Etter 3 mnd på Ketolyse, men fortsatt 7 kg igjen til målvekt, så skulle jeg til legen for å sjekke at jeg har det jeg trenger av vitaminer ol (slik som anbefalt i boka).
Først var legen kjempepositiv til at jeg hadde tatt av 13 kg, men så begynte hun å få en bekymret mine da jeg sa at planene var å fortsette en liten stund til med Ketolyse.
Ordrett var vel :
Legen: "Du må huske på at du sulter".
Jeg: "Eeeehhh... nei, jeg har vel aldri spist bedre og sunnere enn nå."
Legen: "Ja, men du lurer kroppen til å tro at den sulter, det er derfor du forbrenner fett. Det er det ordet "ketolyse" betyr, at man forbrenner fetti sultemodus. Om ikke prøvene dine er fine, så ser jeg meg nødt til å gripe inn her."
Nå krysser jeg bare fingrene for at prøvene er fine, så vi slipper diskusjonen, men hva i alle dager skal jeg si til legen om hun insisterer på å "gripe inn" :P
For meg virker det ikke som om hun helt vet hva dette går i...
Her blander legen din snørr og bart. Ketose er en normal kroppslig tilstand, og kan oppstå hos hvem som helst i perioder uten mat (som når man sover, har omgangssyke, f.eks) (ketolyse er et ord Torkil selv har funnet på så vidt jeg vet, en blanding av ordene "ketose" og "lipolyse").
Når du er i ketose forbrenner du kun fett, ja. Men dette kan oppnåes på to måter: 1) Spise i hovedsak fet mat og lite karbohydrater (normalt mindre enn pluss minus 30 gram) og dermed forbrenne både fra det du spiser og fra fettlagrene på kroppen. Dette er den sunne måten, og noe vi er tilpasset til å kunne gjøre. Eller 2) Du kan mer eller mindre slutte å spise, da vil du også etterhvert komme i ketose, og forbrenne kroppsfett. Og du sulter kroppen din, noe som vil senke stoffskiftet, og etterhvert vil du også kunne tære på muskelmassen.
På ketolyse og andre ketogene dietter tilfører du kroppen nok protein til at muskelmassen vil være noenlunde intakt, og du spiser også nok fett til at kroppen har nok til både fettforbrenning og andre prosesser som krever energi. Fett er en langsom energi, og derfor trenger man ikke fullt så store mengder mat eller hyppige måltider, i motsetning til et kosthold med karbohydrater som hovedenergikilde, hvor det lønner seg å spise lite og ofte.
At legen din sier hun skal "gripe inn" kan du vel ta med en klype salt. Hun har ingen mandater til å umyndiggjøre deg på noe som helst slags plan fordi du har lagt om kostholdet ditt, uansett hva blodprøvene viser. ;) Etter tre måneder er det heller ikke sikkert at prøvesvarene dine er helt til å stole på heller. Kroppen trenger gjerne mer tid enn det til å stabilisere seg på hva angår f.eks. kolesterol og lignende etter en kostholdsomlegging. Ta heller nye prøver etter 6-12 måneder på samme kosthold, det vil vise et mer riktig bilde. :)
Tusen takk for veldig godt svar Photobscura :klem:
Hehehe, nei jeg er ikke redd for at legen skal "umyndiggjøre" meg, men kjekt å kunne gi et vettugt svar til henne om det blir ei greie ;) Jeg har jo lest om dette, har boka, leser på nett (forum og blogger) så JEG vet jo at dette er bra, men syns til tider det kan være vanskelig å forklare "uvitende" om hvorfor og hvordan dette virker på en ordentlig og lett forståelig måte :)
Skal memorere svaret ditt, for dette var knallbra forklart, hjertelig :)
Takk til deg, Torkil også :klem: Skal henvise henne til siden, så kan vi prates etterpå ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
