Under en tur ut med familien, så sprakk jeg, fullstendig... Alle var ute å koste seg, og der vi spiste hadde elendig utvalg til lavkarbo, og i mitt selvmedlitenhet så sprakk jeg så jævli.. Nå er jeg bare så skuffa over meg selv:(
:klem:
Alle har nok sprukket og følt seg "dritt" etterpå. Men ikke vær sint eller skuffa over deg selv. Det gagner ikke.
Vi er bare mennesker med følelser og vi blir fristet.
Fristelser vil alltid være rundt oss. Og så lærer vi etterhvert hvordan vi takler diverse situasjoner :ja:
Jeg spiser meg alltid god og mett før jeg reiser ut slik, som i dag da var jeg på kafe med venninne...Som jeg vet alltid spiser kake :ja:
men god og mett som jeg var, så ble ikke fristelsen så stor :D
Jeg forstår jo at folk ikke kan drive å ta hensyn til meg, men allikevel kjente jeg at jeg ble sur når de drev og stappet og åt. Jeg ble så sur der de gikk med vogna, med en stor pose smågodt åpen, rett foran meg. Når de da i tillegg, går på en kafe hvor jeg ikke har sjans til å velge noe godt, og karbovennlig, da fikk jeg litt nok.. Men, nå er jeg oppblåst, småkvalm og uvel..
Spist er spist og gjort er gjort. Det viktigste er jo å kunne gå videre etter en sprekk og ikke stoppe der. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sprukket og fått dårlig samvittighet( og vannansansamling, vondt i magen og søtsug).
Godt å høre at jeg ikke er alene her inne. Får liksom inntrykket av at alle er så syyyyyykt strenge.. MEN, er en stund til jeg skal spise hvetemel igjen kjenner jeg!!
Haha, du skal ikke skue hundene på håra vet du ;) En sprekk føles ut som det er verdens undergang, men det er det ikke! Legg det bak deg, fortsett framover. Oldemoren min, en veldig klok dame, sier at man skal gjøre feil - for da lærer man best! Og det kommer alltid til å være slik at andre ikke tar hensyn, de stapper i seg godterier og kaker. Og det skal de da virkelig få lov til å fortsette med!
Du (og jeg! jeg er ikkeno bedre til tider :D ) må akseptere at fristelser er over alt og at omverden ikke tar hensyn. Det tar tid og det er vanskelig. Jeg har levd lavkarbo i fire år, jeg har fortsatt trøbbel med å akseptere dette i perioder (og da skal jeg loooove deg at jeg synes det er urettferdig!). Men så kommer jeg inn i tralten med god mat og aksept igjen. Jeg kan dytte i meg alskens god mat uten å være redd for "det farlige fettet" uten å ha lyst på sukker til stadighet - det kan ikke de fettskremte kakespiserne! :cool: En gjenganger der er at de er livredde for fett, men hiver innpå med sukker og har hele tiden "lyst på noe". Det opplever jeg og flere lavkarbere med meg at er fraværende.
Om de vil spise på seg diabetes og hjerteinfarkt: be my guest, jeg skal gnafse på svineknoken min og gå ned i vekt, jeg.
Målet mitt er jo å leve med moderat lavkarbo, når jeg har gått ned det jeg skal gå ned. Jeg har gått ned 1 størrelse på en måned, det er jeg fornøyd med. Skal ned 2 størrelser til. Jeg kjenner jo at lavkarbo er det kostholdet som kroppen min er mest fornøyd med.
Jeg vet ikke hvor ofte jeg må forsvare ketolysen ovenfor de jeg kjenner, faktisk til det slitsomme. Jeg er utrolig overrasket over at kafeer og spisesteder ikke har flere alternativer til de som spiser lavkarbo, for det virker jo som om det blir flere og flere av oss. Eller hva?
