Jeg har nå bestemt meg for at jeg skal gå på lavkarbo, og begrense utskeielser så langt det lar seg gjøre. Jeg følger ikke men spesiell lavkarboretning, men jeg inspireres av litt forskjellige, og prøver meg frem litt for å se hva jeg tåler av f.ks frukt uten å få en nedtur eller bli slapp.
Det jeg har slitt med er hodetåke, depresjoner, selvmordstanker, ensomhet, ADHD-diagnose i voksen alder, lavere energinivå de siste årene til tross for at jeg trener. Kan være på topp en dag, men spiser jeg fr mye frukt f.eks ligger jeg rett ut dagen etter.
Har også en rekke allergier, så kan ikke spise nøtter, frø eller de fleste rå grønnsaker. Dette gjør kostholdet litt mer komplisert.
Alkohol er også et problem, da jeg ser et ar glass setter meg kraftig tilbake igjen selv om jeg tar det pent og drikker lite.
Har vært hos legen og testet blodsukker, stoffskifte, og alt av vitaminer og mineraler. Legen finner ingenting.
Lurer på om fler har det som meg, og blir deprimert og slappe ved inntak av karbo, og om årsak og eventuell diagnose.
Joda, karbohydrater kan sikkert stå for noen gode prosenter i befolkningen som årsak for depresjoner, men det er vel langt flere som har depresjoner, selvmordstanker i voksen alder som får en annen hjelp enn å kutte karbohydrater i kostholdet. Selv om det vil hjelpe, så er det vel mer sjelden at det er årsaken...Men et godt kosthold kan beviselig dempe symptomene, men ikke behandle årsaken.
Håper du finner hjelp i et godt kosthold, det er en meget god begynnelse.
Nå snakket ikke jeg om resten av befolkningen, men om min egen situasjon, og hos meg skyldes depresjonene karbohydrater, så jeg er nødt til å spise lavkarbo for å unngå selvmordstanker. Lurer derfor på om flere har det som meg...
Kan legge til at jeg har spist sunt i flere år, men grove kornprodukter og godteri kun i helgene, har også kuttet ut sukker i kostholdet, men får kraftige reaksjoner hvis jeg skeiet ut f.eks i et bursdagsselskap. Har derfor innsett at jeg må være like streng til hverdags og fest. Veldig glad for at jeg har funnet løsningen på problemet, men vil gjerne komme i kontakt med likesinnede.
Er jo ikke så lett å hele tiden forklare hvorfor jeg ikke tåler sukker selv i små mengder, og hvorfor jeg går på lavkarbo da jeg er slank. Vil jo ikke legge ut om mine psykiske problemer i tide og utide heller.
Jeg merker at depresjonen min blir tyngre i de periodene jeg spiser mye sukker/stivelse - den kommer riktignok ikke av karbohydratene i seg selv, men forverres av det.
Du trenger ikke forklare noe som helst! Du kan faktisk (om du tør) si rett ut at "det har du absolutt ingenting med!" Eller så kan du bare si kort at "jeg føler meg generelt bedre når jeg holder meg unna sukker og stivelse". Det er ingen som har krav på å vite noe som helst :) Lykke til!
Takk for tilbakemeldinger. Tror nok jeg får fortsette å si at jeg har det bedre med mindre karbohydrater, og hvis de fortsetter å mase, får jeg vel si at jeg har tatt valget mitt og trives med det. Til jul blir det litt utfordrende tror jeg. I fjor var jeg på fest et par dager før julaften, og jeg småspisye litt sjokolade, og drakk litt gløgg. Resultatet ble at jeg gråt hele julaften formiddag. Det var helt umulig å stoppe, men jeg klarte å ta meg sammen til kvelden. Jeg er singel, så jul med familien blir litt ensom, og når jeg får i meg sukker blir jeg ekstremt nærtagen og faller ned i kjelleren.
