Jeg er så imponert over alle som holder ut og har stø kurs med lavkarbo. Selv er jeg av og på, veldig lykkelig i periodene jeg spiser riktig, og veldig fortvilt når jeg faller av. Er ikke så aktiv her inne men leser endel, og ser at mange (de fleste?) ser ut til å ikke falle ut sånn som meg. Men jeg vet ikke, er det flere som strever med å holde seg fast på lavkarbo selv om de har det som klart mål? Eller er det bare meg?
Jeg legger ikke lista så høyt for meg selv og ser ikke på det faktum at jeg spiste litt fløtegratinert potet både i går og i forgårs som noen katastrofe eller "frafall". Eple i salaten var det også. Jeg spiste ikke bare riktig/100% på den smale sti på GR heller. Er kostholdet mitt 80-90% innenfor det jeg har satt som mine rammer er jeg godt fornøyd og ser faktisk også gode resultater helsemessig. Skal jeg ned i vekt må jeg nok stramme til enda litt mer på ris og potet og glutenfri stivelsesholdig knekkebrød, men per i dag er jeg godt fornøyd. Og det jeg spiser er mye nærmere lavkarbo enn "normalt, norsk kosthold", så jeg kaller det liberal lavkarbo.
Samtidig så gjør lavkarbofokuset at jeg nok
velger mørkere sjokolade når jeg spiser sjokolade
har redusert bruken av frukt noe
tenker meg om og ofte velger mer grønnsaker og mindre poteter/ris enn jeg ellers ville ha gjort
reduserer/erstatter store mengder sukker i bakverket de gangene jeg baker og forsøker å "vri" oppskriftene gjennom å f.eks bruk gresskarmasse og kokosmel i stedet for stivelse
Jeg har så udiskuterbare helsemessige gevinster ved å spise lavkarbo at jeg bare har væørt "av" en dag, da var jeg dårlig lenge etterpå. Jeg lever sånn nå og ser ingen grunn til å dette "av" igjen. Jeg spiser jo vanlig norsk mat, er mett og tilfreds, har en kropp som virker ganske bra og har energi, det er jo det jeg har ønsket meg :) Lykke til med dine valg :)
For mitt vedkommende blir jeg så innmari grisedårlig av å spise høykarbomat, så for meg handler det vel egentlig ikke om å være flink, men å unngå sterkt ubehag. Derimot kan jeg heller i perioder slite litt med å unngå ost, rømme og denslags som jeg ikke tåler så godt, fordi konsekvensene ikke er kjempestore (litt dårlig mage, i utstrakte tilfeller utslett i ansikt/hals/bryst). Jeg har ikke noe bestemt belegg for det, men rent menneskelig er det vel ikke unaturlig å unngå det som har de kjipeste konsekvensene som er utslagsgivende for hvilke valg man tar i matveien. Sånn er det i alle fall for meg. :)
Har definitivt mine "mindre flinke" perioder, men da er det nøtter og mørk sjokolade det går i, ting som ikke er optimalt, men som jeg i alle fall tåler. Korn går ikke, og når altså brød/pasta/kaker/osv er utelukket, så gjenstår egentlig ikke så mye "definitivt ikke-lavkarbo" å boltre seg i, uansett. :p
Det eneste jeg har det sånn i forhold til er sjokolade og jordbær. Og jordbær gidder jeg IKKE å få dårlig samvittighet for, altså. Sesongen begrenser det og jeg tåler det godt. Sjokoladen er en annen sak, men for tiden har jeg den under kontroll gjennom å ALDRI spise den to dager på rad (og som regel koker det ned til 1-2 dager pr uke). Men der har jeg alså ikke begrensninger inne...
Det er sånn jeg også har en tendens til å bli. Tror jeg i underbevsitheten tenker at når jeg først er på "kjøret" så kan jeg like godt ta den helt ut:confused:
Men når jeg er "flink" så går alt lettere. Jeg tror jeg på den måten gir "karakter" til meg selv. Er jeg flink så går alt på skinner, humøret på topp, klare alt, men vis jeg er på "Kjøret" så faller humøret i takt med moralen.:eek:
Jeg får heller inntrykk av at det er et mindretall som holder seg til streng lavkarbo hele tiden.. Også er det jo noen som holder seg til det i kanskje et år av gangen, for så å skeie ut og gå opp alt de har gått ned +++. Akkurat som ved andre typer slanking.
Jeg ser det som en livslang greie, så om jeg spiser 200 gram noen dager, så synes jeg fortsatt at jeg er "på" lavkarbo, på en måte.:) Selv om andre så klart ikke synes det er det. Det er den eneste måten jeg kan gjøre det på og er i grunn fornøyd med det.
