"
Det er ikke konas jobb å slanke mannen, ifølge Bedre Helses samlivsekspert Gunvor Ek. Hun råder alle til å gå varsomt fram overfor en mann som trenger å slanke seg.
– Det første man bør tenke litt gjennom er: Hvem eier problemet med hans overvekt? Jeg mener problemet først og fremst er hans, og ikke partnerens."
Vel, nå synes jeg at det begynner å bli mitt problem også - på mer enn en måte :(
"Også partneren bør legge om kostholdet når mannen skal ned i vekt, mener ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky."
Ja, det som er trist, er at han har prøvd lavkarbo med stort hell - men han velger altså å spise høykarbo (selv om jeg lager lavkarbomat hver dag) :(
"At magen var i veien når de leker med barnebarna, var blant de utløsende årsakene til at de bestemte seg for å legge om livsstilen. "
Så lenge tror jeg ikke jeg vil vente (eller at han bør vente!)
"
– Mitt råd til kona er å gi ham tid og rom. Vektreduksjon handler ikke bare om hva han spiser. Han skal også lære å planlegge, handle inn riktig ingredienser, tilberede maten og spise til riktige tider. Dette er rett og slett mye logistikk på én gang. I denne prosessen er det viktig at partneren ikke er en sabotør.
Sitt ikke og frist ham med mat og drikke han ikke kan ta!"
Her er det nok bare viljen og ikke "vettet" det står på :(.
Nei, jeg fant ikke noen gode råd i denne artikkelen, dessverre.
Så hva skal man gjøre?? Er det noen av dere som har klart å lokke mannen over "to the other side"??
Det som er så trist, er jo at han vet at lavkarbo virker utmerket på ham og at jeg både vil og kan lage "all" mat til ham. Allikevel velger han grandiosa, boller og ferdigmat når han har sjansen - og for å si det pent; det synes :(
Dette ble jeg faktisk ganske sur av å lese. Her skal altså kona/samboeren ikke bare ikke si noe til mannen, men skal legge til rette og støtte ved å spise samme kosthold og ikke friste, handle inn "riktig" mat og så videre og så videre.
Tja... Vil det funke å si noe sånt som at "Du, jeg elsker deg like mye selv om du legger på deg mer nå, men jeg tenner ikke så mye på deg som før..."? Det forutsetter selvfølgelig at han ikke synes det er like greit å slippe sex da...
Eller få tatt et bilde av ham i smug, i bar overkropp slik at han får se hvordan han virkelig ser ut?
Hjelper det å si at du er bekymret for helsa hans når han stapper innpå og legger på seg så mye? Når Lille Gubben gjør ting jeg synes er skumle pleier jeg å si at han må være forsiktig for jeg har tenkt å ha ham til han blir gammel og da helst frisk og rask. :love:
Fortell ham at han var mye kjekkere da han var 15 kg lettere?
Jeg har troen på at folk må finne motivasjonen i seg selv og som regel av seg selv, for å lykkes med dette. Noen kan vel motiveres av en annen, men aner ikke hvordan det kan gjøres. Jeg har aldri følt noe snev av motivasjon fordi at andre har sagt til meg at jeg burde-burde.
Hmm, mulig jeg er veeeldig anderledes, men de to gangene kona har gått på diett, så har jeg gjort det samme for å nettopp støtte og ikke friste....det er det som fungerer best for oss.
Jeg forventer ikke at kona skulle gjort det samme for meg, men det hadde selvsagt gjort det enklere vil jeg tro.
Neida, du misforstår meg :). Jeg er absolutt for støtte, det jeg reagerer på er at artikkelen henvender seg til kvinner med en pekefinger og legger ansvaret på dem. Man skal liksom gjøre hele jobben for mannen, men ikke si noe - da er det jo ikke snakk om at dette er noen indre motivasjon fra mannen ...
