Ta og pælm den der forbaskade badevekta dit a hører hjemme, på dynga!! Det er en stressfaktor uten sidestykke og gjør sjelden noe godt godt hverken for humør eller vektnedgang. Selv bruker jeg målbånd en sjelden gang, og klær som mål :)
Selv tok jeg min badevekt og skikkelig pælma den i en container så delene skvatt her før påske (hadde ikke vært brukt siden november), den blei skikkelig grusa og det føltes godt! :D
Er så lei av det er evige fokuset på vekt og BMI og hva som er normalt og ikke.
EDIT: Må få presisere at dette innlegget er myntet på de som er totalt opphengt i vekta, veier seg hver dag og får panikk når den viser 200 g mer enn dagen før og lurer på hva de har gjort galt og IKKE de som synes det er gøy og veie seg flere ganger til dagen. Linken er til en artikkel som forklarer hvorfor vekta ikke er til og stole på, og har et veldig illustrerende bilde på slutten.
Der er vi rett og slett forskjellige. Jeg veier meg morgen og kveld hver dag ... og vet da like godt hva som er normale vektsvingninger for meg, som klærne mine. ;) Og har god oversikt over hva det er som påvirker hverdagssvingningene.
Jeg vil heller si at OM det vekta viser blir viktigere enn om klærne passer/det målebåndet og speilet forteller så gjør den seg best i en konteiner. :)
Jeg sier som smgj, jeg er vant til svingninger. Det stresser meg ikke. Men jeg er helt enig i at mange bør kaste vekta, når fokuset legges på vekt, og ikke riktig mat og målebånd/ at det kjennes på klærne.
Jeg ser den, problemet er at de aller fleste ikke har slik kontroll og blir helt opphengt i hva vekta viser og syter og klager for de har "lagt på seg" 200 gram siden i går og lurer på hva de gjør feil :p
Alt for mange lar seg lure av badevekta og bør bare kaste den for vekta er det viktigste for dem, men jeg ser at det ikke er så lett i et samfunn der alt handler om hva man veier og hvilken BMI man har. Og hvor nøyaktige er egentlig slike vekter, kommer jo alt ann på hvor vekta står, hvordan man står på vekta osv osv. De aller fleste bør nok bli litt mindre opptatt av hva den viser. Ellers så synes jeg at artikkelen oppsummerer ganske greit hva og hvordan vekta påvirkes for de som ikke har forstått det ennå ;)
Jeg trives utmerket godt med badevekta mi, takk. :) Veier meg stort sett morgen og kveld (om kvelden bare for moro skyld, om morgenen for å holde et øye på at jeg ikke legger på meg mer enn jeg klarer å hanke inn igjen på kort tid) og føler overhodet ikke noe stress i forbindelse med det.
Og bare for å spe på med en liten historie om BMI fra den virkelige verden.
Holdt rett og slett på og ta kvelertak på en kirurg her om dagen da han begynte og gnåle om BMI'en min som var for høy. Jeg sa til han at jeg faktisk har mye muskler, ikke fett og at BMI er et utdatert mål. Han fnyste og sa at BMI er et viktig kriteria for operasjonen.
Jeg svarte at vi kan godt ha en konkurranse med armhevinger. Hvor mange kan du ta med strak kropp med beina på en krakk? HÆÆÆ!?! Jeg kan ta 20 og er ei dame på over 40 år, du er en bleikfeit kirurg midt i 30-åra og skal i teorien være atskillig sterkere enn meg. Vedder allikevel mye på at jeg tar dobbelt så mange som deg. Så muskler mannen, muskler!! OK jeg sa alt dette på en finere måte, men jeg tenkte omtrent dette :D
Han ga seg og målte fett/muskler på meg og måtte ærlig innrømme at jeg hadde "falsk BMI".... Jadda, falsk BMI faktisk...... :D
Joda som sagt jeg ser den, men etter alle innlegg på diverse fora og artikler om hva som er normalvekt og ikke, bør de aller fleste bli litt mindre opphengt i hva den vekta viser og tenke litt lengre. Derfor linket jeg til den artikkelen den gir en god oppsummering av hva som påvirker vekta og hvorfor :rolleyes:
Kongebra - tør vi håpe at vedkommende lærte å tenke selv mhp BMI nesten gang? WHO sier dessuten at BMI ikke er egnet for enkeltindivider, men for befolkningsmasser. Den dagen den legen blir en befolkningsmasse så kan han holde fast på BMI'en sin.
