Hei, jeg har pcos og insulinresisten (lnoen leger sier diabetes type 2 og noen sier type1, iallefall bruker jeg insulin.)
Spiser lchf, med 20-30 karber om dagen, og har god kontroll på blodsukkeret på dagen, ligger på 4.8 til 5.8 stort sett hele dagen, legger meg også med slike verdier, men om morgenen har jeg høyt, gjerne opp mot 8-9 i verdi.
Jeg tar novomix 30, så jeg får jo en del langtidsvirkende..
Tips til å få ett bedre fastende blodsukker?
Det er helt normalt å ha et såpass høyt blodsukker om morgenen på lchf. Kroppen produserer glukose om natten for å oppveie det den ikke får tilført.
Hvordan er langtidsblodsukkeret ditt?
Bruker du kun NovoMix?
er det vanlig? javel, og det ødelegger ikke for vektnedgangen?
jeg bruker i utgangspunktet kun novomix ja, men har insulatan og rapid liggende hvis jeg heller vil gå den veien..
har leger som gir meg det jeg ønsker av insulin:p
når jeg var gravid og i ammeperioden synes jeg det var best med ren langtidsvirkende og hurtigvirkende, men tilbake på lavkarbo liker jeg beste novomix ja, da jeg synes det funker best og gir en veldig gjevn og fin verdi hele dagen...
langtidsblodsukkeret er jeg usikker på, hadde time hos diabetessykepleier for litt siden men hun var kun opptatt å få alle opplysninger inn i ett nytt system at hun ikke så på blodprøvene jeg tok.. :( tenkte jeg skulle stikke ned til legen å måle når mannen er hjemme igjen...
Det er jo ikke blodsukkerverdien som ødelegger en evnt vektnedgang, men mengden insulin du må bruke.
Jeg sliter litt med å skjønne hva du lider av. Du sier du er insulinresistens, men vet ikke om du har diabetes eller evnt hva slags type?????
For meg som sykepleier og tidligere diabetiker blir dette helt utrolig feil. Du skal jo heller ikke bare bruke insulin etter eget hode, men velge den behandlingen som gir deg best kontroll på langtidsblodsukkeret!
Vet det er pasienten som er ekspert på sin diabetes, men jeg kan ikke en gang skjønne om du faktisk har diabetes når du er så dårlig utredet!
Noen leger sier jeg har insulinavhengig type 2, noen sier type 1. og noen har snakket om insulinresistes pga pcos. Alle sier forskjellig.
Er ikke noe å lure på om jeg har diabetes, hadde ikke fått insulin hvis jeg ikke hadde det?
At diabetessykepleieren valgte å bruke hele timen på å oppdatere pasientregistret er jo bak mål, noe jeg også sa fra om, spurte også om verdiene mine, da skulle hun bare... bare...
Vel, når du ikke en gang vet hvor slags diabetes du har, så er du elendig utredet!
Det er svært fort gjort å ta de blodprøvene som forteller om hva slags diabetes du har og hvilken behandling som da er best for deg på sikt!
Det er STOR forskjell på å være insulinresistent, det å ha mer enn nok insulin, pga pcos og det å ha en diabetes1 uten egen insulinproduksjon! :eek:
For å forhindre senskader som feks nevropatier og skader på synet er det viktig at du får optimal behandling go det kan du rett og slett ikke få når de ikke vet hva slag diabetes du har. At du ikke en gang vet hva langtidsblodsukkeret ditt ligger på, sier meg en god del om behandlingen du får! Du skal etterstrebe et lavt langtidsblodsukker og bør være fullt oppdatert på hva siste måling viser.
Det finnes en mellomtype av diabetes 1 og 2. Det er vel egentlig en diabetes2 som raskt utvikler seg til en diabetes 1 tror jeg. Husker ikke hva den het.
LADA, men det er ikke vanskelig å finne ut av, så hvorfor TS ikke vet hva slag diabetes hun evnt har, det skjønner jeg ikke. Det er slett jobb fra legehold i hvert fall!
