Jeg synes jo synd på gutten som er 190cm og veier 190kg, men spesielt superduperovervektig er han jo ikke. Har kun 3 kamerater på 190cm og alle tre er over 100kg normalt veltrent og fit. Så 90kg pluss oppå der er mye, men satan, det er jo lite ift en del andre sykelige overvektige.
Poenget mitt er at han søker om stønad for dyrt kosthold (lavkarbo) og klesslitasje????
Jeg har tidligere i tråder sagt at lavkarbo er dyyyyrt, men innså at vi lever etter luksusvarer når vi handler og for de aller fleste som deltok i tråden var lavkarbo faktisk besparende ift høykarbo. Så hvorfor i alle dager trenger overvektige da NAV støtte for å leve lavkarbo?
Klesslitasje? Store Størrelser? Ja, what the fuck... Er da for pokker ikke mer slitasje på klær til en overvektig enn en som er normalvektig. Jeg trener mye, spiser sunt (lavkarbo/ketogent) og gjør faen meg mitt beste for å spare samfunnet for jævlig mye penger ift å unngå livsstilsykdommer og fedme. NAV burde dekke treningsklær og slitasje for sånne som oss også da i forebyggende ånd hvis de i tillegg skal dekke klær for de som er havnet i et slikt uføre.
Sorry, men denne artikkelen som attpåtil får støtte fra Hexenberg (kom ikke som noen bombe) bare understreker at han ikke er vel bevart.
Jeg er temmelig sikker på at familien hans har brukt enorme summer på dårlige matvaner, lite planlegging og høykarbomat over mange år. Så de hadde jo råd til det, ser derfor ikke grunn til at de har mindre penger nå.
All erfaring og praksis viser at å handle MAKS 1 gang i uka etter en planlagt liste sparer ENORME summer over et år. Høykarbo og overvektige handler flere ganger i uka, gjerne hver dag og på impuls er min påstand.
Handle fra USA? Ja so f... what? Det er MYE billigere enn å handle spesialklær fra H&M Big size, så hvorfor skal de ha støtte til det? Klær i USA er halve prisen og vel så det ift norske butikker, selv med frakt om mva.
Jeg blei så provosert av den artikkelen og med mitt dårlige humør fra før av så blei det ikke bedre gitt....
De understreker i artikkelen at lavkarbo ikke koster mer enn vanlig kosthold, noe som stemmer. Samtidig så skyter de seg selv i foten ved å hevde dette, da de søker pengestøtte for å kunne spise lavkarbo. Skal pengene fungere som motivasjon til å velge bedre mat da eller?
herlighet!! jeg er så enig med deg!!! Det er jo en ting å irritere seg over at noen utaler seg om at lavkarbokost er ikke vitenskapeligdokkumeter metode, men noe helt annet å søke stønad for det!! Guri mala må jeg si! Hvorfor kom ikke vi alle sammen på dette? søke stønad til mat og klær! det skulle ha vert noe. :p:p:p
Slik som jeg ser på det: er det overhodet ikke noe dyrere å spise lavkarbo om man er prisbevist. Og klær? det er ikke noe nevneverdig større slitasje på klær for oss som er større enn andre! Dyrer? vanskelig å finne? kanskje... men mer slitasje? det er det ikke! Så det er nok lite lurt å irritere seg over avslag på dette grunnlagget.
Jeg har allerede glemt artikkelen ;)
Men, ja, kan nesten se ut som at de ønsker en slags økonomisk betinget motivasjon for å endre livsstil og kosthold ja. Vi alle vil vel egentlig ikke bli påført ekstra utgifter ved å endre livsstil, lurer på om de med dype økonomiske problemer som lån osv også tenker slik?
"Jeg ønsker virkelig å endre livsstil, men hvis staten kan gi meg noe mer i stønad til mat så...."
Jo, tror kanskje den kan fungere for de som er gått i luksusfellen også jeg gitt :D
Jeg tror den moren har hoppet på den kommersielle bølgen.. Lavkarbobrødet til funksjonell mat er ikke akkurat billig og hvis man kjøper ALT lavkarbobutikkene har å tilby så bidrar det til at det blir vesentlig dyrere enn vanlig kost.
