Hvorfor skal de ikke få pasta? Med mindre de er syke eller er overvektige så trenger du ikke ta i fra dem det. Men du kan jo f.eks lage masse kjøttsaus med en haug grønnsaker i, og servere pasta "på siden". Må ikke være hovedingrediensen i måltidet.
Det spørs heeeelt hva du sammenligner det med.. Sukker og hvetemel f.eks er skikkelig dårlige karbohydratkilder. Å sitte og spise pasta uten tilbehør er ikke noe særlig. Men sønnene dine tar ikke skade av pasta med proteinkilder og grønnsaker til, noen ganger i uka.
Jeg er litt enig med deg her jeg da....
Hvorfor skal jeg bare endre mitt kosthold, mens jeg fortsetter med å gi guttene mine "dårlig" mat? Nei, her tror jeg vi alle har godt av god sunn mat :)
Oisann! Dette var da langt i fra min intensjon, å starte noe drama her!?!
Jeg er som dere nok ser, helt ny her, og prøver bare å få litt inspirasjon og tips/råd i forhold til kostholdet til både meg OG familien min! Det burde vel ikke bli noe krangel på det vel??
Jeg gir min tre år gamle jente pasta innimellom. Gir jeg henne da ikke sunn mat? Det handler om å kjøre en litt gyllen middelvei.:) Barn trenger ikke en streng diett, de trenger et variert kosthold. Trenger de pasta? Nei. Tar de skade av pasta? Nei.
Spiser pasta jeg også. SELV med et lavkarbokosthold. Men gjør det da som skrevet over som TILBEHØR, ikke hovedbestanddel.
Nei, det burde det ikke. Ikke la deg skremme, er du snill, jeg opplever ikke slike reaksjoner som typiske for tonen her på forumet.
Har ikke så mange tips å komme med, men man kan lage mye godt med blomkål og/eller sellerirot. Søk på forumet her, og google gjerne "cauliflower+low carb" så får du nok masse ideer.
Poenget er at hvetemel inneholder mye antibeitestoffer og potensielt skadelige proteiner som f eks gluten. Små barn som spiser store mengder pasta flere ganger i uken, kan faktisk ta skade av det, selv om du åpenbart mener dette er umulig. I tillegg fortrenger pasta næringsrik mat.
Åpenbart mener det er umulig.... Ikke legg ord i munnen min. Les hva jeg skrev først om 1. Å unngå å gi dem det dersom det er sykdom i bilde. Det inkluderer glutenintoleranse. 2. Om å servere det som en DEL av et måltid, sammen med grønnsaker og proteiner. Det utelukker altså STORE porsjoner, flere ganger i uka.
Hvetemel (og dermed pasta) er kontroversielt.
I utgangspunktet anbefales det ikke som en stor del av et lavkarbokosthold på grunn av de hurtigvirkende karbohydratene. Og da i særdeles ikke om man vil ned i vekt.
Det har seg også sånn at det er relativt mange som - etter en tid uten - finner ut at hvetemel gjorde merkelige ting med kroppen som man ikke var oppmerksomme på. (Meg selv inkludert.)
Når det er sagt er jeg enig med Nellie, at dersom de forbeholdene er tatt så er ikke "litt" "noen ganger" noen katastrofe - ingen større katastrofe enn lørdagsgodt.
Men jeg vil jo uansett anbefale dere å prøve lavkarbopastaen - rett og slett fordi mange skryter av at den er veldig god. :)
Jeg er i grunnen enig med de som mener det blir i overkant hysterisk å nekte friske, slanke unger litt pasta til annen næringsrik mat et par ganger i uka. Bruk fullkornspasta da, den er vel kanskje litt bedre enn den fine pastaen?
Pasta, loff, ris og potet kommer inn i kroppen som glykose. Det er en ren energikilde som, hvis du får i deg for mye, blir lagret i leveren som glykagen. Det er den mest effektive energien du kan få i deg og de idrettutøverne som ikke kjører lavkarbo kjører carbloading. Det er absolutt ikke usunt for normalvektige og aktive mennesker å få i seg dette.
Fruktose (les: sukker) er derimot ikke bra karber. Det finner du i epler og seigmenn og det taes opp av leveren. Ved å innta dette øker du apetitten og inntak av annen mat også. Alle diettene og kostholdsrådene enige i at sukker bør begrenses.
