ville det føre til at de som regnes som autoriteter og eksperter vil være mer forsiktig med å hevde hva som er sunt/usunt når de ikke har grunnlag for det.
Hvis det er syns/føler/tror Statens ernæringsråd baserer seg på, burde de informert om det, eventuelt informert om forskjellige typer dietter.
Og/eller rett og slett si at de vet ikke hva som er best. Da fikk det være hver enkelts ansvar og finne ut hva som fungerer for dem.
Det er viktig at autoriteter og eksperter blir holdt ansvarlig for hva de sier, men det er spesielt viktig at staten gjør det, fordi staten skal representere befolkning og hva som er best for samfunnet og det brede lag. Dersom en eller annen slankepille produsent sier at man bør velge et kosthold fremfor et annet, har det ikke like mye vekt hos befolkningen, enn om rådet kommer fra noen som er ment å være uavhengig, som ikke tjener penger på hva forbrukerne kjøper.
Hva med andre faktorer? Røyking og søplemat f.eks. Det har overhodet ikke noe med hjerteinfarkt osv og gjøre? Det er kun at folk har spist for mye karbohydrater og fulgt statens retningslinjer, som er årsak til alle disse dødsfallene?
Tja hva er søppelmat, det er jo en masse karbohydrater. Selv om ingen har anbefalt søppelmat, så får jeg inntrykk av at avhengigheten til karbohydrater har vært kjent blant de som forsker på det. Røyking har man jo hatt før 80-tallet også. Statistikken viser jo at andelen overvekt og hjerteinfarkt gikk opp etter at man begynte å anbefale lavfett i større grad. Det er sikkert ikke tilfellet at alle som har dødd av hjerteinfarkt har gjort det som en følge av kostholdsråd, men i hvor stor grad det har hatt en effekt, tja det skulle ikke forundre meg om alle har blitt påvirket av det.
Det er jo en grunn til at statistikken endrer seg, det er ikke tilfeldig, det er jo alltid en årsak bak. Det er kanskje ikke praktisk mulig å saksøke noen eller noe for å ha forårsaket direkte død eller lidelse på denne måten, men man kan fremdeles holde de som skal være eksperter ansvarlig for sine uttalelser.
Mat er noe alle spiser hver dag, det har veldig effekt på helsa over tid. Derfor blir kostholdsråd veldig viktige, enten de er feilaktige eller korrekte eller manglende. Det henger ikke på greip at noe som har så stor effekt i samfunnet ikke skal kunne taes et oppgjør med, når man kan ta rettslige oppgjør med en drøss andre småsaker som ikke går på liv og helse løs.
Å late som om ingen er ansvarlig for dette tror jeg er feil vei å gå, for det er ikke tilfellet, ikke når det gjelder de rådene som har blitt og blir gitt.
Jeg fant igjen denne avisartikkelen som kan tyde på at man har vært partisk i de rådene man har gitt, og ikke vært opptatt av å gi råd som var i tråd med fakta.
Hvis dette stemmer kunne man bruke det i et rettslig oppgjør.
"Søplemat er en masse karbohydrater". Sannhet med store modifikasjoner det der du. Det er gjerne annet enn bare karbohydrater med i bildet. Transfett, forskjell på gode/dårlige carbs, mye salt (ja, jeg vet salt er nødvendig og faktisk bra, men et karbobasert kosthold inneholder ofte veldig veldig mye salt), ymse konserveringsmidler, smaksforsterkere osv.
Ellers vil jo andre faktorer også kunne påvirke dette med f.eks hjerteinfarktsrisiko. Inaktivitet/aktivitet, stress/psyke, genetikk, spisemønster osv .
Jeg for min del tror det å skulle plukke ut en eller flere syndebukker for straff er feil vei å gå. Jeg har større tro på nytt (lavkarbo)fokus og mer forskning og kunnskap den veien. Lite å tjene på å sitte og være bitter og sur over det som har vært når man kan se fremover og ta bedre og sunnere valg enn tidligere. Mener nå jeg da.
Virker en smule amerikansk og på død og liv saksøke.......
Hvis du ser hva Statens ernæringsråd anbefaler i dag, så er det mer fett enn tidligere.
Rent personlig tror jeg mye av helsplagene og også en del tidlige dødsfall kommer av at folk siden 80-tallet eller deromkring stort sett alltid har hatt brus, sjokolade, chips, smågodt etc tilgjengelig hele tiden.
Statens Ernæringsråd har ALDRI sagt at det er ok å drikke brus i stedet for vann eller tygge seg gjennom søte kaker eller skåler med smågodt/knask når man ser TV.
Rådene som Ingrid Espelid presenterte for oss på TV er slett ikke feil! Men når man i tillegg til en slik kost pøser innpå med totalt unyttig snacks/brus/søtsaker så kan man ikke lenger si at man spiser slik Staten sier.
I tillegg må man ta i betraktning at tidligere hadde man ikke i alle hjem alle disse hjelpemidlene vi i dag har. Vi brukte mer tid og krefter (og forbrant dermed flere kalorier) enn det vi gjør i dag.
