< Tilbake til oversikten

Stemmer, stemmer ikke?

#1

ToreH sa for siden:


#2

langaard sa for siden:

Tror nok det går begge veier:rolleyes:


#3

ToreH sa for siden:

Blei eksen din smellfeit etter bruddet? ;)
Damer skal jeg ikke uttale meg om, men menn som skiller seg i vår nære vennekrets har en lei tendens til å plutselig begynne trene som besatt etter brudd. Opplever jo en del skilsmisser og samlivsbrudd i jobben (Forsvaret) og gutta begynner typisk trene som gale.

Tror det vil bli omvendt med meg, jeg vil antakelig slitte trene og bare ete :D


#4

Ziltoidia sa for siden:

Der hvor det har vært noen forskjell overhodet, kjenner jeg bare til tilfellet til venstre, for begge kjønn.


#5

Sugarpill sa for siden:

Jeg sluttet totalt å spise i en måneds tid (mat var sånn ukentlig greie) etter siste brudd jeg ikke tok initiativ til selv, og tråkket gatelangs i Bergensgatene i timesvis hver dag, og gikk ned sånn 12 kg. Det var den eneste gangen jeg har blitt dumpet, så jeg vet ikke om det vil være normen - hvis det er det, så må jeg skaffe meg en kjæreste og bli dumpet asap sånn at jeg blir kvitt de siste kiloene. :D

Eks-forloveden min begynte ikke å trene etter bruddet, eller spise, men han gikk på stupfylla i sånn tre uker i strekk.


#6

langaard sa for siden:

Merkelig tråd, btw:p


#7

ToreH sa for siden:

Stupfylla...ja den hørtes kjent ut :)
En kollega ble dumpet etter ca 10 års ekteskap. 37 år gammel og det var til tider faktisk litt pinlig å være ute på byen med han...for ikke å snakke om på jobbseminar på Kielfergen....urgghh. Han begynte trene, men hjalp lite tror jeg når han oppførte seg som en fjortis på fylla....huff.

Tror kanskje jeg hadde gått på stupfylla et par uker sjøl, kutta alt som heter trening og blitt en dvask jævel. Jeg trener jo som pokker for å se bra ut for kona jo!!! Og det er NÅ jeg er gift (utrolig, men sant...hypah ER faktisk gift :D)


#8

Chamomilla sa for siden:

Jeg ler, men har ingen særlig formening om temaet. :lol:


#9

Sothøna sa for siden:

Vel,,,jeg kan ikke uttale meg om andre enn meg selv,
men jeg raste ned 18 kg ved samlivsbrudd,
så de bildene du hadde der stemte ikke på meg ;)

Men..så gifta jeg meg noen år senere,
og svupp...30 kg på null komma svisj :eek:
Og de sitter som f...

Men jeg vil ikke anbefale samlivsbrudd som
slankekur da :cool:


#10

Carisma sa for siden:

Jeg slutta å spise og gikk opp 15 kg... :cool:


#11

langaard sa for siden:

Hvordan er det mulig:confused:


#12

Carisma sa for siden:

Stress og insulinresistens


#13

ToreH sa for siden:

Shit, kjedelig. Men 15kg er ikke så mye egentlig. Gikk du de ned da du begynte spise sånn nogenlunde normalt igjen?


#14

Photobscura sa for siden:

Hmmm ... Ut fra hva du sier tror jeg ikke forsvaret er særlig representativt for gjennomsnittet ellers. (No shit! :p). Mitt forrige brudd, så gikk jeg ned sju kilo, men det var vel mest på grunn av flytting og dårlig råd, og eksen pådro seg et skikkelig alkoholproblem, som han visstnok nå har skiftet ut med å spille World of Warcraft hele tida. :p


#15

mereo sa for siden:

Også har du den motsatte effekten folk kan få ved sulting - de legger på seg fordi kroppen vet ikke når den får mat neste gang, så den lagrer :)


#16

langaard sa for siden:

Kroppen kan da ikke lagre, når den ikke får tilført noe:rolleyes:


#17

smgj sa for siden:

Ikke når den ikke får NOE, men kroppen kan gå inn i et sparemodus sånn at det man før faktisk ville ha gått ned på kan man i spesielle situasjoner gå opp på. Velkjent fenomen i medisinsk litteratur. (Selv om man ikke skulle tro det når man ser på kva konvensjonell slankevisdom er basert på.) Vår alles kjære Ancel Keyes gjennomførte flere gode forsøk på dette.

Dette medfører at en kropp med teoretisk hverdagsforbrenning på 2200 kcal kan gå opp på 1500 kcal. Virkningen er ikke KUN biokjemisk (som i f.eks nedsatt kroppstemperatur og mindre restkalorier i avføring) men fungerer også sånn at vi - på lite kalorier - blir mer motvillige til å bevege oss (også småbevegelser som turer på do/til kaffemaskina og helt ned til det å riste med beina/geistikulere), trøtte og mer stillesittende.

Denne virkningen er ganske individuell og dermed delvis også uforutsigbar. Såvidt jeg husker har det vært forsøk som har vist at så lite som 300 kcal i "underskudd" kan trigge denne forsvarsreaksjonen i kroppen.


#18

mereo sa for siden:

Var vel noe sånt jeg mente ja :)


#19

ToreH sa for siden:

World of Warcraft er visstnok like avhengighetsskapende som alkohol, og på sikt like skadelig for de som er avhengige av alkohol. kanskje ikke på leveren, men hardcore gamere får en vel usunn livvstil hvor alt handler om å spille, spille, spille, spille.

Så hva som er verst vet jeg ikke :-)


#20

Chamomilla sa for siden:

Veldig bra og interessant innlegg - som vanlig, smgj!
Helt helt helt utrolig at til og med "velskolerte" folk fortsatt hevder at det bare er antall kalorier og mengde mosjon som har noe å si for vekta.

Typisk for meg er gjerne at jeg går ned noen kilo i starten av en stresse-periode - og så har kiloene jeg mistet kommet på igjen pluss litt til - i løpet av noen måneder.


#21

Carisma sa for siden:

Vel, i den grad jeg noengang har spist normalt, nei :nei: Tilførsel av mat gikk rett inn i lageret, fordi kroppen trodde den trengte det for å motstå mer hungersnød...

Nei, fortell gjerne det til kroppen min også...
Men Pål skriver noe om det i en av sine innlegg her inne om cellesult. I tillegg kommer vannet man binder ved stress.

Endelig en god forklaring!


#22

Photobscura sa for siden:

Heldigvis ikke noe jeg behøver å bekymre meg for. :D

Jeg tror aldri jeg har lagt på meg av å spise veldig lite, men jeg har heller ikke gått ned noe særlig på det. I perioder de siste årene har jeg opplevd ved veldig lavt næringsinntak at jeg kanskje går ned noe, og så ender jeg opp med at det hele stopper opp omtrent samtidig som jeg blir usaklig trøtt og motorikken og kognitive evner går vestover. Når jeg det siste halvåret gjerne har ligget på 800-1200 kcal om dagen burde jeg etter alle tradisjonelle slanketeorier vært tynn som en strek nå, men neida. Veier stort sett det samme som jeg har gjort i en liten evighet.

Men sånn ellers, hva angår trådtema, så synes jeg den illustrasjonen er helt på jordet ut fra hva jeg selv har sett, og skjønner ikke helt hvor det kommer fra. De fleste jeg vet om går ned i vekt etter brudd, om noe, mens mange går opp i vekt når de er lykkelig forelska. Eller så skjer ingen av de ovennevnte. :p


#23

ToreH sa for siden:

Nei, man kan reflektere over mindre ;)


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.