Forklaring på insulinresistens
Hva skjer egentlig i kroppen når insulinet blir for høyt? Det er en komplisert prosess, men kan forenkles på følgende måte:
Vi tenker oss at vi nå har spist et måltid med karbohydrater, for eksempel to skiver brød, som er tygget, blandet i magesekken og har kommet over i tynntarmen. Der vil enzymer og hormoner bli utskilt, slik at maten skal brytes ned i så små partikler at det kan suges opp i nærliggende blodårer. Karbohydratene i brødskivene går over i blodbanen som glukose, eller det man på folkemunne kaller blodsukker. Alle celler vil gjerne ha dette blodsukkeret som energi/brensel, og kroppen vil gjerne kvitte seg med blodsukkerøkningen raskest mulig. Men cellene kan ikke bare hente glukosen, like lite som blodet kan lempe det over til cellene. Her trengs det hjelp! Og hjelpen heter insulin. Insulin er et hormon som skilles ut fra bukspyttkjertelen etter signal om økt blodsukker, i den konsentrasjon som synes nødvendig. Insulin er altså en døråpner inn i cellene, og fungerer ved at de setter seg i mottakere (reseptorer) på celleoverflaten, det passer som hånd i hanske.
Desto mer man spiser av karbohydratrik mat, desto større krav setter man til bukspyttkjertelen. Men det klarer den fint, for til vanlig jobber den bare på ca. 10% av sin kapasitet. Så gjennom et helt liv kan vi spise mat med mye stivelse og sukker, og la være å mosjonere, uten at det skjer noe galt med blodsukkerreguleringen. Bukspyttkjertelen klarer brasene og skiller ut riktig mengde insulin. Men for en stor del av befolkningen går dette ikke bra, det er den delen som har disposisjon for insulinresistens. Insulinresistens er en arvelig tilstand (på reseptornivå), som gjør at insulinet ikke blir utnyttet godt nok, og det fører til at mengden insulin i blodet øker. Så ved å tenke oss forrige eksempel, med de samme to brødskivene, så må det mye mer insulin til for å klare akkurat den samme jobben.
Fortsatt er blodsukkeret like lavt og bra. Det vil si at et besøk hos fastlegen ikke vil avsløre at noe er i gjære. Et stikk i fingeren, og du får beskjed om at blodsukkeret er utmerket. Men det er ikke bra å gå rundt med så høye insulinverdier! Til slutt må bukspyttkjertelen kapitulere: ”Nå har jeg prøvd å forsyne kroppen med nok insulin i så mange år, og du fortsetter med et stillesittende liv og et karbohydratrikt kosthold – nå klarer jeg ikke mer”. DA FØRST begynner blodsukkeret å stige, og da blir man interessant i tradisjonell skolemedisin. Trass i store mengder insulin tilstede i blodet, klarer ikke insulinet å ”åpne dørene” fort nok, og blodsukkeret stiger litt.
Man antar at omkring 80% av alle overvektige og 30-40% av befolkningen i sin helhet, har insulinresistens, forhøyet insulin og/eller er følsomme for karbohydrater. Å ha et forhøyet insulinnivå i blodet har mange negative helseeffekter. For en overvektig person er det særlig insulinets ”beskjeder”: 1) Lagre fett, 2) Ikke bruk av fettlagrene og 3) Jeg er sulten/har lyst på noe, som er motiverende å vite noe om. Vite at insulinet fungerer som et slags håndbrekk på ens egen fettforbrenning, og at behandlingen blir å få av håndbrekket. Først da vil man få en god forbrenning, og kan tillate seg et ganske høyt kaloriinntak uten å gå opp i vekt. For å få insulinet ned og håndbrekket av, må man spise færre karbohydrater, lavere GI, mer proteiner, riktig type fett, hyppige måltider og mosjonere. Man må tenke både helhetlig og langsiktig.
