Dette med forbrenningng... Man sier jo at på lavkarbo så bruker man energi fra kroppens festtaler, dvs man forbrenner fett? Men hva med det fettet man spiser i maten? Vil ikke kroppen bruke av dette først? Og er det ikke da viktig å tenke på ant kcal man får i seg iløpet av dagen? For hvis kroppen får tilstrekkelig energi fra maten så vel den vel ikke forsyne seg av fettlagrene våre?
For å si det veldig enkelt: det fettet du spiser, brukes til å forbrenne fettet på kroppen!
Det er nemlig en veldig energikrevende prosess å omdanne fettet på kroppen til ketoner som kan brukes til drivstoff for kroppen!
Til vanlig regner man ikke kalorier fordi at dersom du spiser deg passe mett på fett og proteiner bare hver gang du er sulten, vil du ikke spise mer enn at du havner i kaloribalanse/-underskudd!
Men hvis man har en kropp som bruker lite energi, sånn som min, så vil jeg vel ikke bruke mer energi på lavkarbo? Og da må jeg jo likevel telle kcal? Eller bruker kroppen så mye energi på å forbrenne og spalte fett at energiforbruket totat sett blir mye høyere? Legger på meg om jeg er over 14-1500 kcal til vanlig...
Det som jeg synes er snodig er at jeg på tross av utskeielser hele uken, spesielt i går, så viser vekten nå 200 gram ned fra i går, og er lavere enn den har vært de siste 9 mnd, så det er vel ikke bare pga naturlige svingninger?
Synes liksom at dette virker for godt til å være sant, og da bruker det jo også å være det:p
Men et annet spørsmål. Vil kroppen også forbrenne mer under trening enn den gjør på vanlig kosthold, og man ikke er i ketolyse?
Det kan hende du bruker mer energi på lavkarbo.:) Du trenger ikke telle kalorier nå i starten. Spis når du er sulten, stopp når du er behagelig mett. Du går ikke ned hvis du spiser mer enn du forbrenner, så hvis det skulle stoppe opp om noen måneder og over lengre tid, da kan du begynne å tenke på om kaloriene må vurderes.
Jeg skal ikke ned mye, bare ca 4 kg til, og har stått på stedet hvil/ gått opp i et år nå, så nå er jeg utålmodig, og har ikke tenkt å vente i noen uker;) nå skal jeg ned! Lei av å gå i joggebukser fordi jeg ikke får på meg buksene mine.., så da teller jeg heller kcal til jeg har nådd målet, og så får jeg heller finne ut av hvor mye jeg kan ligge på uten å legge på meg etter det :)
Det er ikke alltid så lett å vite når man er mett heller :rolleyes:
Jeg teller også kalorier:) Uansett hvilken diett/livstil en følger er det jo viktig at man ikke inntar mer energi enn man forbrenner.
Når du spiser fett i stedet for karbohydrater blir du fortere mett av fett, derav spiser du vanligvis ikke mer kalorier om du bytter ut karbohydratene med fett. Ønsker du å spise mer enn hva kroppen din normalt forbruker av energi, ja så må du trene mer..
Kroppen din må ha ett vist antall kcal hver dag, hvis du går under dette kan du gå i sparebluss og vektnedgangen stopper opp.
Men det som er litt tricky er at det faktisk er helt umulig å vite hvor mye man forbrenner! Kalorier er egentlig et tullete mål å bruke da kroppen ikke er en forbrenningsovn slik som brukes til å fastsette kalorimålet.
Ang. Å forbrenne fettet på lavkarbo. La oss fortsette med onv-tankegangen. Hvis du legger i litt ved i en ovn, akkurat nok til å holde glørne ved like vil du få litt varme over lang tid. Hiver du innpå masse ved vil du få høy varme raskt. Samme med kroppen. Strammer du inn på både fett og karbo vil kroppen sette ned forbrenningen tilsvarende. Når du gir den fett kan den bruke dette som brensel til å opprettholde andre funksjoner som forbrenningen.