Når jeg ser kampanjene nå i dag der Staten forteller oss at vi MÅ være i fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig, ja da finner jeg det tragisk.
Unger får ikke lenger være unger slik det var da min generasjon vokste opp. Fra de er små skal de kjøres hit eller dit, de blir utstyrte med duppedingser som gjør at de ikke lenger trenge å løpe hjem for å spør om noe; de kan bare tekste eller ringe. Når ungene endelig er blitt voksne, så er det akkurat det samme; de kan ikke lenger går til butikken en kilometer borte, nei de må kjøre eller aller helst få maten levert på døren. På arbeidsplassene rundt i Norges land er det få som trenger å forbrenne mye kalorier med unntak av enkelte håndverksyrker. Teltturer i fjell og mark er byttet ut med Spa og hotellferier.
Vi har rett og slett blitt late og bortskjemte.
Når man går over på lavkarbo,enten man velger ketolyse eller 150 karbohydrater pr dag, så begynner man å tenke på hvor mye unødig man har puttet i seg. Da begrenser man godterispisingen og brusbæljingen. Man begynner å bevege seg mer for å få strammet seg opp, man oppnår helsegevinster og føler man har funnet Den Eneste Riktige Dietten.
Betyr det da at det Staten sier er feil? Min påstand er at det er det ikke så lenge man ikke spiser annet enn mat til hverdags. Nå holder jeg utenfor glutenallergier/cøliaki/melkeallergier etc som vil kreve en omlegging av kosten enten man lever slik eller slik.
Jeg føler ikke for å saksøke leger og ernæringsfysiologer som forteller det de har lært. Jeg lever heller slik JEG føler er riktig for meg og om noen spør hvorfor jeg lever slik jeg gjør, så tar jeg tid til å fortelle hvorfor JEG lever slik.
Drevon som holdt nettmøtet er jo kjent for å ha som fanesak å angripe lavkarbo, siden det truer inntektgrunnlaget hans. Men jeg syns også han gikk i overkant langt i det nettmøtet, og at han snart må stilles til veggs for uttalelsene og villedningen sin.
Helsemagasinet VOF pleier å komme med tilsvar til hans utsagn, men dessverre når ikke de ut til breddepublikummet på samme måte som vg gjør.
Ja men hvorfor velger man søppelmat? Har ikke den avhengigheten man får til karbohydrater ved et lavfett/høykarbo kosthold noe som helst med å gjøre at det øker fristelsen til å spise den maten?
Og jeg mistenker dessuten at såkalte sakte karbohydrater kan være like farlig som de raske, ved at de tar lengre tid å gi kroppen signal om at man er mett, dermed overspiser man mat som tar lengre tid å fordøye, som totalt sett gir mye høyere andel av det dårlige kolesterolet.
Det er klart det kan være mange faktorer som spiller inn for hver enkelt, i hvert enkelt tilfellet, men over tide vil man kunne se tendenser, og over tid har vi sett at helsen til folk har forverret seg etter lavfett rådene ble mer anbefalt. Det er ikke tilfeldig.
Hvis du tror det handler om å finne syndebukker tar du feil. Det det handler om først og fremst er at folk som er i villrede får råd fra de man skulle kunne forvente ga seriøs informasjon, om å ha et kosthold som fører til helseskade.
Man kan ikke ignorere hva karbohydratavhengigheten fører til.
Enda verre er det hvis helserådene er blitt politisert, altså man har hatt politisk grunn til å holde viktig informasjon tilbake. Det er veldig uetisk og uprofesjonelt.
Jeg tviler på at de som med vitende og vilje har anbefalt et usunt kosthold kommer til å gi seg hvis de visste at de ga uriktig informasjon.
Jeg er ikke sikker på om folk skjønner alvorlighetsgraden i det.
På liv og død er en ganske passende formulering ja, med tanke på hva kostholdsrådene deres har medført. Selv om det går over lenger tid, er det ikke mindre dødelig.
Nei de anbefaler kanskje ikke brus, men juice og frukt anbefaler de, 2 frukt hver dag, masse fruktsukker. Nei, man spiser ikke slik staten sier, men det er vel også vanskelig å gjøre på flere måter. Hvis man får en avhengighet til karbohydrater som fører til at flere spiser søppelmat, så må det taes i betraktning, da kan man ikke kalle folk latsabber eller udisiplinerte fordi de ikke klarer det.
Man må jo se på hva som er praktisk mulig å leve med for folk.
Jeg sier ikke at man skal saksøke noen som har handlet i god tro, har man blitt fortalt av forskere og lærere at sånn og sånn er det, og ikke har sett noe annet, så har man vel ikke gjort noe galt. Men jeg tror det finnes de som har misbrukt posisjonen sin og gitt et uriktig bilde av hva som fører til god helse.
Uansett, det viktigste er at de som idag søker råd, får de rådene som faktisk fører til bedre helse, og ikke forverrer tilstanden deres. Da kan det faktisk være et spørsmål om liv eller død.