Jeg skal love deg at jeg hadde fått en skikkelig vekker ja! Om han kom og sa at jeg hadde lagt på meg så mye at han ikke tente noe særlig på meg mer så hadde
jeg definitivt gjort noe med det!
Jeg tror ikke noe på å dille rundt, men heller si det som det er - at man er redd for helsa til den man elsker og vil dele resten av livet med og at man mer enn gjerne stiller opp som (med)kokk og trimkompis for all fremtid for å få partneren til å finne formen igjen.
Vel, her i huset tåler vi faktisk at den andre sier at "nå bør du ikke legge på deg noe mer" uten å bli sure og drukne i isboksen av den grunn. Vi har gjort det, begge to, og resultatet for oss er at vi begge to tar oss sammen og spiser sunnere og går noen kg ned i vekt. Vi holder på med det nå for tiden etter en vår og sommer med alt for mye godsaker og fint lite trim.
Det her ikke med hva man sier, men hvordan man sier det.
Her snakkes det også stadig om at både den ene og den andre bør stramme reima, men jeg ville ALDRI lagt utseendet til grunn, eller noe annet som går på selvtilliten.
Å bruke helse som argument er jo noe helt annet.
Det er vanskelig å motivere andre, det er iallefall min erfaring. Å bruke utseende og si direkte sårende ting hjelper sjeldent... man skal da være oppmuntrende og gode med hverandre:-) å vise bekymrin ovenfor helsen er jo en annen ting, men min erfaring er at det ikke alltid fører frem det heller desverre...mannen min er slank og fin, men jeg har prøvd å motivere andre i familien min som sårt hadde trengt det pga helsa, men det nytter ikke. Som regel må man finne motivasjonen selv, for meg kom den ikke før jeg hadde nådd bunnen og jeg MÅTTE gjøre noe. Håper det ordner seg,og du kan jo prøve å friste han med god mat du vet han liker:-)
Jeg har prøvd å appelere til helsen hans og jeg har prøvd å appelere til forfengeligheten hans - uten hell. Han er nok en av de som synes at en "pondus" gir mer... ehh...pondus :o
Så anla han skjegg for å skjule dobbelthaka (jeg kan ikke fordra skjegg :() og han virker SÅ fornøyd med hvordan han nå ser ut (bortsett fra når jeg kommenterer det da).
Det er i tydeligvis himmelvid forskjell på selvbildet og selvtilliten til menn og kvinner i alle fall :rolleyes:
Jeg har i det siste også vært mer direkte, siden jeg ikke er av typen som liker å pakke inn meningene mine.
Men han må vel finne ut av det selv - det er bare synd med all den tiden vi skal kaste vekk i mellomtiden. Jaja.
Jeg har tro på å lete etter det fine i mennesket! Gi skryt og komplemang i fleng! Vis (eller lat som) at du syns mannen din er fin! Si det til han når du syns han er litt ekstra fin. Menn er som barn! De blomstrer når de får skryt! (Sånn er vel vi kvinner også, Hehe)
Man skal ikke være falske, men om man leter, så er det alltid noe fint man kan kommentere! :)
100% enig. Jeg har altfor mye stabukk i meg (ryggmargsrefleks) til at det der virker. Det samme gjelder Husets Herre. Derimot blir jeg VELDIG glad om partneren trår til med én gang jeg selv har idéen. :)
Dvs - jeg sier at jeg burde begynne å trene - Han passer på å foreslå noe treningsrelatert passe ofte i en periode etterpå, eller være med på trening, eller i det hele tatt støtte opp under prosessen "komme ut av sofaen" ...
Samme med mat - jeg sier at jeg kanske tror jeg ville ha det bedre med mat med mindre melk - Han foreslår mat med mindre melk i, og unngår å handle inn melkeprodukter som han vet også frister meg. osv
Så jeg tror altså mer på å støtte opp under vedkommendes ønsker/beslutninger som stemmer over ens med ens egen målsetning heller enn å sette mål for partneren.
