I år har vi guttekonfirmant og han gir i grunnen beng og lar bonusmor og meg styre på og kose oss med bordpynt og kakepynt og alt sånt og det går i blått og turkis (passer til lokalene ellers). Men om to år har vi jentekonfirmant og hennes favorittfarger er grønt og blått... Hun sier hun også vil ha blå og/eller grønn pynt, men da sier hennes mor (altså meg) at da blir det jo seende ut som en guttekonfirmasjon! Jada, jeg er så lite politisk korrekt at... Jeg hinter om lilla og hun sier at hun i alle fall IKKE vil ha rosa og det er jeg enig i da. :)
Hvilke(n) farge(r) hadde andre jentekonfirmanter som pynt?
Originalt. :) Jentungen liker også oransje, men da steilet mor igjen - "Da blir det jo seende ut som et Halloweenparty!" :lol: Har en mistanke om at hun kommer til å blande seg adskillig mer i forberedelsene enn det broren gjør gitt...
Jeg er nå av den oppfatning at hun skal få velge selv - det er jo hennes konfirmasjon. Og så er det jo 2 år til og det er stor sannsynlighet for at hun forandrer smak flere ganger innen da...
Når jentungen her hadde konfirmasjon for noen år siden så var hun inne i en litt fargerik periode. Så da gikk dekoren i svart og rødt. Synes det ble bra jeg, svarte duker og mye rød pynt. Husk det er konfirmantens dag, og at det er hennes smak og ønsker som skal stå i sendtrum. Ikke hva foreldrene synes og ikke synes...
Er det fint sammen? Hm... Joda, det kan bli veldig fint med grønt i de rette tonene. :)
Nja. Mor vil gjerne ha et ord med i laget. Når hun evt. gifter seg skal hun få bestemme selv. ;)
Akkurat som her det! One Direction-stæsj hadde nok blitt mottatt med stooor takk! :lol:
Svarte duker er ikke aktuelt her i huset, sånn er det bare. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til konfirmantens ønsker, men innenfor visse grenser. Hun er vanligvis ei veldig grei jente så vi blir nok enige tenker jeg. :)
Javel? Får håpe konfirmanten er enig med deg da. Jeg for min del synes det er veldig dumt om ikke hovedpersonen selv føler at hun har noe hun skulle ha sagt om en så viktig milepæl i hennes liv...
For å si det sånn, da jeg ble konfirmert ville jeg ha karamellpudding til dessert. mamma trumfet igjennom sitronfromasj. Jeg liker ikke sitronfromasj. Dette er nå 15 år siden og jeg er like bitter ennå, det har IKKE gått i glemmeboka som mye annet. Så å høre på konfirmanten kan jo være greit sånn innimellom...
Nå tror jeg at jeg kjenner Snuppa såpass godt at hun er enig i at svarte duker ikke er aktuelt. :) Hun vil få mye hun skulle ha sagt, men ikke 110%.
Vi kjører ikke noen dessert, men et enormt kakebord etter middagen og der får hun selvfølgelig bestemme noen av sortene om hun vil. :) Hun er uhyre kresen (foreløbig) så om hun skal bestemme alt i matveien blir det ikke mange sortene å velge i for å si det sånn...
Jeg mente det mer sånn at enkelte ting er kanskje viktig får henne å være med å bestemme. hadde det blitt sitronfromasj i tillegg til det jeg ville ha hadde jeg jo ikke blitt sur for å si det sånn.
Jeg ser ikke helt hvorfor konfirmanten skal få bestemme så mye, egentlig. Det er tross alt jeg som betaler og gjør all jobben!;)
Men at h*n skal bli hørt, det er jeg med på!
Sønnen brydde seg svært lite, men sånn ble altså resultatet av bordpyntingen, godkjent av poden i siste liten:
Man må jo ikke ha typiske gutte og jentefarger da. Når min yngste sønn konfirmerte seg for noen år siden så nektet han plent å ha blått, så vi valgte limegrønn sammen med han.
Tema ble da rett og slett vår :)
Jo jeg syns at de må få være med å bestemme pga at det er deres dag og en veldig viktig dag.
Min eldste hadde mørkeblått, hvitt og svart, nr to hadde orange, svart og hvitt.
Maten de ville ha var Big one pizza men da tok vi oss en prat. :)
En som jeg er tante til hadde i fjor, og der var kun lilla... :eek:
Men sant skal sies så fikk han ikke lov til å bestemme noe og moren er veldig spesiell. Så når vi kom inn virket det som det var jentekonfirmasjon. :p
Og ikke nok med det, konfirmanten satt ikke sammen med moren sin, der hadde de plutselig plassert min sønn. Ehhh....så hovedpersonen satt trykt i et hjørne. Var mange som stusset litt på akkurat det gitt.
