Viser til et innlegg i Dagbladet om barns sukkerforbruk. Joda, enig i at dette bør ned på generelt grunnlag og at karbohydrater primært bør komme fra grønnsaker og andre mer langsomme kilder. Barnelærdom..men i artikkelen sier de også at "Sosiale forskjeller viser seg også i kostholdet. De med lang utdanning og god økonomi spiser sunnere enn de med kort utdanning og dårlig økonomi.
Dette kan ikke stemme vel. Skal de sosiale forhold være så inngripende i vårt kosthold at man kan skylde på lav utdanning og dårlig økonomi? Det er da vel vesentlig billigere å lage mat selv av råvarene, enn å kjøpe ferdige produkter? Synes at de aller fleste programmer som fokuserer på matlaging har ihvertfall en ting til felles, og det er at man får mer for pengene enn om man handler på bensinstasjonen, burgersjappa etc.
Jeg vil vel heller si at tidsklemma for de med høy utdanning og en travel hverdag er en vel så stor faktor til at man velger lettvinte løsninger nettopp fordi man har god råd til å gjøre akkurat det. Lav utdanning for meg betyr da kun videregående og kanskje et par kurs i tillegg, eller gjerne da yrkesfaglig skole. Jeg har høyere utdanning, men har ikke akkurat fått spesielt mer opplæring i kosthold bare fordi man har studert på universitet eller høyskole. Ja, tjener kanskje noe over en gjennomsnittlig arbeiderlønn, men det betyr jo bare at vi har råd til å spise dyr hurtigmat hver dag om vi vil. Noe vi altså ikke velger gjøre. Det er forresten ikke en selvfølge at de med kun videregående skole har så forbasket mye mer tid i hverdagen heller, så tidsklemma er like gyldig for de. Kanskje med unntak av de som ikke jobber 100%. Jobber man 50-80% har man strengt tatt særdeles god tid til å fikse alt annet som oss andre må gjøre i tillegg til våre 100% på jobb.
Sosiale forskjeller har jeg derfor svært liten tro på og en slik undersøkelse faller på sin egen urimelighet.
I min tid på høyere utdanningsinstitusjon så var andelen av dårlig kosthold gjennomgående hos studenten med hurtigmat, grandis og denslags særdeles utbredt, selv om studentene levde på lån. Jeg var så heldig at jeg hadde full lønn og gratis bopel gjennom alle mine studieår, så min grandiosa og ferdigmat kostet ikke 3 ganger så mye som mine medstudenters, men utdanningen vår var lik.
Dårlig økonomi og dårlig kosthold går vel ofte hånd i hånd.
Det er jo dessverre sånn at pølser og annen usunn mat er billigere enn rene produkter.
Husker da godt da jeg var alenemor til tre barn for mange år siden. Penger var det lite av og med det så ble det mye fiskepinner, pølse, makaroni osv.
Og det ble lite frukt og grønt pga det var dyrt.
Fiskepinner, pølser og makaroni synes nå jeg er dyrt jeg da. En pølsepakke er jo grisedyr på vår Rema 1000 ihvertfall. Får bare 8-10 pølser og det holder til meg alene det. Dessuten er en pakke fiskepinner ca 1 middag for en person, kanskje 2 hvis den andre ikke er spesielt sulten.
2 pakker kjøttdeig, kremost, rømme, en squash, tomat, paprika en løk eller to samt litt ost blir jo en flott middag til 2 voksne-2 barn 2 dager på rad???
Men hvis du KUN hadde pølser uten noe annet tilbehør, ja da er det vel billigere antar jeg. Men hva med hurtigmat og pølse med brød etc fra den lokale bensinstasjonen? Inntrykk av at det går med en god del av slikt også, men det er ihvertfall grisedyrt. Mett blir man jo ikke heller
Ja, kanskje det? Dette har mer med interesser å gjøre er jeg enig i. Kunnskap? Nja, tja, vi er vel alle utlevert med det vi har og jeg er ikke enig i at de med lavere utdanning eller dårligere økonomi bør ha mindre evner enn andre.