Tror jeg får forberede familien min tidlig i år på at det blir lavkarbo på meg selv i jula, så får jeg heller spise lite eller ikke noe risgrøt, holde meg unna godteri, og kanskje bake egne julekaker.
Vil gjerne ha tips av dere andre til hvordan dere gjør det i høytider når det florerer av sukker og andre karbohydrater. Denne jula SKAL jeg være i godt humør.
Bak dine egne lavkarbojulekaker, ha litt sukkerfri sjokolade og nøtter på lomma om du skal i selskap og vet det blir servert ting du ikke skal spise. :)
Får prøve på det. Hjemmelaget sjokolade har jeg laget masse, men må få tak i oppskrift på lavkarbojulekaker uten nøtter og frø... Hadde vært mye enklere om jeg tålte mandler.
Hos meg er de årsaken, både indirekte og direkte. Du kan godt spare deg for den nedlatende tonen. Jeg går til psykolog også for å jobbe med å utvikle meg selv for å bli mer utadvendt, men jeg tåler ikke karbohydrater spesielt bra, så hos meg er de direkte årsak til at jeg får skikkelige sammenbrudd hvis jeg er uforsiktig med kostholdet. Så lenge jeg spiser lavkarbo er humøret mitt jevnt, og jeg takler både opp og nedturer bra. Psykologen går jeg til for å endre ting jeg ikke er fornøyd med, men selve depresjonene mine er kurert med kosthold. Dette er ikke noe jeg plutselig har fått for meg, men studier jeg har gjort på meg selv over flere år. Helt fra jeg var veldig liten gråt jeg meg i søvn flere dager i uke, etter jeg kuttet ut alt sukker gråter jeg mye sjeldnere, og de gangene det skjer er fordi jeg enten har skeiet ut eller det har skjedd noe veldig trist.
Ser helst at du ikke kverulerer mer på dette i tråden min.
Har endret innlegget mitt pga ordleggingen. Det jeg mente var å si at hormonelle endringer kan gi depresjoner og derav også karbohydrater. Dette er det forsket en del på, men dessverre ikke nok. Mangel av melatonin er bla årsak til depresjoner.
Det kan godt være hormonelt, og at karbohydrater forstyrrer hormonene, men faktum er i hvertfall at jeg er i godt humør så lenge jeg ikke inntar karbohydrater. Skulle gjerne funnet ut om det var noe galt med hormonene mine, men ingen av legene jeg har vært hos finner noe som helst feil, de blir bare irritert og sier jeg er helt frisk. Derfor er jeg nødt til å drive med selvbehandling på egenhånd.
Tror ikke jeg mangler melatonin, for jeg sover veldig godt, men har mistenkt diabetes eller noe annet insulinrelatert.
Har du tatt stoffskifteprøver? Men det beste er som du allerede nå har erfart, å spise lavkarbo for å regulere hormonelle endringer og ikke minst stay healthy. Karbs vil muligens forverre og skape mer ubalanse i hormoner i kroppen. Derfor er det nok lurt å holde seg unna. Leste noen undersøkelser som gikk på dette, men husker dessverre ikke hvor jeg fant dette.
I følge legen min er stoffskiftet mitt perfekt, men vet ikke hvor grundige de prøvene er. Hadde i hvertfall perfekte prøver både hos fastlegen, og på balderklinikken, så da er det ikke så lett å gå videre med det.
Har ikke så mye å tilføye jeg. Ville bare :klem: Utrolig fint at du har funnet et kosthold som holder tilstanden/sykdommen din i sjakk!!! Og så syns jeg at alle som tør å kaste seg ut i terapi er tøffe som bare det (meg selv included :D). Det er ikke alltid like lett å ta tak i ting!
Takk for støtten. Er ikke første gang jeg går i terapi, har forsøkt flere ulike terapiformer de siste årene, men synes går mye bedre nå som jeg har riktig kosthold. Gleder meg faktisk til hver time, selv om jeg får en del vanskelige oppgaver :) Anbefaler alle som vurderer det å oppsøke psykolog, for det er slett ikke så farlig som mange tror. I timene jeg går er det som regel ganske munter stemning, og vi ler mye, så det trenger ikke å være følelsestungt og skummelt som mange tror :)
Leke lege? I alle dager har du fått det for deg vaskeklut???
