Det dukker opp over alt i media for tiden. Alle disse heltene som står frem med at de er fornøyde med å være overvektige, elsker kroppen sin og ikke bryr seg om hva andre mener. Greit nok det, de skal jo ha lov til å mene og si det.
Problemet oppstår når overvekt med tilhørende livsstilsykdommer blir problemer som tilhører et større og større flertall. Dersom alle blir overvektige, hva skal da være vitsen med å markedsføre sunnhet? Det virker som om alle som faktisk prøver å gjøre noe med helsa si blir sett ned på og kalt ortorektikere hele gjengen. Neida, vi skal ikke tenke så mye på hva vi spiser, det viktigste er jo at vi har det bra. For man kan jo ikke ha det fint hvis man faktisk er bevisst på alt det man spiser.:rolleyes: Bloggere som skriver om hva de spiser og hvor mye de trener? Huffda så grusomt. Ikke alle spiser nødvendigvis nok, og kanskje trener de ikke akkurat for lite heller, men de dør hvertfall ikke av hjerte/kar-sykdommer med det første.
Jeg regner med at jeg ikke er alene om å ha denne oppfatningen av hvor utviklingen går hen, og det gjør meg stadig mer frustrert. Jeg kan ikke bare nyte livet og spise det jeg vil "og bare trene litt mer", det er ikke slik det funker, og ser man på statistikken så funker det jammen meg ikke for flertallet av landets befolkning heller.
Jeg skjønner at det er mye hold i at man ser det man er interessert i å se/det man er opptatt av, for jeg ser ikke mange overvektige som står frem og er stolt over seg selv. Ser derimot stadig folk som er liiiiiivredde for at en overvektig skal ha selvtillit, for tenk om da ungdommen kommer til å ta en full 180 og plutselig vil være overvektige hele gjengen.
Og jeg legger merke til at flere og flere trener såpass mye at de detter om. Noen av dem våkner ikke igjen. To spreke menn i bygda jeg kommer fra bare ramlet om og døde, henholdsvis på ski og sykkel. Så det å si at de som trener og spiser sunt ikke dør av hjerte/kar er en sannhet med modifikasjoner.
Samme erfaring, desverre! Telativt unge, spreke, friske menensker som faller om og dør av hjertetrøbbel på eller rett etter trening, 2 stk, en av hvert kjønn, i løpet av bare dager!
Dessuten er vel poenget at for noen blir jakten på sunnhet en besettelse som overtar livet deres. Det er ikke plass til venner, familie, jobb, studier etc fordi alt handler om det de mener er sunn mat og trening. Tvangslidelser har man alltid sett, men ikke av denne typen. Når jakten på det en TROR er sunt blir så altoppslukende at resten av livet blir satt på vent, da er det definitivt noe galt et sted!
En bekjent gikk fra samboer og barn og droppet alle venner for å ha mer tid til sin nye lidenskap, sykling! Det høres vel ikke så sunt ut det heller, eller?
Typisk media. "Damned if you do, damned if you don't".
Er du 1 % sunnere enn gjennomsnittet, er du på grensen til hysterisk og i fare for å trene på deg infarkt, har aldri tid til noe annet enn trening og ser barna hvert halvår og går Birkebeiner'n hver helg på en blanding av gojibær, livsfarlig fruktose og indrefilet.
Har du 1 % mer vekt enn gjennomsnittet, ligger du omtrent i grava mens du gisper etter mer grandiosa og spiser smågodt til kvelds hver eneste ukedag, mens du aldri noensinne har sett et treningsrom og tar taxi til bussen.
Mange som er "sunne" gjør også mye for å kunne trene jevnt og trutt. Når kroppen sier fra at det er for mye (med betennelse, smerter, slitenhet...) - så spiser de piller. Som NSAID. For å overkjøre kroppens signaler. Jeg vet vi er laget for bevegelse, men tror det beste er masse forskjellig bevegelse på forskjellig underlag og ikke repeterende.
Skremmende mangel på helhetssyn som du nevner :eek:
Ja, hva gjorde Fred Flintstone om han fikk betennelse i et kne? Jeg vil tro at såvidt det var mulig så tok han det rolig og unngikk det som førte til smerte til det gikk over... om han ikke MÅTTE bevege problemområdet for å opprettholde liv/helse.