Skal vel ikke være så vanskelig å bestemme seg for et visst antall kalorier per døgn, f.eks. 1200, samtidig som de 1200 kcal skal bestå av akalorier fra fett med 70%, protein 25% og karbo 5%? Da MÅ man jo gå ned, eller?
Vel, nei. Jeg lever nesten akkurat sånn (mellom 1000-1200 kcal daglig, over 70% energi fra fett, 5% karbo) - og det har IKKE rokket ved mine gjenstridige siste småkilo. ;) Jeg tror rett og slett ikke det går an å anta at det finnes en fasit for alle kropper.
(Men det er klart, det er også forskjell på en kropp som har 30 kilo for mye og en som har kanskje 5. Igjen; Ingen fasit...)
Åherrejemini... Å tro at du går mer ned i vekt på 2500 enn 1200 kalorier om dagen er verre enn homeopati og akupunktur til sammen; ønsketenkning, men nå uten drahjelp fra placebo :) Gi oss et eneste bevis (ikke anekdoter). Dette er direkte desinformasjon, og hører hjemme i det alternative tullehjørnet.
Lavkarbo gir tilsvarende 250 kalorier per dag i "gevinst" gjennom økt fettforbrenning ved 0 gram kh, til null gevinst ved +70 gram kh. Du kan altså kose deg med 250 kalorier ekstra hvis du ikke spiser karbohydrater i det hele tatt, men du går ikke ned i vekt hvis du inntar mer enn du forbrenner. Så enkelt, og så kjedelig.
Og dette er ikke spesielt vondt ment. Hørte fra et annet tidligere medlem at det var blitt så døllt her på forumet, så kanskje vi trenger litt diskusjon igjen :)
Neida, bare ignorant. :rolleyes:
Vel, kroppen min har dessverre aldri forholdt seg til de teoriene du og ernæringsrådet operer med. Den er faktisk til og med så frekk at den responderer positivt på naturmedisin. (definitivt ikke placebo, siden jeg ble med på prosjekt for å være kontrollperson for en student pga manglende tiltro.... )
Men siden jeg definitivt ikke er særlig unik, kan det jo hende andre også må sjokkere i gang forbrenningen fremfor å sulte den ned på minimum.
Haha - here we go. Jeg skal tørre å sette 50.000 kroner på at hvis vi finner en person med din vekt og fettprosent, og gir henne 1200 kalorier om dagen og deg 2500 i en måned - begge to med, si, 20 gram karbohydrater per dag, så vil hun ha gått ned mer enn deg. Vedde i mot?
(Og så sparer vi placebodiskusjonen til senere - gleder meg :))
Hvis du klarer en med samme hormonubalanser, grad av insulinresistens og historie med spiseforstyrrelse/forbrenningsmanipulering også, så skal jeg vurdere det. Selv om jeg egentlig har som nyttårsforsett å ikke senke med ned til nivået til slike som deg. :cool:
Vel, det er muligens festligere for de som ikke har brukt størstedelen av livet på å forsøke å tvinge kroppen til å fungere i henhold til dine og dine meningsfellers verden, med det resultatet at den funket enda mindre slik dere vil. :rolleyes:
Bare vent... de fleste vil før eller siden finne ut at det er forskjell på teori og praksis... (og gode og dårlige teorier) og at de fleste er individer og ulike, heller enn like.:cool:
Og for alle som lurer på dette med sparebluss under kalorirestriksjon bør faktisk søke opp noen av de forsøkene som Angel Keyes gjorde (han som gjorde seg kjent gjennom å bevise at kolesterol ikke er særlig bra for kaniner... :p). Han hadde faktisk mennesker som han sulteforet under kontrollerte forhold for å se hva det gjorde med vektreduksjon. En del av det han oppdaget var at om man skal regne "kalorier inn/kalorier ut" så må man OGSÅ være svært nøye med å ta med i beregningen hvordan kroppen selv tilpasser seg endringer i kaloritilgangen... Noe de aller fleste tilhengere (IKKE alle) av kalorier inn/kalorier ut-teorien ser ut til å glemme.