Når det krangles i media om kosthold, og når mediene i tillegg er partiske og serverer flere artikler om det ene enn det andre, vinkler saker på partiske måter, så er det ikke godt å vite hva man skal tro hvis man ikke har gjort seg opp noen dyrekjøpte erfaringer.
Jeg kan forstå mediene også, noen av dem vinkler det slik at ekspertene får vektlagt mer av det de sier enn de som ikke regnes som eksperter eller autoriteter. Det viser igjen hvor stor påvirkningskraft det finnes hos noen som er ment og være upartiske, som helsedirektorat og ernæringsråd også videre.
Jobben til slike direktorat og råd er jo å informere folk om hva som faktisk gir bedre helse og ikke undergrave det. Ja, jeg mener også at man må kunne stille disse folkene til ansvar for det de sier, i det minste kunne endre de rådene som gies, eller slutte og gi dem og overlate kostholdsrådene til lekfolk. ...men det blir egentlig litt for tullete for min del når vi ser hva som virker. Hvis folk blir bedre av lavkarbo må man jo kunne påvise det i seriøs forskning, og da skulle man kunne gi det som et helseråd, et alternativt et om ikke annet.
Tja, 2 frukt til dagen kan for eksempel være epler og da snakker man om rundt 35 karbohydrater.
Et halvt eple spist sammen med måltidet bør de aller fleste tåle.
Jeg må selv begrense karbohydratene fordi jeg har diabetes type 1 og ikke tåler insulin, men til og med jeg spiser frukt eller bær daglig.
Man trenger ikke være fanatisk heller.
At mennesker blir syke og dør vil man oppleve uansett hvilket kosthold man går på. Jeg er kanskje naiv, men jeg kan absolutt ikke tro at Staten med vitende og vilje feilinformerer oss slik at vi skal bli syke (utgift for staten, i stedet for inntekt) og kanskje død.
Beklager, men jeg kan ikke se noen grunn til å legge skylden på andre ved å skylde på "avhengighet for karbohydrater". Jeg synest det er en smule rart at vi skal være så hjelpesløse at Staten må fortelle oss hva vi skal spise og hvor mye vi skal bevege oss. Og så skal vi skylde på at vi har blitt lurt?????
Hva skjedde med å tenke selv og sunn fornuft?
Jeg finner ingen grunn til å anse karbohydrater som farlige for friske mennesker forutsatt at karbohydratene kommer fra normal mat og ikke ostepop, seigemenn, brus, etc.
Lavkarbo er jo for eksempel alt opp til 150 karbohydrater i døgnet;
der er det rom for både litt brød, litt potet/ris/pasta og litt frukt.
Nå er dette et lavkarboforum og flesteparten her inne bruker lavkarbo for å gå ned i vekt eller pga helsemessige grunner. Når jeg leser hva folk skriver, så har mange levd på flere slankekurer før de startet med lavkarbo. De forteller om vektnedgang på f.eks. Grete Roede kurs, men har fått vekten tilbake etter at de har gått tilbake til å spise fritt igjen etter endt kur.
MEN jeg leser også om gjengangere på lavkarbo. De har levd strengt til de har fått sin ønskede vektnedgang, men raser rett opp i vekt når de spiser slik de gjorde før.
Så hvorfor er lavkarbo bedre enn tradisjonell kost?
Jeg TROR at når man er forkusert på hva man spiser, så ser man galskapen i å knaske i seg nok kalorier til en hel arbeidsdag mens man koser seg med en film på TV. Velger man fett som kilde til energien så vil det for de aller fleste naturlig begrense seg hvor mye man klarer å spise. Ergo spiser man ikke så mye etter en tid. Veldig vanlig at folk opplever at de for det første ikke blir sultne og heller ikke trenger så mye mat etter en tid på lavkarbo.
I tillegg lager de aller fleste lavkarbere maten fra bunnen av uten å bruke masse hel eller halvfabrikata som også inneholder mye tilsetningstoffer.
Der er det også en helsegevinst.
Om man hadde valgt å leve på tradisjonell kost der man laget maten fra bunnen av, satte sammen korrekte menyer og på lik linje med lavkarbo var bevisst på hva man puttet i seg, så ville ikke den kosten vært "farligere" enn lavkarbo.
Jeg har mange venner som ikke er lavkarbere. Noen av dem er undervektige, noen er passe og noen er overvektige. Noen er fysisk sterke og driver aktivt med idrett , noen er sofagriser og noen passer på å bevege seg litt hver dag. Noen er kjernesunne, andre mer pjuskete.
Akkurat som med oss lavkarbere finner man alle varianter av mennesker som ikke lever lavkarbo. Hvilken rett har vi til å påstå at de lever feil?
Jeg håper og tror at trenden i årene fremover vil være å lage skikkelig mat igjen i stedet for å leve av hel og halvfabrikata. Om man velger den ene eller andre retningen så vil mye være vunnet bare der.
De sier frukt, ikke spesifikt eple så vidt jeg vet.