Å så gjerne jeg skulle ha slanket mannen min. Ikke nødvendigvis for at han skal bli slankere og finere for min del, elsker han som han er.
Nå er han ikke så veldig feit da, men han kunne med fordel ha gått ned 10-15 kg.
Årsaken til at jeg mener han burde gå ned i vekt er pga han har diabetes og høyt blodtykk.
Det er masse hjertesykdom og annet i slekta hans, så han burde virkelig gå ned i vekt.
Jeg har mast og jeg har tryglet han om å legge om sin livsstil for å gå ned i vekt men jeg snakker for døve ører.
Han er jo helt allergisk for alt som er sunt mannen min. Han vil ikke høre snakk om å spise lavkarbo, ja han vil ikke en gang gå over til et sunnere vanlig kosthold. Så da lever han på loffen sin og all den friterte maten han lager seg da :(
Jeg syns det er merkelig at det skal være akseptert å være så nedlatende overfor menn generelt. Uten at noen reagerer, kan menn latterliggjøres og fremstilles som idioter som ikke klarer å ta vare på seg selv. Noen menn er slik, men det finnes jammen kvinner i den kategorien også.
Allier deg med legen hans? Jeg mener - en ting er forfengeligheten, en annen ting er helsa... og dessverre er det ofte sånn for begge kjønn at vi heller hører på "autoriteter" enn på partneren... :rolleyes:
Men holder det på å bli helseskadelig så kan du jo spørre legen om han ikke kan nevne det, dersom legen selv er enig i at det nærmer seg helseskadelige forhold ...
Skriver bare noen ord og det er frie tanker som ikke er slik for ALLE.
Mange kreative ideer her, men som mann må jeg bare si en ting. De aller fleste menn, ja jeg generaliserer her, men ikke helt ubegrunnet, liker ikke tenke på seg selv som slapp, utrent, dvask, dårlig helse, dårlig kondis og en som blir litt latterliggjort av andre. Men vi menn har en særdeles god evne til å oppleve oss selv som mindre slapp, bedre trent, strammere, bedre helse og bedre kondis og gode eksempler for andre, iallefall i vårt selvbilde inni hodet.
Denne mekanismen gjør at vi fornekter realiteten på en god måte og gjør at vi kanskje fremstår som struttende av selvtillit. Vi er kanskje bare flinkere til å skjule det, uten at det nødvendigvis er sant.
Dette ser man også når vi menn kommer sammen med "gutta", da er det OFTE mye prat om hvor gode vi var i ungdommen, eller på et tidligere stadium av livet. Hvis en mann hadde en meget god tid på 12-minutters testen på universitet eller videregående så er det helt utrolig hvordan en mann får det til å høres ut som han er en råspreking selv om det var kanskje 10-15-20 år siden. Det er ofte jeg hører om hvordan han eksvis syklet birken på 3:30 i 2003 og 2004, men nå idag så klarer han kanskje 4:00 (selv om realiteten gjerne er 5-6 timer). Men i dette "mannebudskapet" ligger det skjult en melding om: "Ok, jeg er kanskje ikke så godt trent nå, men jeg er ufattelig lettrent og kan hvis jeg vil lett klare det igjen". Og der ligger hele cluet til mannepraten, vi liker imponere våre omgivelser med tidligere prestasjoner og sier samtidig at "hvis jeg vil så er jeg der igjen...lett som bare det. Jeg trenger da vel ikke bevise noe fordi jeg er i superform hvis jeg bare vil"..... Vel, sånn rasjonaliseres det iallefall i et mannsdominert miljø hvor jeg jobber og derfor påberoper jeg meg å kjenne litt til hvordan et mannshode er skrudd sammen (på en humoristisk måte da).