For det er jo slik at fysisk aktivitet og et bra kosthold er ensbetydende med udødlighet...
Å bruke utøveres tragiske dødsfall som argument for å sitte på ræva og fortsette en inaktiv livsstil er som å la være å bruke bilbelte fordi en bekjent av søstera til broren til eksen hørte om en som ble sittende fast i et vrak og døde på grunn av beltet.
Vel - det er vel ikke til å komme unna at en del av iallfall toppidrettsdødsfallene er direkte eller indirekte relatert til sportsutøvelsen på det nivået da. Og en god del dødsfall også sterkt knyttet til sofasitting med bytte av sportskanaler som eneste fysiske aktivitet... ;)
Men, det er jo som så mye annet
Det som er bra for en person behøver ikke å være det for en annen
Mengden avgjør om det er "gift" eller "medisin" - for den enkelte
Jeg lurer veldig på hva slags medier du leser/ser på der du ser alle disse overvektige heltene som er så innmari fornøyde med å være overvektige. Jeg kan ikke huske å ha sett en eneste en. Og vi er heller langt fra å være på et punkt i Norge der overvekt blir hyllet og regnet som noe bra, er vi ikke?
Når du nevner "disse bloggerene som skriver om hva de spiser og hvor mye de trener" så regner jeg med at du referer til VGnettsakene nylig der de angriper f.eks. Ida Wulff og den gjengen- altså, hovedgruppen av lesere til disse damene, som de tjener vilt mye penger på, er kvinner i tidlige til sene tenår. Og at de nekter gå med på at de har et ansvar for budskapet de bringer ut til alle de tusenvis av 12-13-åringene som ser opp til dem som idoler når de skriver om sitt udelt positive syn på f.eks. plastisk kirurgi, og om hermetikkboksen med sjampignon de har erstattet middagen sin med for å gå ned i vekt, det er faktisk helt, helt feil.
Jeg så et innlegg her inne der en voksen bruker, som ikke vanligvis leser bloggen til fotballfrue, fortalte at hun hadde kjøpt hudpleieprodukter for flere tusen på grunn av et fristende innlegg hun hadde sett hos fotballfrua (et innlegg jeg så at var så og si ren reklame, dama er hardt sponset av nettbutikken som selger produktene). Hvor mye påvirkingskraft tror du da Ida Wulff, fotballfrue etc. har på 14-åringene som leser bloggene deres fast?
Dette var et av de beste eksemplene på forsøk på å lage full storm i et veldig lite vannglass jeg har sett- det er da på ingen måte slik at vi som tenker mye på kosthold og/eller trening er noen utsatt, forsmådd gruppe i det Norske samfunn som blir sett ned på. Klart vi alle her inne har opplevd surmagede kommentarer fra en og annen som nok selv ikke bryr seg med/fikser å gå på diett/har latterlige fordommer mot f.eks. lavkarbo, men alle her inne har da opplevd surmagete kommentarer fra sånne folk for en rekke andre ting som ikke har noe med kostholdet vårt å gjøre.
Og her inne på lavkarbo.no har vi ofte eksempler på langt mer sneversynt syn på hva som er "korrekt" måte å være sunn på, og hva som er hysterisk- diskusjonen om fettprosent hos menn og kvinner utviklet seg jo til en latterlig greie der folk ble så indignerte over at noen skullle presse dem til å få målt fettprosenten sin. Mens å gå på badevekta og oppdatere BMI-tickeren sin religiøst er greit.
Fint for deg at du fikk dette ut, TS, men har du virkelig ikke ting som provoserer deg mer enn dette du heller burde bruke energi på? Jeg kan i alle fall berolige deg ved å svare på åpningsspørsmålet ditt- sunnhet blir ikke pr. i dag regnet som sykdom i Norge. Og jeg er ganske sikker på at de ikke har tenkt å begynne å brenne folk som lever sunt på bål riktig enda.
Jeg påstår ikke at en inaktiv livsstil er noe å strebe etter eller at det er sunt.
Men jeg tror det er usunt å aldri være fornøyd med seg selv, å strebe/jobbe - for å gå ned/ikke legge på seg/bygge større muskler.