Kropper er forskjellige og som Carisma sier så spiller blant annet hormoubalanse inn.
Jeg spiser over 3500 kalorier pr dag, 20-25 gram karber, 100-110 gram protein, resten fett og likevel går jeg ned. Nå har jeg altså masse hormonubalanse og er svært lite aktiv men er altså havnet i den situasjon at jeg stadig mister vekt selv om jeg nå er nede på 43-tallet.
Jeg vet det ikke er normalt og at vekttapet mitt skyldes at kroppen min trøbler, men sånn kan det jo være når man er i den andre enden av vektskalaen og deseprat prøver og finne hva som skal til for at kroppen vil slippe vekt.
Nå gjaldt jo ikke dette meg, men siden du er så sikker på den kaloriteorien som stemmer så veldig nøyaktig.
Når jeg ser i den tabellen for skjemaet ditt og tar utgangspunkt at jeg er rolig( faktisk har jeg trent 5 dager i uka i 3 mndr),så burde jeg med mitt matinntak( som jeg har veid OG telt OG skrevet ned hver dag siden mars) ha gått ned 40kg siden mars. Noe jeg ikke har, jeg har gått ned 20kg. Faktisk har jeg mange av dagene spist under de 1800kaloriene skjemaet ditt gir for min vekt pr i dag( ergo jeg kunne ha spist litt mere for 15kg siden). Men det stemmer ikke, sett over tid så har jeg ikke gått ned 40kg, kun halvparten. Og jeg var ikke stillesittende i sommer, vi snakker aktivt villmarksliv med bæring av kano, gåing, padling 8 timer om dagen mm.
Men det stemmer altså ikke på meg. Og jeg har dessverre ikke telt og skrevet ned feil.
Alle er vi forskjellige, men jeg har erfart at mindre kalorien inn enn ut er det som funker på min kropp. Mitt innlegg her lengre oppe var ett forsøk på å forenkle saken, det er ganske så forvirrende å være ny i "gamet". Jeg vil tro de fleste vil ha nytte av å se på energi balansen, og som tidligere sagt ingen vet hvor akkurat hva ditt inntak bør være, men da må det gå an å prøve seg frem ;)
Jeg går heller ikke ned om jeg ikke spiser under drøyt 2000 kalorier, men poenget er at det hjelper ikke at et skjema sier at teoretisk skal jeg gå ned 1kg i uka på så og så mange kalorier, og jeg går ned kanskje i gjennomsnitt 300g pr uke sett over 3mndr. Det er her det skurrer for meg.
Ja, det er jo det jeg mener med at vi er forskjellige, og at en må prøve seg frem. Jeg går ned ved å legge meg på under 2000 kalorier. Ingen vet helt nøyaktig, hvor mye din kropp forbrenner for hver dag. Så jeg er helt enig om at ett slikt skjema ikke er fasiten for alle.
Vi som befinner oss i øvre vektklasser forbrenner jo mer per dag enn dem som er normalvektige. Så det kan hende at når du nærmer deg målet må du gå ned på antall kalorier for å gå ned. 300 gr i uka er jo supert det Imse :D
Mange ser ut til å se bort fra kroppen har mange mekanismer for å overleve sult. Og det er disse som slår inn når en person, i forhold til sin kropp, kommer inn under en grense som kroppen (og det gjelder ikke hodet) oppfatter som sult. Vi har ikke bevisst kontroll over sånne ting som kroppstemperatur, rastløshet, sult. Det er det hormonene våre som styrer, og disse styres blant annet igjen av matinntak.
