Superfit etter graviditet
Burde kanskje byttet ut "Whats your excuse" med "Its possible" så synes jeg det hadde vært mye bedre.
For det er jo mulig å nå sine mål, selv etter å ha født 3 unger så tett. Men uansett så må det der ha kostet utrolig mye blod, slit, svette og sikkert tårer også.
Beundringsverdig og all ære til de som er så dedikert og evner å prioritere både familie og unger i tillegg til seg selv.
Og hva jobber hun med bortsett fra sitt eget ego da? Med amerikansk livsstil med hjemmeværende mødre, nannys +++ er det sikkert ikke så veldig vanskelig :rolleyes:
Jeg er dum, lat og kunnskapsløs. Dessuten er jeg så opptatt med å sitte med den ene hånda i potetgullposen og den andre rundt burgeren at jeg ikke har tid til å løfte rosamanualene.
Akkurat det vet jeg ikke Carisma, synes det er imponerende uansett om hun er hjemmeværende eller om hun har nanny jeg.
Å ha 3 barn så tett er tøft nok i seg selv. Ikke alle vil se ut som en fitnessmodell så klart, så derfor synes jeg nok det er enda mer imponerende.
Bare det å være singel uten jobb og samtidig skulle trene mot fitnesskonkurranse er tøft nok og imponerende i seg selv.
Å gjennomføre dette krever nok at man er temmelig strukturert og vil vel tro at hun helt sikkert ikke er noen dårligere mor enn andre. Det sitter nok mer i hodet til de av oss som kanskje innser våre prioriteringer og ønsker.
Jeg gidder ihvertfall ikke sitte og klage og kritisere andre for at de lykkes bare fordi jeg selv ikke er like "flink".
Vi har veldig forskjellige mål med det vi gjør og det må vi kunne respekter og gi anerkjennelse for?
Er ikke så sikker på om det betyr så mye om man er dvask og slapp før svangerskapet betyr allverden, men det betyr nok noe i den grad at hun før svangerskapet nok har hatt en sunn livsstil hvor kostholdet har vært en godt innarbeidet rutine for henne kanskje? Så, ja i den konteksten er jeg enig, hun stiller sterkere kanskje enn en som ikke har spesielt gode livstilsvaner før et svangerskap.
Ja, menn tror jo alt er så enkelt, særlig så lenge det ikke involverer dem selv men alle andre.
3 tette svangerskap er sikkert ikke sunt, men å utsette kroppen for sukker og overvekt er garantert ikke sunt :-) Fordelen med det er jo at ungene alltid vil ha noen å leke med og man kraftsamler småbarnstiden med bleier osv.
Å utsette kroppen for trening og så mye trening? Jeg er ikke noen ekspert, men kan vel si at all eliteidrett er skadelig og ødeleggende for kroppen over tid. Derfor er det ikke så mange utholdenhetsidretter som har topputøvere over 45år. Men innenfor styrke derimot er forholdet noe anderledes. Der er det tvertimot fornuftig å trene så hardt som mulig helt opp til du er pensjonist og vel så det :-)
Her en interessant artikkel om målsetninger og måloppnåelse fra en gutt som hadde bmi på 50.
At han klarer det er imponerende, men mest av alt synes jeg hans "leveregler" ift ny livsstil og trening så absolutt er verdt å merke seg. At han spiser helt anderledes enn meg på lavkarbo får så være.
Han virker være åpen på sine utfordringer og han er villig til å søke profesjonell hjelp til å bearbeide det.
Jeg skjønner meg ikke på de som fabler om at hun er egoistisk som har fått anledning til å se slik ut etter flere svangerskap. Å snakke om hjemmeværende mødre og nannyer... Vel, som regel finnes det også en far, og han klarer fint å ta seg av sine egne unger 1-2 timer på kveldstid mens mor trener.
Jeg føler meg i hvert fall ikke egoistisk for at jeg velger å gå tur med bikkja om kvelden mens gubben er hjemme med ungene.
