Jeg lurer litt på hva folk flest tåler å kose seg med uten at det ødelegger for vektnedgangen.
Jeg ser jo støtt og stadig her inne at folk legger ut det de har bakt av kaker og andre godsaker de har laget.
Mye ser jo riktig så godt ut. Men så lurer jeg da om man velger å kose seg med lavkarbokaker eller lavkarbosnop man lager, stopper vektnedgangen for de fleste da eller slipper man unna med dette?
Hva med meieriprodukter, tåler de fleste av dere dette?
Jeg spør pga jeg selv beveger meg over i lavkarbo igjen og det er så mye her jeg har lyst til å lage, men ikke dersom det vil ødelegge for en eventuell vektnedgang :)
Jeg tåler veldig lite av melkeprodukter før det stopper opp, særlgi fløte og yoghurt. Jeg spiser det likevel, men ikke hver uke. De ukene jeg spiser denslags regner jeg ikke med noe vekttap og det har stemt så langt. Ellers så koser jeg meg stort sett med peanøtter og 70% sjokolade, men ikke i ubegrensede mengder. En stor pose peanøtter i uka går greit, to er litt i overkant...:p
Tåler lite. Er heller ikke særlig glad i lavkarbovarianter og veldig skeptisk til mange av erstatningsproduktene, så det blir lett "vanlige" varianter når det blir. Eller erstatninger som nesten er "godt forkledt mat" - som gresskarkake med kakaonibs.
Det jeg kan spise og holde vekta eller gå ned er faktisk frukt og baconsvor... og litt mørk sjokolade. Øver på å kose meg med strikking & te i stedet. Holder hendene opptatt. ;)
Hva tåler dere av kos? Leste jeg ,å tenkte at jeg tåler nokså mye klemmer og fyr i peisen osv. men burde jo forstått at det var mat.:D
Jeg tåler veldig dårlig alle søtstoff,de trigger søt behovet mitt,så da er det lett for at jeg tenker mye på ting jeg ikke skal spise ,det er så slitsomt. Bedre å holde seg helt unna........for meg.
For min del handler det nok både om å ikke stappe i meg masse ekstra energi jeg ikke trenger og holde meg unna mat som ødelegger for vekttapet. Jeg kan fint spise fløte, men har satt et tak på gjennomsnittelig 1/2dl pr dag, da går det fint.
Jeg prøver å holde meg unna maltitol, så det blir helst noen ganger en hjemmelaget ostekake med funlight saft- gele en gang hver annen måned, kanskje en skål med 150g cottage cheese, 1/2dl fløte og 50g bringebær, hjemmelaget sjokoladepudding med steviosa. Jeg spiser dessert 3-4dager i uka. Denne uka ble det 4 fordi jeg laget sjokoaldepudding( = 2.5dl fløte deelt på 4 porsjoner og litt steviaosa).
Cottage cheese og krem spiser jeg 2-4ganger i uka, som oftest 2.
Kaker lager jeg ikke så ofte. Neste gang blir neste helg, da en av ungene har bursdag.
Så flott at dere svarer her så man ser hva man kan regne med.
Husker godt at jeg bakte en lavkarbobløtekake til 17 mai sist jeg prøvde meg på lavkarbo, og da gikk jeg rett ut av ketose og opp i vekt av bare 1 stykke. Kaka var god den,men det var jo ikke verdt det da :o
Jeg vil si at jeg tåler kos noe bra, men det er ikke noe jeg tillater meg hver uke. Jeg har som regel alltid litt sjokolade (enten 70 eller 80%) på lur, men den kan ligge i flere uker, selv etter at den har blitt åpnet.
Jeg pleier bare å bake kaker når vi skal feire bursdager, men ofte er det slik at jeg bare spiser ett stykke og så har jeg fått nok. I julen har jeg derimot kost meg nesten hver dag med pepperkaker og kakemenn, de var lagd med sukrin men med vanlig hvetemel. Det gikk bra, men som sagt jeg pleier sjeldent å lage kaker ellers.
Det er så individuelt hva vi tåler av kos. Tror du bare må prøve deg fram.
Selv tåler jeg melkeprodukter godt. Spiser et par-tre biter med 70% sjokolade hver dag, fløte i kaffen og ofte cc med fløte og bær. Går på kafé en gang i uka. Da unner jeg meg et stykke vanlig kake. Det har gått helt bra. Men som sagt, vi er forskjellige.
Da jeg prøvde meg på LK første gangen for 4 år siden spiste jeg bare veldig rene produkter, og mye fløte. Bakte aldri noen ting, så ble ikke noe snop annet enn en eller annen utskeielse med en 85% sjokoladebit.
Nå har jeg begynt å bake mye mer, lage flere erstatninger for pizza og wraps, og vet ikke om det stagnerer noe for meg enda. Men før tålte jeg fint fløte, raste jo ned i vekt uten å løfte en finger. Drakk forresten også mye sukkerfri brus uten at det gjorde noe.
Jeg tåler fint lite kos.
Jeg husker når jeg startet med lavkarbo så holdt jeg meg unna alt som man kan kalle kos, til og med melkeprodukt. Da gikk jeg ned jevnt. Etter ca et halvt år så fant jeg mange typer desserter og kaker som fristet så jeg laget det og hadde til helg og festligheter. Da stoppet også vektnedgangen opp. Så skal jeg ned i vekt må jeg være veldig streng. Unner meg nå litt mørk sjokolade (86%) når jeg har behov for det. Det går greit men kaker og andre godiser må jeg vente med og heller unne meg en sjelden gang. :D
Ikke sant! Det er gjerne slik at man ofte er streng i starten, så oppdager man det ene etter det andre av "lovlig" kos og tillater seg dette( og glemmer visst helt at denne ekstra kosen OGSÅ teller som ekstra energi og ekstra karber man kanskje ikke trenger). Jeg skjønner vldig godt når det i perioder står stille for meg, jeg kan fint spise vcottage cheese og krem med bringebær, men da MÅ det være en av dagens måltider, og ikke kos i tillegg til dagens måltider, for da blir det fort mere energi enn jeg faktisk trenger. Man skal vanligvis ikke trenge å telle kalorier på lavkarbo, men det kan være greit å faktisk se hva kosen utgjør av dagens kaloriinntak. I helgen laget jeg Gerds ostekake, vel vitende om at det tross alt er søtstoff, så regnet jeg på energiinnholdet, 1/12 av kaka inneholder godt og vel 400kalorier(4g karbo), kanskje greit å huske på der man tillater seg litt her og der, en neve nøtter osv.