Hadde hun funnet dette forumet og brukt oppskriftene her så holder det lenge med et par ingredienser fra helsekost/ultra som varer relativt lenge + vanlig mat fra Rema 1000. Det faktum at man spiser mindre mat og at fett er billig gjør jo at utgiftene til mat reduseres noe HVIS man velger etter hva butikkene har rimelige priser på.. Ser heller ikke at det brude koste mer enn å ha en usunn livsstil.
Skal ikke si at jeg støtter dette nei,men slitasje på klær kan jeg si noe om. For jeg har hatt en god del bukser som er helt fine,UTENOM på innsiden av lårene. Der blir det hull veeldig fort på de fleste bukser. Kjøper både billig (HM) og litt dyrere (Zizzi) og det skjer ofte.
Men jeg har aldri tenkt på å søke støtte fordi lårene mine er for store :rolleyes:
Hmm, høres egentlig ikke så ulogisk ut, men for å dra diskusjonen over på den morsomme siden, hva da med de som er ekstremt kalvbeinte? Større kneslitasje.
Jeg er født med relativt grov lårmuskulatur som gjennom trening gir meg freske fraspark uten at jeg er en toppatlet nei. Men hver gang jeg går, så subber lårene temmelig mye og det er faktisk slitasje mellom mine lårbukser også. Burde sikkert søkt om stønad æ å :D
I tillegg så er jeg kortvokst i beina, noe som gjør at jeg finner ikke EN ENESTE bukse som passer i lengden og samtlige må legges opp hos skredder. Altså, det selges jo ikke herrestørrelse 29"30", evt 30"30" i butikkene. Joda, på merkebutikker hvor typisk ei olabukse koster 2000,- så har man slike størrelser, men normalt ikke hos Jack Og Jonas da.
NAV skulle bare visst hvor mange tusen kroner jeg har brukt på skredder opp gjennom åra fordi jeg er tynn og kort. Hadde jeg vært overvektig og kort, hadde jeg ihvertfall funnet noe som passa.
legge opp hos skredder? tråklesting og sikkerhetsnåler er tingen! :p
sliter også veldig med hullete lår. men det er enkelte typer bukser som er bedre enn andre. olabukser går istykker på under ett år. sånne svarte nestenpenbukser holder mye lenger.. men de finner jeg knapt lenger.
så jeg kjøper billige bukser i england som jeg ikke trenger ha dårlig samvittighet for å kaste når de revner mellom låra...
tja.. om dette er fenomenet for folk som er større enn vanlig? det vil jeg nok si meg uenig i. Jeg har hatt like hullete bukser både når jeg var slank (under 60 kg) og når jeg har 40 kg for mye å dra på. Alle gnisser med lårene på insiden, mer eller mindre. Men tja.... kanskje vi med litt mer på låran sliter dem litt fortere?
Merker godt at både sko og bukselår holder en del lenger nå når jeg er tynn, kontra før da jeg var veldig overvektig. Særlig gjelder dette sko, før slitte jeg fort ut et par sko, og de ble raskt utgådde, det gjør de ikke lenger. Hadde dog aldri funnet på å søke om støtte fra NAV pga dette.
Det er dyrere og spise lavkarbo, uten tvil.
Nå spiste jeg "sunt" tidligere også, faktisk fikk nesten ernæringsfysiologen nesten hakeselpp da jeg var hos henne i forbindelse med diabetesdiagnosen. Siden jeg ikke spiste godteri og slikt i hytt og gevær før jeg fikk diabetes, og heller ikke drakk brus, kan jeg ikke si at jeg sparer på og ikke kjøpe det lenger.
Nå spiser jeg heller ikke mindre enn før, tvertimot må jeg holde meg over 3000 kalorier til dagen for ikke og miste mer vekt. Skyldes sannsynligvis Graves sier legene. Samtidig må jeg sette sammen næringsriktige måltid som inneholder 4-6 karbohydrater og ikke en tøddel mer, takket være diabetes type 1 og det faktum at jeg ikke kan bruke hurtigvirkende insulin slik diabetiker type 1 vanligvis gjør. Dette sies nå og mest sannsynlig skyldes Porfyri.
SIFO sier at en kvinne i min alder skal bruke 2020 kroner i måneden på mat og drikke. Jeg bruker i snitt over 4000 kroner selv om jeg handler en hel del first prize og setter sammen menyer etter hva jeg finner på tilbud. Jeg kjøper selvsagt noen ting på helsekost som JBKM, fiberhusk, sukrin og kokosolje, men storparten av min mat kommer fra Kiwi eller Rimi, de to butikkene vi har her.