Da får vi også resten av kvelden sammen, så har alle fått en bit av hverandre, selv i en travel hverdag.
Det handler kun om prioriteringer. For eksempel at man trener i stedet for å se Hotel Cæsar. Simple as that..
Og jeg fatter ikke at man får tid til sånt. Eller å se tv. (og jeg har bare EN unge!)
Forøvrig er det stor forskjell på den type trening og en halvtimes tur med ei bikkje. Og vis meg den faren som syns det er ok å stille opp i timesvis hver eneste kveld? Jeg hadde nå unnet ham litt fritid også jeg da. :rolleyes:
Veldig imponerende, må være herlig å få dette til. Men kan jo skjønne at andre reagerer på profilen hennes, da. Hun har lyktes, mens andre ikke lykkes for de har andre prioriteringer.
Som på alle andre områder er kroppene våre forskjellig, noen kropper klarer denne bragden, mens mange andre ikke klarer dette. Ei jeg kjenner går nå gravid med andre mann. Hun har så lenge jeg har kjent henne vært slank og hun er opptatt av kosthold og helse. På den slanke kroppen hennes er den høygravide magen hennes. Ikke et gram overflødig fett, og hun virker frisk og rask og leverer poden i barnehagen på sykkel. Så jeg er overbevist om at hennes kropp raskt vil finne tilbake til opprinnelig form ikke lenge etter fødselen. uten så altfor mye trening.
Og da har jo hun et helt annet utgangspunkt enn om du legger på deg 30 pluss i et svangerskap, sliter med bekkenløsning eller andre ting.
Syns dette var imponerende av henne. Selv er ikke jeg mamma, men jeg skjønner at folk reagerer på utsagnet "what`s your excuse". For damer i dag skal vær superwomen i alt, vi skal vær flink til å vær mamma, til å trene, til å holde orden i hjemmet, til å bake, lage mat, vær kone/samboer, ja flink i alt. Da tenker jeg nok at enkelte føler seg "mislykket" når de ser denne artikelen om supermamma som har tre unger og er superflink til å trene og vær mamma osv. Noen får det til ja, men ikke alle, og hvorfor skal vi streve etter å vær flink i alt, når det holder å vær en god mor til dine barn?
Det er vel ikke mange som velger det siste hvis de har valget? Poenget er jo at det IKKE er enkelt og greit for de fleste ;)
Hvis man velger å trene flere timer hver eneste dag samtidig som man har tre små barn så tviler jeg på at valget er veldig enkelt. Jeg tviler på at det ikke går på bekostning av noe annet. Jeg kritiserer ikke at man prioriterer dette, men jeg er meget skeptisk til at dette er et ideale. Et man mer vellykket om man får dette til?
Men det er egentlig ikke dette som er problemstillingen. Prøver hun egentlig ikke bare å vise at siden hun har fått dette til, så kan jo mange andre også komme i bedre form? Med og uten barn? Selv om signalet hun sender er veldig klønete, så kan det oppfattes som at man ikke skal glemme sin egen kropp og helse. Barn eller ei. Vær bevisst kosthold og helse, pass på deg selv, vær god mot deg selv. Ingen trenger å trene fem ganger i uka for å tenke på egen helse.
Når det er sagt, jeg kjenner opptil flere mødre som er overvektige og i kjempegod form, som løper opp på fjellet flere ganger i uka og som trener mange ganger i uka. Og de virker veldig lykkelige, selv med høyere BMI enn den normale ;) så helse og lykke avhenger ikke nødvendigvis av at musklene i magen synes.
Hvis lykke bare består i å se ut som en fitnessmodell, så ja. Men jeg tror ikke man blir lykkeligere av det. Det som derimot kan gjøre en lykkelig er å nå sine mål, å fullføre/videreføre noe man har virkelig strevd med.