Men de skifter mening ganske mange ganger på to år så du kan til og med risikere hun finner ut at hun ikke vil konfirmere seg hihihi...:D
I 30-årsdagen mitt hadde jeg oransje og dyp cerise pynt, på hvite duker. Ikke spor av halloween der. Oransje går jo også veldig godt sammen med lime/avocadogrønt, men kan være litt vanskelig å få tak i på våren så kjøp inn høsten før evt.
Her må jeg si meg enig. Så lenge ikke utgiftene blir mye større så skal selvfølgelig konfirmanten få bestemme mye.
Sønnen min bestemte både mat, dessert, kaker og farger han. Skulle bare mangle det var da hans dag.
Jeg ville gjerne ha tradisjonell mat, men han ville ikke ha det da han heller ville ha mat som han er mest glad i så da ble det faktisk kyllinglår, ris, salat og fløtesaus. :)
Hadde det vært min konfirmasjon og min mor hadde tvunget på meg noe lilla blonder istedet for fargene jeg liker, så hadde jeg nok avlyst hele kalaset og latt henne sitte der med festen sin.
Jeg nektet å konfirmere meg, til tross for press fra alle mulige kanter hele året. Og jeg er i dag veldig glad for min aller første voksne avgjørelse, og at ingen prøvde å dolle den opp i jentefarger og dilldall ;) Hvorfor ikke vise konfirmanten såpass respekt at hun får bestemme selv hvordan hennes dag skal være? Gjestene er forhåpentligvis allerede godt informert om at hun er jente, hvis ikke går det sikkert an å sette opp et skilt med "Jentekonfirmasjon!" et eller annet sted. Da får du fokuset bort fra fargene i det minste..
Det blir neppe lilla blonder for å si det sånn, men om hun nå insisterer på blått så håper jeg at jeg får lov til å lage en feminin tøtsj på det hele. :) Om hun vil konfirmere seg borgerlig eller kirkelig velger hun helt selv og foreløbig sier hun kirkelig i alle fall. Hun får selvfølgelig slippe det hele om hun vil det, men jeg synes godt hun kan velge en av de to, det er jo hyggelig å feire at hun er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker. :)
Jeg liker ikke blått, jeg.... men siden jeg er sterkt imot at det MÅ være "blå prinser" og "råååsa prinsesser" (og ikke en rosa prins eller en blå prinsesse - det er jo egentlig ren idioti å fargekode barn på kjønn) så synes vel jeg at konfirmanten - som du sier holder på å bli voksen, og det betyr vel både medbestemmelse og ansvar ;) - bør få bestemme det. Jeg er sikker på at hun ikke vil at det skal bli for "guttete" heller. ( Og at du heller bør spare vetoretten til de mer viktige tingene ...? )
Snuppa og jeg blir nok enige tenker jeg. :) Hun er også veldig glad i turkis - hva passer til turkis tro, i tillegg til hvitt? Unntatt blått og grønt tenker jeg, bare for å prøve å finne noe annet enn de to, men turkis og limegrønt kan jo bli lekkert! :)
Snuppa har talt! Det skal være babyrosa og/eller babyblått og mamma får gjøre det så feminint hun bare vil! ;) Har jo bare en datter!:love:
Godt vi har et år på oss! Men tror vi begynner planleggingen snart. Da kan vi ha det her hjemme (som brorens) og spare penger på det! Så kan hun heller få litt dyrere antrekk om det blir nødvendig!
Jeg kommer enda ikke inn i bunaden, men satser på at jeg gjør det neste år. Når jeg er ferdig slanket og bunaden sydd litt om!;)
I fjor var tanteguten min konfirmert, og han er Aafk-fan.
Det var mange som reagerte når han ville ha oransje og blå pynt, men det var faktisk kjempefint :)
Og på menyen stod det raspeball, fordi det var livretten til konfirmanten :)
Hadde jentekonfirmant for 3 år sia, da var det hvite duker og ellers pynta med grønt og litt turkis. Det ble veldig fint, selv om vi valgte papirduk og engangstallerkner for å spare litt arbeid.
Jeg har enda et par år igjen til første konfirmant, men jeg ble sittende og tenke på om blått automatisk er guttefarge. Jentungen her er nemlig også veldig glad i blå og turkis :). Et lite søk på Ebay sier meg at det vil være utfordrende å gjøre det feminint, men ikke helt umulig.