Alle kommer til å dø, og de aller flest blir syke i løpet av livet, men er ikke noen unnskyldning for å gi dårlige kostholdsråd og forverre situasjonen for folk.
Ja jeg tror du er naiv i forhold til statlige og andre autoriteter, men det var jeg også. Jeg trodde jo på dem. jeg tror ikke målet er at man skal bli syk, men at det ligger inkompetanse, manglende profesjonalitet, politisering og prestisje i det.
Det høres jo bra ut og skulle tenke selv og sunn fornuft, men for meg var det mildt sagt forbausende å høre at folk gikk ned i vekt ved å spise fett. Det fikk jeg ikke til å stemme med den informasjonen jeg hadde fått. Jeg synes det blir litt for arrogant å skulle basere seg på å bare "tenke selv" når det drives forskning på kosthold og folk virkelig hører på hva eksperter har å si. da kunne vi jo bare lagt ned alt som har med forbrukerhjelp og makt å gjøre, og se hvor mye problemer folk ville fått.
Det at noen karbohydrater skal være så mye sunnere enn andre tviler jeg på, når de saktere karboene taes opp over tid og tar lengre tid å gi metthetsfølelse enn raskere karbohydrater. Det betyr at man spiser mer før man får metthetsfølelsen, og ender opp med å overspise. Jeg tror det kan være farligere for hjertet og blodomløpet enn raske karbohydrater.
Hvis folk raser opp i vekt ved å endre kosthold vekk fra lavkarbo, kan man jo ikke skylde på lavkarbo av den grunn. Jeg skal jo ikke late som om jeg selv ikke har sprukket, men over tid lever jeg mye sunnere selv med sprekkene jeg har, enn jeg gjorde før. Jeg vet mer om hvordan kroppen fungerer, hvorfor jeg eventuelt går opp i vekt. Og jeg får ikke vondt i brystet lenger, og ikke mageproblemer. Jeg skal heller ikke late som om at det å gå over til lavkarbo ikke byr på utfordringer. Men jeg tror jeg ville vært i mye dårligere forfatning om jeg ikke hadde gjort det. Og det sparer meg for en del plager som jeg er veldig takknemlig for at de som har informert om lavkarbo har gjort.
Men hvis jeg hadde fått hørt om dette tidligere, kunne jeg kanskje ha unngått en hel del plager og økonomiske utgifter i den forbindelse.
Jeg sier ikke at de som ikke klarer og spise lavkarbo skal spise det, eller at de som føler seg friskere og har bedre helse på annet kosthold skal gå over på lavkarbo. Men rådene fra Ernæringsrådet er de relativt spesifikke, de gir jo ikke mye rom for lavkarbo?
Kan dere tenke dere dersom ernæringsrådet, basert på seriøs forskning, generelt anbefalte lavkarbo som kostholdsråd? og eventuelt et lavfett kosthold som et alternativ?
Jeg tror nok folk hadde tatt det til etteretning, og man måtte se endringer i daglivarehandelen, landbruket, hos tannleger og leger og sykehus. Det ville hatt massiv effekt. Det ville være de som sluttet å tjene like mye penger på at folk ble syke - og hvis du tror at det ikke skjer, da er du naiv - men samfunnsøkonomisk tror jeg man kunne spare masse.
Den reviderte kostrådsplanen fra Staten fra 2014 begynner å nærme seg det vi ønsker.
F.eks. anbefaler de nå
Protein 10-20 %
Fett: 25-40 %
Karbohydrater: 45-60 %
Som jeg har sagt tidligere; hadde vi levd etter en slik plan både når det gjelder hva vi spiser, mengde vi spiser og ikke minst aktivitet, så er ikke dette galt i mine øyne. Den største kritikken jeg har mot denne planen er faktisk at de fremdeles anbefaler alle å spise korn, selv om antall mennesker med glutenintoleranse/glutenallergi/cøliaki stadig øker. De burde hatt et alternativ der.
Det blir veldig feil i mine øyne å skylde på Statens "diett" om man ikke følger den. Det blir det samme som å leve lavkarbo på de dagene det ikke er R i og så fråtse de andre dagene for deretter skråsikkert si at "lavkarbo funker ikke"
Utover det BenteR og Vaskeklut forklarer veldig lettfattelig her, er det ikke så mye å tilføye utover:
Hvis noen tjener på at flere blir overvektige/syke, så er det ikke staten. Vi har et offentlig helsevesen/velferdsstat som allerede sliter med kapasitet, og vil slite mer med eldrebølgen. Med mindre kostholdsrådene har vært en stor konspirasjon for å faktisk bare ta livet av folk (...) så...
Å saksøke det offentlige vil jo da betyr at man risikerer å ta mer penger (også dine penger, siden vi betaler med skatt) fra et system som faktisk skal ta seg av konsekvensene av overvekt/sykdom, og som også kan sponse uavhengig forskning.
Som BenteR sier, statens kostholdsråd går fremover, og mange kan leve veldig lange, sunne og slanke liv på de rådene. Det er ingenting hårreisende over de rådene.
