Jeg har en del spm rundt lavkarbo, og da spesielt starten. Jeg gikk på lavkarbo et års tid, og sluttet for rundt to år siden. Jeg gikk en del ned, men jeg er ikke stor fra før av så jeg prøvde dette mye av nysgjerrighet. Jeg var i ketose hele tiden, så lenge jeg kuttet karbene føltes det som jeg aldri kom meg ut av ketosen. Men jeg vet også at det finnes ingen mellomting med meg, kun ytterpunkter, så jeg har nok vært ganske streng.
Jeg har gått i behandling pga mitt forhold til mat, bla. pga. diagsnosene bulimi og ortorexi, har slitt med dette i mange år.
Når jeg gikk på lavkarbo sist så fulgte jeg ingen retning, jeg bare leste meg opp, kuttet ut frukt, pasta, ris, brød, potet, sukker ol., men var likevel livredd for å få i meg fett. Likevel hadde jeg greit med energi. Det jeg likte best med dette var at kroppen min fungerte så fint, ingen oppblåsthet og uvel mage. Jeg har likvel slitt masse med suget etter karber, spesielt pommes frites, ris, pasta og sjokolade :) Dette var det som gjorde at jeg ikke holdt ut mer enn et år.
Nå er jeg ferdig i behandling, og har ikke fokusert på mat i det hele tatt siden tidlig høst i fjor. Jeg gikk opp noen kg, er 163 høy og lå for noen uker siden på nesten 68 kg. Jeg har ikke vekt hjemme og kan/vil ikke følge med for mye på den, selv om jeg gjerne vil ligge en plass mellom 55-59 kg.
Problemet mitt er om jeg begynner å fokusere (telle) FOR mye så blir jeg umotivert og overspiser. Jeg sikter mest mot LCHF - nordens versjon av det uansett - da jeg synes det virker liberalt. Likevel er jeg redd for karbene, hvordan starter jeg på dette? Jeg spiser ikke brød/knekkebrød, ikke ris/pasta/potet og ingenting med sukker i. Men jeg spiser bær, tyrkisk yoghurt, FUN saft, sukkerfri brus (greier meg ikke uten), fløte, egg, hjemmelagde våtsalater og tørrsalater, kylling, svin, fisk. Nå koser jeg meg (endelig) med matlagingen igjen, har alltid trivdes på kjøkkenet og liker å eksperimentere. Starter jeg feil? Er jeg for liberal? Bør jeg virkelig gå igjennom en fase med trinn slik at jeg gjør det "riktig" fra begynnelsen av? Med mengden fett jeg endelig tør å spise er jeg livredd for å gå opp mer om jeg gjør resten feil. Bærene redder meg sånn innimellom men jeg er redd for at jeg bør holde meg unna..
Litt forvirrende dette, lurer på alt og ingenting. Håper likevel noen skjønner hva jeg mener og kanskje kan komme med noen tips og råd :)
Jeg syns du har et fornuftig tilnærming til mat nå :) ingen telling av noe som helst, bare kutte ut det som ikke e bra og kose seg med resten :) og bær er helt supert! Så lenge det ikke er snakk om enorme mengder. Bare kos deg med maten og ikke vær redd for å gå opp. Så lenge du spiser ok mengder, ikke overspiser, og lytter til kroppen din når den sier ifra om sult og metthet så skal kroppen klare å stabilisere seg på fornuftig vekt etterhvert :)
At du fikk lyst på sjokolade etc. da du gikk på lavkarbo tidligere skyldes at du ikke fikk i deg nok mat (fett?) kanskje? kan grunnen til at du overspiser når du teller være at du får i deg litt for lite? at det ikke er tellingen men noe med matinntaket som er årsaken? Jeg er overbevist om at fett til hvert måltid er viktig for å unngå overspising. Jeg tenker alltid sånn når jeg lager et måltid: grønnsaker eller bær + kjøtt/fisk/egg + ost + avokado/olje/smør. Da blir jeg mett. Du trenger ikke masse fett, men litt til hvert måltid for å til fred stille kroppen.
Eg er veldig ny på LCHF dietten, og kjenner meg igjen i mye av det du sier... På tidligere dietter har eg fort blitt sykelig opptatt av kalorier. Er veldig redd for skuffelsen av å gå opp i vekt, og holder meg derfor langt under anbefalt daglig kaloriantall. Om dette har fungert? Nei, når eg nærmet meg 80 kg måtte eg innse at vann og knekkebrødkurer ikkje fungerer for meg...
Men med LCHF er det lettere, fordi eg blir mett på de kaloriene eg tillater meg :)
Eg gleder meg til å lage mat fordi eg veit eg kan lage noe godt hver gang, og ikkje noe simpelt knekkebrød med light produkter på ;)
No koser eg meg på kjøkkenet og lager lavkarbo knekkebrød som er nydelige, og har på akkurat så mye ost og skinke som eg sjøl vil :) Og kaloriene er under kontroll :) Det er lettere å motivere seg til trening og maten styrer livet mitt litt mindre enn før :)
Eg veier no 72-73 kg og vil ned til 60-65 ein plass.. Er like høg som deg :)
Kos deg med lavkarbomaten, det er mitt beste råd :)
Er helt enig i at overspising kan komme av at tellingen sørger for at jeg får i meg for lite. Veldig synd siden jeg bestandig har vært så glad i mat, både lage og å spise. Og jeg blir glad for å høre at jeg kan spise bær, det er aldri snakk om mengder :) Litt sammen med frokosten eller lunsjen, nok til at jeg blir tilfredsstilt mtp. at jeg må holde meg unna frukt som jeg elsker.
Føler at jeg har et realistisk mål med vekten også. Ortoroxi går ut på ekstrem sunnhet på en måte, i forhold til trening og mat. Har sluttet som instruktør for å bare fokusere på meg selv, og ta heller med meg bikkja og GPS-klokka og holder meg til annenhver dag med løpeturer, og håper fokus på mat avtar uten telling og med tillat metthetsfølelse. Mange gode tråder her inne holder motivasjonen oppe og gjør veldig godt. Fikk et tips om å lage sellerirot-chips som jeg definitivt skal prøve, og håper jeg gjør det riktig og at det blir en varig endring!
Takk for tipsene og gode ord, topp stemning! :D Klem
Hei! Hvordan går det? :) Håper du har det fint og at lavkarbo er greit for deg. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
