Jeg spiser mye søppel. Har brukt mat som verktøy for å takle følelser i mange, mange år, og ser nå at vekta kryper litt for langt opp. Et kosthold uten raske karbohydrater har gjort underverker for meg tidligere, og jeg vil veldig gjerne legge om nå for å kvitte meg med ca. 20 kg og for å føle meg bedre. Men det krever enormt mye av meg å gjøre dette, fordi jeg har så mange innlærte vaner og handlingsmønstre som ren viljestyrke ikke klarer å kontrollere. Så nå har jeg registrert meg her for å klare å få tankene litt på rett kjøl og mentalt forberede meg på omlegging. Har ikke bestemt meg for filosofi ennå, tenkte at jeg bare skulle prøve å kutte sukker og hvetemel til å begynne med og heller øke på med proteiner, grønt og belgfrukter for å venne meg til det. Og vann, da. Vann er bra. :)
Velkommen hit Taklampe. Det er ikke så dumt å bli kjent med litt sunne retter først. Hvis du ser helt øverst på siden, på den svarte linjen, så finner du en oppskriftsdelen av forumet. Her er det mye godt å lage.
Må bare si at jeg kjenner igjen så altfor godt den følelsen av at det er vanskelig å legge om! :ja: Jeg brukte nok flere måneder på å komme skikkelig igang, faktisk. Og da kom jeg heldigvis på den glupe ideen å komme hit!
Dette fikser du, du har fått mange gode tips allerede, så stå på! :D
Omstillingen kan virke stor i forkant, men når du først kommer i gang så går det veldig greit. Tross alt er det veldig mye god mat du kan spise, og du trenger heller ikke sulte. Så stå på, dette greier du!
Begynte forrige mandag..har ikke gått ned en eneste kg;(.
har vært så flink..like før jeg gir opp;-(.
Kan ikke trene eller gå lange turer pga prolaps og bekkenløsning.
Jeg knakk omtrent alt man kan knekke i et bein for et par år siden, og var hensatt i en lenestol, kunne knapt hente meg et glass vann med krykker og vondt bein. Gikk opp mye, kunne ikke lage skikkelig mat eller middag selv. Oppdaget lavkarbo, og gikk ned 7 kilo mens jeg nærmest bare satt i lenestolen og zappet på TV, for det var omtrent det jeg klarte den gang.
Ikke stress med trening, det anbefales rolig og moderat fysisk aktivitet i begynnelsen, kanskje korte gåturer eller svømming er noe for deg? Eller kanskje du kan få fysioterapeut, som kan gi deg noen tilpassede øvelser?
Ikke stress med det, la kroppen tilpasse seg. Jeg kunne ikke trene noe, men jeg gikk ned.
Det var da veldig tidlig å gi opp da! Du sier jo at du har vært flink, bare fortsett med det så kommer resultatene etter hvert. Vanskeligere er det ikke.
Husk kroppen trenger noen uker på å omstille seg til nytt kosthold. Noen raser ned i vekt i denne perioden, andre står stille. Prøv i alle fall 3 måneder før du gjør opp status, når det virker for oss andre ser jeg ingen grunn til at det ikke skal virke for deg også...
Med så mye stress i kroppen er det ikke rart den ikke reagerer med en gang. Den prioriteter alltid å senke stresstilstander først. Trøsten er at lavkarbo er veldig bra for å gjøre det :)
Ikke vær bekymret for eventuelle sprekker med lavkarbo, for de kan ofte være til nyttig informasjon.Siden jeg begynte med lavkarbo har det vært mange sprekker, og mange ting jeg har måttet gjort om på for å optimalisere kostholdet bedre.
Men jeg har alltid kommet tilbake til lavkarbo, og jeg vet også at det fungerer.
En av de tingene jeg brukte å gjøre som hjalp mot karbosulten, var å se for meg at jeg hadde valget mellom mat med høykarbo og lavkarbo - dersom jeg hadde lyst på høykarbo men ikke lavkarbo, var det bare karbohunger og ikke reell sult. For å stilne sulten, prøv med en fet osteskive f.eks fløteost, med noe kjøttpålegg f.eks salami, og oppå det legger du en passelig liten klatt med smør. Ikke ta mer enn du klarer, for smør i seg selv er egentlig ikke så enkelt å spise.
Jeg vil også anbefale og kjøre ekstrem lavkarbo, altså så lite karbo som mulig (som selvsagt må erstattes med mer fett, alt ettersom hvor sulten du er). Hvis du kjører moderat lavkarbo kan du oppleve at du terger både deg selv og kroppen din med bare å spise litt karbo, og fristelsen til å sprekke blir mye større.
Det er helt individuelt så klart, hvilken type lavkarbo som fungerer best for hver enkelt, men for meg var det bedre å kjøre ekstrem lavkarbo for å redusere karbohungeren så mye som mulig, og venne kroppen til fett som energi.
Vær forresten obs på proteiner, min erfaring er at for mye protein gjøres om til karbo, og da plutselig får du mer karbo enn du hadde tenkt.
Du kan merke at du får lyst på proteinmat i mangel på karbo, men ideelt sett bør man ikke spis for mye.Samtidig må kroppen ha protein, både til diverse prosesser og for at musklene ikke skal svinne hen, så man må finne en god balanse.