Mark Sisson (på Marks Daily apple) har forhøyet BMI (dette var feil - han har en BMI på 23,5, men jeg vil påstå at han ikke ser ut som mange andre jeg kjenner med samme BMI)... sjekk bildene hans. :D
Og det var det som var mitt poeng. Jeg sier ikke nødvendigvis at alle skal kaste den, men de flest bør få fokuset vekk fra vekta og over på målebånd. Det ble nok litt spissforumlert, men hensikten var egentlig linken til aritkkelen som forklarer hvorfor og tar man bryet med og lese den ser man et veldig godt eksempel på hvor lite viktig vekt er ifht til målebånd. :)
Jeg lar meg heller ikke stresse av vekta lengre, men ser jo at mange her på forumet (både nye og gamle brukere) stresser noe vannvittig med det, så dette var nok rettet mest mot de og jeg står fortsatt inne for det, selv om noen få faktisk liker og veie seg daglig for å ha kontroll :)
Jupp - så det. Det er derfor speil, klær og målebånd må være vel så viktig som vekt. (Dessuten, som jeg pleier å si - det er dette andre ser... ikke tallet på vekta. :p)
For de aller fleste blir drittstressa av det og da kan det være greit å vite hva som teoretisk sett påvirker vekta slik at man slipper og få den der: " å-herregud-jeg-har-gått-opp-200g-siden-igår-SKRIK-PANIKK" :D
Vil våge og påstå at flertallet som veier seg mange ganger i uka, få slik panikkfølelse og ikke tenker gjennom hva dette faktisk skyldes (ihvertfall IKKE fettvekt).
Jeg veier meg ytterst sjelden, men det hender at jeg slenger oppå vekta hos kiroen min. Vekta har vært på standby lenge, men jeg minker i cm. Buksa jeg kjøpte i fjor sommer og som jeg da lurte på om jeg skulle kjøpe litt større hadde jeg på meg i dag igjen og nå der den for stor. Vekta er fortsatt den samme som i fjor sommer :)
Skjønner ikke helt det der med å kaste badevekta. Man vil jo gjerne følge med på hva som skjer, så da er vekta for meg et bra hjelpemiddel. Å nekte å veie meg vil for meg føles som en slags fornektelse, jeg vil jo gjerne vite hva kostholdet gjør med kroppen min! Dessuten er det ikke jeg som bestemmer hva jeg skal veie, så lenge jeg spiser rett så stabiliserer kroppen seg på det nivå som er naturlig for den. Så det at jeg veier meg er bare observasjoner, og iblandt en liten korreks til meg selv om jeg har latt det gli ut litt med kostholdet...
Kasta den for noen måneder siden. Har ingenting med fornektelse å gjøre, men treåringen begynte å legge merke til den, så da måtte den ut. Ikke fordi at hun har noen sånne tanker, men.. Hun trenger ikke få det heller. :)
Får ingenting ut av å veie meg egentlig. Blir hverken glad, irritert, motivert eller frustrert. Ikke i mer enn ti sekunder ihvertfall.
Trenger ikke vekta for å vite hva som skjer med kroppen. Det ser og merker man i speil, på klær osv!:) Folk får bare veie seg, men nei.. Savner den ikke.
man trenger vell ikke kaste vekta, men mange veier seg alt for ofte og legger for mye i tallene de ser. F.eks vil et saltholdig måltid kunne påvirke vekta negativt pga osmotisk effekt, eller en som er i dyp ketose og spiser et solid kalorioverskudd så glykogenlagrene fylles opp litt vil plutselig se en kraftig vektøkning som i hovedsak skyldes vann...