Noen lurer på hvorfor det går saktere andre gangen man prøver lavkarbo. For noen ser det ut til at de tillater seg søte ting og desserter de ikke tillot seg i starten første gangen( for NOEN, ikke alle).
Nå har jeg ikke holdt på så lenge,men det beste er å være streng og heller finne kos i gode teer,oster og innimellom kanskje litt baconsvor. Spiser man gode middager,blir kvelden lett!
Merket godt i forrige omgang at når man først begynner med søtt,så trigger det bare søtsuget enda mer. Og da er man i gang igjen..
Men jeg tåler IFA greit,men prøver å begrense det også til helger og når man skal kose seg skikkelig.
Jeg koser meg veldig mye ved å reise og besøke steder jeg ikke har vært før, og jeg koser meg kanskje enda mere når jeg besøker steder jeg kjenner godt fra før.
Jeg koser meg når jeg leser en god bok, eller ser en bra film på kino.
Jeg koser meg når famile og venner samles, og når jeg er kjøkkensjef for femogtyve sultne gjester.
Jeg koser meg når jeg er ferdig med en tung styrketrening, eller etter en lang sykkeltur i marka.
Ingenting av dette ødela noe for meg den gangen jeg holdt på med vektreduksjon ;)
Veldig enig med Kula her! Hvis man klarer å fjerne koplingen mellom kos og mat er mye gjort. Man kan da kose seg glugg i hel uten å måtte proppe seg med mat hele tiden? Kos er da noe helt annet enn det man spiser?
Jeg merker at jeg etter halvannet år på lavkarbo er blitt mye mer bevisst på hva jeg ønsker å oppnå med det jeg putter i munnen. Og da blir det å spise bare for å "kose seg" litt rart egentlig...
Kunne ikke vært mere enig! Lurt å prøve å faktisk tenke på alt som er kos, som ikke er mat.
Men jeg liker å KOSE meg med maten også, derav noen måltider i uka med cottage cheese og krem med bringebær på som en kosefrokost, da krøller jeg sammen beina i sofaen med denne herlige frokosten og en god bok. Jeg koser meg like mye uten akkurat denne frokosten, men mat må man ha. Så da velger jeg å kose meg med dessertfrokost noen ganger.
Jeg koser meg også innimellom med en rute 86% sjokolade til kaffen, en rute annenhver dag eller så. Helt sikkert unødvendig, men derfor har jeg også hatt perioder der jeg har vennet meg av å ha noe søtt til kaffen, men tillater meg innimellom noen mørke sjokoladebiter, jeg anser nesten( bare nesten) en rute nå og da som sunt.
Ja men, en bit mørk sjokolade nå og da er jo bra for helsen det! Jeg for min del foretrekker 70%, synes 86%'en blit litt vel bitter for min smak. Men det går en plate eller to med 70% i uka ja, samt litt peanøtter nå og da. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for det engang, så lenge jeg har kontroll på vekta!
Ja du har så rett. Jeg tar liksom ikke dessert eller søtsaker med i beregningen jeg. Så det er nok den største grunnen for at jeg ikke kan kose meg så ofte. Men når sant skal sies så har jeg aldri vært flink til å spise bare litt. Det er på en måte alt eller ingenting. Merkelig men det er min last på en måte. Jeg kan godt lage meg en god dessert med fløte (med drøssevis av kalorier) men da spiser jeg hele bollen med en gang. Blir en del ekstra energi det gitt. Klart da beveger ikke vekten seg. :p Bare lurer meg selv. Så da er det best å avstå fra kosen. Bortsett fra noen ruter med mørk sjokolade. Det begrenser seg selv. En rute er nydelig, to ruter er kvalmende... hehe. :D
Nå har jeg testet endel andre lavkarbo-retter og desserter enn for 4 år siden da jeg startet opp først, og merker at jeg ikke tåler så mye "kos" nå som den gang. Så nå blir det snart strengt kosthold med null tull :)
Jeg er nok heldig skjønner jeg. Kan spise akkurat hva jeg vil på lørdag (som for meg er helg) og fremdeles gå ned i vekt. Søn-man-tir-ons-tors-fre er lavkarbodager med ren mat og absolutt null ekstra.
Helgekosen starter mao ikke før på lørdags morgen og den ender kl 2359 på lørdags kveld. Er jeg på bytur så slutter sukkerdrikking i form av øl, drinker kl 2359 og deretter vann.
Ja, det er krevende og ja jeg skulle ønske jeg kunne bevilge meg det anderledes når jeg er ute med venner, familie etc. Men jeg har satt meg et mål og da skal jeg nå det.
Det er nok derfor det funker for deg å skeie ut en gang i uka. En utskeielse en gang i uka fører for mange av oss til at vi ikke går ned i vekt. Og det at du tydeligvis ikke skal ned i vekt er jo et viktig poeng her. For mange av oss blir det å starte opp igjen fettforbrenningen en gang i uka om vi skulle spist sukker og stivelse hver helg, og da stopper det opp.
Åja, sånn å forstå. Men nei, kostholdet mitt er for å ha en god helse. Er sikkert heldig med genene siden jeg kan gå ned i vekt og spise hva jeg vil en dag i uka uten å ødelegge?