På lengre sikt er et forhøyet insulin nemlig forløperen til både diabetes type 2 og hjerte/kar sykdom. Høyt insulin øker betennelsestilstander i kroppen og øker kolesterolet. Økt insulin øker risiko for kreft. Altså finnes det flere grunner til å sørge for at ditt insulinnivå er lavt, enn akkurat hvor mye du veier.
[/QUOTE]
[quote]MHM:
[color=#000080][/color]
Hvis du ber om å få målt c-peptid fastende, så sier den hvor mye insulin du har i blodet. Glukosebelastning sier bare noe om blodsukkeret - hvor godt du tåler glukose, ikke hvor insulinresistent du måtte være. I tillegg til c-peptid, så er det nyttig å måle TG, HDL, LDL, kol, SHBG, glukose, HbA1c, urinsyre. Men legen må kunne tolke svarene da....hvis ikke er du like langt! Angående c-peptid, så står det som referanseområde 270-1400, men det er tull. C-peptid bør ligge på ca. 300-400.[/QUOTE]
[quote]MHM:
[color=#000080][/color]
[color=#000080][/color]
Karbohydrater øker blodsukker, som øker insulin. Og c-peptid er jo et mål på insulin.
HbA1c: Er et mål på gjennomsnittlig blodsukker de siste 8-12 ukene. Skal ligge mellom 5 og 6. Glukose fastende: Sier noe om blodsukker der og da - ikke så mye informasjon egentlig, så sant det ikke er veldig høyt. TG: Triglyserider i blod, som er det samme som fett i blodet. Øker ved økt karbohydratinntak, og er ofte forhøyet ved insulinresistens. HDL: Det gode kolesterolet. Er ofte for lavt ved insulinresistens. LDL: Det dårlige kolesterolet. Ikke nødvendigvis påvirket av insulinresistens, men greit å sjekke lell, da det er en risikofaktor for hjerte-kar sykdom. Kol: Total kolesterol. Det er uenighet om hvor nyttig det er å vite dette tallet. Men kan være greit å følge med på, da insulin øker kolesteroldannelsen. SHBG: Står for Sex Hormone Binding Globuline, som er et hormon. Det er en tidlig markør for insulinresistens, og da er den for lav. Men ved p-pille bruk er den høy, så da er det ingen vits i å måle den. Urinsyre: Det er et mål på hvor mye urinsyre du har i blodet. Dette er ofte forhøyet ved insulinresistens, og faller ved kostomlegging. Hvis det er mye forhøyet øker du risikoen for å få podagra-anfall, eller urnsyregikt, som er at urinsyren krystalliserer seg i ledd, særlig i ytterste stortå-ledd (Kaptein Voms sykdom - han sitter ofte med stortåen i bandasje på en stol)[/QUOTE]
[quote] DrPork:
For å stille diagnosen diabetes II, brukes disse parametrene:
Diabetes mellitus (minst ett av to kriterier)
Fastende glukose, verdier i mmol/L
Kapillært fullblod: >= 6,1
Venøst plasma: >= 7,0
2-timersverdi etter sukkerbelastning, verdier i mmol/L
Av de tre/fire adventistene jeg har hatt kontakt med så er det bare en av dem som er vegetarianer. De andre spiser kjøtt. De spiser derimot ikke svinekjøtt (og en del andre matvarer) som for dem er uren mat.
Jeg lurer på om sukkerfribrus og annet godt er ekstra uheldig for oss som har diabetes? Finns det spesielle ting vi bør unngå eller bør ha i tillegg til vanlig lavkarbo kost?