Hvis du ikke ønsker diskutere med ts og komme med annet enn oppgulp mot mitt innlegg, så vennligst ikke uttal deg på vegne av andre enn deg selv. Tror ts er mer enn oppegående nok til å både si fra og snakke for seg selv.
Støtter 100%. Vi medlemmer må være forsiktige med å forsøke å diagnostisere. Vi kan komme med noen råd og anbefalinger, men i denne tråden er trådstarter klar på at hun vet hva depresjonen kommer av, og søker støtte og muligens komme i kontakt med likesinnede. Det bør vi virkelig respektere! Rett og slett frekt å vise såpass lite respekt.
Jeg er glad for å lese at du har funnet løsningen gjennom lavkarbo, samtidig høres det slitsomt ut å reagere så sterkt, være så mye deprimert. Ønsker deg lykke til videre! Selv har jeg gjennom årene lært meg at jeg ikke bryr meg om andre. På alle møter og seminar så ber jeg om en salat i stedet for snittet eller rundstykker. Og blir det bare servert snittet, så spiser jeg bare toppingen :sikle:.
Jeg har forøvrig også veldig god erfaring med å gå til psykolog. Hjalp meg mye med å sortere mye rot både oppe i tankene men som også hadde gjemt seg godt i kroppen min.
Skolemedisinen er dessverre ikke veldig flinke på stoffskifteprøver/sykdommer. Dessuten er leger litt vel opptatte av prøvesvarene fremfor å se på pasientene. Forhåpentligvis er du frisk og rask tipper jeg. Men du responderer bare dårlig på karbs og der er du ikke alene. Godt kosthold videre er nok nøkkelen til å ha det godt med seg selv i perioder med tunge tanker. Lykke til! Dette. Klarer du!
Jeg forsøker ikke det nei, men bare gi tips og råd basert på egne erfaringer om depresjoner og nedforhet. Kan ikke uttale meg om så mye annet og jeg opplevde ts som søkende etter likesinnede.
Trådstarter har ikke ytret noen ønsker om å få satt sin tilstand under diskusjon, men å snakke med folk med lignende erfaringer. Vennligst respekter dette. Et godt tips er å lese startinnlegget godt før man uttaler seg.
Helt enig med deg her. Flere burde ta sjansen og prøve dette fordi det er ikke skummelt. Snarere kan det åpne øynene. Min erfaring er at det er stor sannsynlighet for at man blir både realitetsorientert og finner styrke i seg selv man ikke visste var der. Men det er tøft og blottlegge seg selv om det kommer til det stykket. Ofte hjelper det bare å prate også.
Takk for at du delte dette innlegget ts! Meget godt skrevet!
Siste VOF har en artikkel som tar opp litt av det du sier både om mat/psyke og om mat/avhengigheter.
Ikke alt som skjer i kroppen kan måles med de prøvene legene har til rådighet eller har en diagnosekode, så stol på din egen erfaring. Det er du som tross alt kjenner din kropp og din kjemi best.
Jeg har tålt alkohol brukbart før, men merker nå at kroppen og spesielt OndeHånda (en musarm jeg sliter med) blir riktig gretten og surmuler i en ukes tid etter alkohol. Og rødvin er verre enn det meste annet. Menmen - for meg er det fysisk.
Når det gjelder sukker så er det motsatt for meg. Jeg sukrer ned dårlig humør, men jeg får ikke dårlig humør/depper av sukker.
Dersom du begynner å lese internasjonale blogger (Wheat Belly, Marks Daily Apple, Fat Head) vil du nok finne vitnesbyrd av flere som har liknende utfordringer som det du sliter med. Selv om det ikke står i noen medisinsk lærebok (ennå).