Jeg har søkt om grunnstøtte hos NAV, fordi jeg synest det er rettferdig at jeg skal få grunnstønad til dokumenterte (jeg har sendt NAV kvitteringer fra to påfølgende måneder)økte matutgifter grunnet en diagnotisert livslang sykdomstilstand (har sendt med to lege-erklæringer der 2 leger hver for seg skriver at jeg ikke kan bruke insulin og må regulere diabetes type 1 med streng lavkarbodiett/ketogen kost), når f.eks. mennesker med klart påvist cøliaki får grunnstønad pga økte utgifter siden de ikke kan spise korn.
Jeg kan ikke ta "ferie" fra dietten, skeie skikkelig ut eller ombestemme meg og tenke at 100 karber er mer attraktivt for meg. Jeg må, om jeg vil eller ikke, holde karbene ekstremt lave, mest sannsynlig resten av livet.
Søknaden min skal nå til klagenemda etter og ha blitt avvist to ganger.
Overvekt kan helt klart skyldes en sykdom (en forutsetning for og få grunnstønad), men de aller fleste som bruker lavkarbo som en slankekur, vil gå i varierende grad opp på karbene etter som kiloene forsvinner.
Lavkarbo i seg selv er heller ingen vitenskaplig bevist og medisinsk anerkjent diett., noe som er et krav fra NAV.
Det og spise moderat lavkarbo er forresten rimeligere enn og klemme karbene i bånn.
En som bruker lavkarbo til og slanke seg, kan også forandre mening underveis, kanskje ta en "ferie", sprekke en gang i uka og kanskje bestemme seg for og ikke leve lavkarbo lenger. Mannen det skrives om i VG har jo sluttet og spise lavkarbo og gått opp i vekt igjen. Hvordan skal NAV kunne vite dette? Grunnstønad er jo ikke som en sykemelding der det jevnlig sjekkes hvordan tilstanden er......
Nei, lavkarbo er ikke vitenskaplig bevist og medisinsk alment anerkjent som en diett mot sykdommer. Legene strides, og oftest er ikke overvekt selve sykdommen men konsekvensen av andre sykdommer eller medisiner.
Ketogen diett er derimot kjent og bevist i fra tiden før insulin ble allemannseie som blodsukkerregulerende for diabeteikere og også fra både gamle dager og også den dag i dag når det gjelder epileptiske barn
Jeg bryr meg mindre om lavkarbo er annerkjent. Jeg lurer på hvorfor man skal få kompensasjon for noe som ikke nødvendigvis koster mer enn den kosten de bruker til vanlig. Jeg bruker mindre på mat idag enn før så jeg vet ikke hva en slik kompensasjon skal være godt for. Jeg ser at det ville kostet skjorta om jeg skulle gått for Atkins og Funksjonellmat og halvfabrikata fra lavkarbobutikkene, men det er unødvendig luksus.
Jeg lurer også på hvor mye mer utgifter man virkelig har ved glutenallergi siden det tydeligvis er noen som får penger av NAV på grunn av at det er dyrere med glutenfrie produkter enn andre produkter.. Noen som vet?
Kommer nok veldig an på hvordan man spiser glutenfritt.
Jeg mener - man kan spise glutenfritt med stort innslag av hjemmelaget mat på bønner/linser/erter/ris og dette vil presse prisen på måltidene veldig langt ned... Eller man kan erstatte brød med ren lavkarbokost (sannsynligvis noe dyrere) eller man kan gå for de glutenfri tilbudene (glutenfritt brød/melblanding/pasta og annen ferdigmat) som er et dyrt kosthold.
For å søke om støtte fra NAV må man dessuten være diagnostisertcøliaiker via biopsi. DVS at tarmene må være synlig skadd på undersøkelsestidspunktet. Det er den eneste diagnostiseringen de godtar såvidt meg bekjent. Denne diagnosen kan altså ikke stilles om man allerede har kuttet ut gluten og tarmene er fine som følge av at man holder seg borte fra irritanten.
Det er faktisk mulig å få grunnstønad til slitasje på klær og sengetør når man bruker/på grunn av ketogendiett.