Jeg vet ikke helt jeg. Det er nok veldig individuelt. Hvis man ser på fitnessfolket så spiser jo gjerne de forholdsvis lite karbohydrater til vanlig, har gjerne de en dag med utskeielse i uka og går fint ned en hel haug. Det har kanskje noe med hvor tung man er, hvor mye ubalanser man har i hormonene, som jo gjerne avhenger av hvor tung man er/har vært osv.
Nellie: Ja, liker tro jeg er temmelig gjennomsnittlig med hormoner. Jeg er jo selv en fitnesstilhenger, dog ikke en som konkurrerer, men lærer mye av deres måte å både trene, planlegge og strukturere trenings-/kostholdshverdagen. For meg handler mye om å legge en plan og holde seg til den. Ikke alltid enkelt med unger, jobb og holde orden i et hus. Men jeg er nok særdeles disiplinert og det har jeg nok hentet litt fra andre fitnessutøveres "mindset".
Ser at mange her inne fokuserer mye på sin overvekt fremfor trening og kosthold. Lavkarbohydratredusert kosthold appellerer kanskje mest til de med overvektsproblemer, men flere også normalvektige burde spise mer naturlig og få effektene på helse av et slikt kosthold. Jeg synes det er synd at lavkarbo forbindes med overvektige mennesker fordi det fjerner noe av hensikten med lavkarbo og trening etter min mening.
Det er forøvrig utrolig mange i fitness og treningsmiljøer som spiser ren og naturlig mat med fokus på et karbohydratredusert kosthold i bunn. Men er man disponert arvelig eller genmessig for overvekt så må man jo være dobbelt så nøye med hva man spiser og da kan man jo ikke ta lettvinte løsninger heller dessverre.
Jeg spiser også sånn (Prøver ihvertfall). Og selv om jeg er tung, og har vært det hele livet, går det helt fint. Men ketose holder jeg meg unna. Heldigvis så finnes det et ganske godt mangfold også her inne på forumet, selv om det til tider kan tas litt over av slanking.
Det som er trist med de som spiser et typisk fitnesskosthold, er at de ikke vil ha noe som helst med lavkarbobegrepet å gjøre.:p Det er jo i full forsvarsposisjon bare de har kjøpt inn et lavkarbobrød. For de er IKKE lavkarbofanatikere, nei. Men sorry Mac. Spiser du rent kjøtt og grønnsaker til 3/4 måltider også en havregrøt og et par frukt.. Da spiser du lavkarbo altså...
Ja, enig. Jeg vil si at veldig mange nok spiser typisk lavkarbo fordi det er mest mulig ren mat med mye grønt i seg. Tror kanskje det har noe med at lavkarbo er blitt forbundet med overvektige og en fitnessutøver ønsker vel ikke akkurat bli plassert isammenheng med dette. Bare tull synes jeg og det er fler likheter en forskjeller imho.
Mediaskapt greie det der og uheldigvis lar mange seg påvirke av VG, Dagbladet etc.
Jeg leser for tiden boken til Pål Jåbekk. Den kan anbefales, står mye bra i den som gir et mer nyansert bilde på kosthold og trening for bedret helsegevinst.
Jeg har 31 kosedager i året, har en liste der jeg skriver opp datoer for kos, hvor jeg da spiser de tingene jeg elsker, men som jeg overhodet ikke kan spise ellers i hverdagen. Det fungerer veldig fint, og det gjør at jeg f.eks kan kose meg på ferie, på besøk eller andre anledninger.
Nei. Det er ikke slik at motsetning til kos er ukoselig. Det finnes jo faktisk mellomting. Jeg lever meget godt på lavkarbo, men når jeg definerer skikkelig kos, så er det mat jeg vanligvis ikke kan spise i det daglige.
Hvis det å spise sunt er ukoselig synes jeg du ser merkelig på søtsaker og godterier...
Kos er jo de ting som man normalt ikke skal spise til hverdags som sukker, is, søtsaker osv osv.
Usunne ting, men som fremdeles nytes i godt lag.
Vin, alkohol er jo kos og godt, men fordi jeg drikker vin, øl, sprit 52 ganger ila året betyr ikke det at resterende dager er ukoselige ;-)
Det Kula prøver å si er at det er flere måter å kose seg på, feks en lese en god bok mm. Og det er greit å tenke på. Men nå spurte hovedinnlegger om mat da, så jeg synes det er rart å dra opp det å kose seg med bøker osv. Jeg koser meg hver dag jeg, med både bøker og god mat, men noen ganger ønsker jeg faktisk noe mere dessertaktig å kose meg med. Og jeg føler ikke at fokuset er feil selv om jeg tar meg en rute mørk sjokolade liksom.
For meg er det kos og kos. Det vil si: jeg koser meg godt som lavkarber, det er ikke slik at jeg ser på livet som kjipt og ukoselig, faktisk kan jeg kose meg utrolig mye som lavkarber. I helgene passer jeg alltid på å ha noe å kose meg med, f.eks en deilig kake eller godteri, dog hjemmelaget og lavkarbovennlig. Selvsagt er det kos.
MEN, det er ingenting som slår Panda lakris eller deilig lys loff, eller hvilket som helst annet brød, med Nugatti, uansett hvor mye lavkarber jeg faktisk er. Noen lyter har dessverre også jeg. For å unngå at man skal sprekke fullstendig og ødelegge hele livsstilen, velger jeg heller små planlagte utskeielser. Jeg elsker brød, jeg er en skikkelig brødelsker, har alltid vært det, og ja, akkurat det innrømmer jeg er kjempekjipt, fordi det ikke finnes et eneste godt lavkarbobrød. Jeg har prøvd så mange at jeg mister snart tellingen, men de er like ille alle sammen. Dessverre.
Betyr det at jeg MÅ ha brød? Nei. Overhodet ikke. I hverdagen tenker jeg lite over brød, jeg koser meg godt med mine omeletter og eggerører. Men det er jo også fordi jeg et par ganger i året kan spise det jeg kanskje savner aller mest.
Det gjør rett og slett livet verdt å leve, jeg har noe å se fram til, det gir meg motivasjon til å være en enda flinkere lavkarber i hverdagen.