Når "målet" er uoppnåelig eller alltid flyttes videre slik at man aldri klarer å nå dit, og man samtidig føler man aldri er bra nok, gjør nok... Det tror jeg i seg selv er usunt. Når man ikke kjenner på gleden av å gjøre og å være, så tror jeg det er mere usunt enn å bære på 10-15-20-...-kg mer enn man behøver.
Noen av de som står frem med et budskap om å være fornøyd med den de/du er tror jeg har vært gjennom akkurat det å føle seg "ikke god nok". Enten venner/familie/omgivelser har gitt signaler om det, eller de har laget seg urealistiske forventninger eller mål selv. Og kanskje har de bestemt seg for å være fornøyd med seg selv, og så får forandringer i vekt og utseende komme som en bonus.
Det er alt for lett å ta ut et element av helheten og fokusere på det. Og mange av oss strever vel mer eller mindre jevnt og trutt for å finne vår balanse. Med å finne de tingene som gir oss riktig næring - fysisk, mentalt og psykisk. Og passe mengde av de - før det gir ubalanse med overstimulering/for stort inntak. Slik at vi ikke klarer fordøye alt.
Jeg må si jeg er enig med trådstarter. I alle fall mye av dette på facebook, hvor man viser store kvinner og sier det er vakkert. Ja, formfult er vakkert, men mange av de kvinnene er faktisk sykelig overvektig.
Å hvis man er naturlig tynn, eller har slanket seg så er man plutselig sykelig. Har selv flere venniner som lever innenfor normal BMI, men som får pes nesten dagelig fordi de er hva folk mener "altfor tynne", mens en annen vennine som sliter med overvektig blir alltid rost opp i skyene om hvor vakker hun er.
De som er tynne har ikke ett naturlig immun mot krittikk.
På en side så star media og lokker med artikkler som gir lovnad om en bikinikropp som vil få alle til å måpe, på den andre siden står sosiale media og sier at hvis du er slank eller tynn så er det noe galt med deg. Dette er ett faktum, å de som ikke har sett det er utrolig heldige i mine øyne, for det går ikke en uke uten at jeg får beskjed om at hvis jeg slanker meg mer så blir jeg rett og slett motbydelig.
Men mange står jo frem etter at de har blitt ned mot normalvektige og innrømmer at det slett ikke var noe gøy å være 30 kg overvektig at den tilsynelatende alltid "blide, tykke og glade" jenta/gutten egentlig gråt på innsiden. Så nei - jeg kjøper slettes ikke at man er lykkelig og trives kjempegodt med en kropp som veier 30+ kilo for mye.
Men samtidig kan det være sikkert like slitsomt å være undervektig fra naturens side også. Men når man snakker om at sunnhet har blitt en sykdom så dreier det seg vel om de som blir så hekta på kosthold og trening at det setter en stor brems på deres sosiale liv - at de ikke kan delta på noe annet fordi de da ikke får trent sine ørten timer om dagen og kanskje må spise mer enn sine tilmålte 850 kcal/dag. Da er det jo sykelig.
Jeg har også fått mange kommentarer av typen "nå må du ikke bli for mager da" før. Har du BMI rett over 20 og/eller spinkel beinbygning er det dessverre mange som gjerne vil kommentere. Jeg var iallfall ikke undervektig da jeg fikk slike kommentarer.
Jeg tror at en del (alle?) av de som kommenterer på slikt egentlig har egne issues. Kanskje er det rett og slett mye lettere å sette en merkelapp på andre enn å ta tak i egne problemer. Jeg har inntrykk av at de som kommenterer på slikt er godt over gjennomsnittet fiksert på vekt og utseende, iallfall de jeg har møtt IRL som kommenterer slike ting.
Jeg vet ikke hva slags kommentarer overvektig får direkte, men jeg har sett og hørt at overvektige får blikk og blir snakket om. Det er selvfølgelig ikke noe bedre.
Men ærlig talt. Hvorfor får vi tjukkasene høre at vi er så flotte da? Det er fordi at "vi" ikke gjør det folk synes vi burde, nemlig gå rundt med nakken bøyd i skam. Synes ikke det er videre positivt.