Et annet forhold er at jo oftere man slanker seg på denne måten, jo bedre blir kroppen til å spare og jo tyngre blir det å gå ned og jo lettere går man opp igjen. Det er DERFOR vi (iallfall jeg!) ikke vil anbefale noen "nye" her å starte med kalorirestriksjon, kun å forsøke det når man har satt seg inn i lavkarbo og prøvd uten først.
Og de aller fleste som ikke har satt seg inn i lavkarbo vil - med strikt fokus på ren og naturlig mat (og å luke ut eventuelle intoleranser), passemett og passefett faktisk gå ned uten. :)
Uansett - lykke til for alle med å finne sine egene vei til varig vekttap - og ubesværet vedlikehold.
EDIT! Jeg ser jeg har svart til Myrine, men egentlig blir det feil... svaret mitt gjelder alle som i tråden har gitt meg inntrykk av at kaloritelling er viktig. Jeg holder nok mer med de som sier at "kalorier teller, men det er liten vits i å telle dem"...
Hvis det er regnearket du mener, så er det selvfølgelig ikke noen fasit. Det gir bare et øyeblikksbilde/pekepinn for en enkelt dag, og er basert på en data fra en gjennomsnittsperson som selvfølgelig ikke finnes. Hormonforstyrrelser og andre forhold påvirker bildet.
En annen viktig ting er at etterhvert som du går ned i vekt, reduseres MBR tilsvarende. Merk også at gevinsten ved lavkarbo reduseres jo mer karbohydrater du inntar på en dag. Så for å få et riktig bilde måtte du lagt inn vekt og alle matvarer hver dag, og summert dagstallene. Da kan det hende du hadde endt opp nærmere de 20 kiloene du har gått ned enn 40. Gratulerer, forresten - fantastisk innsats!
Det tar heller ikke hensyn til fettprosent (potensiale for vektreduksjon) eller vann i kroppen.
Så ta det for det det er. Gjennomsnittstall fra forsøk på en stor gruppe mennesker over en relativt kort periode. Jeg har ingen tro på at to mennesker forbrenner likt. Tvert i mot. Jeg er 100% overbevist om at slike forskjeller er årsaken til at noen er overvektige, mens andre synes ute av stand til å legge på seg. Gary Taubes er helt enig. Men det er noe helt annet enn å tro at det jo flere kalorier jo større vektnedgang. Da beveger vi oss over i la-la-land.
Hadde jeg for øvrig funnet en måte å kalkulere på grammet riktig for alle til enhver tid, skulle jeg nok både blitt rik og fått en nobelpris eller to :)
Nja... Jeg er frisk og rask og har ingen av de problemene Carisma har, men om jeg ligger for høyt i kaloriunderskudd (altså om jeg trener for mye i forhold til hvor mye jeg spiser) så går jeg ikke ned i vekt. Om jeg da spiser litt mer rusler vekta ned. :)
Forteller ganske mye om hvorfor det å tro at man kan kalkulere forbrenning er litt som å tro at man kan lage et menneske etter å ha analysert grunnstoffordelingen i et menneske.... :cool:
Det var vel derfor jeg sa at det vanker en nobelpris eller to på de som klarer det :)
Den menneskelige metabolisme er et usannsynlig komplisert økosystem, med et tilnærmet uendelig antall variabler. Så jeg er den første til å erkjenne at slike beregninger er overforenklinger.
Men termodynamikkens lover klarer vi dessverre ikke å lure. Det er ganske stor forskjell på å være innenfor et akseptert slingringsmonn/feilmargin, og det å finne opp sin egen naturlov.