Skal man gå ned i vekt så bør man begrense begge, men min datter på 7 år som trener 5 dager i uka og er (litt for) tynn får spise så mye brød, ris og pasta hun bare vil, dog vi bruker fullkornsvariantene da fiber er ganske viktig :)
Jeg syns det er fascinerende at man automatisk antar at om man er slank og (så vidt man vet) sunn vil man forbli det til evig tid uavhengig av hva man putter i seg. :rolleyes:
Et høyt inntak av f.eks pasta vil over tid gi utslag enten på vekta eller blodsukkeret.
I praksis så er det begrenset hvor mye en frisk kropp klarer å dytte i seg av karber før hjernen får signaler om at den er mett. Det eneste som ødelegger den sløyfen der er sukker. Lavkarbo (ketogent) gjør det motsatte av sukker der du blir mett lenge før kroppen har fått nok energi.
Jeg spiste mye karber tidligere i min oppvekst, men jeg spiste utrolig lite sukker frem til jeg nådde puberteten. Jeg "glemte" påskegodtet mitt slik at vi måtte kaste det noen uker etter påske. Likte å spise en brødskive med leverpostei istedenfor potetgull. Alt det endret seg i puberteten og jeg beggynte å spise mer sukker. Med sukker ble inntaket høyere og og jeg økte i masse. Hadde jeg bare spist stivelse ville jeg antageligvis ikke vært overvektig.
Jeg er så enig med deg her jeg, barna kan da fint få pasta til middag av og til. Kanskje vi heller bør fokusere litt mer på mengder til barna og ikke bare hva de spiser ?
Ja, ikke sant. Så lenge ungene er slanke liksom. Bedre å legge lista tidlig heller enn å vente til man blir overvektig.
Vi som selv er overvektige eller har vært det, vet jo også at det er større sjanse for at også barna våre blir overvektige.
Tja, jeg har ikke noe empirisk bevis her, men 21 åringen her har såvidt jeg kan bedømme fortsatt en slank kropp og et normalt blodsukker.
Det kan hende dette vil endre seg når han blir eldre, og vi får håpe han får sunnere matvaner ganske så snart.
Samboeren min la på seg 15 kg da han var førti, så nå er han innenfor normal BMI, og ikke undervektige mer.
Jeg synes det er veldig ok å forsøke å gi barna et variert kosthold, men jeg er veldig imot å ha dette sykdomsfokuset, eller barn tar skade av fokuset som endel har. Jeg har en treåring her, og som hos alle andre svinger hennes smak og matlyst. Hun er glad i pasta, og ca en gang i uka får hun dette når hun spiser med sin far. Når vi spiser sammen alle tre, lager vi noe jeg også kan spise. I går var det fiskesuppe som hun elsker.
Med den kunnskapen jeg har om kosthold nå, får hun ikke det samme som jeg fikk i min oppvekst. Jeg fikk veldig mye god mat, alt var laget fra bunnen av. Men det var mye potet, mye brun saus med hvetemel, mye brød med pålegg og dessverre mye sjokolade siden mine foreldre drev butikk og jeg stjal til meg det jeg kunne.
Jeg tror vi må skille litt mellom hva som er optimalt i teorien og mulig i praksis, her. Om ungene uten protester godtar at brød og pasta forsvinner/reduseres fra kostholdet så er vel det fint! Om det fungerer!
Selv har jeg to tantebarn som er undervektige og superkresne, og vet at det er en daglig kamp for foreldrene å bare få i dem noe. Og, ja, de har forsøkt så vidt teorien om at "unger spiser bare de er sultne nok", uten at det fungerte i praksis. De kidsa der kan sulte i dagevis på ren trass, om det var så, og å få helt utmagra, slappe unger er vel ikke optimalt uansett hvordan man vrir og vender på det?! Så da blir det en del kompromier - de liker brød, knekkebrød og pasta, og følgelig blir det en del av det, samtidig som de prøver å få inn andre matvarer gradvis.
Jeg har ikke unger selv, så jeg føler ikke at jeg egentlig har noe håndfast å bidra med i denne diskusjonen, men såpass vet jeg at teori og praksis har en tendens til å ikke alltid gå hånd i hånd ...