Så avgjort ingen enkel oppgave, men litt finnes det for å gjøre det feminint.
[url="http://www.ebay.com/itm/New-Gem-Diamond-Napkin-Ring-Serviette-Holder-Wedding-Dinner-Bridal-Shower-Favor-/270987775872?pt=LH_DefaultDomain_0&var=570092925336&hash=item3f18214f80"][/url]
Vi er så heldige at vi låner lokaler gratis. :) Babyrosa blir det ikke, det skal jeg spare henne for. :)
Kombinasjonen blått og oransje falt ikke heeelt i smak hos meg... Jeg skulle gjerne hatt raspeball, men da er jeg redd det hadde vært mange sultne gjester, bl.a. konfirmanten selv hos oss! :lol:
Papirduk og engangstallerkener i konfirmasjon!? :eek: Jeg innrømmer glatt at om jeg hadde vært gjest eller konfirmant så hadde jeg blitt ganske så skuffet da... Jeg synes dåp, konfirmasjon og bryllup er anledninger der man finner frem det fineste man har og dekker på med det.
Oj! De sommerfuglene var nyyyydelige! Kanskje ikke dumt å titte litt rundt på nettet allerede nå... Og det sier hun som lo godt av en venninne som kjøpte bordpynt til sin datters konfirmasjon flere år i forkant. :o Spørs om det ikke blir to blå-turkise konfirmasjoner, men med ulike uttrykk. :) Takker for mange gode tips her inne!
Det var mange fine sommerfugler på Ebay :). Jeg tenker at det beste er en dyp blå farge, så jeg ser ofte etter kongeblått /royal blue. Babyblått/lyseblått blir mer gutt i mine øyne.
Jeg tror også at det er lurt å lete litt rundt i god tid når jentene liker annet enn typiske jentefarger, for løsningene da er ikke like enkle som om de likte rosa :p Blått vil egentlig passe godt hos oss også, for besteforeldrene har allerede begynt å snakke om bunad eller drakt (både nordlandsbunaden og Tromsødrakten er aktuelle, og begge er blå)
Her er det snakk om trøndebunaden og den finnes i både rødt, blått og grønt. De nye variantene i rødt med gult og svart med gult ser jeg totalt bort i fra, de er grusomme og det blir ikke aktuelt å legge en krone i en av de to typene. Kall meg hva dere vil, hun får velge mellom de tre tradisjonelle, men de to nye er ikke aktuelt. Da får hun vente til hun blir voksen og betaler sjøl.
Jeg skjønner deg egentlig godt her, for jeg er ikke så begeistret for besteforeldrenes drøm om Tromsø festdrakt. Jentungen bodde i Tromsø det første leveåret, og jeg synes ikke det er nok til å ha den tilhørigheten. De "unnskylder" seg med at faren er fra Tromsø, men jeg er litt sær der. Jeg er gammeldags og tenker at bunad er bunad, og mener at valget da står mellom nordlandsbunaden og tromsbunaden for det er der hun har tilhørighet. Det vil ikke besteforeldrene høre snakk om, for tromsbunaden er såååå stygg :p.
Jeg tenker også at både farmor, mormor og jeg har nordlandsbunad, så å da komme med en festdrakt på familiebilder blir litt rart :p. Jepp, jeg er sær... (Nå skal det også sies at jeg ikke har noe mot festdrakter, for Lenvik festdrakt er den flotteste jeg vet om.)
Er det tromsbunaden med rødt liv og grønnaktig stakk med gråsvart forkle og en noe snodig svart lue du tenker på? Ikke den peneste jeg har sett nei...
Skulle jeg valgt bunad eller festdrakt til meg selv i dag hadde jeg ikke gått for sørtrønderbunaden, men heller en festdrakt fra Lise Sjåk Bræk eller noe, hun har så mange vakre! Lekte en stund med tanken på å syk en til meg selv rett og slett - kanskje siden en gang. :)
Kystdrakten er fin synes jeg. :) Og hardangerbunaden, men der har jeg absolutt ingen tilhørighet så da blir det litt kleint synes jeg.
Hvordan er tromsødrakten forfra? Når jeg søker på tromsødrakten får jeg bare en masse bilder av fotballdrakter... :rolleyes: Den så ikke så veldig pyntet ut nei, men vanskelig å si uten å se den forfra.
Den var da ganske fin den, men jeg skjønner hva du mener med lite farger. For meg er det liksom noe som mangler når det ikke er forkle på en bunad eller en drakt som ligner så mye på en bunad som den der. Hadde ikke jeg hatt forkle på bunaden min hadde vel stakken stått av seg selv nå... :o
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.