Protein er kanskje det mest utfordrende energitypen, i og med at man må finne en balanse.
Men ikke dropp protein av den grunn, hvis du blir sliten og svimmel av proteinmangel, så er faren større for en lavkarbo-sprekk, så jeg ville heller spist for mye enn for lite protein.
Og salt er også viktig, med lavkarbo mat får man mindre salt enn høykarbo mat har jeg inntrykk av, så bruk mer salt i maten, rent generellt.
Saltmangel kan også gjøre deg sliten og uvel/svimmel.
Et annet tips er å begynne å trene, ikke mer enn du klarer, men for å gi deg et psykisk løft. Trening er godt for kroppen og du vil føle deg bedre psykisk også, i og med at du sier du prøver å takle følelser med mat. Du vil kunne få tankene over på noe annet, og få en forfriskning i hverdagen.
Hvis du føler deg bedre, vil du kunne være motivert til å spise sunnere, og vice versa.
Når det gjelder følelser har jeg kommet mer og mer frem til at det er noe man må stå "ansikt til ansikt" overfor før eller senere. Og det kan bli utsatt med trøstespising, men det går ikke bort av den grunn. Det nytter ikke å rømme, man må stå overfor sitt sjelsliv til slutt likevel.
Og som sagt ikke vær redd for lavkarbo-sprekker, jeg har hatt mange, og jeg lærer noe fra dem som oftest hver gang, som gjør det enklere å begynne med lavkarbo igjen. Jeg har endret på mye i løpet av tiden jeg har spist lavkarbo, og det kommer med personlige erfaringer, og ting man plukker opp her og der.
Det var noen tips jeg hadde, håper det er til nytte.
"Lykke til", selv om egentlig så er det deg selv det kommer an på,
og jeg er overbevist om at ingen kommer til denne verden uten å skulle klare de utfordringene man blir stilt overfor, de er ikke umulige, selv om man kan gå på noen feilskjær og kanskje må endre på måten man håndterer dem på.
Så derfor vet jeg du kommer til å klare det til slutt,
og det må du også vite :)
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver HI. I det siste har hat følt meg SÅ daff og begynnte å tenke over hva som kunne være grunnen. Ble heldigvis oppmerksom på at karboinntaket mitt over tid var skyhøyt og jeg fant ut at jeg måtte være daff på grunn av dette. Var lenge siden jeg hadde spist lavkarbokosthold men husket hvor godt det var både for kropp og sjel. Gikk brått i gang med å legge om og var klar fra dag en. Nå hjalp det også at jeg skulle reise bort noen dager, hvor det ville bli servert sunn mat med mulighet for meg til å velge bort karbohydrater samt at det var lang vei til butikken så eventuelle sukkerhunger ville gått bort før jeg hadde kommet halvveis.
Nå har jeg bare holdt på siden søndag og ligger ikke veldig lavt på karbo (under hundre) men jeg føler allerede hvor godt det gjør. Litt slapp og vondt i hodet de første par dagene men det er gått over nå. Har ikke hatt sug etter karbohydrater EN eneste gang.
Har du mulighet til å reise bort og legge om kosten og samtidig få tankene over på andre ting? Ellers ville jeg gitt bort eller kastet alt av høykarbovarer jeg hadde i huset, handlet inn masse god lavkarbomat (det er virkelig MYE god mat en kan spise) og stålsette seg for kostholdsomleggingen. Prøv evnt med kromtilskudd og hold deg unna alt av kunstig søtning.
Enkelt svart uten for mye fiksfakseri: Det han sier er at ting må ikke tas så innmari bokstavelig, men selv såkalt "sunn lavkarbomat" i for store mengder gjør ikke akkurat overvekten spesielt mindre. Proteiner kan vel ikke på magisk vis bli omdannet til karbohydrater, men tror nok heller han mener lagret "energi". Kroppen har en lei tendens til å lagre overskudd av energi som.....fett. Kan vel kanskje si at overvektige da er proppfulle av energi, mens underernærte ikke akkurat sprudler i hverdagen ;-)
Er du en overspiser, ja da har du helt andre problemer enn hva lavkarbo kan hjelpe deg med, fullt mulig å bli tjukk ved å spise ren naturlig mat også, det er bare å leve et inaktivt liv og overspise ost, smør, egg, kjøtt, fisk, nøtter, oljer osv.
For mye proteiner, i form energi, vil lagres i egne depoter og være hardt for leveren. Ergo, du legger på deg.
Her blander du begreper noe voldsomt! Det det henvises til i innlegget over er nok det at noen mener overskuddsprotein omdannes til karbohydrater. Dette er en omstridt teori.
Overskudd av det meste er for mye enten det heter proteiner eller karbohydrater. Bra at man er engasjert, men karbohydrathysteriet eller ketosticksen kan i enkelte tilfeller virke mindre sunt ;-)
Ser jo klart at en som er overvektig ikke akkurat bør følge rådene om trening og proteininntak f.eks. 1,5-2 gr pr kg kroppsvekt for en på 120-130 kg med fettprosent 30-40%, blir ekstremt mye mat som antakelig er det siste den personen trenger. Så i den sammenhengen blir det vel greit å ha fokus på totalinntaket om man er på slankern og karbohysteriet.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)