Men, siden mennesker fungerer forskjellig, OG siden man i dagens samfunn må regne med at private interesser i kost og helse vil føre til forskning og råd som ikke er bra for akkurat en selv, så er evnen til å tenke selv veldig viktig. Å pålegge enkeltmennesket så mye ansvar er hjelp til selvhjelp.
De offentlige kostholdsrådene har aldri inkludert fast food, og har aldri oppfordret til overspising og å ikke være i aktivitet. Selv om de offentlige rådene går på en større karbohydratandel enn du mener er rett, har staten aldri oppfordret til at 50/60% av kostholdet skal bestå av hvit pasta og smågodt.
Og, jeg tror du har misforstått veldig når du mistenker at "langsomme karbohydrater" gjør en langsomt mett. Jeg vet ikke hvor mye smågodt du rekker å spise før du blir mett, jeg ville lett greid å spise altfor mye.
Å endre holdninger, når det kommer til så og si alt, krever som regel tid, ikke søksmål.
Og, kosthold er ikke noen som noengang vil ha en absolutt fasit som gjelder for alle- det er ikke som da man fant ut at røyking var skadelig, og gikk over til å ikke anbefale noen å røyke.
Man anbefaler nå f.eks. noen glass rødvin i uka for antioksidantenes skyld- at en del overdriver noe og er alkoholikere, er ikke en direkte følge av at det offentlig har sagt at litt alkohol er greit.
Ikke nødvendigvis ta livet av, så lenge det finnes medisiner?.... Det er jo ganske mange særlig innen legestanden og sannsynligvis enda høyere opp som sper på inntekta med bonuser fra diverse legemiddelfirmaer.
Med tilnærmet halvt om halvt fett og karbohydrat kommer man antakelig til å se en økning i antall overvektige, ettersom karbohydrater forteller kroppen at den skal lagre energi, mens fett er den mest energirike kilden av energitypene.
Problemet med å sette opp et kosthold som man anbefaler, som i tillegg gir en avhengighet til karbohydrater, kan ikke overses. Resultatet blir at man får en andel av befolkningen som får helseproblemer. Å ignorere det er direkte uproffesjonelt.
Du sier selv at man burde ha et alternativ, så hvorfor anbefaler de ikke lavkarbo?
Jeg mistenker at de i helsedirektoratet/Statens Ernæringsråd har latt det gå prestisje i å ikke endre rådene mer enn de gjør. Hvis de gikk direkte over til lavkarbo ville de måttet innrømme at de gjorde feil tidligere.
Det du ikke skjønner her er at når man går ut med kostholdsråd, så må man ta det praktiske i beregningen. De har antydet at karbomat er det eneste som gjelder, det gjør at en hel drøss med folk i praksis veksler mellom såkalte sunne og såkalte usunne karbohydratkilder.
Sorry men jeg går ikke med på den argumentasjonen, hvis man skal anbefale kostholdsråd, må det være noe som i praksis virker, ikke noe som ligner en utopi. Det at noen klarer å følge rådene hjelper ikke om befolkningen får verre helse generelt.
I dagens samfunn er det fullt mulig for den enkelte og selv innhente opplysninger om kosthold og ta egne valg.
Og være så ansvarsfraskrivende at man legger all skyld på Staten fordi man selv ikke lever slik Staten anbefaler er en smule patetisk etter mitt syn.
At noen mennesker legger på seg selv om de ikke spiser mer kalorier enn anbefalt i de forholdene Staten anbefaler og av de råvarene Staten anbefaler selv om de er minst like aktive som Staten anbefaler forekommer, helt klart. Men de aller fleste gjør det ikke!
Noen ganger er det sykdom som ligger bak overvekt, f.eks. PCOS. Altså IKKE at overvekten har ført til sykdommen, men sykdommen har ført til overvekt. Noen ganger har folk rett og slett tatt feil valg og spist feil i feil forhold og ikke mosjonert det bort, akkurat slik jeg for eksempel tok et dårlig valg for 35 år siden og fremdeles røyker, men jeg skylder da ikke på noen for det valget jeg tok!
Ja, noen mennesker velger å spise raske karbohydrater og noen klarer seg faktisk på det, mens andre blir syke eller overvektige. Men tror du virkelig i fullt alvor at dersom Staten hadde satt grensen til 150 karbohydrater til dagen, så ville alle mennesker sluttet å spise Grandiose og seigemenn og drukket brus? Folk tar sine valg uansett hva Staten anbefaler, og har man ikke fornuft nok til å skjønne at seigemenn og broccoli selvsagt ikke er like sunne med dagens anbefalinger, så ville man heller ikke klart det med nye kostholdsråd.
Jeg tør nesten vedde på at ingen av oss er vokst opp i hjem der vi har fått tilbud om å spise f.eks. seigemenn og chips i stedet for middag, selv om Staten har anbefalt at hovednæringen skal komme fra karbohydrater.
Noen lavkarbere får etterhvert et så negativt forhold til sukker at de ser på sukker som en gift. Sukker er ikke gift og karbohydrater er ikke gift, vi må bare lære oss måtehold.
