Jeg har nå gått på generell lavkarbo i et par uker og ungene har begynt å lure litt på kostholdet mitt. Hva sier dere til barna? Lager dere egen middag til dere og "vanlig husmannskost" til resten av familien eller blir de fleste middagene lavkarbo?
Mine barn var så små når jeg gikk på lavkarbo forrige gang så denne problemstillingen har jeg ikke vært borti før. Jeg ønsker ikke at mine barn skal spise lavkarbo, de har et variert kosthold.
Noen dager spiser vi det samme (når vi har wok, taco, fisk osv), men de pleier ofte ha potet, ris eller pasta til middag og ikke minst brød til frokost og kveldsmat. Så nå har eldstemann lagt merke til at jeg ikke spiser det samme som før. Jeg har byttet ut brød med hjemmelaget knekkebrød eller smeltet ost som knekkebrød og spiser veldig mye mer grønnsaker til middag siden jeg ikke spiser poteter/ris/pasta.
Jeg er veldig redd for å påvirke ungene på en negativ måte og at kosthold, kropp og vekt skal bli et stort fokus. Eldstejenta er 9 år og yngste er 7 år.
Hva sier dere til barna?
Ungene vet at jeg får vondt i magen av brød og ikke kan spise sukker. Ungene vet at noen ikke kan spise alt, så da har de plassert meg i samme kategori som de som ikke tåler melk mm.
Den eneste gangen vi lager to middager er når de andre får fredagspizza. Ellers spiser vi det samme, bare at de evt har pasta eller potet til. De spiser lavkarbo vafler og pannekaker, ser ingen grunn til å lage to rører.
Ungene er heller ikke så dumme at de ikke skjønner at mamma har gått ned mange kilo og de vet og tror det er fordi jeg nå spiser riktig. Jeg kommer alltid til å spise slik, jeg kan ikke spise gluten og alternativene sender insulinet til himmels. De spør ikke mere, jeg spiser slik og de spiser sånn.
Sier ingenting. Har vel den fordelen at min lille (4 år) ikke vet om noe annet. Ingenting uvanlig for henne, med måten vi spiser på. Hun reagerer med vondt i magen når hun spiser mye brød og hvetebakst, så det begrenser seg selv. Besteforeldrene hennes spiser også veldig sunt, foreldrene mine er det litt verre med, men det er ingen krise.
Hun spiser som meg hjemme og som alle de andre i barnehagen.
Størsta mi (ti år) har også lurt litt. Jeg har forklart at jeg vil spise mat som er sunnere for kroppen min, fordi kroppen min ikke liker å være så tung. Det er ikke sunt for kroppen å være så tung som min, så derfor er det greit å bli litt lettere, slik at jeg kan orke mer og kan holde meg frisk. Jeg har rett og slett fortalt sannheten. Angående sukkeret har jeg sagt det som det er at sukker egentlig ikke er så bra for kroppen og tennene våre, og at jeg derfor har bestemt meg for å kutte det ut.
Dattera mi på 7 har sett hvor dårlig jeg blir om jeg spiser feil karber, så hu reagerer ikke på at jeg spiser annerledes. Hu spiser stort sett lavkarbomiddager her, ellers spiser hu vanlig kost.
Tusen takk for svarene, jeg må nok få grublet ut en fin måte å forklare ungene mine at jeg spiser slik jeg gjør for å bli lettere slik at jeg får mer overskudd og orker mer. Er bare redd for at eldstemann skal få det for seg at hun også vil spise slik jeg gjør og at matfokuset blir stort.
Jeg synes det er helt greit hvis hun vil spise sånn som deg. Det er jo sunn mat. Greit å unngå for mye fokus på mat generelt. Kanskje å ikke kalle det lavkarbo foran barna. Da slipper de å se på det som en slankekur som det blir servert fra media.
Hvorfor fokusere på at det er for å bli lettere? Hvorfor ikke gjøre som imse og si du spiser som du gjør for å bli frisk? Og når vektnedgangen kommer forklarer du det som en effekt av at du blir frisk? Og gjør det noe om hun vil spise ren, sunn mat da? Om du vil hun skal ha mer karber kan du si at siden hun tåler det kan hun spise litt potet/fullkornspasta ol i tillegg til den andre sunne maten dere spiser.
Jeg kan da ikke si at jeg ikke tåler potet/sukker o.l, det vil jo være å lyve for barna og hvis jeg da en dag får en sprekk så vil de tro at jeg blir syk av det. Jeg ønsker helt enkelt ikke at barna skal la være å spise brød/pølsebrød osv fordi det er det "vanlige" kostholdet man har her i Norge og jeg trenger ikke legge opp til at barna blir annerledes. Matpakken har alltid bestått av brød og det har de andre i klassen også. Ungene mine har et sunt forhold til mat frem til nå og spiser godt og variert, er aktive og har normalvekt. Muligens jeg som er rar her som føler at det å legge om kosten til ungene mine pga mitt forhold til mat vil være litt drastisk.
Takker uansett for mange innspill som har fått meg til å tenke mer over hvilke valg jeg tar. Ser at det er mange forskjellige måter å forklare endret kosthold på :)
Av erfaring vet jeg at så snart du begynner å snakke om å bli lettere, slankere o.l av det vil de automatisk tenke mer over det enn om du fremstiller det som noe man blir friskere av. Og en niårig jente vil snart, om ikke allerede, forholde seg til slanking o.l blandt venninner.
At pølsebrød, pizza o.l er "vanlig" mat betyr ikke at det bør inntas i store mengder! Noe av det med å snakke om mat man blir frisk av handler jo om å lære at noe spiser man litt av, noe spiser man mer av, og noe tåler ikke noen personer.
Jeg syns du gjør dette veeeeldig dramatisk! De er store nok til å skjønne at om du spiser noe innimellom kan du få vondt i magen, det betyr ikke at du dør av det! Og det er jo også noe de skal lære, at innimellom spiser man kanskje en bit pizza man får litt vondt i magen av, fordi det er det beste valget/av høflighet e.l, men at det hører til sjeldenhetene. For om det skjer ofte blir du tykk, og trøtt og kjedelig igjen.... I ferien overhørte jeg to seksåringer (til og med gutter) diskutere hvorfor man ikke drakk sjokolademelk hver dag, og de hadde fornuftige og gode argumenter som tydeligvis var forklart på en god måte hjemmefra. Men akkurat den dagen var de på tur med mormorene sine, og da var sjokomelk ok :D de skjønner sånt, så lenge man ikke gjør en stor greie ut av det.
Her har vi ikke laget noen sak rundt det i det hele tatt. Ungene spiser brød om de vil, men får også lov til å ta bare pålegg. Ofte har vi ikke poteter/pasta/ris til middag i det hele tatt, bare grønnsaker som tilbehør. De har ikke etterspurt det en eneste gang. Til frokost har vi forskjellige ting, bær, yogurt, egg, brød og pålegg. Alle tar det de vil. Tror det ville vært rarere for dem om jeg hadde laget en ting til dem og noe annet til meg selv.
Om vi har besøk av andre unger som spør sier jeg bare at jeg har mer lyst på ** enn brød (f.eks).
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