Jo takk du, jeg har en sånn unge ... Det er ikke bare snakk om kresenhet heller, eller manglende grensesetting (for vår del i hvert fall). Min sønn på 2.5 år er nok hypersensitiv for enkelte smaker, konsistenser etc. Og han er heller ikke av typen som spiser bare han blir sulten nok, det fikk vi erfare i jula (bortreist og annen type mat enn hva han var vant til) hvor han ble ganske tynn til slutt. Så det er ikke alltid så enkelt. Vår sønn spiser knekkebrød (med ymse pålegg), frukt og havrevelling stort sett, og i det siste har han også begynt å spise kylling (den må være helt tørr) og knaskerøtter. Middagsmat vil han ikke ha. Vi prøver å innføre nye matvarer hele tiden, og han smaker ofte på nye ting, men som oftest kommer det rett opp igjen, men vi satser på at det går seg til etterhvert som han blir eldre og før han får mangelsykdommer (han er allerede litt lav på jern) :o
Men tilbake til diskusjonen. Å gi friske, aktive barn (fullkorns)pasta i blant, som tilbehør og ikke som hovedandel, til middag noen ganger i uka ser jeg virkelig ikke problemet med. Dersom de syns det er helt greit å få det fjernet, da er det jo greit nok. Syns det er vel så viktig at ungene vokser opp med et sunt forhold til mat.
Photo! Dette kunne jeg ordrett skrevet om mine to yngste på fem og ni. Eldste kunne jeg gitt lchf-mat og han ville spist det glatt. Men når de andre to er overkresne og mannen spiser proteiner, moderat med fett og litt av de standard karbetilbehørene som ris-potet-pasta så er det ikke bare å kutte ut dette fordi om jeg synes det hadde vært storveis og optimalt. Rom bygges ikke på en dag her i huset heller. Om slektningene dine finner en god måte å få bedre kostvaner for barna så må du gi meg et hint, Photo!!
Har nettopp lagd lavkarbobakst og regner med å ha den for meg selv, dessverre.
Jeg kan ikke noe sted se at trådstarter har skrevet at hun har tenkt å forby ungene sine å spise pasta eller på noen annen måte virket "hysterisk". Det må da være fullt lov å be om lavkarboalternativer til høykarbomat på et lavkarboforum? Jeg har prøvd, og håper de som svarer på denne tråden etter dette holder seg til emnet.
Jeg har nevnt blomkål og sellerirot. Andre grønnsaker med nøytral smak kan kanskje også være et alternativ? Squash, aubergine? Og så kan de jo få ostechips til i stedet for fint brød, det vil jeg tro kan slå an.
Det jeg skrev var mer et innlegg til diskusjonen enn hovedinnlegget, altså. :)
Chamomilla: Will do! For tida tror jeg at de bare sørger for å holde ungene i live. :p Små barn har heller ikke noe begrep om fornuft i forhold til næring, og minsta ble til slutt lagt inn på sykehus med sondenæring da hun hadde omgangssyke og nektet å spise. Hun er fire og et halvt år og veier tretten-fjorten kilo ... Upsiden er at så lenge de får ro rundt matsituasjoner kan de godt smake på ting. F.eks. har nevnte minstemann helt dilla på mandler, hvilket er en super ting!
Poenget mitt var vel at det slett ikke er så enkelt som å bare servere den rette maten, og så går resten av seg selv, kun i egenskap av det er de voksne som bestemmer.
Ikke nødvendigvis. Jeg levde mer eller mindre på makaroni med ketchup og grovbrød med mengder med nugatti i 10-15-årsalderen... Var bittelitt rund kanskje, men ikke i nærheten av å være overvektig og ustabilt blodsukker har jeg aldri vært plaget med heller.
Jeg «levde» mer eller mindre på sigaretter i mange år. Mellom femti og seksti om dagen. Var bittelitt kortpustet kanskje, men ikke i nærheten av å få lungekreft og kols har jeg aldri vært plaget med heller.
Fikk du betalt sigarettene av foreldrene dine da, eller?
Sorry, Kula. Dette blir for dumt, altså. Jeg skjønner at du prøver å spise diskusjonen, men i blant kan det være like greit å bare la det ligge.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.