Parametere som midjemål, fettprosent etc er noe som vektlegges alt for lite, lillemy sin bildeserie er et glimrende eksempel på det. Mange som raser ned i vekt unnlater f.eks å trene styrke. Mye av vekta du går ned da er muskler som renner av. På lavkarbo som ofte innebærer noe mer og protein av høyere kvalitet vil man ofte beholde noe mer muskelmasse enn på høykarbo, men man vil allikevel miste endel kg muskler. Om man derimot trener styrke vil man kanskje ikke miste muskler i det heletatt, men midjemålet går kanskje mer ned og badevekta mindre ned enn for personen som ikke trente. De overvektige jeg jobber med måles i langt større grad på midjemål og buksestørrelser enn på vekta og det gjør at noen av dem får et mer avslappet forhold til livsstilsendring :)
Kaste vekta kan jo også være metaforisk, den bør iallfall, for svært mange, stues vekk og kun brukes en gang i blant. Dessuten er det viktig at folk faktisk forstår hvordan vekta kan påvirkes av selv de minste ting, derfor linken :)
Kaster ikke vekta mi nei. Det er greit det at man ser i speilet og kjenner på klærne om man har gått opp eller ned, men greit å gå på vekta innimellom også. Det er jo veldig lett å lure seg selv også.
Husker da jeg gikk på Atkinskur for mange år siden. Gikk ned over 40 kg,men så sprakk jeg og da skygget jeg unna vekta.
7 mnd etter at jeg sprakk så var jeg på vurdering hos kirurg for vektoperasjon og da hadde jeg lagt på meg alt og 7 kg mer enn tidligere maxvekt.
Trodde seriøst ikke det var så mye, men sånn var det. :eek:
Jepp. Jeg klarer ikke å holde vekta om jeg ikke veier meg jevnlig. Hadde jo ikke trengt å veie meg hver dag selvfølgelig, men blir overhodet ikke stresset om jeg ikke får anledning til det heller. :) Det er alt for lett (for meg i alle fall) å skli ved å ta ett knekkebrød til til lunsjen, spise en liten middagsporsjon til bare fordi det var så godt eller ta et par sjokoladebiter til siden det tross alt er lørdag... Og da har jeg det fort gående og veier plutselig 5 kg mer i løpet av kort tid.
Legger jeg på meg så mye i fettvekt merker jeg det garantert på klærne og målbåndet, hvis ikke er man ihvertfall i total fornektelse og da hjelper det jo egentlig med vekt heller.
Vi er jo forskjellige alle sammen og jeg merker det ikke alltid på klærne før etter såpass mange kg (+5-6) at det krever litt å gå de kiloene ned igjen for meg. Og siden jeg ikke gidder det så er det like greit å veie seg jevnlig for å klare å holde seg til det vanlige kostholdet og ikke skli ut. :) For meg. For deg kan det være helt annerledes. Poenget er jo at man finner en måte som passer for en selv og ikke noe som passer for naboen. :)
Selvfølgelig og innlegget er jo også mer myntet på de som er totalt opphengt i vekta, veier seg hver dag og får panikk når den viser 200 g mer enn dagen før og lurer på hva de har gjort galt.
Innlegget var egentlig ment som opplysning til alle de som ennå ikke har fått med seg at vekta varierer (ganske mye også i enkelte tilfeller) fra dag til dag og uke til uke uten at man har gjort noe galt eller lagt på seg fett, derfor linken til en bra artikkel som var ganske illustrerende.