Åjada, vi menn kikker veldig mye på bilder og på andre menn, men vi sier veldig lite om det fordi vi prøver så godt vi kan unngå temaer som kan sette oss selv i et uheldig lys. Hvis en kvinne eller en mann skulle si noe om at: "Dæsken, han var rimelig rå da", så vil en mann ta lett kunne kommentere tørt: "Ja, han så rå ut, omtrent litt som jeg selv da jeg trente aktivt, men hvor fort tror du han løper egentlig? De musklene der er bare oppumpa".....Jepp, da flasher vi tilbake til vår egen fortreffelighet i gamle tider, mimrer og i tillegg får vi stilt et litt sånn kritisk spørsmål for å så tvil. Igjen fortrenger vi og vi går fornektende videre til neste tema. Genial egenskap ikke sant?
Men i det skjulte så tenker vi mye over hva som ble sagt, og innerst inne så liker vi det nok ikke. Over tid kan det føre til endring og ønsket om å gjøre noe med tilstanden sniker seg faktisk på, men det er litt mer gradvis enn hos kvinner kanskje?
Uansett så er det gjerne i konkurranse med andre menn og gjerne kvinner at en mann tar seg alvorlig sammen. Konkurranseinstinktet hos menn er generelt veldig sterkt, om enn veldig godt skjult. Jeg påstår at instinktet finner du hos de aller aller fleste, men du som kone/samboer trenger ikke ha sett det enda.
Så ønsker dere påvirke en mann i en viss grad, så er stadige mas om kosthold, kalorier, sunt usunt, vekt og slikt helt fånyttes og tildels får det motsatt virkning. En mann vil nemlig ikke høre på slikt. Å fortelle en mann at helsegevinsten ved en sunnere livsstil er verdt å gjøre noe er som å tale til en skilpadde. Den trekker seg inn i skallet sitt eller bare stirrer dumt på deg og lar skallet beskytte seg før den snegler sakte avsted i helt motsatt retning av hvor du egentlig ville.
Nei, tingen er nok å ikke mase, men invitere og faktisk gi ros de FÅ FÅ gangene han faktisk er med deg på en gåtur.
Videre vil selv en "klinisk død" mann ha synet i orden, og når han ser at kona/samboeren blir strammere, sprekere og flottere, så påvirker det hans konkurranseinstinkt. Han kan forsiktig spørre deg om helt ufarlige ting som: "Er det andre menn som trener der du er, hvor mange menn er det, hva ville du sagt om han kjøpte seg en ny sykkel, nye ski osv". Dette gjør han for å sjekke tempen, uten å innrømme at han er i dårlig form etc.
Så her må dere kvinner være lure fordi vi menn er utrolig utstyrsfikserte (ikke alle, men mange). Når gubben kjøper sykkel til flerfoldige tusen, eller en fancy drakt, idrettstøy, sko etc, så er det faktisk litt viktig å ikke komme med pekefingeren, men snarere dialog.
Nå høres dette ut som en teit måte å jobbe for gubben deres slik at han får det han ønsker seg, men vi gutter er faktisk litt sånn rar akkurat der. Vi lar oss inspirere av teknologi og utstyr, enkelt og greit.
Jada, skiutstyr til 10 000,- og sykkel til 30-40 000,- er for mange det som skal til for at de faktisk begyner røre på seg og gjennom å røre på seg og konkurranseinstinktet, begynne tenke gradvis på kostholdet sitt. Rart ikke sant?
