men er redd for at det skal gå "lei" eller misslykkes i dette..
Har ein kompis som har gått "lei" en periode så kjenner jeg er veldig usikker
men synest det er mange fordeler med dette kostholdet.
Eg har levd med ett godt og variert lavkarbokosthold i 18 mnd :)
Kan ikkje tenke meg å gå tilbake til høgkarb kost. For meg er dette kostholdet godt innarbeidd.
En trenger ikkje forsake so masse, det finnes alternativ for det mest; både søtt og sunt :)
Melfritt og karboredusert siden seinhøsten 2010. Ser ingen grunn til å gå bort fra dette kostholdet i retning "statens anbefalinger" siden jeg ble kvitt 18årige bihule- og mellomøreproblemer gjennom å gi opp brød. Derimot ser jeg for meg å jobbe for å bytte ut en del vanlige grønnsaker med økologiske grønnsaker og få inn mer fisk/skalldyr, samt bytte ut en del melk med kokosmelk. :)
I stedet for å henge meg opp i "aldri mer kake" så baker jeg (innimellom, en sjelden gang - har mindre kakelyst nå enn før) en sukkerredusert kake - f.eks en nøttebunn med smørkrem hvor jeg bytter ut 2/3 av sukkeret med xylitol, stevia, sukrin... Når det går gjennom smaksløkene hos mannen (normal-karber) så er det vellykket.
Siden mars i år- og kommer ALDRI til å gå tilbake til høykarbo. Har fått et nytt liv. Forstår ikke hva det er å gå lei av, jeg har aldri i mitt liv spist så variert og mangfoldig som nå.
Veldig godt svar smgj! Siden oktober 2009 her. Bruk oppskriftsdelen av forumet her for å få inspirasjon, det finnes også mange lavkarboblogger som er veldig inspirerende!:)Feks:lchf-bloggen.blogspot.no/ eller lenabeatrice.net/
Siden 7.mars 2011. Har hatt litt problemer i sommerferiene, men lange familieturer, men kjenner at de gangene jeg har spist høykarbo har det føltes som kroppen råtner innvendig, så jeg har ingen planer om å gå tilbake til høykarbo fast!! Med litt fantasi og evt ikke den aller strengeste formen kan man leve utrolig bra på lavkarbo!
I 4 år og kommer ikke til å endre det. Hadde vel et par "sprekker" i løpet av det første året, men aldri mer.....:eek:
Nå går jeg heller for moderat lavkarbo (fedonsk) i ferier, jul og når jeg føler for "pause". Null kornprodukter og svært lite melkeprodukter er det som gjelder for meg :)
Jeg startet egentlig sommeren 2005. Så ble jeg gravid og de siste 3mndr av svangerskapet ble det mindre lavkarbo og mere mel for å si det slik.. Så gikk årene, av og på lavkarbo. I mars 2009 la jeg om for alvor.
Jeg har hatt mange sprekker. Et halvt år av lavkarbo gav ca 25kg + igjen.. Så de sliter jeg med nå. Og har tatt 20kg det siste året.
Ca et drøyt år og for resten av livet. Først ment som en kur (jada, må være ærlig mot seg sjøl), men fant ut at dette var tingen og ikke minst sabla sunt.
Jeg er deriomot litt sånn av og på ketogent eller ikke. Noen uker kan jeg være 100% ketogen bare for å skrape underhudsfettet noe mer, andre perioder slipper jeg opp og er mye mer moderat.
Startet på ca 80kg for drøyt året siden, men er nå temmelig nøyaktig 66,9kg og trives der. Vært der siden ca nyttår tror jeg. Ikke spesielt jojoslanker vil jeg si. Brukte ca 5 år på å gå opp fra 70kg til 80 kg, mye grunnet uhensiktsmessige spisevaner, lettvint mat og lite grønnsaker. Trening var det ikke mye av heller siste 2 årene.
Kostholdet har hjulpet meg og familien til et mye er stabilt blodsukker, sunnere spisevaner og har lært oss alle til å lage god mat uten å bruke raffinert sukker og raske karbohydrater.
Skal sies at jeg er storforbruker av karbohydratdrike produkter ifm utøvelse av idrett og som tilskudd i hverdagen. Men det gjør jo ikke noe hverken fra eller til for meg, men trener og konkurrerer da også 10-15 timer i uka. Sikkert mer enn de fleste, så mine matvaner kan vel ikke sies å være å anbefale for en som ikke er spesielt aktiv :)
Til og fra i 10-12 år, så jeg har lært ganske mye på disse årene, bl. a. om hvor vemmelig jeg føler meg når jeg hopper av lavkarbokostholdet i perioder.
Siden juni i fjor. Og helsegevinstene er herlige! Vektnedgang er bare bonusen. ;)
Men jeg kan aldri tenke meg å gå lei på et lavkarbokosthold, da har man ikke sjekka det ut særlig godt... Spiser mye mer og bedre mat nå enn NOEN GANG i hele mitt liv. :D
Karboredusert i to år; LCHF i drøyt halvtannet år.
I starten spiste mann og sønner "vanlig" mat, men de ble fristet av min mat, så nå lever hele familien LCHF.
Jeg skal ærlig tilstå at av og til frister det med og skeie ut med et wienerbrød eller ei stor skål popcorn til filmen, men det går veldig greitt :D
Er blitt rimelig flink til og finne både mat og snacks jeg kan kose meg med uten og bekymre meg for karbene.:)
Uhyre sjelden eg skeier ut, kallar det egentlig ikkje utskeielse heller....