Jeg er enig i at det er teit å mene at det er ortorektisk bare man er bevisst hva man spiser og trener, men jeg er ikke enig at det er trenden og fremtida ; at det bevissthet sykeliggjøres, heller omvendt. Det har vært lite bevissthet og det har blitt tatt for lite egenansvar. Nå og fremover vil flere og flere bli bevisst, kunnskapsrike og ansvarlige for egen helse. I begynnelsen er det lett å gå fra tankeløshet omkring mat og over til motsatsen ortoreksi, men etterhvert vil det balanseres til sunnhet hvor man unner seg det gode med moderasjon basert på fornuftige valg.
man trenger ikke hverken være for tynn eller for tykk for å få kommentarer. En gang satt ei dame og mumlet for seg seg selv et øyeblikk vi ikke sa noe i mangel på samtaleemne. Hennes mumling var hennes tanker jeg antakeligvis ikke skulle høre, men jeg hørte:"du er ikke såå tynn,da!" Jeg ble fornærmet av det og gikk rett på slankern i frykt for å høre noe slikt igjen. Hun hadde sittet der og sett på kroppen min og tenkt. Æsj. Fryktelig. Misunnelse og misfornøydhet med egen kropp skyldes sånt, tror jeg. Jeg har fått høre at jeg er for tynn, for tykk, ditten og datten ,alt mulig utfra andres egoistisk uttrykte synsinger.
Ens holdning til egen kropp har mye å si for hvordan andre kommer til å forholde seg til ens kropp ja.Det gjelder uansett størrelse på den, også de syltynne. En som krymper seg kan se anorektisk ut mens en som går med rak rygg, selvsikker, kan se sporty ut.
Var det meg? Jeg vet at jeg har skrevet det i alle fall. I så fall overtolker du det. Det var produkter jeg ikke hadde men som har tenkt på en stund at jeg skulle kjøpe (nattkrem, øyekrem og serum), jeg hadde gått rundt og tenkt en stund på at jeg ville ha noen skikkelige produkter og det var 1500 kr og dessuten har jeg råd til det. ;) Ikke har jeg angret på kjøpet heller. Produktene er drøye og gode. Godt kjøp, takk til Fotballfrue. ;) Men kjøpte ikke fra coverbrands da. Ooog det har blitt flere Ole Henriksen-produkter etterpå. :snill: Er så fornøyd med produktene at jeg skal gi dem i julegave også. Har OH-produkter til 1500 kr på vei i posten.
Åhh, det var deg, ja, jeg mente ganske bestemt at det var deg, men ville ikke nevne navn- og jeg mente heller ikke å si at du var så dust som kjøpte hudpleie på grunn av en av fotballfruas omtaler. Jeg husker bare at du skrev noe typ "handlet nettopp hudpleie for xxxx kroner etter å ha lest et innlegg der, farlig å lese blogger", noe slikt.
Når jeg brukte det som eksempel skinte det vel litt for godt igjennom at jeg nærer en generell frustrasjon for kosmetikkomtalene til Ida Wulff, Fotballfrue etc, de er alltid overfladiske, de dreier seg alltid om produkter som tilfeldigvis kan kjøpes i nettbutikker de blir sponset av...jeg driver jo skjønnhetsblogg selv, og selv om jeg også tjener penger på at lesere kjøper produkter jeg omtaler fra nettbutikker jeg har avtaler med, er jeg fortsatt sunt kritisk, går i dybden, og skryter gjerne produkter som ikke kan kjøpes fra butikker jeg har avtaler med opp i skyene, og slakter produkter fra butikker jeg har sponsor-avtale med. Jeg synes at Fotballfrue og gjengen burde la være å skrive innlegg med anbefalinger/omtaler av kosmetikk hvis de ikke kan gjøre det ordentlig. Men det var en digresjon. :)
Jeg vet jo ut i fra kommentarer jeg har fått, og hva jeg tjener på affiliate-avtaler, at mine omtaler har ført til at en god del folk har brukt en god del penger. Og når jeg da tar i betraktning at min blogg, i forhold til f.eks. Fotballfruas, har heller moderate lesertall, så kan jeg tenke meg hva slags påvirkningskraft hennes anbefalinger, enten det dreier seg om hudpleie eller kosthold, har. Så, poenget mitt var at om fotballfrua kan være med på å påvirke et voksent, oppegående menneske til å bruke et par tusen på hudpleieprodukter etter å ha lest et innlegg, kan man tenke seg hva slags påvirkningskraft Ida Wulff har når hun skriver at hun går på babymatdietten for tiden, for hun har gått opp 0.2 gram.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