Om jeg så da bruker en av mine 31 dager til å spise tre skiver med Nugatti så ødelegger ikke det livsstilen min de resterende dagene i året. Jeg er ikke lavkarber for å slanke meg eller gå ned i vekt, jeg er det fordi blodsukkeret mitt går helt bananas når jeg får i meg sukker, og jeg slipper blodsukkerfall som gjør at jeg svimer av. Men, passer jeg på, og spiser lavkarbo før og etter min eventuelle utskeielse slipper jeg slike problemer. Og jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for det.
For veldig mange er det svært uheldig at definisjonen av "skikkelig kos" er inntak av ting som kjører blodsukkeret i været. I mine øyne er det en altfor snever definisjon. Hvis man klarer å løsrive seg fra koblingen mellom kos og sukker har man større mulighet til å lykkes med et sunt kosthold i det lange løp.
Nå virker det jo som om du har stålkontroll på de enogtredve kosedagene dine i året, så det er jo helt sikkert ikke noe problem for deg. Jeg er veldig nysgjerrig av natur, så jeg lurer jo selvfølgelig på hvorfor du valgte nettopp 31 dager, hvorfor ikke 19 eller 42?
Men det er derfor jeg velger å ha utskeielser, fordi det da ikke et et problem å ha et sunt kosthold i det lange løp. De 31 dagene i året definerer ikke hvorvidt jeg har et sunt kosthold eller ikke.
Jeg valgte 31 dager fordi det tilsvarer ca en måned (selv om det ikke gjelder alle måneder). Det var et fint tall å forholde seg til rett og slett. 19 ville blitt litt lite, synes jeg, og 42 for mye.
Ja, virker det, så virker det! Never change a winning team, som det heter.
For meg ville et slikt opplegg blitt altfor skjematisk og merkelig. Hvis du mot slutten av året bare har hatt 26 sukkerdager f.eks. Føler du deg da tvunget til å klemme inn 5 til, bare for å fylle kvoten?
Jeg var svært avhengig av sigaretter for mange år siden, men klarte å slutte med den kosen. Hvis jeg skulle ha «unnet» meg 31 røykedager årlig ville jeg bare ha plaget meg selv i de resterende 334 dagene. Men det er meg, da.
Det er vel ikke verre enn hvis man fører en treningsdagbok eller fører budsjett. Jeg gjør begge delene, jeg er en som liker å ha orden og oversikt, jeg elsker skjemaer, det gjør at min hverdag er enkel å forholde seg til. Det er derfor jeg vet hva jeg skal spise om tre uker, for jeg elsker å planlegge.
Men nei, som sagt handler ikke dette om å må noe som helst. Dette er noe jeg kan unne meg hvis jeg har lyst. Har jeg lyst på kake med sukker den ene dagen så er det en utskeielsesdag. Har jeg igjen fem dager så er ikke det dager jeg må bruke opp, men da vet jeg at jeg kan bruke dem hvis jeg har lyst.
Det virker som du tror dette handler om avhengighet. Hadde det vært det hadde jeg forstått tankegangen din. Jeg er dog uenig. For jeg klarer meg fint uten, det er ikke slik at jeg går rundt og tenker "jeg bare MÅ ha noe med sukker i". Dette er faktisk noe jeg velger selv fordi jeg har lyst. Hadde f.eks legen min sagt til meg at du aldri igjen kan ha slike utskeielsesdager så hadde det ikke vært et problem. Men slike utskeielsesdager gjør mitt liv rett og slett at livet er deilig.
Og dermed blir det også en stor forskjell: for det blir altså ikke noe som plager meg 334 dager i året. I motsetning til å gjøre livet surt, så gjør det bare livet mitt herlig, det gir meg ytterligere livsglede, akkurat som lavkarbo generelt gir meg livsglede.
Nei, det gjør vi kanskje ikke. Og at du synes det er betenkelig, vel, deg om det.
Og hva er egentlig problemet med det? Jeg sa forøvrig ikke at det er det som gir meg livsglede. Jeg sa det gir meg ytterligere livsglede. Med andre ord: det er mange ting som kan glede en i livet, og man velger ofte det som gleder en selv. Jeg elske å reise, men har ikke råd til å reise hele tiden, derfor sparer jeg penger. Det betyr jo ikke at jeg synes livet ellers er kjipt og at jeg kun lengter meg bort. Fotografi, film, litteratur gir meg også livsglede. Lavkarbo gir meg også stor livsglede. I tillegg til dette så kommer mine 31 dager med utskeielser i mindre eller større grad. Og alt dette kombinert gjør mitt liv verdt å leve, i tillegg til en haug med andre ting.
Det at man sier at man unner seg litt utskeielse da og nå er ikke det samme som at man forsvarer sukker, eller sier at sukker nødvendigvis en bra ting i seg selv. Samtidig tror jeg ikke svært begrensede mengder sukker er særlig farlig for min kropp, så lenge man er konsekvent og strikt ellers i hverdagen.
jeg synes mat jeg spiser når jeg er sulten er kos jeg, og klemmen fra sønnen min. å spise noe ekstra uten å være sulten er jo selvsagt noe som gir vektøkning og ikke nedgang
Jeg koser meg når jeg leker med datteren min, jeg koser meg her jeg ligger på sofaen under pleddet, med fyr på peisen, jeg koser meg på en god vakt på jobb, i kveld skal jeg kose meg med en havregrøt og gleder meg til helga, for da skal jeg kose meg med halvsunn sjokolade.
At man koser seg med mat, betyr ikke at man ikke finner kos i andre ting i livet. Jeg ELSKER mat. Det gir meg glede! Stor glede. Ååååh, som jeg koser meg med både det ene og det andre. Ikke er det litt matkos i ny og ne, som gjør at jeg er overvektig heller.
Her er det snakk om å kverulere for å kverulere. Og hver eneste tråd om "matkos" ender på den måten. Alt må tydeligvis presiseres til det ytterste, for at det ikke skal skje.
