Hei! I det siste har det gått opp for meg at jeg snart er ferdig med denne vektnedgangen min,med mindre noe drastisk skjer bankibordet ,for jeg vil aldri dit jeg var. Det jeg lurer på er dere som er "ferdige", skeier dere ut? Har dere en kosedag nå og da med "vanlig mat"? Jeg har kanskje tatt litt skade av dette,for. Når jeg tenker på å kanskje en dag unne meg en vanlig sjokolade eller kanskje en bolle,eller pizza og kaker så får jeg litt noia. Jeg skjønner jo at jeg ikke kommer til å legge på meg alt igjen om jeg gjør dette nå og da,men likevel så sier hodet at det må jeg ikke gjøre. Noen som har hatt det som meg? Jeg har tenkt å fortsette å spise sunt og trene som jeg gjør nå,så det å sprekke nå og da skulle jo ikke være noe problem så lenge man passer på å ikke sprekke helt selvsagt. Men jeg sliter med å instille meg på at jeg en dag kan hvis jeg føler for det. Er jeg helt pling i bollen liksom? :eek:
Helt ærlig, jeg tror at når du er ferig slanket gjør du deg lurt i å IKKE skeie ut enda. Gi kroppen i allefall noen måneder med stabil vekt før du begir deg ut på slike kosedager. En kosedag er ofte ikke farlig, men saken er at en veldig fort tillater seg det ene og det andre og før en vet ordet av det har en gått opp 15-20kg igjen.
Temmelig mange opplever det, det er ikke få som har gått ned mange kilo som går de opp igjen pga kosedager dessverre.
Problemet er vel, som Imse sier, at det er så fort gjort å tenke at "Men dette gikk jo bra, altså kan jeg kose meg litt i dag også..." og vips! 15 kg på igjen.
Gratulerer med godt resultat. Jeg vil anbefale deg å la være med kosedager på lenge ennå. Da jeg var ferdig slanket, holdt jeg vekten fint 1/2 år, men så gikk vekten sakte, men sikkert opp igjen etterhvert som jeg "glemte" noen av de viktigste prinsippene. Denne gangen er jeg veldig bevisst på at det ikke er vektnedgangen som er den største utfordringen. Den største utfordringen for meg blir å holde vekten nede etter ferdig slanking. Lykke til. :heia:
Jeg tror dette er individuelt. Jeg er så og si ferdigslanket (mangler 4-5 kilo, tipper jeg) og jeg kommer aldri til å røre høykarbomat igjen. Men det er fordi jeg blir fryktelig syk av det, og jeg har totalt hatt to små sprekker som på ingen som helst måte oppmuntret til gjentagelse ... :o
Noen gjør som meg, og er totalt konsekvente, andre igjen tåler ikke en sprekk fordi det vekker sukkermonsteret og klarer ikke å slutte om de først slipper litt opp, mens mange fint kan ha en og annen dag hvor de tillater seg å spise sånn, enten fordi de har lyst eller situasjonen fordrer det (om man f.eks. er i bryllup, konfirmasjoner, seminarer eller lignende), og bare ikke ønsker å være vanskelig på det. Du må nesten finne ut hvor du selv står, og om du kan tåle en og annen omvei uten at det får noen ball til å rulle og du ender opp på utgangspunktet igjen. Nøkkelordet her er vel bevissthet, at du tar et bevisst valg, og veier opp for eventuelle konsekvenser, og vet hva du gjør for å unngå å havne utpå.
Ellers er jeg veldig enig i at du bør tilegne deg noe tid til stabilisering før du eventuelt gir det et forsøk. Husk også på at en sjelden sprekk kan gi noen ubehagelige konsekvenser, som magetrøbbel, hodepine, symptomer som minner om fyllesyke. Det gjelder ikke alle, men kroppen har en tendens til å reagere sånn på mat den ikke er vant til, og særlig gluten kan være hardt å fordøye når magen har vent seg fra det.
Uansett hva du faller på, lykke til, og godt jobba med å ha kommet i mål! :heia:
Her kommer det lange svaret:
I løpet av mine første 3 år på lavkarbo var jeg strikt ketogent, rundt 20g karbo dagen, og kunne til sammen telle unntakene på en (kanskje to) hånd. Mer smaksprøver enn utskeielser når sant skal sies. Knapt verdt å telle over.
