Jeg lurer på om det er flere her i samme båt som meg? Jeg har gått ned over 50 kilo, og er jo veldig fornøyd med det. Men så er det slik at jeg sliter med mye smerter/betennelser i kroppen alikevel. Jeg har to kne, hvor det venstre er værst. Det er slitt, kneskålen er i helt feil posisjon, det er forkalkinger og kronisk betent. Bekkenet mitt er også kronisk betent og låst. Venstre skulder er også kronisk betent og bevegeligheten er veldig hemmet. Jeg jobber som renholder, som jo er en meget fysisk tung jobb. Har en lengre periode gått til behandling, hvor det startet med akupunktur i mai i år. Ble så satt i fysioterapi på samme klinikk, og til kiropraktor på samme klinikk. Jeg har ikke blitt bedre, og jeg har vært 50% sykemeldt i lengre tid. Nå er visst neste steg kortison sprøyter, 100% sykemelding og mere fysio for å så prøve på sikt å komme gradvis tilbake i jobben. Litt leit å ikke få jobbe noe, men nå er det helsa først. Jeg orker bare ikke mere smerter. Jeg kan ikke huske sist jeg sov en hel natt, jeg våkner hver time pga smerter... jeg er sta, og har fort dårlig samvittighet for å være borte fra jobben. Men nå har jeg ikke noe valg. Disse problemene jeg har sier legene at er relatert til all overvekten jeg hadde, og at det er vanlig følge å oppleve dette. Siden man har lav bevegelighet når man er så tung, og plutselig får man veldig smerter og problemer når man plutselig blir lettere og mere "bevegelig". Er det flere av dere her inne som sliter med noe av det samme? Selv kunne jeg ønske at alt ble så fantastisk som man tror når man lykkes med vekta, men jeg føler meg som 80 år i kroppen..... jeg er såååå fornøyd med jobben med vekta, men smertene er minst like ille som når jeg veide 52 kg mere enn nå....
Har gått leeeenge med dette her desverre, altfor lenge før jeg tok til vett. Er for sta, og skal liksom holde ut med alt og klare alt.... legene ser liten og ingen fremgang mens jeg har jobbet 50% og vært sykemeldt 50%. Derfor skal jeg nå ut i 100% sykemeld og prøve opptrening med kortisonsprøyter, for at jeg forhåpentligvis skal bli bra igjen. Så det er lov å håpe:-)
Høres ut som et klassisk tilfelle av slitasje og ensidig belastende arbeid over tid som helt sikkert har blitt fremskyndet av overvekten tidligere.
Svelg stoltheten, å fortsette gjøre det som kanskje har forårsaket smertene virker håpløst.
Be om sykemelding og så bruker du den tiden til å gå masse og lange turer. Svømme, trene og alt annet som holder deg aktiv på en ikke-belastende måte. Sammen med evt fysioterapi, massasje vil jeg ikke bli overrasket om smertene vil avta med tiden.
Har heldigvis innsett at jeg må svelge både stoltheten og samvittigheten litt. Satser på at videre behandling og opptrening vil gi resultat til slutt. Du har nok rett med slitasje fra jobben, for jeg har alltid hatt fysisk aktive jobber, og med den overvekten jeg hadde sleit det enormt på kroppen. Trodde det skulle bli bedring når vekta forsvinner, men viser seg at det ikke var fullt så lett:-)
Har du prøvd større omega3-tilskudd over 1-3 måneder? Siden du fortsatt er betent kan det hjelpe. Men det må bra store doser til for å få terapeautisk virkning. Mot selve forkalkningene vil det neppe virke.
Dette har jeg prøvd selv mot musarm og det lindret bra, selv om det ikke virker fort. Jeg måtte vel spise omega3 i minst 14 dager først. Jeg kan anbefale triomar memorex (apotek1 og vitus har iallfall disse). Om du vil prøve disse så ta 2 -3 kapsler (edit: pr dag, fordelt på 2-3 måltider) den første måneden iallfall. Sammen med mat, helst før måltidet.