Jeg tåler rødvin, oliven og ost veldig godt. Ikke vondt i hodet dagen derpå og ikke vektoppgang. Ostefondue er også kosemat; det tar tid å spise det så jeg merker knapt at jeg har spist. Jeg er ikke glad i søtt så saltmat er kosemat. Og skal jeg skjeie ut for en gangs skyld med noe søttgodt blir det med Tia Maria. Det er vel 10 år siden sist.
Du må justere kveruleringsradaren din, den gir falsk alarm.
Det du kaller kverulering er et innspill fra min side i en diskusjon, for – om mulig – å belyse et sakskompleks fra en litt annen vinkel. På en heldig dag kan det utvide horisonten til diskusjonen. Hvis du er uenig i mitt innspill er det selvsagt helt greit, men det bidrar med svært lite i en diskusjon å avfeie en ytring med beskyldningen om kverulering.
Det er ikke det minste merkelig at mat er kos, synes jeg. Vi skal like å spise, for slik overlever vi. Men det blir selvfølgelig et problem hvis man fortsatt synes det er koselig å spise etter at man er mett. Eller hvis man er insulinresistent, og kroppen derfor ikke fungerer helt som den skal, men lagrer unna så mye den kan som fett for så å bli sulten med en gang igjen.
I går koste jeg meg sammen med ei venninne med reker og litt hvitvin. Jeg må være veldig forsiktig med karbohydratene pga. insulinresistens og nedsatt glukosetoleranse (er vel like før diabetes type 2 her), og etter at jeg begynte med metformin kommer det bare i retur hvis jeg spiser for mye av det og det er ikke akkurat fristende. Men andre som tåler det bedre må da få lov å spise mer av det, og jeg kan forstå behovet for å lage seg regler for at det ikke skal flyte ut. For det er i hvert fall min erfaring at det er veldig fort gjort.
Vi er ikke helt like, og det som passer for en, er ikke nødvendigvis det beste for en annen.
Joda, men vi overlever også ved å puste - og jeg skal være under vann en stund før jeg synes pusting er "kos". ;)
Jeg har ingen problemer med å se på mat som kos - men jeg synes det er verdifullt å gjøre som Kula også - å ta et skritt tilbake og se om ikke denne typen kos kanskje er noe man skal holde et øye med... På samme måte som jeg gjerne koser meg med et glass vin - men vet godt at dette er en kos som man skal følge litt med på - fordi det kan bli rett så ukoselig...
Kos finnes rett og slett i ulike kategorier - sannsynligvis de helt ufarlige ... til de som man skal porsjonere ut og behandle med respekt.
Og uansett om man velger å kose seg uten mat, eller med mat så er det iallfall verdifullt å ha et gjenomtenkt forhold til det. Matkos er jo rett og slett den motsatte siden av trøstespising...
Men de som diskuterer her inne i utgangspunktet har vel et ganske gjennomtenkt forhold til mat, tenker jeg. For meg blir det nesten som man har en litt ovenfra og ned-holdning hvor man tror at vi som da har slike utskeielser egentlig ikke vet hva vi driver med. Vi som har utskeielser tenker jo selvfølgelig BARE på sukker og har ingen innsikt. Mhm.
Fy og fy, jeg er et forferdelig tåpelig menneske som følger min egen kropp og vet hva jeg faktisk tåler.:rolleyes:
Jeg vil vel heller si at det er stor forskjell på om en person med f.eks 100+ innlegg og 2 år her inne sier at man skal kose seg og planlegger en utskeielse enn om en person med 3 innlegg (hvorav ett var for å spørre hva ketose er, det andre var for å spørre om alt fettet virkelig er nødvendig og det tredje for å spørre om det er vanlig å få et platå 3.dje uke) spør om man kan kose seg i helga... ;)
Det at man nylig er registrert eller har få innlegg sier da ingen verdens ting om kunnskap. Man kan ha lest her inne i en evighet uten at man har giddet å skrive noe som helst. Og for å komme innom et forum som dette så er man vel ha en viss bevissthet.
Hmmm... jeg har i hvert fall ikke anbefalt deg å fjerne koblingen mellom kos og mat. Det jeg har vært kritisk til er å definere kos som inntak av sukkerbomber. Du nevnte jo nettopp dette som din definisjon av «skikkelig kos»:
Med mat du vanligvis ikke kan spise i det daglige, har jeg forstått som mat som inneholder mye sukker og som gjør blodsukkeret ditt ustabilt. Mulig jeg har misforstått?
Pleier du å reagere på uenighet i diskusjon på denne måten?:
Jeg har i hvert fall ikke gitt deg noen grunn til å få et slikt dårlig selvbilde, jeg sier tvert imot at:
Jeg har åpenbart tråkket på noen ømme tær, og det kan være bra en gang i blant å finne ut at man faktisk har ømme tær...
Kos dere videre, jeg vil bare avslutte med essensen av hva jeg har forsøkt å få frem i denne diskusjonen.
For veldig mange er det svært uheldig at definisjonen av "skikkelig kos" er inntak av ting som kjører blodsukkeret i været.
Når man ser på de spørsmålene som kommer så "kan" man ha lest i en evighet, men jeg vil våge å påstå at det ikke gjelder flertallet. For meg ser det ut for å være samvariasjon med aktivitet og kunnskap - selv om det alltid vil kunne finnes enkelteksempler på det motsatte.
Enig i alt dette også, jeg. Det eneste er at jeg synes pusting havner i en litt annen kategori fordi det er en mer automatisk mekanisme. Men jeg var vel ikke så tydelig heller. Selvfølgelig er ikke alt vi gjør for å overleve kos, men jeg synes det virker nærliggende at mat blir det i og med at vi gjerne vil det skal smake godt og dermed får en nytelse ut av det.
Merkelig diskusjon egentlig og en merkelig tråd. Jeg har ikke peiling, men etter å ha lest masse tråder på lavkarboforum så er det iallefall èn ting som er mer fremtredende i trådene.