Junior her har stått på ketogendiett mot epilepsi siden han var 8 måneder gammel (han er 16 i dag).
Han har bestandig fått veldig mye olivenolje som hovedfettkilde, og siden han har (mange) anfall med oppkast og ellers refluks som har medført mye gulping, blir det masse fettflekker på klærne hans.
Selv om Junior ikke er som andre, har vi bestandig satt vår ære i at han skal være pent kledd. Dvs, pene, hele og ikke minst rene klær. Vi sender ikke hans på skolen med klær som har fettflekker, selv om de ellers er pene og hele. Dette medfører at han har et ganske så stort klesbudsjett, og den gangen det ble søkt om grunnstønad, ble dette innvilget.
Må nevne at oppkast og gulping ofte også skjer i senga, så det har blitt/blir mye vask og sengetøy, dyner og puter. Dette var også med i kostnadsoversikten i søknaden.
Hva ville jeg med dette innlegget mon tro ? Jo, bare fortelle at det går an å få det innvilget (selv om det er mange år siden nå da).
Og jeg vil også si at jeg ikke har noen dårlig samvittighet for å motta denne grunnstønaden. Den bidrar til at jeg har råd til å være hjemme - som igjen betyr at Junior bor hjemme. Det sparer samfunnet for way more enn at han skulle flyttet i en bolig.
Føler vel at jeg kanskje legger hodet klart for hogg her, men slik er nå ståa....
(Jeg føler forøvrig ikke at jeg kan uttale meg om gutten i artikkelen og hans klesbudsjett, uten å ha sett en skikkelig kostnadsoversikt, og uten bedre kunnskap om muligheter for kjøp av klær i Norge)
Epilepsi er jo en sykdom hvor det er konsekvensene av behandling dere har fått stønad for...oppkast etc. Konsekvensene for omtalte i artikkelen er jo ikke på langt nær tilsvarende slik JEG tolker artikkelen.
Vår datter har/hadde atopisk eksem og en av behandlingene den gangen var Kaliumpermanganat bading. Resultatet var jo overdreven ødeleggelse av alt av sengetøy og stort sett alt av klær som kom i kontakt med hennes hud pga avfarging fra KP badet. Måtte dokumentere og sende inn våre kvitteringer på kles og sengetøykjøp, samt kvitteringer på kjøp av ulike (dritdyre) kremer, salver etc. ut over det man normalt ville kjøpt inn for å pleie sin hud. A-creme på krukker var særdeles dyre kremer ift andre, mer rimelige alternativer. Bandasjer og kortikonsalver var også noe vi ikke hadde spesielt stort normalt forbruk av, som nå kom i tillegg. For ikke å snakke om badekaret som rett og slett ble ødelagt av KP fargestoffet og kjemikaliene.
Det vi fikk var altså dekning av merkostnader ift om hun IKKE hadde hatt denne sykdommen.
Fyren i artikkelen har ikke slik jeg tolker det dokumentert sine merutgifter ut over et normalt forbruk av klær og mat over 3 mnd, noe som var et krav den gang vi søkte. Alternativt har de dokumentert det gjennom å sette opp regnestykker som viser behovet for klær og mat ut over det de spiste tidligere, men artikkelen utelater å informere om det. Kan jo selvsagt være tilfelle det.
Dog synes jeg artikkelen, slik den er fremstilt, som et relativt uhjemlet forsøk på å få tynt mer penger ut av staten fra familien, eller regelrett utnyttelse av NAV.
Hans vei tror jeg blir å få en diagnose på sykelig overvekt, eller overvekt som følge av andre medisinske tilstander, ut over det å være glad i mat og overspise.
Psykiske lidelser, mishandling, andre fysiske sykdommer som fører til fedme, andre medisiner som fører til fedme osv osv. Da vil han nok kunne få dekt ekstra utgifter fordi fedme er en konsekvens av en sykdom, altså symptomet.
Dog følger det jo en god del ulemper med å være klinisk diagnostisert med psykiske lidelser også, så kan jo hende de ikke ønsker få den diagnosen siden han er såpass ung og på vei ut i arbeidslivet.
Hva vet vel jeg om deres motiver ut over medias "forenklede" vinkling. Det blir uansett bare spekulasjoner, men jommen er det spennende å spekulere over andre mennesker også da! ;)
Det er vanskelig å diskutere en spesifikk sak uten særlig innsyn i detaljene. Det kan være elementer vi ikke kjenner til, som BenteR og Dietta belyser med sine eksempler.