Videre er også det faktum at menn generelt kan være skeptiske til slike treningssenter, som ofte er helt motsatt av damer som ofte elsker treningssenter. Igjen er det gjerne konkurranseinstinktet som slår inn. Menn liker IKKE bli eksponert foran andre FØR de har fått en viss kroppsform. Slik er det bare, dessuten anser mange menn at treningssenter er for "kjærringer" unnskyld uttrykket damer, men sånn er det bare, selv om både jeg og dere vet at dette er bare tull. Dog, stram opp er kanskje ikke de timene du bør tvinge gubben din med på først da. Let`s be honest baby....DET er dødfødt :D
Men å be han forsøke spinning kanskje og en PT? Ja, og da slår utstyrsnivået inn igjen. Menn har et eget "Utstyrhysteri-gen", ikke diskuter, slik er det bare. Vær med han og se på spinningsko/sykkelsko. Hvis han absolutt vil ha en kondomdrakt eller en sykkeldrakt du synes er superduper teit, javel, men forsiktig heller gi ham noen andre alternativer I SAMME PRISKLASSE. Det siste er utrolig viktig, vi menn er enkle dyr. Dessverre, alt for enkle. Vi tror nemlig at jo dyrere en ting er, jo raskere og bedre form blir vi i. Ultradumt, ja, men enkelte ting skal en kvinne/kone/samboer ikke forstå. Her fungerer det godt å svelge kameler...mothårs.
Oppsummert er vi da på følgende punkter.
Menn er konkurransedyr, noen mer eller mindre enn andre, men i bunn er vi skapt for konkurranse....
Menn liker utstyr, MYE utstyr og lar seg lett motivere av fancy og DYRT utstyr. Synd, men slik er det. Kvinner er ofte helt motsatt, inntil de faktisk prøver det selv (ikke ment å være vond nå, men dette er min erfaring)
Ikke bruk helse, kosthold, hjerte og alskens mulige undersøkelser som underbygger det ene og det andre. Da blir mannen en skilpadde og du blir bare frustrert. Vi er enkle dyr, bruk da enkle midler.
Helse hater menn høre på inntil vi faktisk er kommet dit hen at vi har forsøkt det selv (litt som med kvinner og treningsutstyr mao).
Hvis ingenting av det over her fungerer, vel da er det bare å vente på 40-50årskrisen, for da kommer dette helt naturlig av seg selv ;)
Litt spøkefullt skrevet dette, men poengene mine er nok alvorlige nok allikevel og momentene de er skrevet i alvor. Jeg mener det er slik for veldig mange menn i dag.
Hilsen Hypah
PS! Gutter, bli ikke sint nå da, det er godt ment!
I'm with you, Kula. Nettopp det jeg reagerer på i den artikkelen. Menn kan ikke ta vare på seg selv, så det er opp til kvinnene å ta ansvaret?
Veldig mye bra om støtte her, og jeg er helt enig i at motivasjon må komme innenfra. Når det er sagt, synes jeg det er litt forskjell på å si fra for den andres del, og å si fra fordi det går ut over samlivet. Det må være lov å si noe synes jeg, hvis man går og mistrives mer og mer med partneren sin ... Men da tror jeg ikke man bør appellere til den andres forfengelighet, helse etc., men si det som det er, at man selv mistrives med det.
Wow Hypah, ikke ofte jeg sier dette, men det der var faktisk et vettugt innlegg :D (Jeg har også jobbet mye i mannsdominerte miljøer...)
Konkurranseinstinktet i han jeg bor med er desverre mye mindre enn mitt, så det ender med at jeg overkjører han hver gang :o Så den funker ikke her i gården... Og begge er ekstremt dårlige tapere. :rolleyes:
Men, menn liker også å bevise at de har rett! Så om han mener at denne lavkarboen er bare tull, utfordre han til å prøve den i tre-fire uker da, om ikke annet bare for å bevise sitt poeng? (VI veit jo at han vil måtte innrømme at det ikke er så gæærnt :D)
haha, nei du vet, jeg har vel mine perioder som er gode :D Men har sikkert fått med et par mannlige skråblikk som ikke er vennlige her nå da....