Jeg trodde forumet var temmelig variert, men min forståelse av de aller fleste brukere her inne, så er det flertall av mennesker som er overvektige og som har en daglig kamp med vekt, trivsel og helse vs MATKOS.
Så da å dra inn kos som en god bok, fyr i peisen, gå en tur virker for meg noe merkelig da ts helt TYDELIG snakker om KOS=mat av typen usunn.
Det er IKKE fyr i peisen eller en god bok som har gjort 8 av 10 her inne overvektige, det er vel snarere å bruke mat som KOS.
Derfor er det jo interessant å høre hvordan andre sjonglerer hverdagen da mht matkos opp i mot kjernen i utfordringen; å vedlikeholde vekten, eller det å faktisk gå ned på en helsemessig sunn måte. At varme tøfler foran peisen er hyggelig og koselig med en god bok eller film er mao totalt uvesentlig ift det trådstarter tar opp vel? tror de aller fleste tåler veldig mye den type kos uten å bli overvektige... ;)
Lykke til videre i din kategorisering av medlemmene her på forumet. Hvis du har plassert meg i din kategori "aller fleste brukere" har du tatt grundig feil. Andre får svare for seg selv.
Du vet, det er en velkjent hersketeknikk å angripe premissene for diskusjonen.
Oi. Kula, snakker om ømme tær. Beklager om jeg tråkka på dine nå, det var ikke meningen.
Jeg har selvsagt ikke lest ALLE tråder her inne og ALLE journaler. Sitter nå allikevel igjen med et generelt inntrykk av at det er et stort slanke, vekt og overvektsfokus hos flertallet av brukerne, men ikke nødvendigvis hos deg. Det er jo ikke negativt det, er det vel? Jeg ble bare litt overrasket over det fokuset siden dette er et lavkarboforum og ikke et overvektsforum.
Men TS sitt åpningsinnlegg handler jo åpenbart om matkos, å omskrive det til noe annet eller å tolke det anderledes ser iallefall ikke jeg.
Jeg har selv vært overvektig og kjenner meg godt igjen i mange tanker her inne. Det er mat som kos og min ikke-eksisterende evne til å holde igjen som gjorde meg tjukk, enkelt og greit.
Jeg tåler ikke kos da blir jeg feit og jeg har ikke lyst til å bli feit igjen, derfor kan jeg ikke kose meg slik jeg gjorde før. Jeg ble IKKE feit av å kose meg med bøker, blader og fyr i peisen. Ikke ble jeg feit av å gå lange koselige turer med kjæresten heller.
Kan vi begynne på nytt her og please svare på det trådstarter spør om:
Hva du tåler av kos (UANSETT TYPE) :snill: Istedenfor å plukke hverandres svar fra hverandre og "tolke" hvert svar ihjel ?
Om man vil diskutere videre på hva man skal få lov til å kalle kos foreslår jeg at dere starter en egen tråd til det formålet.....
Synes i grunnen det er ganske relevant, jeg, å diskutere hva man definerer som kos. Jeg er ikke en av de som la på meg av å kose meg for mye med snop. Jeg spiste nesten ikke noe med sukker i, men la likevel på meg masse på grunn av PCOS. Spiste vel generelt lite, men la likevel på meg og ble syk.
Men etter mange år på lavkarbo, er jeg i dag frisk og nesten normalvektig. Jeg vet at om jeg begynner å spise mat med raske karbohydrater igjen, så legger jeg på meg og blir syk. Men siden c-peptid nivået er så lavt nå, så tåler jeg godt en brownie når noen har bursdag for eksempel. Det skjer ikke så ofte. Hadde en periode i sommer hvor jeg slakket for mye. Brød flere ganger i uka, italiensk is og pasta etc. Raskt gikk jeg opp 4 kg. Så det går bare ikke.
Spiste det ikke fordi det er mer kos enn lavkarbomat, men pga at det var tilgjengelig og enklere på ferie.
Samtidig unner jeg meg en troika hvis jeg innimellom har lyst på det. Det går helt greit.
Jeg synes forøvrig det er greit å poengtere at man kanskje bør reflektere over hva man definerer som kos. Men det holder kanskje å nevne det i ett innlegg, framfor å diskutere videre på det?
Sånn enda litt mer på siden så er faktisk stress en viktig faktor til overvekt. Så kanskje det ikke er så dumt å innlemme litt annen, stressenkende, kos i hverdagen også? I stedet for å stresse enda mer med hva man ikke kanskje spise?
Jeg har i hvert fall ikke blitt feit fordi jeg har kost meg meg mat, men heller fordi sukkerheksa kommer og tar meg og jeg dytter innpå alt spisenes i altfor store mengder - og det er som Nellie sier, ikke kos men matMISbruk.
Forøvrig: Hvis noen spør om vi skal kose oss litt i kveld, så tenker jeg på mat, mens mannen tenker på helt andre ting :eek:
On nei - jeg tåler ikke særlig kos (av den typen man spiser) hvis jeg skal ned i vekt. Hm... ved nærmere ettertanke så lurer jeg på om ikke mannens definisjon av kos også medfører vektoppgang på sikt ;)
Eeeh Dietta, sånn kos Mååå ikke føre til vektoppgang asså...hvis du ikke vil ;) Trenger du nærmere info kan jeg prøve å hjelpe....hehe Ellers har jeg også lest at det kan føre til vektNEDgang, bedre rygg og greier, såååå tror egentlig den typen kos er å foretrekke selv om jeg må innrømme at jeg ikke har merket veldig mye til de positive bivirkningene som nevnt her :(
for å holde meg til det ts lurte på: Jeg tåler veldig lite kos, blir lett til at da må jeg bare, også bare, og littegrann er ikke farlig, osv osv. Så prøver heller å holde meg unna slik at jeg ikke skeier heeelt ut i vidotta :)
Dessverre, kan ikke skylde på stress, sykdom eller noe annet. Det er Matkos eller matmisbruk gjennom å spise mat med høyt innhold av sukker, karbs og ferdigmat i mengder kombinert med fullstendig stillesittende liv som gjorde utslaget for meg. En sjokolade ble ikke bare til en, den ble bare til en liten bit til, eeen liiiten til og vips så var hele plata borte gitt. Så ble veeeldig flink til å rettferdiggjøre overfor meg selv etterhvert. Nå har du vært flink og gått en laaang tur, så en liiiiten sjokolade fortjener du fordi nå har du jo forbrent så masse kcal.... Jaja, og vips så våkna jeg opp en dag og va tjukk.