Det er mulig Staten ikke tjener på det, men det stopper ikke inkompetente/partiske folk fra å gi dødelige råd.
Den argumentasjonen holder ikke fordi det dreier seg ikke bare om penger. I tillegg, hvis man skulle unnlate å saksøke staten pga økonomi, måtte man henlegge alle søksmål og la staten slippe unna i alle tilfeller, - det blir litt for dumt. Noe av hovedpoenget med et søksmål vil være å rette opp i noe som er galt. Å prøve å være økonomisk taktisk har ingenting med saken å gjøre, har man gjort noe feil får man innfinne seg med å betale for det.
Slik jeg ser det forbedres ikke rådene spesielt mye, og lavkarbo anbefales ikke i det hele tatt. folk spiste antagelig sunnere før man anbefalte massivt med karbomat. Ikke mye å rope hurra for.
Hvis man skal oppfordre til å tenke selv, bør man helst gi noen alternativer. Ellers er det ikke så mye å tenke over, enn at man feiler i å følge rådene...
Jeg vet ikke men det virker litt bakvendt på meg at man skal anbefale noe som ikke virker bra, for at man skal få folk til å spise noe helt annet...virker litt bakvendtland...?
Som jeg nevnte til BenteR, man er nødt til å se hvilken pratisk virkinging dette har. Både kommunisme og kapitalisme hadde fungert utmerket dersom folk hadde oppført seg i henhold til utopien. Det gjør de ikke.
Når folk får en karboavhengighet, spiser de mer enn det rådene tilsier. Ignorerer man det får man en befolkning med økte helseproblemer.
Dersom du spiser langsomme karbohydrater tar det lengre tid før du opplever dens fulle potensiale enn dersom du spiser raske karbohydrater.
kombinasjonen av raske og langsomme karber vil antagelig rent praktisk være den mest sannsynlige årsaken til hjerteinfarkt, slag, diabetes, og en hel del andre problemer.
Den kombinasjonen kan lett komme av en person som vil følge sunne kostholdsråd (langsomme karber), men ikke klarer det og spiser usunt i tillegg (raske karber).
Ikke hvis man har med folk som ikke er villig til å innrømme feil, men heller villig til å la folk lide pga av det.
Jeg sier ikke at man er nødt til å anbefale kun en type kosthold, jeg er ikke imot å tenke selv og ha sunn fornuft, men da må man faktisk gi noen alternativer. Og ikke prøve å hemmeligholde positive forskningsresultat fordi de ikke passer med en eller annen ide om å hjelpe landbruket, eller fordi det passer med en politisk ideologi, eller noe som slett ikke har noe med seriøse kostholdsråd å gjøre.
Skal man ha eksperter så må de faktisk gi råd som har positiv effekt, ikke noe som gjør folkehelsa verre. Synes ikke det er veldig urimelig å kreve...
Nei men mange er ikke alkoholikere, og for dem er ikke ett glass eller to i uka noe problem. De som er alkoholikere derimot er smertelig klar over at de kan ikke ta ett glass i det hele tatt.
Alkoholisme er folk såpass godt informert om at jeg tviler på at det er nødvendig å informere om farene for alkoholisme i forbindelse med kostholdsråd, selv om det også hadde vært helt greit.
Dessuten er det ikke nødvendig å drikke alkohol, men folk finner det vanskelig å ikke spise noe mat i det hele tatt...
Så nei jeg synes ikke du/dere argumenterer godt nok, men nå gidder ikke jeg sitte på et lavkarboforum å argumentere hvorfor folk og institusjoner som gir dårlige helseråd skal holdes ansvarlig, det burde egentlig være sunn fornuft slik jeg ser det, slik det er i en hel del andre sammenhenger i samfunnet. Så jeg kommer ikke til å fortsette å svare i denne tråden.
Vel, i Sverige ble jo myndighetene stilt til veggs og måtte gå ut med en offentlig unnskyldning for å ha bedrevet skekkpropaganda ang LCHF, så noe kan det jo komme ut av det.
Jeg har også skjønt det som at ting har kommet lenger i Sverige enn her i hjemlandet. Der borte er det snart bare de mest inngrodde kostholdspesialistene som fortsatt mener at fett er farlig f.eks.
Og at det er sukker og for mye karber som er den direkte årsaken til den dårlige folkehelsen er jeg helt sikker på. Diabetes type 2, tette blodårer, demens, adhd, kreft osv hadde vi knaptnok hørt om hvis vi alle hadde levd på steinalderkost. Som bekreftes av at de grupper som HAR levd på denne kosten ikke har noen av disse problemene. Men det desverre er helt urealistisk at alle skal leve på denne måten de første 100 årene i allefall.
Men vi som har skjønt det kan i alle fall glede oss over å leve sunt, være friske og leve lenge :)
Fantes ikke sykdommene, eller var de ikke kjente? Det er en stor forskjell der. At det er blitt mer sykdom? Helt klart.