At jeg ikke vet langtidsblodsukkeret mitt pr dags dato betyr ikke at jeg ikke vet hvordan det har vært, hjelper ikke at jeg vet hva det har vært for et har vært da jeg spiste karber...
jeg har kontroll hos øyelege en gang i året, ingen diabetesforandringer.
jeg er hos indremedisiner vær 3 eller 6. mnd.
jeg har full diabetessjekk en gang i året hos fastlegen min.
At diabetessykepleieren var opptatt av registrering av info denne gang betyr ikke at jeg får dårlig oppfølgning til vanlig!!
At jeg ikke vet hvilken diabetes jeg har er fordi som skrevet tidligere i tråden, at diverse leger har sagt forskjellig..
poenget er at jeg bruker insulin, men trengte litt råd om at blodsukkeret blir litt høyt i løpet av natten!!
Jammen, skjønner du ikke at det kan jeg ikke svare på når jeg ikke vet hva slags diabetes du har???
Jeg syns det er under en hver kritikk at ingen har tatt ansvar for diagnosen og behandlingen din, men om du som til og med har ansvar for et lite barn, ikke er interessert i å finne ut hva du faktisk lider av og få riktig behnadling for det, så bare la være.
Dette er ikke korrekt Kitt.
Noen diabetikere sliter med Dawns phenomenon en.wikipedia.org/wiki/Dawn_phenomenon, og da har man høyere blodsukker om morgenen, men det forhøyede fastende blodsukkeret kan også reduseres kraftig ved og spise noe protein- og fettrikt sent på kvelden.
Har man Dawns Phenomenon, så dumper leveren glukoselageret på morgenkvisten. Når du finner rett mengde og type mat før du legger deg, så vil kroppen jobbe med dette utover natten og da vil ikke blodsukkeret falle så mye at leveren tømmer lageret av glukose, og dermed vil du slippe høyt fastende blodsukker. jeg spiser typisk enten egg og bacon, noen middagsrester eller rett og slett en del nøtter før jeg legger meg.
En velregulert diabetiker som ikke også har Dawns Phenomenon, har et helt fint fastende blodsukker mellom 4 og 6. Mitt ligger mellom 3,6 og 5.
Når det gjelder hvilken type diabetes, så skal det ikke være slik at flere leger "tror" eller mener noe; en blodprøve avslører kjapt om man har anti-GAD, da har man type 1. Uten anti-GAD har man type 2, men om man har LADA så starter man som type 2 og så kan det utvikle seg til type 1.
Type 1 produserer ikke insulin selv og må derfor få det tilført, mens type 2 produserer insulin; men begge typer kan altså medføre at man trenger insulin (selv om for de fleste type 2 så trengst det bare i en periode om man velger og legge om kosten).
Jeg er endel inne på diabetes.com der diabetikere fra hele verden (både type 1, 2 og LADA) er ivrige lavkarbere og der finnes det masse relevant info for oss med diabetes.
dette var spennende lesning... tusen takk, dette skal jeg prøve ut...
og jeg tar meg godt av ungene mine selv om jeg ikke vet hvilken type diabetes jeg har... Jeg visste ikke at det var så viktig å vite, spesielt siden ingen av legene er så opptatt av det.. blodsukkeret mitt er vellregulert, og har vært det hele tiden, men selvfølgelig med høyere doser med insulin når jeg spiser karber....
Mente ikke at du ikke tok deg godt av ungene, mer at siden du hadde barn var du vel interessert i å holde deg så frisk som mulig så lenge som mulig....
Og da er det lurt med optimal behandling tilpasset akkurat din diabetes.....
der er vi enige :)
som sagt jeg visste ikke at det var så "viktig" å vite hvilken type jeg har, men skal ringe på mandag til fastlegen...