Det som kan være tilfelle er kanskje at de med litt bedre råd har mulighet til å delta på aktiviteter og treningssenter enn andre uten god råd. Gjennom det miljøet lærer de kanskje noe mer om kosthold og slikt maybe? Skal vel helt ærlig si at jeg ikke lærte så veldig mye om kosthold gjennom egen idrett før jeg kom i kontakt med eliteutøvere (regionale/nasjonalt gode utøvere). Men å adoptere deres kosthold var litt ekstremt, dog så fikk jeg jo noen prinsipper som jeg bruker den dag i dag. Og såååå kom jeg over ei kone som er over middels interessert i kosthold og ernæring.....ble vel miljøskadet kan man si. Er jo ikke helt fortapt dere som er her inne heller og har lært jævlig mye, unnskyld uttrykket, av folk her inne.
Opplever støtt og stadig mennesker fra middelklassen, om man kan bruke det uttrykket, som i fullt alvor tror at kroppen trenger cola, sjokolade, ris, poteter og korn, så jeg vil absolutt ikke se bort fra at det finnes ei stor gruppe der ute som tror at alle denne juksematen man kan kjøpe relativt rimelig, faktisk er sunn.
Jeg tror ingen foreldre som forer ungene med pølse og makaroni, frossenpizza, Mr.Lee, etc. er klar over at ungene blir feilernært og faktisk underernærte, så kanskje det er noe i at mennesker med lav utdannelse og dårlig økonomi faktisk ikke vet bedre?
Har lest det før, og at høyere utdanning er korrelert med bedre helse. En begrunnelse har vært at personer med høyere utdanning generelt er mer åpne for å søke opp kunnskap, inkludert kosthold og helse. Dette er på gruppenivå, og det er selvsagt stor variasjon innen gruppene.
Tror det stemmer for en god del, men ikke alle. Brus og junk er veldig billig ift elgsteik med rørte tyttebær og brokkoli. Hvis en person ikke skjønner at en grandiosa er usunn selv om den har nøkkelhull, vel, da kan det hende at denne personen heller ikke har høyere utdanning, men hvem vet. (Omvendt stemmer det ikke, mange med lite utdanning som skjønner det fint, men så er det dette med gjennomsnitt og gruppenivå.)
Men det er vel også vist at folk med høyere utdanning lettere får god legebehandling når de trenger det, av litt ulike grunner? Iallfall diskutert.
Det er muligens en sammenheng mellom intelligens og hvor godt man følger kostholdsråd? De fleste veit jo hva som er (u)sunt så det er jo ikke informasjon det står på.
Nå er jo dagbladet skrevet for å underholde og observasjonell forskning skal man alltid ta med en klype salt. Ja, det er et statistisk sammenheng mellom to ting, men det er nødvendigvis ikke hele historien. Akkurat som myten om at barn blir smartere av å drikke tran.
Det går da an å leve ganske rimelig på lavkarbo. Fett har ganske lav pris/kcal og det er ikke så mye proteiner man trenger. Største utgiften er muligens grønnsaker.
Vi spiser tydeligvis veldig forskjellig hos deg og hos meg. En pølsepakke på 10 pølser holder til 2 unger + meg dersom vi har hjemmelaget potetmos til (jeg spiser heller kikerter og grønnsaker da), en pakke fiskepinner inneholder vel 15-16 pinner og det holder i lange baner til mine to tenåringer (12 og 14 år). Spiser du virkelig 10 pølser eller 16 fiskepinner på ett måltid?!
Kjøttdeig-gryta du beskriver hadde blitt to middager for Lille Gubben og meg, men da hadde det ikke blitt noe på ungene nei, kanskje hadde det blitt en lunsj på meg i tillegg.
Det er også en link mellom dårlig økonomi og tid til å lage mat fra bunnen av (de fleste tror jo det tar så lang tid). Mange av de med dårlig økonomi er aleneforsørgere som tyr til halvfabrikata.
Ser ikke helt linken mellom bensinstasjonsmat og fattigdom.. Tviler sterkt på at folk som lever under fattigdomsgrensa handler nevneverdig mye pølse i brød på den lokale bensinstasjonen eller hamburger på fastfoodsjappa.
Da spiser du nok mere enn oss gitt. 8 pølser feks er mere enn nok til gubben og to av våre unger. Med grønnsaker og feks potetmos til.
Dessverre ER det slik at dårlig økonomi og billig og dårlig mat går hånd i hånd. Jeg kjøper ikke billige kjøttpølser og fiskepinner av andre grunner enn økonomi. Velger selvsagt mest mulig feks seiblokk til 20kr for 600g da, fremfor fiskepinnene. Men når det gjelder pasta, så får man 500g penne av durumhvete på rema til 3.50kr, dette er to middager til de 4 pastaspisende her i huset.. Det går MYE i frossen brokkoli til 9kr for en pose med 500g. Men man må hele tiden tenke for å klare å velge de billige alternativene. Jeg raider kjøttdiskene for kjøttdeig som blir satt ned, også kjøper jeg alle pakkene og fryser ned.