Er du virkelig sikker på det? Min erfaring med lavkarbo kontra andre kosthold har fått meg til å tvile på om det virkelig er så enkelt at mengden energi i maten målt ved å brenne maten i en liten ovn er ensbetydende med den mengden energi som kroppen tar opp og nyttiggjør seg. Lavt insulinnivå på grunn av begrenset karbohydratinntak begrenser muligheten til å lagre overskuddsenergi som fett, og da er det ikke unaturlig at kroppen slipper ut igjen dn energien den ikke trenger. Alternativt at mer energi brukes til interne prosesser i kroppen, som bidrar til vekttap? Ikke vet jeg, men jeg har i alle fall tatt av dobbelt så mye på lavkarbo uten å telle en eneste kalori eller føle sult som jeg gjorde på Vektklubb for en del år siden ved å gå konstant sulten og telle og veie hver minste ting jeg spiste. Så å påstå at vekttap kan defineres så enkelt som energi inn = energi ut vil jeg påstå er en grov overforenkling av de kroppslige prosesser. Hadde slanking vært enkel bareskolematematikk så hadde neppe overvekt vært et så stort problem i verden som det faktisk er i dag! Jeg tror at lavkarbo er et første skritt på veien til å forstå hvordan kroppen virkelig fungerer, og at man etter hvert blir nødt til å erkjenne at hvor mye energi en matvare avgir ved forbrenning i ovn ikke har så mye sammenheng med hvor mye energi kroppen opptar fra den samme maten! Om ikke annet så har vi ikke en forbrenningstemperatur på flere hundre grader inni oss, og det er ikke bare aske som kommer ut igjen...
At termodynamikkens lover og energibalanselikningar er gyldige, er ikkje det same som at ein enkelt kan samanlikne ein kropp med ein forbrenninsgomn og rekne ut kor mange kcal ein kropp bruker. Det er då velkjend og akseptert at hormon (ikkje berre insulin) speler ei viktig rolle i metabolismen, og at f.eks. medisinar gjer at folk kan legge på seg i ein farleg fart utan å auke energiinntaket.
Eg veit ikkje kva wiki seier, men eit økosystem er uansett ei samling organismer i eit visst miljø. Metabolisme er eit system av kjemiske reaksjonar. Fotosyntesen er heller ikkje eit økosystem. Eller andedrettsystemet.
Neida, finst ikkje kranglete i dag. Før nokon spør, liksom.
Grunnen til slike tråder er vel at selv om vi vet vi går ned på lavkarbodiettene så er det ren spekulasjon som ligger bak hvorfor en går ned med lavkarbo?
Vel, det er mange teorier da. Og så er det mange folk med ulike underliggende årsaker også. (Det finnes jo folk der ute som mener at man ikke KAN legge på seg for mye uten å ha hormonelle ubalanser og /eller mangler. Spørsmålet til sånne påstander ligger helt sikkert i hvor man legger grensa for "mangler" og "ubalanser".)
Det er en ting jeg savner i denne tråden - nemlig effekten av følelser og psyken.
Som et eksempel kan blodtrykket mitt gå ned fra et punkt der legen anbefaler medisin til hun to måneder etter konstanterer at jeg har blodtrykk som en guttunge - og lurer fælt på hva jeg har gjort? Svaret mitt er at jeg ikke har endret noe - jeg røyker like mye og spiser stort sett det samme - men psyken min har forandret seg.
Man påstår jo også at psyken påvirker immunforsvaret. Stress er visst en vanlig årsak til sykdom for eksempel.
Så det ville være rimelig naivt å ikke tro at psyken og følelsene ikke påvirker stoffskiftet - og dermed gjør noe med forbrenningen av kalorier. Det kan kanskje måles i hormonubalanser, men jeg er uansett overbevist om at det finnes mye mellom hode og tær som vi ikke forstår.
At ikke ting kan bevises vitenskapelig - eller at det per det vi vet idag kan motbevises - betyr i praksis at ting verken er galt eller rett. Mennesker som er åpne for at sannheter kan falle er kloke og livserfarne - mens de som vet de har rett er idioter. Denne påstanden har jeg fra min menneskelig erfaring, og det er ting vitenskapen ikke har kunnet måle.
Jeg er åpen for at kropper kan reagere svært forskjellig, og jeg mener vi bør respektere ulike erfaringer og oppfatninger.