For andre er jeg nok av og på.
Du legger ikke lista for det du kaller "riktig" kosthold for høyt da? Jeg aner ikke, men tenker som Nellie at det vi kaller oss er en kombinasjon av hva vi gjør og hva vi ønsker å gjøre (men ikke nødvendigvis alltid gjennomfører 100%)? For meg er det en rettesnor heller enn et "enten eller". Og for meg har den måten å tenke på hjulpe meg til å i større grad innse at om jeg spiser "for mye" av noe i dag eller "feil", så er det en ny dag i morgen hvor jeg igjen kan forsøk å gjøre bedre valg - kanskje ikke 100% perfeksjonisme, men om jeg var helt bortevekk i dag så kan iallfall i morgen bli bedre... Når de fleste røykere må "øve" før de klarer å slutte (les: prøve flere ganger) så må det da være greit at man også "øver" på et bedre kosthold?
Jeg kan bare si at jeg har blitt mye mer avslappet - og lykkes oftere - etter at jeg begynte å tenke som så at om jeg driter på draget en gang så er faktisk ikke det noen katastrofe så lenge jeg i all hovedsak beveger meg i rett retning. Jada - det tar lenger tid å nå dit, men hva så... Før ble det lettere sånn at dersom jeg tryna i sjokoladen så forble jeg der. Nå har jeg funnet en teknikk som for meg virker - iallfall for tiden bank i bordet.
Jeg har vært av og på i 2 år.. er som deg.. spiser virkelig drittmat når jeg først er "av" og har gått opp og ned i vekt... Fast bestemt på å være PÅ nå så jeg går ned igjen til idealvekten min...
Ja, smgj, man bør naturligvis tenke sånn. Og jeg gjør det, på en måte. Men når jeg i ukesvis "går på fylla" er det vanskelig å komme ut av det igjen...
Jeg er flink som regel 90 % av tiden.
Men enkelte dager blir jeg aldri mett og da spiser jeg en del nøtter og 70 % sjokolade. Ikke så mye etter jeg begynte å bruke diett.no.. Da fikk jeg plutselig kontroll over alt, så etter diett.no ble innført hos meg har alt gått lekende lett! Kuttet ned på nøtter, spiser omtrent aldri dessert lengre, lett brus drikker jeg ikke (uten om blandevann en skjelden gang, hehe), spiser max 2-3 ruter sjokolade av gangen og her snakker vi 86%.
Men jeg skeier ut når jeg er invitert i bursdager o.l.. Blant annet svigermors 50 års dag da spiste jeg suksessterte og ostekake. Og godt var det helt til jeg skulle legge meg med hodepine og luft i magen :p Blir veldig lite utskeielser ellers, liker ikke å ha det ekkle trykket i magen som jeg får når jeg spiser hva jeg vil.. Skal i tantes 60 års dag på fredag og da blir det servert sjømat. Skal ta med meg egen "loff" og en laktosefri lavkarbo ostekake, slik at meg og kjæresten kan spise kake uten å bli dårlig.. Heldigvis er det ingen i familien som reagerer på det, de syntes alle sammmen at jeg er flink som holder meg i tøylene og det er jeg veldig glad for!
Jeg er stort sett "på" hele tiden, da jeg er livredd for å ikke komme meg på igjen om jeg skulle hoppe av! Ikke dermed sagt at jeg er like flink hver dag, men om jeg skeier ut er det med sånn halvveis aksepterte saker som 70% sjokolade, peanøtter, frukt etc. På søndag hadde jeg meg faktisk to vaffelhjerter av høykarbotype med syltetøy, uten at det egentlig ga meg noe videre. Første gang på over et år faktisk, men det var ikke så godt som jeg kanskje hadde trodd. Så da er jeg kanskje såpass avvent at faren ikke er så stor for å falle av, men jeg er nå uansett såpass vant til lavkarbokost nå at jeg spiser rett nesten automatisk. Prøv å være streng med deg selv et par måneder, det blir gradvis lettere underveis...
Jeg er stort sett på, har vært det lenge, men så fort jeg øker karbohydratinntaket bitte litt kommer kiloene snikene. Jeg hadde en periode fra i fjor høst til i vår hvor jeg levde på lavkarbovis, men ikke i ketose, og plutselig var buksene ganske trange, gitt :D!
Så løsningen for meg er å ligge lavt i karbohydratterrenget, få i meg masse fett, og ikke trene for mye.