Den billige kyllingfileten som alle klager over pga den er sprøytet med vann ER billigere, trekker man fra vannet og regner kiloprisen, så er den billigere pr kg, så ja, det går med mye av den også, billigere mat.
Men selv om vi bruker både ren kylling og ren fisk, så ender vi opp med noe pølser osv. 16pølser koster drøyt 20kr på rema..
Det handler ikke om kunnskap, jeg anser meg selv som kunnskapsrik ang. mat. Men kunnskap og inntekt matcher ikke alltid dessverre.
Det sagt, våre unger spiser nok mye renere mat enn mange av de ungene her i grenda der foreldrene har dobbelt eller tredobbelt så mye inntekt som oss. I barnehagen er det opplest og vedtatt av de er en sunn barnehage, så de er nei til sukker og serverer tomatsuppe fra pose. De kan sannsynligvis ikke engang lage noe så busenkelt som hjemmelaget tomatsuppe. Vi er de eneste som har reagert på at ungene har vært servert tomatsuppe fra pose og falukorv som varmmat.
Middelklassen, faktisk! Jeg kommer fra arbeiderklassen, og med en mor som jobbet nattskift fem ganger i uka samt tok seg av morfaren min, og en far som jobbet ute fire fem dager i løpet av uka (ingen av dem har høyere utdannelse, men det er det mange grunner til, og ingen av dem har med intelligens å gjøre. ;)), så var det ikke mye overskudd eller energi igjen til å lage mat fra bunnen av hver eneste dag. Med én butikk i hele bygda, var det også veldig dyrt med frukt og grønt. Jeg og mine to søstre er helt klart såkalte "Toro-barn". Ting måtte skje fort, det måtte være billig etc.
Nå som begge er pensjonister og økonomien er jevnet ut, så er da også kostholdet noe helt annet. Nå lager de jammenmeg alt fra bunnen av. Dette som et enkelt eksempel, men så vidt jeg vet, ikke uvanlig.
Jeg tror vel forskjellene ikke er SÅ tydelige i Norge som f.eks. i USA, hvor f.eks. McDonalds-mat er vulgært billig, mens ren ubearbeidet mat er sykt dyrt (og kvaliteten er temmelig variabel). Fedmeepidemien har helt uten diskusjon slått hardest ned hos de som er rent økonomisk lengst nede på rangstigen.
Jeg vokste nå opp i en "middelsklasse" type. Nok penger til mat hadde de ihvertfall. Likevel ble jeg flasket opp på spaghetti og pizza grandiosa. Bortsett fra søndagsmiddagene da, som var "skikkelige". Men jeg tenker at det er en forskjell på foreldre nå og foreldre da, altså for 20 år siden. Det er vel mye mer fokus på rett kosthold nå, enn det var da? Mamma er ikke dum, men hun var nok uvitende. Tviler på at jeg fikk grandiosa 3 dager i uka fordi at hun mislikte meg.
For min del hadde det utelukkende med økonomi å gjøre. Pølse, fiskepinner,ol, var billig. Rene produkter var dyrt.
Samme med pålegg, syltetøy o. var billig mens kjøttpålegg var dyrt.
Noen år siden dette her da, men så vidt jeg kan se så er rene produkter billigere i dag også enn hva pølser og annen farsemat er.
Det står iallefall ikke på kunnskap på kosthold hos meg, for jeg ble utdannet kokk for mange år siden og kan svært mye om kosthold :)
Spiser du 8-10 pølser eller en hel pakke fiskepinner alene? Synes jeg høres grusomt mye ut jeg da. Og uansett hvordan du snur og vender på det så er farsemat billigere enn rene produkter
Eehm ja, jeg bruker sette til livs 15 fiskepinner alene ja, som oftest med remulade oppå. NB! Ikke noe annet tilbehør riktignok...
Pølser holdt nok litt lengre, kunne glatt spise mellom 5-8 stk ja og da gikk det uansett med 2 pakker for 2 voksne og 2 barn.
Men dette var før i tiden. Nå spiser jeg hverken fiskepinner eller pølser lengre.
Hvis vi også kjøpte slike wienersnitzler så spiste jeg gjerne 2 stk av de også (2 i hver pakke).
Matvrak? Ja tror det, men har et høyt aktivitetsnivå også.