Men at det ikke forekom? Det er det null belegg for å påstå. Det blir akkurat som de som påstår at steinalderkost utgår helt fordi at folk døde så innmari tidlig, før i tiden.
Trenger ikke gå lenger tilbake enn da jeg gikk på barneskolen. Ingen hadde ADHD, men hadde et par skikkelig problemunger i klassen. Gjett hva for en diagnose de nå har fått, i voksen alder.
Det hadde jo tatt en viss innsats å utvikle diabetes type 2, demens, kreft, på sånn under 30 års levetid.
Og, de som opprinnelig, og nå, har levd på sånn kost, har vel generelt ikke hatt muligheten til å overspise. Og de fikk nok en del mer mosjon. Vedder på at man fortsatt ser at der folk ikke kjører bil overalt, så har det helseeffekt.
At ADHD ikke var en greie i steinalderen? Det er ikke en greie i Afrika heller...Autisme, Bipolar Lidelse etc har heller ikke vært noe de kunne fokusert på, sånt er faktisk noe som også nå i nyere tid er I-landssykdom, fordi man faktisk ikke har ressurser til å fokusere på ADHD, depresjon etc i hele verden. Sigarettrøyking og alkoholisme/rusbruk/overdrevent inntak av mye var heller ikke en greie i steinalderen. Eller forurensning, mobiltelefoner, etc, etc.
Også har vi disse asiatiske landene med ENORME folkemengder som har holdt seg friskere og levd lengre enn oss også frem til i dag. Der inntoget av mer fast food har ført til en drastisk reduksjon i helse.
Det tjener ikke lavkarbokostholds sak å forenkle sånn. Og, som du selv skriver, sukker og FOR MYE karber. Det meste er farlig når man overdriver inntak, selv vann.
[url="http://forum.lavkarbo.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Åja - vi hadde vel alle noen i klassen som vi i ettertid skjønner ville fått en eller annen diagnose. Han jeg mest tenker på fra min klasse har klart seg bra, til tross for massiv motgang i barneårene.
Det var også en jente, sigøyner (eller omreisende eller hva hun nå var) og jeg ser jo det nå at den stakkars ungen hadde store problemer. Bl.a. husker jeg at hun påsto hun så ting i dusjen (blomster eller slanger tror jeg) etter gymtimen og slike ting. Hun gikk i klassen min bare kort tid før de dro videre, de bodde i en liten, forferdelig kommunal bolig med masse små leiligheter, det såkalte Tusenhuset. Uffmeg. Hvor var barnevernet den gangen?!
Så, er vi mennesker bare en genetisk feilvare dømt til å alltid lide av en eller annen sykdom? Man hører jo stadig at 2 av 10 har ditt og 3 av 10 har datt. Syke må vi jo være hele gjengen?
Adhd vet jeg egentlig lite om. Men det har jo oftere og oftere blitt koblet til for høyt inntak av sukker og karbohydrater. For ikke å snakke om for lite fett av typen som barn trenger.
Og det finnes vel knapt noen tvil lenger at det er sukker og stivelse hovedsaklig som er årsaken til de store problemene vi har med hjerte og karsykdommer og diabetes. Er det noen her som er uenige i det? Sånne sykdommer rammer også i stor grad folk som er mye i bevegelse etter det jeg har sett. Det er naivt å tro at hvis man trimmer en time om dagen så er man skånet for konsekvensene av totalt feil ernering. At maten gjør deg overvektig er bare en bitteliten del av det.
Er det ikke hva vi spiser som påvirker kroppen mest av alt? Selvfølgelig er det mange ting som vi kan utsettes for og som kan gjøre oss syke. Men det er ingenting som tyder på at disse "epidemiene" som vi sliter med om dagen ikke kunne vært unngått i høy grad om vi hadde spist slik vi er laget for å spise. Det er vel godt med eksempler her inne på folk som har spist seg friske? Inkludert meg selv.
Jeg vet veldig mye om ADHD, siden jeg har hatt lidelsen barndommen. At kothold hjelper noen med ADHD synes å kunne stemme. At ingen, inkludert de med ADHD, har godt av å hive i seg sukker i kilovis, er tilfelle. Og at enkelte barn som er hypet opp på nugatti har fått diganosen uten å egentlig ha den har nok skjedd.
Men i bunn og grunn er ADHD en nervrologisk lidelse. Den går som oftest i arv, hvis én forelder har ADHD, så er det sånn rundt 50% sjanse for at barnet får den. Altså er det medfødt, nevrologisk, og blir ikke fremkalt av dårlig kosthold i barndommen.
Andre sykdommer du nevner kan man være disponert for. Noen er mer ømtålige enn andre. Men om mennesker en genetisk feilvare som bare MÅ bli syke? Vel, vi er mennesker. Vi er ikke usårlige, ikke udødelige, og kan ikke behandle kroppene våre uvørent uten å øke risikoen for enkelte sykdommer. Hvis man er disponert for noe i utgangspunktet, som diabetes 2, er man enda mer sårbar for livsstilssrelaterte faktore.