I sommer derimot, slo jeg meg litt mer løs. Det ble både den ene og andre iskremporsjonen, smakte mer på "annen mat" i festlig lag (ris, kake, bolle...), og i høst har jeg hatt små porsjoner av både sjokolade og iskrem. En dag hadde vi pasta i kollektivet, og en forrige helg delte jeg en bagel med en venninne. Herregud, i går spiste jeg 200g dadler heller enn å spise middag.
Når det er sagt spiser jeg fortsatt etter (den noe liberale) lavkarbo"boka" mi. Det går så og si alltid i egg, havregrøt, og yoghurt til frokost, lunsj og hvis jeg spiser kveldsmat. Til middag er det grønnsaker og kjøtt som gjelder, men en sjelden gang bytter jeg ut kjøtt med belgfrukter. Ris, pasta og brød har fortsatt ingenting i hverdagen å gjøre. Sukker forblir med unntakene i festlig lag.
Jeg er veldig, som Trilltrall sier: "Men dette gikk jo bra, altså kan jeg kose meg litt i dag også..." Det jeg prøver å lære meg med disse små utskeielsene er å ikke falle utpå der. Grunnen til at jeg gjør dette er mest av sosiale grunner. Det dreier seg jo som regel bare om en kinder maxi, og i verste fall et porsjonsbeger Ben & Jerrys (som forøvrig ikke var så godt som jeg husker...), og lære meg selv at det ikke trenger å bety at jeg skal ha en kinder maxi dagen etter også. Og jeg passer også på at å spise én kinder maxi ikke blir til en "Kinder maxi dag". Det er ikke lett, og jeg er veldig imponert over folk som klarer å begrense matinntaket uten å nødvendigvis kutte usunn og/eller høykarbomat.
Også må jeg si meg enig i Imse at det er lurt å la vekta stabilisere seg litt. Det er urettferdig, men vi som har vært overvektige har gjerne et høyere "set point" hvor vekten vår skal ligge i følge kroppen, enn hva de som alltid har vært normalvektige har. Derfor skal det mindre til før vi går opp igjen.
Beklager langt svar, men følte jeg trengte litt "kontektst", i og med at "utskeielse" kan være så mangt. :P
Tusen,tusen takk for alle svar,og ikke minst råd. Jeg har ikke tenkt å gå tilbake til gamle synder,det er en grunn til at jeg ble som jeg ble,men jeg håper på å leve litt mer "normalt" i fremtiden. Det betyr ikke full høykarbo med poteter og brød,jeg kan fint leve uten og spise lavkarbobrød. Kunne tenke meg å kunne spise kanskje havregryn til frokost uten å være redd for vektøking,men jeg regner med jeg må bearbeide hodet litt først. Jeg blir nok også småkvalm og dårlig om jeg smeller i meg en skive loff med nugatti tenker jeg,men det hadde vært fint om jeg kunne gjøre det om lysten meldte seg uten å få vanvittig dårlig samvittighet og angst for vektoppgang. Nå når jeg er ferdig tenker jeg at jeg lever på normal lavkarbo en stund og ser hva som skjer,jeg har jo ikke lyst på potetgull og sjokolade så jeg tror ikke jeg hopper rett dit ;) men det er det at jeg kan hvis jeg har lyst. Etter 5 år på lavkarbo skriker jo hodet NEI når jeg tenker sånn,og jeg regner med at jeg må jobbe med meg selv for å komme frem til at det er greit å spise is en dag i måneden eller når jeg måtte ønske,det er det som er vanskelig. Hva spiser dere som er ferdige? Vanlig lavkarbo eller legger dere lista litt høyere? Man må jo finne sin egen balanse,men jeg er nysjerrig :)
Jeg er også "ferdigslanket", selv om jeg egentlig har kommet til at det er et helt (for meg) meningsløst begrep :p Å vedlikeholde vekt er akkurat det samme som å slanke seg - bortsett at man ikke får belønningen med et lavere tall på vekta :o Likevel har jeg sluppet opp endel - mye ift. sosial spising. Andre folk med tradisjonelt kosthold lager ikke dobbelt så mye grønnsaker til en middag - så da hender det at det blir en skje ris eller en potet for å bli mett. Jeg kan også finne på å spise en sukkerholdig dessert ved festlige anledninger - men siden jeg holder meg unna mel-mat blir det ganske begrenset. Jeg bevilger meg selv en softis i løpet av sommeren, og en neve ostepop fra tid til annen.