Jeg er litt sånn av og på og akkurat nå går jeg ikke på lavkarbo, men på Nutrilettpulver for å gå ned noen kjappe kilo. :o
Har en sønn som har gått konsekvent på lavkarbo i nøyatig 1 år og gått ned over 60 kilo. Han går fortsatt på lavkarbo og går enda ned i vekt selv om han snart er i mål :)
Jeg har startet to ganger, og sluttet to ganger.
Begge gangene hadde jeg oppstart i april/mai og det skar seg ganske fort.
Nå har jeg min første dag for tredje gang, i dag.
Jeg håper at tidspunktet er litt snillere å starte på samt at jeg føler meg mye mere motivert denne gangen.
Jeg fant vel ut de to andre gangene at jeg ikke kan drikke pepsi max, så den har jeg kuttet ut nå. Håper virkelig at jeg greier å kjøre lavkarbo og ketose frem til jul, for så å slippe litt opp på karbene. Fremdeles lavkarbo men ikke ketose.
Jeg trives godt på et lavkarbo-kosthold. Er ikke sikker på om det er ketogent, har aldri målt, men dette er et kosthold som jeg har oppnådd positive resultater med. Har gått ned 15-20 kg, og jeg har mindre smerter i muskler og ledd enn før, selv om jeg akkurat nå har en dårlig periode. Er ikke så redd for å bruke litt gulrøtter, spiser også litt frukt innimellom, bl.a. epler nå som de norske er på markedet.
Hadde aldri trodd at han skulle klare dette, men jammen har han bevist at han kunne.
Nå får jeg bare håpe han ikke er som meg som gikk opp og ned i vekt utallige ganger og til slutt endte med vektoperasjon.
Unner han å holde vekta nede og få bukplastikken han ønsker seg :)
Jeg er på lavkarbo i 13 mnd. og er ikke av den typen som er av og på...
Leser ofte at noen skeier ut med pizza,kaker,godteri osv. da tenker jeg er
det normalt at jeg ikke gjør det samme :confused:
Men som SMGJ sa jordbær det må jeg ha og litt mørk sjokolade:D
Og i tillegg har jeg sluttet med melkeprodukter for 4 mnd siden,sånn at jeg
føler at jeg er veldig flink...kanskje litt for streng.
Den dagen da jeg bestemte meg for lavkarbo og sa Nei til det gamle kostholdet, ble det slutt for Alltid for meg ,tror jeg...:)
Nå er jeg nok heldigere enn mange her inne, siden det er diabetesen min som gjør at jeg ikke kan ta de store utskeielsene. Men av og til når jeg er ekstremt sugen på et eller annet med litt karber i, så unner jeg meg litt av det, lar blodsukkeret ligge for høyt en del timer, og så er jeg liksom ferdig med det. Siden store blodsukkersvinginger gjør meg nærmest skikkelig fyllesyk, så er vanligvis tanken på det nok til at jeg velger tillatt snacks i stedet.
Når jeg først er på, så er jeg stort sett ordentlig på, som regel lager jeg meg noe lavkarbo-godis som jeg kan spise hvis jeg blir skikkelig sugen på noe søtt. MEN, når jeg er av, så er jeg skikkelig av i 2-4 dager, kan spise en hel pizza alene, og stapper i meg alt jeg har gått å "fantasert" på mens jeg har vært flink. Dette fører alltid til at jeg blir skikkelig dårlig, føler meg som en stappa pølse! En annen bivirkning er at jeg går rundt og raper og promper en hel del mer, og det lukter ikke godt for å si det sånn, er som kroppen råtner innvendig!
Siste utskeielse var i helgen, da ble det ris til middagen, hamburger på vei hjem fra byen og rundstykker til frokost!
Jeg føler meg 100% bedre når jeg kommer meg tilbake til lavkarbo, så selv med noen små utskeielser kommer jeg til å holde meg på det i mange mange år til!
Har vert av/på i hele sommer, tilogmed hatt så dårlig samvittighet at jeg ikke har vært på forumet :D
Men nå har jeg tatt walk of shame tilbake å kroppen min elsker det!