Da var det og er det utrolig godt å skylde på insulinresistens, stress, genetikk, sykdom osv. Men sannheten for meg var rett og slett matmisbruk, overspising, god apetitt og overdreven rettferdiggjøring med kos. Altså jeg brukte mat som belønning og derfor kos om du vil. Da kan jeg ikke lengre fortsette slik fordi jeg ble jo tjukk av å holde på slik enkelt og greit. Man blir ikke tjukk fordi man ikke tar hensyn til hvordan man er. Kan ikke skylde på noe annet. Er man disponert for fedme ja da kan man altså ikke leve slik andre som ikke er disponert for fedme. Vanskeligere enn det er det ikke og veldig viktig å forstå for meg. Jeg KAN altså ikke leve slik som andre fordi min kropp ikke tåler det, da er det hvordan jeg forholder meg til det som avgjør om jeg blir tjukk igjen eller ikke. Det er ikke stress, eller insulinresistens, men meg og hvordan jeg velger takle dette faktum. Derfor tåler jeg svært lite matkos og jeg tåler enda mindre matmisbruket jeg har vært igjennom.
Men nå snakket ikke jeg kun om det, men om den generelle hverdagen. Uansett hvordan man har blitt stor så hjelper det definitivt ikke å ha høyt stressnivå i tillegg!
Kan hende det carisma, men stress i hverdagen har vel de aller fleste i en viss alder. Synes ikke det er unikt jeg da. Stress blir man ikke tjukk av, hva jeg spiser, når og hvor mye/lite derimot.... DET blir JEG tjukk av iallefall. Er jeg disponert for stress, hormonelle, arvelige lidelser eller annet som gjør at jeg er fysiologisk disponert for overvekt, ja da må jeg ta særdeles store hensyn til dette i min hverdag da. Dessverre ikke så enkelt alltid, men det er for meg ikke stresset som gjør det. Er mine valg som har gjort meg feit dessverre. På samme måten som det er mine valg som gjorde meg slank også til tross for en stresset hverdag, tvangstanker, matmisbruk og merkelig forhold til mat som kos/belønning.
Er litt som narkomisbruk, har du vært misbruker, ja så er du alltid en misbruker og følgelig må jeg unngå disse små fristelsene fordi det kan få meg på kjøret igjen.
Hvordan visste du det? Du har helt rett – jeg har forferdelig ømme tær – men det er ikke din skyld, det er ikke du som har tråkket på dem. Jeg var i 50-årslag i går og brukte altfor trange pensko ;)
Men enig, stress i hverdagen hjelper jo ikke. Men vi har vel alle veldig ulike oppfatninger av hva som stresser oss. Noen blir jo stresset bare ved tanken på å gå utenfor døra, mens andre først blir stresset om man havner i livstruende situasjoner.
Er det ikke likegyldig om det er unikt eller ei å leve et stressende liv? Jeg synes Carisma kommer med en ganske nyttig informasjon her, selv om det er på siden av "kos" debatten. Det er kanskje noen som ikke er klar over kortisolets virkning på kroppen?
Selv er jeg inne i en ganske så stressende periode på jobben, og jeg merker det utrolig godt på kroppen! Pølsa rundt magen har blitt enda mer markert og tydelig, enda jeg er kjempeflink med kostholdet og klarer å trene noe. For å si det sånn, jeg tåler mye mer "kos" i form av mat med raske karbohydrater enn stress. Nå bare klistrer fettet seg fast, forflytter seg til magen. Kanskje jeg tåler mindre stress pga PCOS, da er det ikke så enkelt å bare holde seg unna stress på grunn av sykdom, for eksempel. Synes du forenkler bildet over her.
Mulig at overskrifta mi her er litt misvisende, men jeg trodde faktisk at folk flest forsto at jeg mente hva man kan unne seg av inntak uten at vektnedgangen stopper opp.
Altså jeg ser jo her inne at det er utrolig mange oppskrifter på god mat, kaker, snop og snacks. Men jeg tviler jo på at alle her inne kan kose seg med sånt i hverdagen og fremdeles gå ned i vekt.
Som eksempel så laget jeg en lavkarbobløtekake til 17 mai for et par år siden og jeg unnet meg et stykke av den to dager på rad og med det så stoppet vektnedgangen min i noen dager.
Det sier seg selv da at jeg er av dem som ikke kan tillate meg slik f. eks en gang i uka om jeg vil ned i vekt.
Jeg vet også at noen tåler meieriprodukter godt, noen tåler å spise lavkarboknekkebrød osv hver dag mens andre ikke gjør det.
Ville bare se da hva folk flest her inne tåler av dette her også kalte jeg det kos.
Joda, kos kan være å kose med barna sine, med mannen sin, kose seg med et blad, et program på tv osv, men jeg mener altså kos i matveien :)
Du skriver jo selv at det er betenkelig. Du har ingen rett til å være betenkt, for du har ingenting med hva jeg velger å bedrive.