Sykemelding og ikke vektbærende trening høres også ut som glimrende tips. :)
Takk for.flott tips:-) jeg tar ikke tilskudd.av omega3, men jeg spiser relativt mye fet fisk. Stort.set daglig spiser jeg røkt laks. Men kanskje det er verdt å prøve tilskudd. Har hatt disse problemene i 4-5 år nå, og begynner å bli lei. Har lenge gått 50% sykemeldt, men nå er det ingen bønn lenger. Håper at 100% sykemelding skal gjøre susen, mens jeg fortsetter trening i fysioterapi. Men det irriterer meg at jeg er ung (29 år) og så mye plaget...
Tallmessig alder sier ikke så mye. Når du har vært såpass overvektig så er alderen din mye mye mer enn det. Når jeg var 25 fikk jeg høre jeg hadde tenner som en 50 åring men kropp som en 18 åring... Så med overvekt og belastende jobb.... Well there you got it. Hverken muskelfester, skjelett og senefester er skapt for å bære 50-60 kg over det man bør veie før eller siden stopper ting opp.
Så tallalder har lite med fysisk slitasjealder. Men nå må du bli frisk og så trene deg ned i alder istedetfor! Se på det som en ny sjanse heller. Du kan velge å gjøre det rette eller fortsette bli en belastning for samfunnet.
Jeg klarer ikke å la være å kommentere det, må du være så belærende og ovenfra og ned i svarene dine? Hva pokker mener du med å si at hun må gjøre det rette eller fortsette å være en belastning for samfunnet? Direkte frekt. Hun har jo gått ned over 50 kg, vil tippe det er en MYE større bragd enn det du har gjort!
Kan man ikke heller prøve å støtte, gi råd, reflektere sammen isteden for å belære? Litt ydmykhet kan være kledelig.
Heldigvis tåler jeg litt;-) Når det kommer til å være en belastning for samfunnet, så vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om det. Når jeg var over 50 kilo tyngre var jeg i fast jobb da også, jeg hadde heller ikke mere sykefravær enn mine kollegaer (noen hadde mere enn meg også). Men det gikk nok mye på rein og skjær vilje tenker jeg... :-) Mulig noen vil se meg som en belastning for samfunnet, fordi jeg har helseproblemer. Men jeg er nå veldig fornøyd over at jeg selv er på riktige veien helsemessig, selv om jeg sliter en del fremdeles. Når det gjelder det å trene seg opp igjen, så er det ikke sånn at jeg sitter på ræva mi og klager. Jeg har drevet med tilrettelagt trening lenge nå, desverre med liten fremgang enda. Men jeg gir nå ikke opp håpet for det om:-)
Tror nok vibeke-67 er hårsår fordi jeg mente at det du har gjort er helt fantastisk bra. Å ta tak i egen helse slik su har gjort er fantastisk og et eksempel til etterfølgelse. Det er beundringsverdig at noen klarer ta konsekvensene av dårlig livsstilsvaner nettopp fordi 50kg overvekt i et belastningsyrke er å be om problemer. Man skal ikke slite med skader av den typen når man er 29 år. At du har slike typer skader nå kunne kanskje kommet selv om du hadde vært normalvektig da yrket i seg selv er hardt, men er vel ikke til å unngå at belastende urker kombinert med stor overvekt er mer utslitende på kropp enn ikke.
Fakta er jo at når du er så ung som nå så er det absolutt ikke for sent og her har du jo virkelig tatt tak! Det at du presser deg er jo beundringsverdig, men ikke på lang sikt fordi å bli ufør pga overvekt og skader (gjelder ikke deg) når man som deg har hatt og har en mulighet til kvitte seg med 50 kg, ja det er belastende for samfunnet. 1 arbeidstaker mindre mao.