Men på et generelt grunnlag synes jeg det høres merkelig ut at et lavkarbokosthold skal koste så innmari mye mer enn et normalt kosthold, og det er for meg helt riktig at det ikke er noe som støttes av NAV. Hvis alle måltidene er SDS, Atkinsbars og ferdigblandinger så blir det så klart dyrere enn "vanlig" mat. Men vi vet jo alle sammen at det ikke nødvendigvis er dette som skal til for å leve sunt og godt på lavkarbo :smile:
Ikke mange dietter, men glutenfritt for mennesker med cøliaki er ett eksempel.
Grunnstønadprinsippet sier man må dokumentere at man har høyere utgifter pga langvarig sykdom enn man ville hatt som frisk. At en diett skal være vitenskaplig bevis og alminnelig medisinsk anerkjent finner jeg ingen klar tolkning på i lovverket, men slik jeg tolker det må det være en diett som legen har anbefalt og som flertallet av leger, også NAVs rådgivende lege, støtter som "medisin" mot sykdommen. Slik jeg tolker det, vil det også være et krav at man via studier har klart bevist at dietten fungerer for sykdommen (som MÅ være diagnotisert av lege, og godkjent av NAVs rådgivende lege).
Siden mange av de som bruker lavkarbo som en vektregulende "kur", vil dette hos NAV`s rådgivende lege ofte bli sammenlignet med tradisjonelle slankekurer som f.eks. begrenset matinntak og økt trening, og da er det vanskelig og si at lavkarbo er medisinsk alment anerkjent som den eneste rette måten og slanke seg på.
I tillegg er grunnstønad noe som kan tilstås ved langvarig sykdom. Om man velger lavkarbo som en slankekur, vil dette for mange være midlertidig (og dermed oppfyller det ikke reglene lenger), og selv om man adopterer lavkarbo som livstil, så er det såvidt jeg skjønner klart vanligst og øke karbohydratene til moderat lavkarbo (som er rimeligere enn ketogen diett) når man har oppnådd sin ønskede vektnedgang.
Hypah: Her er du inne på selve kjernen i problemet, nemlig at grunnstønad er ment å dekke Merkostnader. Dette glemte jeg helt i mitt eget innlegg, og ingen andre har fått det med seg heller ;)
Uansett hva man får grunnstønad for, er den jo ment å dekke merkostnaden, og ikke de faktiske kostnadene. Mat, klær, sengetøy, transport etc, alt man kan få grunnstønad for, er en del av ens normale budsjett. Grunnstønaden er jo ment å komme inn hvis man har uforholdsmessige utgifter utover det normale.
For vår del vil jeg ikke si at ketogendietten til Junior eller vårt lavkarbokosthold koster noe mer enn normalen. Ja, det koster mer å kjøpe en god biff heller en en del ferdigprosessert mat. Men - vi spiser ikke biff hver dag, og vi sparer masse penger på ikke å kjøpe snop, gå på Maccaern, kjøpe boller og pølser på Statoil osv. Det vi sparer der gjør opp for utgiftene til biffen :D
Når det gjelder klær til en så overvektig 18-åring er jeg noe mer usikker. Vet egentlig ikke hva som finnes av utvalg i norkse butikker, og jeg betviler ikke et øyeblikk at han sliter ut buksene sine mye fortere enn fx meg. Hvis han bruker så stor størrelse at han ikke finner noe her, ser jeg nødvendigheten av å kunne kjøpe utenlands.
Men - igjen, dette skal dokumenteres, og det burde ikke familien ha problemer med.
Forøvrig synes jeg det er tragisk at han har sluttet å spise lavkarbo pga manglende grunnstønad for diett. Som noen (og jeg selv) allerede har påpekt, tror jeg ikke de faktiske utgiftene til dette kostholdet medfører særlige merkosnader.
For meg høres det ut som en dårlig unskyldning, kanskje fordi det gamle kostholdet fristet mer og det er lett å falle tilbake i gamle vaner.
Visste dere at man får skattefradrag når man går på Eorodietten? Da må man legge ved legeattest, og det er viktig at den inneholder f.eks. diagnosen Diabetes2 eller legens bekreftelse på høy BMI som behandles ved vektreduksjon vha ED.