På seg selv kjenner man vel andre er det ikke det det heter da? ;)
Fint å lese Hypah! Kjente igjen dette med at man henviser til tidligere bragder og at det dermed betyr at man blir fit for fight på null komma svisch. Eksmann er et typisk eksempel, han trenger bare å se på en gulrot og ta i en sykkel, så forsvinner magefettet. Og det gjør han med fem-årsintervaller og blir veldig slank og sprek, før han igjen tyr til gamle vaner og går opp 20-30 kg det neste halve året. SÅ har jo forsøkt å snakke med han om lavkarbo, både jeg og datteren hans ble jo slanke på det og er fortsatt slanke på dette kostholdet. men nei, han tror på gulrøtter og sykkelinnsats i perioder. Synd, siden han har problemer med hjertet og kolesterolet....
Samboeren min er ikke overvektig, men har fått litt mage nå de siste årene. Men han orker bare ikke gjøre noe med det tror jeg, selv om han klager på økte ryggsmerter pga økt magevekt. Jeg har forsøkt meg på å få han med på trening uten hell. Men så sa han noe her om dagen som var litt interessant. Moren han hadde klaget på magefettet og sagt at det ikke var fint ei heller sundt. Så nå har han begynt å tenke litt på dette. Så kanskje det er en dirkete mor som skal til ;)
Morsom lesing Hypa,kjenner igjen deler av min kjære.Han har løpt mye i konkuranser(for 10 år siden)vært veldig sprek (for ti år siden)og løp mye fortere en meg for et par år siden.Men jeg trener flere ganger i uka ,han slenger seg med en gang i uka .Har prøvd å ymse frampå om at jeg nok ville dra fra ham i sporet ...
I går løp jeg fra ham og måtte vente flere ganger,veldig morsomt,for meg :DHan synes ikke det var morsomt,litt spent på hva som skjer nå,hvilken forklarings modell velger mannen? Vil jo gjerne ha ham med videre ,det er så hyggelig å ha en å løpe med .Må jeg skaffe meg hund?
Glemte jo å si at jeg snart har gått ned 10kg ,men han har fremdeles 10 kg ekstra å dra på når vi løper.Han mener nemlig at lavkarbo er en mote greie.:)
Hehe, Fitnessbloggen hadde for en tid tilbake en artikkel om at menn opplever seg selv som slankere og mer veltrente enn de faktisk er, og at menn også oppfattet kvinner som mer overvektige enn de faktisk er. Kvinner oppfattet menn slik som menn egentlig er, men seg selv som mer overvektige enn de i realiteten er. Mannesiden av saken stemmer jo veldig godt med betraktningene til Hypah :D
Min egen mann har en imponerende fysikk, opparbeidet gjennom mange år som håndverker. Men han har også anlegg for å legge på seg, så jeg er spent på hvordan kroppen hans reagerer på en mer stillesittende jobb etterhvert. Nå finnes han ikke interessert i dyrt og fancy utstyr (det er jeg som er utstyrsfreaken i huset), så jeg tror neppe det vil motivere ham til trening :p Men sannsynligvis vil speilbildet gjøre det - man kan si hva man vil, men menn er også forfengelige :)
Kjent problem her i huset også.:( vondt å se den
man elsker eser ut. Jeg tenker mest på helsa, men må jo også si at han var mer tiltrekkende før.... Tar meg i å slenge spydige kommentarer, ikke bra.:( og helt mot sin hensikt. Prøver å oppmuntre og rose han når han ser bra ut da...
Jeg har prøvd dette for lenge siden og da holdt han seg på den smale sti en kort stund før han igjen ga blaffen.
Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Har til og med tryglet han om å tenke på helsa si og familien sin,men han vender det døve øret til :(
Ja, jeg bare gjorde meg en tanke. Vil ikke utlevere, liksom. Jeg sa at det ikke gjorde så mye (og det gjør det jo faktisk ikke heller, det er snakk om en liten ølmage på en ellers tynn kropp og estetisk sett er det intet hinder), men at det ikke burde gå lenger, ettersom jeg selv er såpass obs på den slags, helseargumentet, altså.