Helse er nok mer sammensatt enn å trene 5 ganger i uka. Det som er sikkert er at helsemessig gevinst gjerne inkluderer det å forholde seg til ernæring og fysisk aktivitet nok til å ha en helsemessig gevinst. Da i betydningen at man skal bli bedre enn hva man var før og i tråd med hvor man er i livets syklus. Det som jeg vil frem til er at for meg betyr dette å ikke bruke barn, familie, jobb og tidsklemmen som en legitim projeksjon av et annet livstilsproblem. Nemlig helsemessig bevissthet overfor egen livssituasjon. Om det betyr å gå i trapper fremfor ta heis, eller å gjennomføre en Ironman på Hawaii, ja så må det tilpasses ens livssituasjon. Det verste alternativet er å ikke gjøre noe. Men da kan man iallefall ha fokus på et godt kosthold og heller starte aktiviteten når man føler seg klar for det og er istand til det. Det neste steget blir kanskje å ikke ha fokus på kostholdet heller i et helsemessig perspektiv. Men akkurat der tror jeg det handler mye om vilje til å gjennomføre det. Dvs spise og velge sunnere alternativer. Om man har 0 unger, 5 unger så kan man alltids velge et sunt alternativ i kosten.
Så absolutt enig. Friskt legeme, friske barn og at man er istand til å komme seg ut på de høye fjelltopper bugner vel for at man skal være takknemlig for at man har en helse som muliggjør det. Finnes nok av de som vil ofre sin høyre arm for å kunne gjøre noe slikt. Tenker bare på programmet "Ingen grenser" ;-)
Det er jo ikke treningen som er hovedessensen i den kroppen der. De sier det jo selv de fitnessfrelste. Kosthold utgjør 70% og trening 30%. Folk stiller jo på scena med en mer definert kropp, etter å ha trena styrke i et års tid. Det krever vel ikke tid eller talent å spise riktig eller lite nok og trene tungt 4 ganger i uka?
Men når det skal gnis inn i trynet på folk, da skal det så klart virke så innmari talentfullt å få det til.
Tror det går mye i interesser. Folk visste vel ikke at dette var kroppen de ønsket å ha? Fint de har fått vite det nå da. Synes det er merkelig å gå rundt og tro at alle vil ha fitneskropper. Finnes vel mer interessante ting her i livet? Folk flest har andre ting i livet som er viktigere. Prioriteringer snakkes det om, og av og til får man inntrykk av at det å se ut som Nicole Wilkins er den eneste verdifulle prioteringen, her i verden?
Under fettet mitt finnes det en sånn kropp. At noen tror at jeg ønsker å være tjukk viser meg at det er deres forståelse det er noe galt med. Men det er greit. Det er ikke meningen at alle skal forstå alt her i verden. Hennes kropp ønsker jeg ikke. Vil ha min kropp, bare med endel mindre fett på, jeg.
Vet ikke hvem Nicole Wilkins er, men burde sikkert vite det kanskje. Er som du ikke så opptatt av andre og hvem de er, men registrerer at andre er veldig opptatte av å vise hvem de er derimot. Det får jeg trykt i trynet hver gang jeg åpner en nettside som inneholder et snev av treningsinformasjon eller kostholdsinformasjon.
Fotballfruen, lavkarboutøvere osv er gode eksempler på det ja.
Tror de flest eønsker som nellie, sin egen kropp, ikke en annens kropp. Talent tror jeg nok knytter seg så mye mer enn bare å være født med gode gener. Er nok ikke alle forunt å bli en reinkarnasjon av sin egen oppfatning av drømmekropp eller no slikt.
Jeg har ihvertfall ikke talent nok til å ville ofre alt for å bli som en Bo Derek Drømmekvinnen ;-)
Men å bli fornøyd med meg selv, jo det har jeg talent for og vilje til å gjennomføre. men om jeg når målet, nei det er ikke garantert, men kan ikke gi opp å prøve iallefall. En gang får jeg det til.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.