Så det er i full respekt for at du tar et grepa tak, og er vel hevet over enhver tvil i mine øyne. Resultatet ditt imponerer meg ihvertfall håper du så mitt nnlegg som beundring for det du har oppnådd og ikke en kritikk?
Vibeke-67: hvis en person som virkelig har mulighet til å gjøre noe med sin overvekt, noe som gjelder "lavkarboforlivet", men eksvis bevisst velger å IKKE ta et tak og ender opp med belastningsskader direkte relatert til overvekt, ja da er det en belastning for samfunnet i mine øyne. Overvekt er jo på vei til å bli et samfunnsproblem og gjør man ikke noe nå så vil utviklingen av oss om 30 år være enda mer overvektige og DA kan vi snakke om store belastninger.
Dette er jo noe som pr idag ekspanderer og kreft, jada, sykdommen er der, men trussel nr 1 er jo overvekt og usunn livsstil med de livsstilssykdommer man ser nå og fremover.
Det er altså på høy tid at vi våkner opp og tar oss i nakkeskinnet og sørger for å gjøre vårt for å ikke bli en belastning for samfunnet og våre etterkommere. Jeg skal ikke garantere for at jeg ikke vil få belastningsskader og sykdommer pga overvekt, men en ting er sikkert, ingen skal si at jeg ikke prøvde mitt beste fordi det er hva jeg tror på.
Lavkarboforlivet er virkelig et eksempel til etterfølgelse som kanskje selv birde stått frem i media og sagt: "Jeg har gjort mitt for å leve sunt, hvordan vil du leve resten av ditt liv?"
Belærende? Å fortsette gjøre det rette eller bli en belastning er retorisk ment noe som du ikke skjønte, all den tid hun nå har tatt av 50kg og på flere måter gjort mer enn forventet for å unngå bli en belastning for samfunnet.
Slitasjeskader, dårlig rygg, kne, muskulære problemer og skjelettskader/slitasje er mye mer vanlig hos overvektige unge mennesker enn hos normalvektige. Har man i tillegg en belastende jobb så får overvektige dobbelt opp da de må bære 50 kg mer.
Ta på deg en vektvest på 50 kg et år så vil nok kroppen din ikke bli så fornøyd.
Kan vel sammenliknes med slitasje av huden din. Ta mye solarium og scann huden etter 1 år. Tipper huden har en alder som er mye mer enn alderen din skulle tilsi, skjønner ikke hva som er så belærende med fakta?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Er jeg hårsår fordi du mener hun har gjort en flott jobb? Du er nå en merkelig skrue, det skal du ha. Men det er bra at du mener hun har gjort en fantastisk jobb og fortjener all ære for det!
Jeg trenger ikke ta på meg 50 kg for å skjønne at det er tungt og belastende for kroppen å bære på det, hvorfor skal jeg det? Det jeg reagerte på er måten du formulerer deg på, den er så ovenfra og ned, så belærende og rett og slett smakløs til tider. Du kan godt fortsette å skrive side opp og side ned at jeg tar feil, men det er nå min oppfatning. Og jeg er nok ikke den eneste som oppfatter deg slik.
Men tilbake til Lavkarboforlivet. Håper virkelig at plagene dine blir bedre! :klem:
Siden du spør, det er denne formuleringen - blant mange - jeg oppfatter som belærende. Bedrevitende. Du sier jo at hvis hun ikke trener seg nedi alder vil hun fortsette å bli en belastning for samfunnet. Altså mener du jo åpenbart at hun har vært det?
Så bra vi har deg som vet hva jeg mener da.
Du er flink til å tolke og tillegge meg meninger jeg ikke har om lavkarboforlivet, men hei hvor det går, jeg skjønner jo du ønsker mest å klemme og kose og da klarer du antakelig ikke forstå hva jeg faktisk skriver heller. Fair enough det, jeg påtar meg ikke ansvar for hva du forstår eller ikke. Din tolkning er din tolkning, men legg nå iallefall ikke meninger i min munn jeg ikke har ok?