Jeg har lest (eh...hm..husker ikke hvor..Lindberg?) at en kvinne med midjeomkrets på mer enn 88 cm, og mann med mer enn 95 cm, har garantert insulinresistens...
kommer vel an på hvor høy og kraftig bygd du er det ;) oh også hvor muskuløs man er ....en med store ryggmuskler f.eks. kan jo komme over de målene der uten at han/ hun har insulinreistens...
skal alltid være forsiktig med å slenge ut slike påstander akkurat som man skal være forsiktig med å kalle en med bmi på over 25 for overvektig og de med enda høyere for farlig overvektig....kjenner en god del sterke karer som lett kommer over den bmi'en der men som ikke er overvektig av den grunn
Side jeg nettopp har fått diagnosen diabetes 2 så tråler jeg nå nettet for relevant info og vil legge ut lenker her til det som jeg anser som relevant.
Min konklusjon er at det rett og slett ikke er noen forskjell på mitt vanlige lavkarbokosthold (40-60 gram karbs/dag) og et kosthold mot diabetes 2. Jeg får være enda mer forsiktig med kunstige søtstoffer og salt ellers blir alt som før. Det var svært lite info om alkohol, så jeg antar at de vanlige anbefalingene for oss er mer enn strenge nok.
Alkohol vil gi deg et lavere blodsukker dagen derpå, grunnen er at leveren er fullt opptatt med å rense kroppen for giften(les: alkoholen)den har ikke tid til å omdanne glukagon til sukker som den vanligvis gjør.
Så fremt du ikke går på medisiner vil det ikke påvirke deg i stor grad vil jeg tippe
De som ikke er overvektige i henhold til BMI og hofte/midjeratio, har ikke en utviklet insulinresistens, selv om de kan være arvelig disponert for insulinresistens.
Forøvrig sier jeg ikke at en person med midjemål under henholdsvis 88 og 95 cm IKKE har insulinresistens, men at sjansen for både insulinresistens og metabolsk syndrom ØKER med bukomfanget. Bare gjør noen søk, så vil du se.
Enkelte forskere setter faktisk varsellampene på alt ved 80/92 cm...
Vis meg den mannen som har såpass utviklete ryggmuskler (i midjehøyde?!) at han får midjemål på over 95 cm...
Disse påstandene er ikke mine...Ta noen nettsøk, og du vil se at disse tallene går igjen som "varsler"...hos noen forskere nevnes tallene 80 og 92 som faretruende...
Det er ganske fantastisk hva riktig mat kan gjøre.
Legger inn en link her til den nye diabetesforeningen, for de som måtte være interessert: Foreningen kostreform
Idag var jeg hos legen, og da spurte jeg om c-peptid. Hun sa at de ikke målte det så ofte, bare i forbindelsen med diagnosen. Og når man har fått diagnosen diabetes 2, så har man alltid høye verdier c-peptid, sånn var det bare..
Men er det virkelig sånn? Kan jeg ikke med lavkarbo få ned c-peptiden?
Med høye insulinverdier i blodet så går jeg vel ikke ned i vekt???
Det er mulig å gå ned i vekt med høye insulinnivåer, men da må man ofte gå sulten. Lavkarbo passer jo perfekt ift svingene insulinnivåer :)
Det skal sies at spesielt styrketrening i kombinasjon med utholdenhetstrening kan bedre insulinfølsomheten betraktelig og jeg har vært borti brukere\pasienter som har blitt "friske" av små endringer i kostholdet kombinert med trening. Dog vil det for mange være et førstevalg å kutte kraftig ned på karboinntaket, spesielt det raske. Ift diabetes er faktisk GI\GL ikke så dumt selv om det har mindre for seg hos friske. En bør uansett trene i tillegg siden bedring i insulinfølsomhet gir en additiv effekt og mange beholder mer muskelmasse mens man går ned i vekt. Vektnedgangen blir ikke like stor siden man går mindre ned i muskelmasse, men midjemål etc blir uansett kraftig redusert, noe som er av langt større betydning enn kiloene på badevekta :)
Hilsen fysio og personlig trener som har anbefalt lavkarbo til flere av mine pasienter\brukere :)
Dette kunne jeg faktisk ikke så mye om... Men siden mannen min muligens har det (skal undersøke til uken) er dette veldig nyttig!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