Og mens vi er inne på vitenskap. Hva vet disse bedreviterne om hvordan mørk materie og mørk energi reagerer på mine psykiske energier?
Å påstå at man har rett og å bruke vitenskapelige fakta for å fordumme andre, er med det vi vet idag om hvor lite vi vet idag, i beste fall arrogant...
Menneskekropper er så forskjellige. Går ikke å si at alt fungerer for alle. Noen må under 1000 kcal for å ta av fett, men beholde muskelmasse, andre kan ligge på 2500 kcal og oppnå det samme. Finnes ingen fasit, men det eneste som ser ut til å gjelde de fleste sultekurer er at spiser du ikke nok proteiner så mister du også muskelmasse og ikke bare fett.
Er ikke noe magi med lavkarbo, det er alle andre "kurer" og kosthold det er noe feil med. og slik har det dessverre blitt siden 30-40 årene hvor mat ble industri.
Jeg tror du blander begrepene litt. Kaloriinntaket har fint lite med tap av muskelmasse å gjøre. Det er i all hovedsak protein som betyr noe i den sammenhengen. Det er fullt mulig å tape muskelmasse på lavkarbo. Det er heller ikke helt random hvor mye kalorier man kan innta uten å legge på seg. To personer med noenlunde lik kroppsmasse og like hormonelle forutsetninger vil også ha en veldig lik forbrenning.
Jeg er heller ikke enig i at alle andre kurer er feil. Usunne, muligens, men ikke feil hvis målet kun er vektnedgang. Eksempelvis vil en person med god insulineffekt kunne oppnå bedre resultater med kalorirestriksjon og høykarbo enn med lavkarbo. Man må se på hva som er årsaken til overvekten i utgangspunktet. Merk: Nå snakker jeg ikke om helse, bare om vekt.
Og for å fjerne all tvil - jeg lever selv hardcore lavkarbo med maks 10-20 gram KH per dag. Det er det som fungerer for meg, men det er ikke det som nødvendigvis ville fungert for en ungdom med bedre hormonbalanse.
Så la oss heller kalle en spade for en spade. Lavkarbo kan fort bli en sovepute hvis problemet er overspising. De 2-300 kaloriene du oppnår i såkalt metabolsk fordel (les gjerne Gary Taube for forskningsbasert forklaring av begrepet) forsvinner veldig fort hos de som sverger til et par skjeer cocosa om dagen.. :)
Hvor mange dager av gangen baserer du denne tolkningen på da? Jeg tror nemlig ikke at fettet slipper samtidig med eller rett etter en kalorirestriksjon nødvendigvis.
For noen er "spis deg ned i vekt" for godt til å være sant (for f.eks meg). Jeg må telle kalorier for å gå ned, jeg kommer ingen vei av å bare spise så mye lavkarbo jeg vil. Om forbruket går ned eller ikke kan man merke på formen. Hvis du begynner å føle deg sliten og tappet av energi har antagelig kroppen tatt noen tiltak for å motarbeide kaloriunderskuddet. Så lenge jeg er på lavkarbo kan jeg godt spise 1000-1500 kalorier i underskudd og alike vel føle meg bedre enn jeg noen gang ville gjort på et karbohydratrikt måltid. I følge diverse kalorikalkulatorer forbrenner jeg ca. 3500 kalorier om dagen, spiser jeg 2000-2500 kalorier om dagen går jeg ned litt over et kilo i uka så det tyder på at kroppen fortsatt forbrenner det samme. Å telle kalorier har noe for seg uavhengig om du prøver å begrense dem eller ikke. For mange som vil man automatisk spise litt mindre hvis man hele tiden er klar over hvor mange kalorier maten du spiser inneholder.
Carisma: Hvordan føler du deg hvis du spiser 1000-1500 kalorier om dagen? Blir du utmattet? Jeg har også hardt for å tro at du ikke vil gå ned i vekt på et såpass kaloriunderskudd.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.