Var veldig besatt av vekta lenge etter min gbp jeg. Gikk på vekta minst 1 gang her eneste dag. Det ble vel mye i perioder og en dag så bestemte jeg meg for å sette den litt bort. Gikk så over til å bare veie meg hver 14 dag og i dag har jeg et normalt forhold til vekta. :)
Jeg og vekta har et utmerket forhold. Om den viser noe jeg ikke liker sier jeg "Nææææh nå tuller du, tullevekta" :D
Altså, jeg tar som regel utgangspunkt i minstemålingen jeg har gjort innen en viss periode, for selv om den godt kan vise mer enn hva jeg egentlig veier, så viser den hvertfall ikke MINDRE.
jeg veier meg morgen og kveld men er ikke stressa, vekta gynger frem og tilbake . Men jeg liker å se at det er på riktig vei da. Nå for tiden trener jeg og spiser for å bryte ned fett ( og desverre muskler) og da ser jeg på vekte at det fungerer. Jeg er også fullt klar over at jeg kommer til å gå opp i vekt igjen når jeg har nådd mitt fettprosent mål og skal bygge muskler.
Jeg har ikke skrevet at jeg er avhengig da, men jeg veier meg stort sett hver dag, av vane. Litt som å lage seg den første kaffekoppen idet ungene er ute av huset eller pusse tenna etter frokost. Glemmer jeg det, så skjer det ikke noe. Er jeg sliten og kjenner jeg har mye vann i kroppen, så lar jeg være, noen dager kjenner jeg at jeg ikke trenger å se tallet på vekta. Men om jeg gjør det, så vet jeg så inderlig vel at det er vann og ikke fett, så det er bare avslappende.
prøver å kartlegge den i forhold til mensen som aldri dukker opp.
Synes det er gøy å få med meg de små glimtene av nedgang som jeg kanskje hadde gått glipp av om jeg bare veide meg en sjelden gang. For.her.går.det.saaakte.
Jeg har ikke kastet vekta, men det er sjeldent jeg bruker den lenger. Det har rett og slett gått litt i glemmeboka etter jeg slutta å fokusere så mye på hva vekta sier. Da er det plutselig ikke så spennende lenger.
Hvis jeg vet at jeg lagt på meg unngår jeg bevisst å veie meg, til jeg kjenner at vekta er sånn ca. på normalen igjen. Stort sett veier jeg meg kun når jeg kjenner på kroppen at volumet har gått ned, men det er ikke alltid vekta er enig, ser jeg. Det var vel det som var poenget her også, den vekta kan være en slu liten løgner... Det bryr jeg meg ikke så fryktelig mye om, men det er jo litt gøy når den er enig også, noe annet skal jeg ikke påstå. :D
Akkurat det samme som skjer med dere som ikke veier dere hver dag. Vekta hadde gått opp eller ned. Jeg skjønner ikke helt at uvitenhet er bedre såfremt man ikke lar seg stresse av det som ligger innenfor naturlige variasjoner.
Jeg skjønner heller ikke dette at det skal være så mye bedre (punktum) å ikke gå på vekta daglig. Det er hvordan man lar dette påvirke seg som er et potensielt problem for en del, ikke veiingen i seg selv.
Det kan jo hende at hvis jeg går på vekta ene dagen og ser at jeg har gått opp 100 gram og dermed stresser såpass mye at kortisolen gir meg 700 gram i tillegg!! :eek:
Jeg synes det er greitt å veie seg hver dag. Dagene varierer, men det er morsomt å følge med hva som skjer i kroppen. Jeg har feks etter flere runder nå fått bekreftet at mye grov fiber ala nannahs knekkebrød binder mye vann hvilket gir meg vektoppgang samt forstoppelse. Så skal jeg spise fiber må det være i form av grønnsaker.
Jeg veier meg stort sett hver morgen og noen ganger også om kvelden - det er morsomt å se hvor stor vektforskjell det kan være etter noen timers søvn og et dobesøk. :) Jeg er ikke hekta og tenker overhodet ikke på det om jeg er på hytta i flere dager og ikke har vekta tilgjengelig. Men jeg liker å holde et øye på den så jeg ikke legger på meg mer enn jeg vet jeg klarer å gå ned igjen uten problemer.
Du klager jo stadig på at du ikke klarer å slappe av / huske å spise / at søvn er for pingler osv osv osv... Det der er bare tøys. Hva skjer om du faktisk firer på kravene, husker å spise og lar kroppen din få søvn? Det er høyst sammenlignbart med at du mener de som veier seg daglig er avhengige og spør hva som skjer om de ikke gjør det. Hva skjer om du faktisk tar til vettet og begynner å spise ordentlig og lar kroppen din få hvile og søvn?