Takk for tilbakemelding. Skal sjekke ut de bloggene. Finnes sikker en konkret årsak som gjør at kroppen min ikke klarer å fordøye karbohydrater på en ordentlig måte, men må bare holde meg unna så lenge jeg ikke ikke finner noen løsning.
I tillegg til de psykiske virkningene og at jeg blir slapp, får jeg veldig kløe i underlivet og symptomer på sopp. Har mistenkt candida, men hadde ikke det i følge Balderklinikken.
Tror det kan være flere ting jeg reagerer på også. Mistenker at jeg ikke tåler kakao særlig bra. Litt synd da jeg elsker mørk sjokolade i alle former...
Kan også kjennes ut som jeg har magesår, så tror i utgangspunktet det er best for meg å spise varer som er milde mot magen og ikke har for mye fiber. Også er jeg avhengig av store doser probiotika+ syrnet melk pga magen.
Du er ikke alene om å bli syk av sukker! :)
Jeg har dog en underliggende psykisk lidelse, men i perioder hvor kostholdet glipper, har jeg en lei tendens til å bli dårligere. Jeg merker det også på huden (nuppete i ansiktet), og har ved to anledninger fått soppinfeksjon i underlivet i de periodene... Masse lykke til med å bli fri fra sukkermonsteret! :klem:
Merker også hvor utrolig lavkarbo hjelper mot PMS. Eneste tegnet jeg har nå er litt dårligere konsentrasjon, og en svak på følelse i bekkenet et sted. Med mye karbohydrater får jeg ømme bryster, humørsvingninger, mister all konsentrasjon, og ekstremt slapp. Deilig å kjenne hvor mye mer balanserte hormonene blir i kroppen :)
Hei! Jeg gikk inn på denne tråden fordi jeg har det sånn som deg, jeg får depresjon- og angst symptomer av karbohydrater. Jeg også husker at jeg reagerte sterkt på sukker som barn, men jeg var sur og sint!
det må sies at for min del har jeg andre ting som har gjort livet vanskelig, men jeg forsto hvor mye maten har å si da jeg oppdaget at jeg er gluten- og laktose intolerant. testene legene tok viste ingenting, men gjentatte forsøk har vist meg at dette er tilfelle: jeg blir syk av det. jeg er 29 år, og fant ut av intoleransen for ca ett år siden. det er vanskelig å skjønne at man er intolerant for noe man spiser hver eneste dag, for symptomene viskes ut, men kroppen jobber overtid for å takle det. jeg hadde ofte mageproblemer, men var faktisk vant med det!
så kuttet jeg ut all gluten i fjor og la på meg 5 kilo + og ble mer sliten, mer deppa, og generelt verre, i stedet for å bli bedre.
nå forstår jeg at glutenfri produkter er stappfulle av hvit ris og stivelse, og de har nesten ingen fiber! det førte til at jeg spiste mer og mer, slik karbo kan gjøre.
jeg har veldig nylig kuttet karbo ut, og forskjellen i humør, energi og mental helse er fantastisk.
jeg jobber også med terapeut og selvutvikling, gjennom mange år, og jeg har vært vegetarianer og diverse.
karbo har vært trøst, og det føles bedøvende, men det jeg innser nå er at jeg har vært avhengig, og at 'bedøvelseseffekten' faktisk kommer fordi man inntar neste 'kick'!
legene har ikke tester som dekker alle intoleranser ennå, men proteinintoleranseforeningen og lab1.no har tester. de er ikke 100% diagnostiserende, men kan være et bra utgangspunkt for eliminering.
bl.a. sier de fleste ernæringsfysiologer at laktoseintoleranse kun fører til diaré, mageknip og gass, noe som er svært misvisende for de som får forstoppelse og treg mage av det, slik jeg gjorde.
Hexeberg har en bok om lavkarbo uten melk.
bare et tips, til deg eller andre som leter etter svar!
vennlig hilsen meg:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