Det er som med alkoholen, eg kan fint ta meg en fest sjøl om eg lever lavkarbo (lenge mellom kvar gong),
og eg kan også spise raspeball ett par gonga i året uten at det betyr stort :)
Dei 363 andre dagane lever eg lavkarbo :)
Ett år og et par måneder her. Gått ned 26 kg på denne tiden, og føler meg friskere og sprekere enn noensinne. Kommer nok aldri til å gå tilbake til høykarbo igjen...
I omtrent akkurat åtte år. Men siden jeg ble gravid til nå har det vært varierende hvor strikt, og jeg blir syk av det. Så nå er det på tide å finne tilbke til lyset ogjen :D
Siden august 2010. Kan telle antall "utskeielser" på en hånd, og har vært i ketose så og si hele tiden. Men i det siste har jeg myknet opp litt med kikerter og frukt, for å røske opp litt i saker slik at jeg kan gå ned de siste 5 kiloene. Sannelig om jeg vet om det kommer til å virke. Lavkarbo er det fortsatt uansett. :)
Jøye meg! Det er mange med lang fartstid. Selv har jeg levd på dette kostholdet i 20 mnd,er. Synes syndpå de som lever etter de statlige kostholdsrådene som er i min kategori med mange intoleranser. De sliter fælt med bl.a sine store mager. Men har lært at dette nytter ikke å si noe. Det hender at noen kommer og spør og da får de svar:)
Jeg har holdt på siden mai 2012, har gått ned fra ca 80 til 73,trener mye,ser at kroppen endrer seg.Er i grunn blid og fornøyd og savner ingen ting.Holder meg helt unna alle sukker erstatninger for de trigger søt suget mitt.Av og til litt kinkig i sosiale sammenhenger men det var mest i begynnelsen.Kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å bli lei.:)
Har levd på lavkarbo siden mai 2010. Innimellom er det dager hvor jeg spiser vanlig mat, f.eks. hvis jeg er på besøk, i selskap osv. Selskap med masse kaker egentlig det verste, hvis det ikke finnes alternativer, har vanskelig for å stå imot hvis jeg først begynner å spise. Merker på kroppen at lavkarbo er best for meg, magen er mer stabil og jeg har mindre vondt i kroppen.
Siden april 2008.
Jeg har et par uker i året hvor jeg spiser mer karbo enn vanlig (som er ca 50-70g, tror jeg) men det er lavkarbo som er hverdagen.
Savner ikke høykarbo i det hele tatt, og mine "høykarbouker" er resultat av bedagelig latskap - det er lov hvis man tåler det ;)
Spiser mye mer variert, bedre og mer grønnsaker nå enn jeg noen gang har gjort :)
Begynte i mars/april i år, og kommer til å fortsette med det :) Må bare få rota meg til å lese litt mer om hva jeg skal spise/ha med meg på tur. Ble faktisk lei en liten periode nå, og stappa innpå alt mulig "usunt" :( Rare greier egentlig, for når jeg gjorde dette følte jeg meg bare stappa og oppblåst. Var innmari godt å bli "flink pike" igjen, og magen føles bra ;)
Gule marker (ostepop) fra first price er nok det jeg savner mest hvis jeg går i butikken, så min kjære har fått forbud mot å kjøpe de :p Ikke no problem for han det da, han spiser bare noe annet som ikke frister meg i den grad. Har gått ned ca 13 kg, og er endelig tilbake der jeg var før jeg fikk siste barnet for 16 år siden. Etter det la jeg bare på meg litt og litt til jeg faktisk veide ca 5 kg mer enn da jeg var høygravid.... Nå er kortsiktig mål 5 kg til, deretter får jeg se.
Kommer garantert til å holde meg til lavkarbo hvertfall, siden jeg har det mye bedre både fysisk og psykisk med det :) Lykke til :)
Jeg begynte for drøye tre år siden, og fram til juli fjor gikk jeg ned 2-5 kg (opptil flere ganger). Prøvde ulike varianter av LK; uten å lykkes. Ved årsskifte i år la jeg om til å heller spise mat jeg kjente gjorde meg godt (har melk og pollenallergi med kryssallergi mot en god del frukt/grønt/krydder), enda renere mat enn før, mindre i mengder (jeg kunne ikke spise så mye jeg ville) osv. Har gått ned 13 kg siden denne omleggingen, og har ca 5 kg igjen nå. For meg er dette ikke en slankekur, men et kosthold som er tilpasset det kroppen min tåler/ikke tåler. Det er blitt en vane/livsstil, og jeg føler ikke jeg forsaker noe som helst. Det er nok en fordel (for meg) at jeg er allergisk og ikke "bare velger bort" matvarer, men det å ikke kunne spise det som serveres er like stor utfordring i sosialt samvær likevel.
Kan bli "matlei" innimellom; men det handler om at jeg er for dårlig på å variere.
Starta i november 2008, har ingen planar om å gå tilbake til "normal" kost..
kan ha ein liten "sprekk" no og då, men er ikkje noke eg tar so hardt på.. enten er det rett på lavkarboen dagen etterpå, eller neste mandag... Skal leve med kosten resten av livet, og då må ein rekne med at ein vil unne seg noko høgkarbo av og til uten at verden skal stå på hodet av den grunn...
Har gått ned over 50 kg og føler meg fantastisk...
Lavkarbo har garantert redda livet mitt! :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.