Det er alltid avsender sitt ansvar å sørge for at mottaker forstår hva som er budskapet, men en slik tolkning du nå har i ditt hode kan jeg ikke forholde meg til. Det blir som å snakke til en vegg ;)
La oss nå heller glede oss over lavkarboforlivet sin supre vektnedgang og for hennes fremtid som nå ser mye mer lovende ut mht skader, belastninger fordi hun ikke er i risikogruppen for slikt nå som hun ikke lengre er overvektig. Risikoen for at hun nå blir en belastning for samfunnet (og ikke minst for seg selv!!) er ca over 100% redusert. Særlig også om hun nå lar ære være ære og faktisk tar hensyn til de signaler hennes kropp sier fra om.
Jeg håper for hennes del at hun blir bedre og friskere, det handler om å gi kroppen tid til å komme seg. Noe jeg tror det ser ut til at hun nå etterhvert innser også selv! :)
?? At usunt kosthold, overvekt (50kg er temmelig mye) og begynnende slitasjeskader gir en høyere alder enn den fysiske er da vel ikke noe nytt. JFGI, det er jo i seg selv motiverende å da ta skjeen i en annen hånd, spise sunt, gå ned 50kg og trene sin alder ned.
Nå er ikke Dagbladet kjent for forskningsjournalistikk, men artikkelen, med ca 10 000 til på nett om samme tema sier noe om at kronologisk alder ikke nødvendigvis alltid stemmer med den biologiske. Ulike måleparametre selvsagt, men jeg våger påstå av lavkarboforlivet nok har redusert sin alder med adskillige år gjennom å legge om kosten og gå ned 50kg. Må gjerne motbevise min påstand som rene sludder og vås, feel free :-)
Ååh, nå "ba hun vel om råd" implisitt ved å gi en beskrivelse av sin tilstand ht belastningsskader. Mulig mitt råd om å faktisk svelge stoltheten og tenke på egen helse var et dårlig råd, men jeg så det som svært sannsynlig at om hun IKKE tok hensyn til kroppens egne signaler og bare fortsetter i det belastende arbeidet så ville hun som 29 åring kanskje bare forverret tilstanden sin tenkte jeg. Det ville vært unødvendig og dumt, ikke bare for seg selv, men også for sin arbeidsgiver. Særlig når man har gjort, og kan gjøre noe med det slik jeg oppfattet lavkarboforlivet. ;)
Det er lite som irriterer en arbeidsgiver mer enn friske personer som blir skadet i sin fritid, men som alikavel arbeidsgiver blir straffet for i form av lønn de første 14 dager på sykemelding.
Oj, her ble det jammen heftig diskusjon...:-) hypah: jeg forstår hva du mener, og tror nok selv at jeg klarer å få tilbake en god funksjon i kroppen. Det er ingenting jeg ønsker mere, jeg gikk i nærmere 3 år med syk overvekt og klart det sleit noe enormt på kroppen min. Når det kommer til å være en "belastning" for samfunnet, så tror jeg ikke at noen ønsker å være det og jeg tror man skal være litt forsiktig med å kalle mennesker for en belastning. Jeg ser jo at jeg selv var skyld i overvekten min på mange måter, men det er mange som vil ut av situasjonen men bare ikke klarer. Jeg klarte heldigvis, men det tok tid før jeg klarte å endre egen tankegang osv. Nå var lavkarbo en ny verden for meg, da mitt forhold til mat endret seg totalt! Lavkarbo tror jeg kunne gjort underverker for mange andre slitere også, men tror desverre at det er mange som ikke tørr... tror samtlige av de som har store problemer med overvekt vil ned i vekt, men det mentale er vanskelig for mange.