Men ja, veldig, veldig mange av oss blir syke i løpet av livet, på noen måte. Det blir katter også. Tror ikke man kaller det å være "genetisk feilvare".
Og ang. diabetes- at så mange flere får diabetes type 2, ja, det har nok noe med kosthold å gjøre. Det finnes to typer diabetes. Hjerte-og-kar-sykdommer har noe med kosthold å gjøre, OG mosjon, tyder alt på- OG predisposisjon. Men en del av det kunne muligens vært unngått ved å spise rett mat, i rett mengder, men hvis du virkelig er overbevist om at kun lavkarbo er "rett" måte for alle?
Det finnes godt med eksempler på folk her inne som kontrollerer f.eks diabetes 2 med kosthold. Finnes godt med de som spiser så og si perfekt (etter din definisjon), og likevel forblir syke. Lavkarbo er ikke magisk, og måten kostholdet er satt sammen på er ikke årsaken til på langt nær alle helseproblemer, og virkelig ikke løsningen på alt.
Det er også naivt å tro at hvis man bare spiser slik man har funnet ut er rett, så trenger en ikke mosjonere. Det er også naivt å tro at ikke veldig mange mennesker får en times mosjon om dagen og kosthold basert på mye karbohydrater (men gjerne ikke basert på potetgull og snickers), blir skånt for en god del livsstilssykdommer.
Generelt: fint at du har funnet det som er svaret for deg. Det er dog neppe et fasitsvar som fungerer for alle.
Da jeg fikk diabetes for fire år siden, tenkte ikke legene en gang på å sjekke det fordi jeg var altfor sunn (fysisk tung jobb, løp i fjellet med fire bikkjer daglig, spiste sunt og var slank) til å ha fått type 2 og jeg var jo altfor gammel til å få type 1 (45 år).
Da jeg kom med egne målinger gjennom et døgn og hadde et fastende blodsukker på 18,9 fant de ut at jeg nok muligens hadde diabetes likevel. Det ble tatt prøver for å sjekke om det var type 1 eller 2 jeg hadde, og de hadde faktisk veddemål på legekontoret om hvilken type jeg hadde fått.
Nå var det type 1 jeg har, men at kosthold og aktivitet er noe legestanden mener er vesentlige element for å kunne utvikle diabetes type 2 viser jo denne historien.
Når det gjelder ADHD så tror jeg ikke kosthold utløser det, men kosthold kan forverre det.
Tre av mine har diagnosen, og da jeg fikk mitt tredje barn gransket jeg ham som en hauk i starten og var hele tiden på vakt om motorikk, styrke, kontakt etc. utviklet seg normalt. 3 måneder gammel, og kun matet med pupp, tok jeg ham med til fysioterapauten som trente mine to sønner som allerede hadde fått diagnosen og ba henne vurdere om motorikken var "riktig" fordi jeg selv var i tvil. Hun slo alarm allerede da, og vi trente med ham på hvert eneste stell fremover. Mototrisk ble han sterkere, men diagnosen fikk han likevel. ADHD påvirker jo mange ting, ikke bare motorikk.
Jeg har i alle år, også før jeg hadde hørt om lavkarbo, levd av hjemmelaget mat med mye godt fett og brødene jeg spiste var hjemmelagede av grove typer. Selvsagt spiste jeg mer karbohydrater da enn nå, men jeg spiste nok langt mindre enn gjennomsnittet siden vi aldri var glad i søtsaker, og det samme har barna gjort. At 3 av 4 sønner likevel fikk diagnosen sier meg rimelig klart at det er ikke kostholdt som skal ha hovedskylden.
Etterhvert dukket det opp i den ene grenen på slektstreet flere tilfeller og også CP. Slik vi fikk det fortalt på den tiden, så er både CP og ADHD sykdommer som kommer fra samme gen, og som det sies her; det er 50 % sjanse for at et barn får sykdommen om en av foreldrene har det.
ADHD kan bedres ved rett kost, men nei, det oppstår ikke grunnet for mye karbohydrater i kostholdet. Det går ofte i arv. Da må i tilfelle mors kosthold påvirke fosteret og på den måten gi ADHD.
En venn av meg har slitt med diabetes 2 i 7 år. Han ble medisinert med 2 sprøyter og 3 tabletter pr døgn. Han fikk en kostplan som ble fulgt, men blodsukkeret gikk aldri under 9,5, kolesterolverdiene var alt for høye og nyrene hadde nedsatt funksjon.
For 3 mndr siden underkastet han seg min bønn om å prøve lavkarbo kosthold . Nå 3 mndr etter er blodsukkeret på 5,4, nyrene har normalverdi og kolesterolet er perfekt. OG han er totalt medisinfri og med masse overskudd, og ikke minst har han mistet flere kilo av sin overvekt.
Dette til tross for at hans lege sier at lavkarbo kosthold er skadelig. Jeg spør - skadelig for hva, samtlige verdier er bedret etter kun 3 mnd.
Hurra for LCHF kostholdet :) - det kan da umulig være sunt kun for diabetespasienter??????
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
