Dette kjenner jeg meg veldig igjen i! Flere som gjør det?
[color=#000000][/color]
Tenåringer med normal vekt som føler seg tykke, har økt risiko for å bli overvektige i voksen alder.
Det mener forskere ved NTNU som har fulgt en gruppe på over tusen personer siden 1990-tallet, ifølge Aftenposten.
Undersøkelsen viser at de som hadde normal vekt, men likevel følte seg tykke som tenåringer, hadde betydelig høyere risiko for å bli overvektige som voksne.
Blant normalvektige tenåringsjenter som ikke følte seg fete, ble 50 prosent overvektige som voksne.
I gruppen som hadde normal vekt, men følte seg tykke, ble hele 78 prosent overvektige i voksen alder. Også blant gutter og menn ble denne sammenhengen påvist.
Hmm, blir de tykke som følge av jojoslanking?
I min ungdom klagde jeg hele tiden over mine tykke lår. Tror sammenhengen er mye mye mer kompleks enn å konkludere med at normalvektige tenåringer som føler seg tykke har 28% større sjanse til å bli overvektige som voksne enn de som ikke føler seg tykke.
I bunn og grunn sier forskerne at disse menneskene har 28% større sjanse for å bli matmisbrukere enn de som ikke føler seg tykke. Hadde de som er normalvektige i begge leire fortsatt brukt mat som næring ville de som voksen også fremdeles vært normalvektige. Antar at forskerne har fjernet de 10% obligatoriske som faller utenfor statistikken i begge ekstreme retninger (dvs de som utvikler forstyrrelser, sykdom etc)
Men man ser vel noe av det samme i medisin. Innbilt sykdom, kan jo føre til reell sykdom.
Det stemmer på meg også, men jeg har IKKE drevet med jojoslanking. For min del tror jeg heller det hadde med holdning og en dårlig kombinasjon av hormoner og sykdom som gjorde at jeg gav litt mer blaffen enn andre når jeg burde ha tatt meg sammen. Kanskje jeg hadde latt vær å pådra meg fedme om jeg hadde tatt meg selv i nakkeskinnet og trodd at det hadde hatt noen virkning den gangen jeg var iferd med å legge på meg?
Jeg hadde ikke selvtillit nok til å tro at jeg kunne gjøre en forskjell rett og slett - derfor prøvde jeg bare halvhjertet, desverre.
Resultatet er jevnt over moderat, men stabil fedme som har varier med noen kg i den ene eller andre retningen. Holder meg i snitt 15-20 kg over der jeg var som ungdom da jeg trodde selv jeg var tykk, men egentlig bare var litt kraftig bygd og slank.
Jeg drev heller ikke med jojoslanking. Jeg spiste rett og slett fryktelig lite, fastet, prøvde å bli tynnere - fordi jeg trodde jeg var for tjukk. Det ødelegger forbrenningen noe veldig seinere i livet. Jeg har aldri spist spesielt mye, heller ikke så fryktelig usunt (etter norsk normalt kosthold å regne ...). Har hatt perioder med sukkeravhengighet, men samtidig har jeg alltid vært opptatt av sunt kosthold.
Selvsagt er det komplekst, det finnes mange årsaker til overvekt. Men dette er ett aspekt, og det er jo ganske klare tall her, en seriøs studie. Og enten det fører til at man spiser mer eller mindre, så handler det om spiseforstyrrelser. Det er veldig lett å påvirke barn og ungdom til å få problemer med kroppsoppfatning og selvbilde, og her ser man altså at det har klare effekter senere i livet.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.