Vibeke-67 og Bøtt: takk for støtte, det går helt fint:-) tror jeg har forstått det rett når jeg tror at hypah ikke mente noe vondt, men prøvde å komme med fakta:-) når det kommer til å kalle folk belastende for samfunnet, så skal man vel kanskje være litt forsiktig med det. Men vi har vel alle forskjellige meninger:-)
Ja, aller helst burde vi vel vært som maskiner som hoppet hver gang arbeidsgiver sa hopp? :D
Ingenting som irriterer meg mer enn en arbeidsgiver som lever for å jobbe og ikke skjønner at 90% av oss andre jobber for å leve...
Jeg vil heller ha en person sykemeldt på et tidlig tidspunkt for så å bli frisk, enn en som presser seg og presser seg og tilslutt bryter sammen. Joda, har selv gått på jobb halvsjuk og smittefarlig. Eller vært på jobb med min nucleus prolaps når jeg strengt tatt heller burde vært ute i skogen og gått meg frisk. Hvorfor? Tja, dårlig samvittighet kanskje. Fordi at jeg vet at når jeg er borte, ja da må noen andre ta belastningen og jobbe dobbelt så mye....men, noen ganger må man knekke et egg for å få en omelett.
Og det var ingenting i tilbakemeldingene du fikk fra meg og andre her som gav litt gjenklang i at du faktisk skriver veldig utydelig hvis Du faktisk ikke mener å være belærende og frekk, men støttende og rosende?
Men som jeg har skrevet før, du er nå meg en underlig skrue, også får du bare fortsette å ture på som du har gjort til nå. Årsaken til at jeg reagerte her var ikke nødvendigvis for at jeg tror du skjønner hva jeg skriver og mener eller at du tar til deg noe av dette, men for å vise at jeg synes det er frekt å skrive dette, mest for å støtte TS som heldigvis ikke er så sårbar. Men det vet vi jo ikke, eller?
Må le av det du skriver nå, det viktigste er vel at TS forstår, er til ts jeg skrev. At du ikke ønsker forstå bryr meg generelt lite, som du ser av ts sine svar her så har hun/han et annet bilde av det jeg har skrevet. Du får ture frem som du ønsker vibeke-67 det er du faktisk i din fulle rett til. Men nå foreslår jeg overfor deg at du slutter spore av hele tiden med hva jeg skriver osv osv. Du bør kanskje spare energien til det som betyr noe og så skal jeg passe meg selv, du likedan ok? Fint, Til TS, du oppfattet fint mitt budskap og igjen må jeg få berømme deg for flott nedgang du kan være stolt av. Ta nå imot en tid med ro så skal du ikke se bort fra at senskadene etter hard yrke og overvekt retter seg opp. Men du må nok gi deg selv ro til å restituere. That's an order haha ;)
Vet dere, for en gangs skyld tror jeg at jeg forstod hva hypah mente, muligens klønete formulert.
Jeg har gått sykemeldt lenge og føler meg som en byrde for samfunnet. Ut fra TS kan det høres ut som hun vil oppleve det slik selv også. Derfor kan kommentaren oppfattes som en oppfordring til å ivareta seg selv for å få muligheten til å komme ut av sykemelding igjen, bli selvstendig om du vil. Sånn prøver i hvert fall jeg å se på hverdagen. Ved å ta tingene i kroppens tempo, er sannsynligheten for å bli frisk større, ergo bli en mindre belastning, i EGNE øyne.
Og ang. Omega 3, så er det vel så viktig å redusere inntaket av omega 6. Dette er noe mange lk guruer er opptatt av så du er kanskje klar over det, ellers vil jeg anbefale at du gjør litt research.
:-) Det er nok heeeelt rett at jeg bør svelge stoltheten min, trekke meg ut, for så å faktisk komme tilbake frisk og rask:-) Jeg har vel slitt med den klassiske dårlige samvittigheten, men får bare innse at i det sporet jeg kjører nå blir det ikke bedre iallefall. Har liksom stått i stampe lenge nok, så nå skal alle kluter til for å faktisk bli bedre!
Sier bare lykke til og stå på. Dette skal vi klare alle mann. Selv om problemene er forskjellig, så kan vi støtte hverandre. "Klem".
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