Vel, jeg er nok det som kan kalles lavtlønnet, og ikke veldig høy utdannelse....men merker stadig!! at vårt kosthold er mye sunnere en mange av barnefamiliene vi har kontakt med, som er såkal høyt utdannede...leger, ingeniører, advokater osv....tror nok det er mye det med en travel hverdag, at det er lettere å ta de enkle valgene, mye farser, pizza, og tilby ketchup på alt?.....men en hvers valg, jeg tilbyr min sønn sunne måltider, stort sett spiser han, noen ganger ikke...nei takk mamma, i dag liker jeg ikke brokkolimos lenger:rolleyes::D(men selvfølgelig har økonomi noe å si, før da jeg spiste høykarbo, kunne en ukehandel ligge på 5-600.....nå ligger den oppunde 1000, for min sønn og meg:-)
Tror ikke det går like mye på lønn som på sosial status. Altså at folk med lav sosial status spiser oftere mer usunn mat enn folk med høyere sosial status. Og folk med lav sosial status tjener ofte ikke så mye. En tidligere nabo f eks, de spiste Grandiosa til middag hver dag. Og en annen mor til et barn i barnehagen drakk cola hver dag, mangfoldige flasker. Ungene spiste snop hver dag og hadde brune melketenner før de begynte på skolen. En gutt i klassen til min sønn drakk kaffe med masse sukker til frokost hver dag. Alle disse foreldrene tilhører en lav sosial klasse, de er sosialklienter, og to av disse foreldrene ble fratatt foreldreretten til barna. Så man må jo se det i en større sammenheng her tenker jeg.
Samtidig er det jo store variasjoner, ingenting er gitt og ingen ting er en sannhet her. Mange lavtlønte har et bra og gjennomtenkt kosthold, sånn som du Tassa69, og du er jo også oppegående og reflektert ellers. Og mange som tjener fett har et rævva kosthold. Men statistisk sett kan man se disse tendensene, og det har vært kjent i mange år.
Dette er da ikke noe nytt, alle undersøkelser i Norge og "land det er naturlig å sammenligne seg med" viser det samme. Det er flest røykere i gruppen med lite utdannelse og dårlig råd også, selv om det beviselig ER dyrere å røyke enn å la være.
Og la oss minne om at statistikk som gjelder befolkningsgrupper ikke kan motbevises av at noen ikke kjenner seg igjen. Anekdotiske bevis og motbevis er akkurat det, anekdoter.
Høres sant ut, jeg fikk det bare ikke til å stemme så veldig bra i mitt hode. Så liksom ikke helt sammenhengen med lang utdanning som stereotypi for et sunnere kosthold enn de uten lang utdanning.
Å ta en lang utdanning er bra det hvis man har ønsker om å jobbe innenfor yrker hvor slik utdanning kreves, men kostholdsveiledning og forståelse handler vel mer om interesse/livserfaring enn lang utdanning?
Hadde vært interessant å tatt en snittundersøkelse av studenter med lang utdanning kontra de med kort utdanning for å se om det er forskjeller om det er sammenheng. Eller om det har mer sammenheng med det "å leve lengre, bli mer moden og få mer innsikt over tid", ja kall det gjerne realkompetanse. Et populært uttrykk å bruke som erstatning for lang akademisk utdanning. Jeg leser nemlig her lang utdanning som "lang akademisk utdannelse, og ikke lang realkompetanse"?
Med lang utdanning har man også lært å tilegne seg informasjon, vurdere alternativer opp mot hverandre og trekke ut det viktige, noe som selvfølgelig vil hjelpe når det gjelder å vurdere diverse kostråd og livsstiler.
Så på Brille med harald Eia og der kalte han det faktum at de som spiser økologisk var sunnere for en spuriøs sammenheng.. En annen spuriøs sammenheng var det at de som leser horoskop har mindre skostørrelse enn de som ikke gjør det. Den 3. variabelen er selvfølgelig at det er flere kvinner blant de som leser horoskop og det er dette som gjør forskjellen og ikke det at de leser horoskop eller ikke.
Spuriøse sammenhenger forsvinner ved å bruke korrekt vitenskapelig metode, som er dobbel blindtest.
Vinter er lik snø. Altså, når det snør ute er det vinter. Men nå er det altså årstidene som styrer vinteren, derfor kan man ikke si at når det snør så er det vinter....
Det har snødd alle månedene i troms hvis du ser på statistikken, dog ikke samme år :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