Kjenner meg igjen her, teleslynga. Jeg har hatt "sprekker" og lengre høykarboperioder flere ganger siden jeg først prøvde ut dette for halvannet år siden. Men jeg føler at jeg lærer. Kjenner hva kroppen min godtar og protesterer mot. Og kjenner at jeg har det klart best når jeg holder meg til lavkarbo/ketose. Jeg blir veldig nedfor når jeg har spist høykarbo i noen dager, og vekta er rask til å svinge opp. Så for meg handler det nå om å klare å holde meg til lavkarbokostholdet i lange nok perioder til at vekta beveger seg nedover, til tross for litt opp og ned, og innskrenke høykarboperiodene: Sjeldnere og kortere perioder. Hvis jeg i løpet av et halvt år lever lavkarbo i ca 5 og en halv måned og høykarbo i ca 14 d, fordelt på noen få sprekkperioder, så må jeg si meg fornøyd. Vekta hadde helt sikkert gått raskere ned dersom jeg hadde klart meg uten disse sprekkene. Men dette er det jeg klarer, og det er da ikke så verst? :rolleyes: Så nei, jeg er ikke av de som aldri skeier ut, men jeg vil være fornøyd med det jeg klarer. God helg alle sammen, om du er på "en sprekk" eller ei. ;)
Hehe, det er jo ikke akkurat sånn at jeg er i et kosthold jeg trives i når jeg er av[i][/i] heller, Cherry. Lavkarbo er definitivt det jeg trives med på alle måter, men jeg er så veldig ufornuftig
Jo, men du må tenke på hvorfor du går av. Hva er du savner? Kanskje trenger du mer karbo i kosten? Kanskje mer frukt, eller kanskje muligheten for å innlemme poteter i kosten din dann og vann? Kanskje trenger du å akseptere at du trenger å spise deg en helt vanlig brødskive en og annen gang? :)
Begynte i mars/april i år, og kommer til å fortsette med det :) Må bare få rota meg til å lese litt mer om hva jeg skal spise/ha med meg på tur. Ble faktisk lei en liten periode nå, og stappa innpå alt mulig "usunt" :( Rare greier egentlig, for når jeg gjorde dette følte jeg meg bare stappa og oppblåst. Var innmari godt å bli "flink pike" igjen, og magen føles bra ;)
Gule marker (ostepop) fra first price er nok det jeg savner mest hvis jeg går i butikken, så min kjære har fått forbud mot å kjøpe de :p Ikke no problem for han det da, han spiser bare noe annet som ikke frister meg i den grad. Har gått ned ca 13 kg, og er endelig tilbake der jeg var før jeg fikk siste barnet for 16 år siden. Etter det la jeg bare på meg litt og litt til jeg faktisk veide ca 5 kg mer enn da jeg var høygravid.... Nå er kortsiktig mål 5 kg til, deretter får jeg se.
Kommer garantert til å holde meg til lavkarbo hvertfall, siden jeg har det mye bedre både fysisk og psykisk med det :)
Jeg har ikke vært "slemmere pike" da, enn at jeg har bare gått opp mellom en halv og hel kilo. Den ble borte igjen med en gang....heldigvis.
Syns dere/vi er flinke likevel jeg, etter min mening skal man ikke være helt hjernevasket heller. Enig med de som sier at det ikke er verdens undergang om man skeier ut litt en gang iblant, ikke vits i å straffe seg selv :) Det viktigste er å ikke gi opp, selv om man får noen små ned-turer innimellom.
Når lysten på forbudte ting tar meg, f.eks. ostepop eller chips, tar jeg ei lita skål til meg, og så koser jeg meg med min bittelille porsjon (ca en håndfull) og passer på og ikke stappa alt i meg med en gang.
En slik liten utskeielse en sjelden gang nekter jeg og tro er farlig på noen måter; det er liksom en del av hvordan jeg spiser.
Mange fine svar her! Jeg akter nå å sjangle meg videre og håper å få stadig mer kontroll. I mellomtiden er det godt å vite at man ikke er helt alene...
Godt sagt. Tror heller ikke, eller jeg vet med meg selv at det ikke utgjør noe forskjell. Men det varierer fra person også. Kona som er ketogen tåler mye mindre enn meg, men det vet du vel nok om fra et visst annet forum ;-)
Noen må jo det også, men som du ser, her inne finner du en hel gjeng som stadig vekk går på de store smellene og er av og på i lange tider. Men sakte men sikkert går det jo i riktig retning. Det er det viktigste.
Det interessante er jo heller at det ser ikke ut til at man lærer av sine "feil" ut over å få trøst og flotte oppmuntringer her inne da, helt til neste smell og neste smell og neste der igjen.
Men hva er det man sier? En god ting kan ikke gjentas for ofte ;)
Jeg var ytterst flink i godt over et år. Fra sommeren har det blitt noen sprekker og nå har jeg hatt 4 uker mer av enn på. Det handler mye om stress og trøstespising, men også om å finne en livsstil med stabil målvekt. Så nå er det opp 5kg (sikkert mye vann) fra å være i mål... Men jeg jobber videre!
Jeg har vært på, helt siden jeg for 2år siden tryna i en julekakeboks:p
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.