Egentlig ikke. Ja og nei. Mitt blodsukker er egentlig ganske stabilt hvis jeg spiser høykarbo, det jeg opplever er plutselige svingninger som kan oppstå når jeg minst venter det. Ergo kan jeg gå en time, en dag, en uke, uten særlig problemer, før jeg får et blodsukkerfall som igjen gjør at jeg da svimer av. Så lenge jeg er lavkarber dagene før og dagene etter mine kontrollerte utskeielser er dette da ikke et problem, fordi jeg henter meg igjen dagen etter eller dagen etter der. Nå har jeg skeiet ut hele helgen, fra mandag til søndag uten problemer. Men så har jeg også tenkt med hodet. Jeg har fortsatt å spise egg, bacon osv til frokost, men jeg har ikke tenkt meg om to ganger når jeg nøt den herlige sjokolademoussen vi fikk til middag.
Nei. Jeg var vel strengt tatt ganske sarkastisk. Kanskje det er du som har ømme tær?
Jeg ser altså fremdeles ikke problemet så lenge det fungerer for den enkelte. That's my point. Hvis man har kommet så langt at man ser på mat=kos som noe fælt og fyfy, så tenker jeg at man egentlig har misbrukt mat på en slik måte at man kanskje må si at mat=kos er ikke bra. Poenget er at for den vanlige mannen i gata, uansett om den personen er lavkarber eller ikke, tåler fint å tenke at mat og kos uten at det er et problem. Hvis én eller ti dager med utskeielser betyr at man ruinerer de resterende 365 dagene i året så hadde jeg selvsagt vært like streng som du tydeligvis er. Heldigvis for min del så er ikke jeg her for slanke meg.
Joda, jeg kan være så betenkt jeg bare vil om akkurat det jeg ønsker å være betenkt om. Jeg har gitt uttrykk for at jeg syns det er betenkelig at sukker gir livsglede – for det var det jeg skrev. Jeg har ikke et eneste sted i denne diskusjonen gitt uttrykk for at koblingen mellom mat og kos er feil.
Det jeg har gitt uttrykk for er at koblingen mellom søtt og kos er uheldig for mange. Og dette er beviselig sant, selv om du ikke ser problemet. Jeg gjør oppmerksom på at jeg IKKE sier at dette er et problem for DEG eller at det er et problem for ALLE.
Mindre teskjeer enn dette har jeg ikke. Hvis du fremdeles ikke forstår hva jeg skriver, vet jeg ikke hvordan jeg skal uttrykke meg.
Jeg ser ikke helt hvorfor du skal være betenkt. Du må jo gjerne være det på egne vegne, men jeg vil i grunn ha meg frabedt at andre skal dømme mitt kosthold. Det er vel kjernen.
Alt med måte som det heter. Jeg drikker alkohol tja, en-to ganger i året. Som kos. Er det også noe å være betenkt over? Jeg mener, alkohol kan også forårsake store skader på kropp og sinn. Misbruker man noe er det selvsagt noe å være betenkt over, men så lenge man har et kontrollert forhold som ikke ender i misbruk skjønner jeg ikke helt hva det er å være betenkt over.
Forøvrig, ingen nekter for at hvis sukkeret/karbene tar over ens liv, og det ender med misbruk, kan også det være skadelig. Slik det er med alt i denne verden. Men ja, sukker kan absolutt gi livsglede innen kontrollerte former. Jeg skammer meg overhodet ikke over å si det. Jeg vet en del lavkarbere da steiler, men dem om det. Jeg ser bare ikke problemet. At du er betenkt for så være, for meg virker det snålt, men meg om det. Men så har aldri sukker styrt mitt liv heller.
Jeg har faktisk ikke nektet for at det kan være et problem for noen, ergo skjønner jeg ikke helt hvorfor du absolutt skal påpeke dette. Jeg er nemlig ikke uenig. Men nå var jo spørsmålet hva man selv tåler av kos, ergo svarer jeg jo utifra et personlig perspektiv.
Greit det Vibeke-67, men du kan ikke mene at du blir tjukk rundt magen av stress? Det er da vitterligen mat som gjør det, men med høyt stressnivå i kroppen så er det MYE enklere å legge på seg ja, det er sant. Men jeg håper virkleig ikke at stress skal være det nye "hotte" som brer seg som "unnskyldningen" for at man legger på seg? Den er like tynn som at man har "kraftig beinbygning" som begrunnelse for at man faktisk er stor.
Er vel fremdeles ikke hvordan man spiser, men HVA man spiser som betyr noe? Men bevares, kanskje jeg skal begynne forklare at jeg blir så tjukk fordi jeg er så stresset? For deretter å lempe innpå med mat som jeg absolutt ikke burde spise med høye verdier av kortisol i kroppen?
Da vil jeg heller velge å ta hensyn til stress i hverdagen ved å være nøye med hva jeg spiser og være bevisst kortisolets virkning på kroppen. jeg trenger ikke flere unnskyldninger for hvorfor jeg er feit, jeg trenger erkjenne hva kjernen i mitt problem er, og det er jammen ikke stress ;)
Jeg blir ikke tykk rundt magen alene av stress nei. Man må ha mat også. Om jeg bare stresser og ikke spiser så forsvinner nok magen også, til slutt. Men om du leser så skriver jeg at jeg er veldig flink med kostholdet nå, men er inne i en stressende periode og merker at fettet legger seg lettere rundt magen nå enn når jeg ikke er inne i en sånn periode.
Og selvfølgelig, det handler om hva jeg spiser og hva kroppen tåler, men jeg er en av dem som ikke ble overvektig på grunn av at jeg spiste for mye, men fordi jeg ble syk. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring, så jeg vil helst ha meg frabedt slike arrogante, ovenfra og ned synsing om min helse.
Fint at du erkjenner dette for din egen del da, vis du vet hvorfor du er feit og vet hva du skal gjøre med det. Men du vet ikke noe om min situasjon.
Oi, nei det var ikke meningen å synse om din sykdom. Da misforstod du nok innlegget mitt. Mulig jeg traff et ømt punkt og det var ikke meningen. Jeg ber om unnskyldning hvis du følte deg forulempet. Men jeg vil understeke at jeg fremdeles mener det jeg skrev, men ikke at det var direkte rettet mot akkurat din situasjon, men jeg brukte nok bare ditt innlegg til å skrive min mening om et generelt problem.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