Jeg pleier å legge armene rundt ham, klemme ham godt og si:"Jeg synes du er like deilig fremdeles, men du trenger ikke legge på deg mer". :) Heldigvis er han av den typen som synes det er helt greit og vi er begge to påpasselige med kosten og prøver å gå ned noen få kg.
Hehe, menn må mer enn ofte ha det direkte, så den kommentaren om at du synes han er like deilig uansett. Vel, den gjør kanskje godt for deg å si, men strengt tatt så driter en mann i det, det han hører er det siste du sa. Men kjære kvinner, hvis dere føler dere bedre av å legge til "jeg synes du er deilig uansett" så for all del ;-)
Kona sa at hun syntes jeg var deilig uansett hvordan jeg så ut... Vel, når den kom så skjønte jeg liksom at jeg hadde en jobb foran meg ja. Her var det bare å brette opp arma og iverksette tiltak for å bli fit igjen.
Vi guys er enkle dyr, må ha det direkte og nådeløst, akkurat slik det er når menn snakker til hverandre. Har enda ikke hørt en mann si til en annen mann at han er flott uansett, når det han rett og slett spør om er: "Jeg synes faktisk jeg er overvektig og mistrives slik jeg nå ser ut, er du ikke enig?" Jeg ville da ha svart som mann enkelt og greit: "Ja, det er du, men du har jo valgt det selv"
Kona ville svart: "Jeg synes du er deilig uansett jeg da"
Wtf????? Det var da ikke det jeg spurte om!!! Er det mulig å få et svar kone??!!??
See the difference? Kvinner og menn er fra forskjellige planeter, men på eksistensielle spørsmål så liker vi gutta enkle svar. ;-)
Øøøh, det er nå min erfaring som mann da, men kona sier sikkert at hun kjenner mannerasen bedre enn jeg sjøl gjør av en eller annen merkelig grunn :-P
Og ja, hvis gubben deres blir fornærmet når dere svarer enkelt "ja" eller "nei" på et enkelt ja/nei spørsmål fra han, så lurer jeg på hvorfor han i huleste spurte i det hele tatt?
Verste pusekattmenn jeg veit om er de som spør direkte, men ikke tåler et direkte svar. Da kan de la vær spørre.
Dere skjønner, vi menn har det ganske artig sammen på gutteturer da vet dere og legger lite imellom. Akkurat slik det bør være og så konkurrerer vi litt til. :-)
Folk som i det hele tatt spør direkte spørsmål og bli fornærmet over å få et like direkte svar blir jeg ganske svett av. Jeg går jo ikke nødvendigvis inn for å være brutalt ærlig, men ærlig, ja.
Selvfølgelig finnes det generelle tendenser hos de respektive kjønnene, men for eget vedkommende tror jeg at man virkelig må vurdere hvert enkelt som individ, noen vil alltid vike for normen. "Dessverre" finnes det her ingen menn-er-enkle-dyr-dynamikk som jeg stadig leser om og faktisk lar meg litt avlede og forvirre av, for når alt kommer til alt er han i grunn akkurat like vanskelig og kompleks som meg, så vi har vel ikke noe forskjellig planet-komleks heller.
Jeg funderte vel mer over det at han faktisk genuint bekymrer seg over mine følelser over en liten mage, og når jeg tenker på det så er jeg egentlig glad for at jeg ikke var taktisk. Taktikk skal liksom ikke, etter min mening, høre hjemme i kjærlighetslivet. :o
Kanskje ikke de første 3-5 årene, men det kommer. Og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting heller. Kommer alt an på i hvilken hensikt det blir brukt. :cool:
Forøvrig er jeg enig i at det finnes trend-enser mellom kjønn - menn tenderer til hardere hud og mer direkte tale, men enkeltindivider vil alltid ha varierende grad - og enkelte kvinner er mer hardhudede enn enkelte menn... Men det vet vi vel alle - egentlig?