Det må være fint å være så perfekt at man har svaret på hvordan alle andre bør leve sitt liv? særlig når man helt tydelig ikke har peiling på hva man snakker om. :cool:
Og jeg ser fortsatt ikke hva det at jeg har for lite tid og for mye å holde styr på (hvilket ikke har noe med egne krav å gjøre, men følgene av små barn og pendling, blandt annet. I den grad jeg skal behøve å forsvare det overfor deg....) har med andre folks veievaner å gjøre?
:cool: Ikke noe annet enn at du tar fra hverandre livet, og ser på det detalj for detalj uten å se ut til å se på helheten...
Jeg kan nå med sikkerhet si at jeg veide 400g mer før jeg var på do i dag enn etter. Jeg pleier vanligvis ikke å veie meg før/etter, men når man bare "må" rett etter man var på sin vanlige vekttur så blir iallfall jeg nysgjerrig. Nå vet jeg mer om hva et dobesøk/manglende dobesøk "veier" for min del.
Vel - om du ikke tror på at jeg kan la være å la vekta påvirke hverdagen min selv om jeg ser på den, så kan jeg ikke hjelpe deg med det. :rolleyes:
Jeg er overhodet ikke perfekt, ikke på noen måte, jeg har bare et adskillig mer avslappet forhold til rot og tilværelsen generelt enn det du har. :) For jeg pendler flere dager i uka, har to unger som jeg er delvis alene om, 100% jobb og "har" to leiligheter som bør holdes såpass i orden at helsemyndighetene ikke blander seg. Sistnevnte går på skippertaksmetoden gitt.
Det jeg ikke skjønner med deg er - hvorfor spiser du ikke?! Om du glemmer det så sett på mobilalarmen 3 ganger om dagen da og spis etter den. Og hvorfor sover du ikke når du holder på å kollapse, men påstår at søvn er for pingler og at du har så mye å gjøre at du ikke har tid til å sove? Ingen har dødd av noen hybelkaniner i krokene, en bunke ustrøkne klær og at ungen ikke har badet på et par dager!
Men hvorfor i helvete hate du gjort det til en livsoppgave å belære meg om mine feil og mangler og hvordan jeg bør leve livet mitt? Basert på en hel masse antagelser som er så langt fra realiteten du kommer?!
Hvordan i svarte har noen fått inntrykk av at jeg har støv på hjernen?... Bare fordi jeg for en liten stund skulle ønske jeg hadde et ryddig og noenlunde rent hjem uten klær på alle gulv, matrester på dører og gulv, støv og flekker og fandens oldemor over det hele.... :(
Forbauser meg at så mange sier at de ikke er avhengig av badevekta men allikevel bare må veie seg minst en gang til dagen for å se hvor mye de har lagt i do, om den salte fleskesvoren de spiste i går ga litt vannvekt, om treninga har gitt vektøkning osv osv.
Variasjoner i vekta er helt naturlig og trenger man og ha kontroll på hvordan de varier, ja da mener jeg at det blir en stressfaktor selv om man kanskje ikke tror det selv.
Men som jeg nå har presisert i første innlegg og sener også, dette er for de mange som stresser med vekta og det er gudhjelpe meg nok av de her inne etter en del av innlegga og dømme. Det var ment som folkeopplysning om at variasjoner i vekta er for det meste helt naturlig og ingen grunn til panikk og ikke minst er den baderomsvekta et stort stressmoment for svært mange (bevisst eller ubevisst).
Jeg er ihvertfall ikke vektoholiker lengre og har også sluttet og veie og loggføre all mat. Jeg har ikke holdt meg på den smale, ketogene sti i det siste og tydeligvis har dette gjort godt for min kropp. Litt variasjon og noen mindre stressfaktorer har gjort at størrelsen har godt ned, ihvertfall sier klærne mine det :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