Men det er å balansere på en knivsegg. Det er uhyre vanskelig å leve dødsstrengt veldig lenge, men det er nesten like vanskelig å leve "vanlig". For det var vel det vanlige, litt tankeløse livet som lot kiloene snike seg på sånn jevnt og trutt? Jeg bruker fremdeles mye tid på å evaluere maten min. HVA kan jeg skeie ut med og NÅR? Er det greit å spise f.eks. lapskaus til en vanlig middag fra tid til annen?
Til sist vil jeg si at jeg kanskje ikke legger sååååå mye vekt på ikkeno' kh i maten lenger. Jeg kan tåle mer kh om maten har god kvalitet; mer grønnsaker f.eks.
Nå skal det sies at jeg etter røykeslutten min har lagt på meg 3 kg. slik at jeg ligger i øvre skikt av vedlikeholdsvinduet mitt, sånn vektmessig. Det er ingenlunde greit, men jeg forsøker å leve med det. Det er tross alt viktigere å ikke røyke :o
Jeg er ikke der jeg ønsker å være ennå. Jeg vet heller ikke om jeg kommer til å komme dit - både på grunn at manko i egen innsats (som skulle ha vært bedre) og på grunn av kroppslige begrensninger. Siden jeg ikke gjør bedre innsats for tiden er det ikke godt å vite hvor mye ansvar jeg skal ta og hvor mye jeg skal sykdoms-(bort-)forklare.
Men jeg har noen betraktninger om mat som sådan. Som så mange har nevnt... det går ikke an å gli tilbake helt over tilbake til "gammel mat" uten at man også går i retning "gammel vekt". Det er utgangspunktet. Samt at det kanskje faktisk vil kunne være lettere å gå opp enn før på grunn av gammelt setpoint. (Som det visstnok tar over 3 år å endre.)
Det viktigste mener jeg er å finne ut om det er noe "gammel mat" som ikke er verdt å spise - noengang. Mange finner ut at det er kornmat (at daglig eksponering egentlig har skjult at dette er mat vi ikke tåler. Jeg er en av dem.), andre finner ut at sukker er noe som drar dem ut på glatta så fot at det ikke er verdt forsøket. Jeg vil påstå at det "nesten" er lettere om man har det sånn fordi større mengder "søppelmat" ofte blir uaktuelt med en gang.
For det er det som er vesentlig. Uansett hva du skeier ut med og uansett hvor ofte så er det når man begynner å erstatte for store deler av det som er "MAT" for kroppen, med "smaker-godt-men-inneholder-ikke-en-tøddel-av-det-som-er-viktig-for-kroppen"-søppelmat at det virkelig går gæli - og da ofte i aksellererende hastighet. Kroppen trenger vitaminer, mineraler, gode fettsyrer og sikkert også en haug av antioksidanter og andre stoffer som vi ikke engang har funnet ennå, men som det ganske sikkert finnes mer av i minimalt behandlet kjøtt, fisk, fugl, frukt og grønt, enn i overbehandlet korn og sukkerrør. (Som egentlig ofte er "smaksatt isopor" når man begynner å se på vitaminer/mineraler og ikke kun kalorier.)
Så om jeg skal gi noe råd så er det å være ekstremt forsiktig med hvordan du endrer hverdagsmaten. Klarer du å opprettholde det å spise "riktig for deg" i hverdagen så tåler kroppen en utskeielse eller tre mye bedre.
Det er forskjell på å gå tilbake til det man spiste før og å være litt friere. Men da beror suksessen din på at du vet hva du gjorde galt før, og hva du derfor ikke kan gjøre nå.:) De fleste spiste ikke "litt ekstra innimellom" og la på seg titalls av kilo overvekt.
For mange da. Finnes jo unntak med folk som la på seg av ingenting, på grunn av andre fysiske faktorer.
Også finnes det jo oss som spiser av emosjonelle årsaker og hvis vi vet at kontrollen lett glipper så må det litt ekstra kontroll til..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