Og jeg skal stikke ned å ta ny hba1c når mannen er hjemme så jeg slipper dra med meg ungene på legesenteret...:D
Jeg har på langt nær så inngående kunnskap på dette området som Kitt og BenteR, men jeg tenker også sånn at det er av viktighet å vite hvor i diabetesspekteret man befinner seg. Jeg har heldigvis en grundig og ivrig lege, og selv om jeg først ble ansett som "bare" insulinresistent som følge av PCOS, så forble insulinet høyt da blodsukkeret gikk ned i normalen takket være kosthold. Etter en god del flere prøver fant man avvik ved måling anti-GAD som påviste LADA. Jeg hadde da langt mer å gå ut fra, fikk rett medisinering (metformin i mitt tilfelle, ettersom jeg fortsatt "bare" er på randen av dia2) og strengt kosthold uten slinger i valsen, og i lengden en så stor reduksjon av magefett som mulig sånn at jeg er så godt rustet som jeg kan være mot å utvikle dia1 i framtiden. Utrolig nyttig kunnskap som gjør at jeg kan legge opp livet deretter! Blir også fulgt opp av øyelege. :)
Veldig sant, Kula.
Omtrent som med lavkarbo; mange leger og sykepleiere og mennesker generelt holder knallhardt fast på at korn og poteter er noe av det viktigste i kosten og at lavkarbo er farlig.
Fremdeles finnes det både leger, diabetes-sykepleiere og diabetikere som påstår at det er kun langtidsblodsukkeret som må holdes fint for at man skal unngå skader på nerver og organer.
I dag vet de aller fleste at hver eneste gang blodsukkeret vipper over 7,4 så er man i faresonen for og begynne og slite på nettopp nerver og organer.
Mitt langtidsblodsukker er etter noen legers oppfatning helt perfekt; 3 siste HBA1c har vært 5,3. Men, jeg sliter med for store svingninger og har daglig svingninger mellom 3 og 9 og enkelte dager mellom 1 og 12 (flere andre sykdommer som blander seg opp i diabetesen).
Langtidblodsukkeret, eller HBA1c, fanger ikke opp dette, og dermed vil mitt fine HBA1c narre leger/sykepleiere som ikke er observante.
Litt for mange leger/sykepleirer sier også at man kan bli frisk fra diabetes type 2 fordi kosthold og mosjon har gjort at man har fått et jevnt og lavt blodsukker selv uten medisiner; jeg har personlig ikke hørt om noen som har vært kurerte slik at om de velger og gå over til høykarbo og begrense den fysiske aktiviteten, så vil fremdeles blodsukkeret holde seg like jevnt og lavt.
Da er man etter mitt syn ikke kurert fra diabetes; man har bare funnet en måte og kontrollere den på.
Jeg forstår tankegangen godt, men ser det litt annerledes. Hvis man spiser feil mat og pådrar seg sykdommer er man per definisjon syk. Hvis man endrer til et riktig kosthold, og er så heldig å bli kvitt sykdommene, kan man vel si at man er kurert?
Jeg syns man kan sammenligne diabetes mellitus type 2 (DM2) og fedme. Man kan ha diagnosen DM2 og man kan ha diagnosen fedme. Hvis man legger om kostholdet fra karbohydratdominert til f.eks. LCHF opplever mange at man blir kvitt både DM2 og fedmen. Etter min mening blir det like feil å tviholde på diagnosen fedme, når man ikke er fet lengre, som å tviholde på diagnosen DM2 når symptomene er borte.
Men, det koker vel ned til et definisjonsspørsmål! :)
Hm...jeg tenker at dia er en form for intoleranse av karbohydrater. Kroppen tåler ikke store mengder/noe karbohydrater. Så om man fjerner karbohydratene fra kosten, fjerner en problemene tilknyttet sykdommen. Men karbohydrater tåler kroppen fremdeles ikke, og man er enda pr definisjon diabetiker?