Er det egentlig snakk om taktikk da? Jeg mener, det er jo litt sånn gi og ta i et forhold hvor man har vært sammen i maange år. Det betyr da vel heller at man har lært hverandre og kjenne på godt og vondt.
Å behandle noen rettferdig betyr faktisk å behandle hverandre ulikt. En mann som er slik og sånn krever kanskje en type kommunikasjon og "taktikk" om du vil for å møte ham på veien, mens en annen krever en helt annen tilnærming for å oppnå det samme. Sånn er det nå overfor damer også synes jeg. Noen liker det sånn og slik, mens andre må man kanskje "liste og lure" litt for å oppnå det samme. End state er dog det samme og hvis det er taktikk, ja da er vi taktiske alle mann/kvinner.
Det handler ikke om hvem som er kompleks, eller ikke. Alle har sitt særtrekk, men poenget var vel heller hvordan de særtrekkene kommer til uttrykk, og her mener jeg fremdeles det er forskjeller på generelt grunnlag.
Menn er like følsomme, har samme behov som kvinner, men måten det kommer til uttrykk på er forskjellig. Det er jo det som gjør det så spennende også. Nå er det jo også forsket temmelig mye på akkurat slike ting nettopp fordi det er ofte diamentralt forskjellig hvordan en og samme ting prosesseres i hjernen til kvinner og menn.
Den dokumentaren jeg så på var at man hos menn generelt så tendenser til at kobling mellom høyre og venstre halvdel av hjernen var mindre i omfang enn hos kvinner. Dette KAN, og jeg sier KAN være en mulig forklaring iht forskningen, til at kvinner tendenserer mot å være mer emosjonelle i sitt lederskap og argumentasjon ift eksvis menn. Vi gutta hadde visstnok en fysiologisk mindre sjanse til å kunne beholde helheten med fakta og følelser i beslutningstaking pga denne "mindre" bro mellom hjernehalvdelene.
Fordeler og ulemper med begge.
Kvinner led av beslutningsvegring fordi de skulle vite mest mulig og lagde "seg et kaos" inni hodet med "ifs, buts and what if", mens gutta gjerne tendenserer mot å være beslutningssterke med overhengende fare for å ikke ha oversikt over viktige konsekvenser. Jada, beslutning ble tatt, men for oss gutter/menn er de da tydelig disponert for å glemme helhetsbildet i en situasjon.
Så, med det i bakhodet burde det være enkelt å arrondere i en typisk kvinnelig forsamling og en typisk mannlig forsamling hvor du eller jeg er sjef? ;)
Kanskje dette er årsaken til at når en mann ofte sier "nei", ja da mener han "nei", mens når en kvinne sier "nei", så har de ofte en slik ordlyd at de egentlig mener "nei, men...." :D
Jeg klarer nå ihvertfall å se det humoristiske i dette. Men dokumentaren var seriøs nok og må si den var ganske treffende på kvinner og menn ift lederstil og ledelse/beslutninger overfor mennesker.
"Mannlig" og "kvinnelig" lederstil er nok ikke et begrep uten en grunn. Det ER forskjeller i vår dynamikk Photo ;-)
Ja, jeg sier jo ikke at det ikke er forskjell på generelt grunnlag, altså. Så ignorant er jeg ikke! Men for meg og mitt vedkommende synes jeg at forskjellene virker i det store og det hele mindre enn likhetene, og jeg har aldri hatt større problemer med å forstå menn enn kvinner, kanskje motsatt i enkelte tilfeller, faktisk. Nettopp kanskje fordi kvinner tenderer i blant til å være så omstendelige, og ikke alltid klare å snakke rett ut?
Men, som sagt. Synes alltids forskning er interessant, men hva angår mennesker, og særlig de som er nær oss synes jeg forskjellene individer i mellom er langt mer interessant. Den er dog veldig vanskelig å diskutere.
Jo, men dessverre ikke alltid så engasjerende for andre enn de omtalte og langt mindre humoristisk :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