Jeg sier aldri at jeg spiser lavkarbo, jeg! Jeg bare "tåler ikke sukker, stivelse, korn og sånne greier så godt, får så vondt i magen av det!" Det bruker de fleste å akseptere. Det er leeeenge siden jeg sa rett ut at jepp, jeg spiser lavkarbo! Jeg sier at jeg spiser slik jeg gjør fordi jeg ikke får vondt i magen av det, hvordan andre velger å spise er opp til de. Men jeg er også frekk nok innimellom til å si at de virkelig ikke trenger å legge seg opp i hva jeg dytter i munnen, og at de heller bør passe sine egne saker. Det er tross alt ikke jeg som sitter der med nesa full av bløtkake ;)
Rart? njee, de fleste kaféer osv får kjøpt det de selger av bakervarer ferdig. Det er billig og enkelt. Lavkarbokaker osv er ofte "vanskelig" i høykarberes øyne. Av mat får man jo ofte salater, de er jo helt fine de som regel. Plukker bare ut krutongene/ber om å få uten. Og ber om å få dressingen ved siden av, i tilfelle det er sånn ferdigdressing. Er det oljebasert så hiver jeg det oppi (etter å ha smakt på om det smaker søtt eller ikke).
Å når du nevner dette med salat, så må jeg bare fortelle om en ting!
Jeg og gubben var ute her å spiste lunsj for en stund siden. For "sikkerhets skyld", bestilte jeg salat og trodde at jeg da var trygg. Jeg ga også beskjed om at jeg ikke skulle ha mais eller krutonger. Når "salaten" ble satt på bordet, så ble vi bare sittende å måpe på hverandre, for vet du hva som var i den salaten?? Jo, den var full av pasta, gulrøtter, mais (som jeg sa jeg ikke skulle ha) og bønner. I et hjørne lå det litt kylling og feta ost. Det var ingen agurk eller paprika, men flust av tomat! Vi plukket ut det vi kunne spise, å la igjen 80 prosent av salaten.. Vi lo av det i etterkant, men akkurat det bli vi oppgitt over at det ikke går an å ha litt mer "presis" meny;)
En venninne av meg sa engang noen fornuftige ord synes jeg:
Visst du er i Oslo og skal til Trondheim, men svinger feil og tar mot Kristiansand, så trenger du ikke kjøre helt til Kristiansand før du snur. Snu på første mulige plass, og sett nesa mot rett destinasjon.
Lurt å tenke på da vi ofte fortsetter den dårlige spisingen, og tenker at nå har jeg ødelagt alt, så jeg kan likegodt bare fortsette å spise.
Sånn hadde jeg det veldig ofte da jeg prøvde å gå ned i vekt med lavkalori. Syns at det er utrolig mye enklere å ta seg inn igjen når jeg spiser lavkarbo. Tror nok at dette henger mye sammen med at på lavkalori visste jeg at det var tilbake til å sulte seg, mens på lavkarbo har jeg som regel alltid et stabilt blodsukker og føler sjeldent ordentlig sult.
Haha, den salaten hørtes bare skuffende ut. JEg hadde klagd ;) på en kafé her så bruker de å ha en "salat med alt", og da spør jeg pent om jeg kan få en salat med alt, men uten pasta/mais/brød og om jeg heller kan få mer av det andre. Det får jeg som regel :) Om jeg ikke får, da vil jeg ikke ha noen ting, og da er det kaféen som taper på det - ikke jeg. Og som Gerd (var det Gerd?) nevnte lenger opp: det er lettere å takke nei om man er mett og fornøyd på forhånd.
Jeg og mange med meg opplever også at det er ekstremt mye lettere å si nei om man ikke tar den første biten. Etter den første biten så har man som regel sluppet løs karbomonsteret og ender som regel opp med snuten nederst i kakefatet/sjokoladeskåla :o
Nei jeg har ingen planer om å fortsette den sprekken jeg fikk i dag. Jeg har lagt inn 2 "planlagte sprekker" før sommeren, å det er en weekend i københavn og bryllupet vårt.
Hei
En skikkelig sprekk der man blir slapp, oppblåst og plaget av mageknip blir for mange en vaksinasjon mot voldsomme utskeielser, og på den måte ikke helt bortkastet.
Greit med to polanlagte sprekker, men jeg anbefaler uansett at du ikke skeier maksimalt ut, men benytter utskeielsene til å SMAKE på noe av det forbudte, ikke stappe seg med det.
God tur til Køben og lykke til med bryllup:-)
Mvh
Torkil
I København tror jeg ikke vi har tid til å skeie så veldig ut, den turen er mest for opplevelse og shopping, men litt, det blir det. På bryllupsdage min, da kommer jeg nok ikke til å tenke så mye over hva jeg spiser..
Uken før bryllupet har jeg bestemt meg for (i hvert fall nesten) om å gå over på Fedon, kan også hende at jeg fortsetter med Fedon etter bryllupet. Prøver å lese meg opp litt på dette kostholdet for tiden :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.