En glutenallergiker har ikke plager fra sin cøliaki om de jerner gluten fra kosten, - men de er fremdeles glutenallergiker? :rolleyes:
Er overvekt i seg selv en diagnose? Jeg mener fedme er det, men overvekt kan jo i mange tilfeller være marginalt. Skal man gå ut fra de offentlige definisjonene er jo alt fra en BMI på 25+ grovt definert som overvekt. :o
Jeg identifiserer meg i liten grad med de metabolske sykdommene/syndromene mine, kanskje fordi det ikke synes på utsida og det for meg har blitt hverdags. Men jeg vet at kostholdet bare holder det i sjakk, og det er heller ikke nok alene, selv om det er det for noen. Altså – jeg anser ikke meg selv lenger som (så veldig) syk, men jeg føler ikke at jeg er frisk fra det jeg har heller, særlig med tanke på at jeg er medisinert, kanskje. Mulig det er annerledes for de som blir helt medisinfrie ved hjelp av kosten. Heldiggrisene. :D
Enig i at diabetes mellitus type 2 kan kalles en form for intoleranse for karbohydrater. Overvekt/fedme kan kanskje i mange tilfeller også kalles intoleranse for karbohydrater?
Til syvende og sist er det ikke definisjonen eller hva man kaller en tilstand som betyr noe. Føler man seg frisk, er man antakelig det!
Det blir jo som du sier et definisjonsspørsmål, og kanskje også litt opp til hver enkelt hvordan man selv ser det og kjenner på egen kropp og livsituasjon. Men det er vel ikke uten grunn at de gamle betegnelsene for diabetes og insulinresistens er sukkersyke og glukoseintoleranse.
Å finne ut hvilken type diabetes en har er nok ikke alltid like lett, nei. Diabeteslegen jeg hadde en gang var så usikker på om jeg hadde type 1 eller type 2 at han satte meg på Metformin og gav meg beskjed om å droppe insulinet for å bli sikker... Da hadde han tatt prøver i det vide og brede for å prøve å bli klokere, men fikk ikke klare resultater på noen av dem. Jeg hadde nemlig egen insulinproduksjon etter åtte år med type 1-diagnosen.
Den gangen var ikke lavkarbo kjent, og kostholdet var gjerne 50% karbohydrater... Etter 2 uker på Metformin nektet jeg å fortsette, men han var fremdeles innstilt på å komme til bunns i mysteriet som han kalte det.
Så når noen spør om hvilken type jeg har, er svaret stort sett "Type 1, 3 og 4, og har i tillegg prøvd meg to uker som type 2-er"
Men tilbake til poenget her: Du sier at du legger deg med blodsukker på 4-5. Har du prøvd å ha vekkeklokka på om natta bare for å sjekke blodsukkeret da? (legene jeg har hatt pleier å anbefale rundt klokka 03) for å se hva blodsukkeret er da? Den vanligste grunnen til å stå opp med høyt blodsukker, er at blodsukkeret har falt såpass på natta at kroppen selv griper inn (utskillelse av glykogen fra leveren). Om det er problemet, er det enkelt å fikse ved litt mindre insulin eller litt mer mat på kvelden.
Denne gikk jeg glipp av før jeg skrev mitt forrige innlegg, men det gir meg bare enda større grunn til å foreslå litt mer mat eller litt annen insulindose på kvelden.
takk for svar trolltika.
skal prøve å måle noen netter nå når mannen er hjemme igjen, minstemann ligger på vårt rom enda og om jeg har klokka på og begynner å røre på med midt på natten våkner han og det gidder jeg ikke, men med mannen i hus kan han passe minsten så kan jeg ligge på gjesterommet :D
ringte foresten legen på mandag, og i journalen min står det kun insulinavhengig diabetes uten komplikasjoner.
Om det blir for plagsomt med å måle på natta, kan du jo bare i første omgang spise litt mer om kvelden (som den neven nøtter) og se om det blir bedre ;). Det er ikke alltid alt passer, og da er det bare å finne andre løsninger :)
blir måling i natt for nå er mannen på vei hjem :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.