Så man kan faktisk få økonomisk hjelp til lavkarbodietten ;)
Må forøvrig si at jeg synes denne saken er ganske så merkelig, den skyter seg selv i halen på en måte.
Ifølge VG sier Hexeberg dette:
Grunnen til at man får pengestøtte ved Cøliaki er at det er antatt at man får økte utgifter ved å kjøpe mat uten Cøliaki. Dvs at brød uten gluten er dyrere enn brød med gluten osv. Har man Cøliaki kan man ikke spise seg frisk. Man kan ikke slanke bort en Cøliaki. Selvfølgelig kan man diskutere om man bruker ca 1500,- mer i måneden (som jeg tror støtten ligger på) på mat uten gluten kontra mat med gluten. Og man kan helt sikkert få tilsvarende økte utgifter ved å spise karboredusert mat.
Men det jeg synes er merkelig ved hele argumentasjinen, er at fordi man tar tak i egen helse, legger om kostholdet og lever en sunn livstil, så skal man belønnes siden man da sparer helsenorge for mange utgifter siden man da ikke blir syk? merkelig argumentasjon.
Men om man f eks begynner med Eurodietten for å bli frisk, så er det naturlig med et skattefradrag, for maten og behandlingen faktisk er ganske så dyr. Men da gjelder det jo bare produktene og legebesøkene, og da for den perioden dette gjelder.
jeg får en følelse av at man har blandet sammen ulike ting i artikkelen, for jeg er enig at man bør få rett til støtte til profesjonell hjelp og behandling når man har vært overvektig siden man var 6 år og nå ønsker å snu dette. Behandlingen kan være legehjelp, opplæring på lavkarbokurs osv. Men dette her var bare merkelig.
Er i all hovedsak enig med deg Vibeke-67, men vil si at man kan spise seg symptomfri fra cøliaki ved å unngå gluten akkurat like mye som at noen kan spise seg symptomfri fra diabetes2 på lavkarbo eller symptomfri fra matintoleranser ved å unngå irritanten... "Defekten i systemet" som gjør at man er utsatt for problemer ved gitt kosthold vil ikke forsvinne.
Jeg synes det er litt spesielt at cøliaki skal stå i en særstilling, men antar at det er historiske årsaker mest til det.
Uansett årsak og argumentasjon de brukte i sin søknad, så sier det vel det aller, aller meste om anspurte at de falt tilbake til høykarbo dietten igjen ved avslag på sin søknad....
Da var det vel et visst avvik og avstand fra "talk the talk and walk the walk". På godt nynorsk kalt for evne, vilje og motivasjon. Når en av disse ikke var tilstede, så faller veldig fort de to andre "crash, boom, bang" ned. Særlig om motivasjonen mest var penger (slik jeg tolker det ut fra de sparsommelige opplysningene gitt i artikkelen).
Løsningen for guttungen blir vel å gjøre som de aller aller fleste andre her inne, beinhard jobbing over mange år for å ta tak i egen situasjon.
Men, mulig det koster for mye og det ville han kanskje ikke, eller rettere sagt mammaen hans...(18 år må vite, mamma må fikse alt...)
Ja, nå er jeg negativ ladet i dette innlegget, men ærlig talt jeg synes ikke synd på han heller.
Blir jo på en måte nesten like dumt som de som saksøkte sykehuset da den steriliserte moren ble gravid. Hun tok ikke abort, så tenker det er hyggelig å vite for barnet som vokser opp.
Ut i fra denne definisjonen kan jeg nevne hvertfall et titalls ulike dietter som brukes i behandlingen av ulike sykdommer og komplikasjoner. Lavkarbo er også anerkjent som en diett ved overvekt.
Det er ikke dermed sagt at man skal få støtte, for det er jeg helt i mot.
Nå er forskjellen at cøliaki er en allergi, ikke en intoleranse. I tillegg så kan det være en stor belastning å ikke kunne spise brødmat så godt som det er innarbeidet i kostholdet vårt, og vurderingene er tatt på dette grunnlaget.
Du har litt rett. Cøliaki er en følge av å bli eksponert for gluten dersom man har glutenallergi. Men det er ikke det samme som en intoleranse. Intoleranser involverer ikke immunapparatet, det gjør allergier :)
Vi nærmer oss. :) Jeg har oppfattet det sånn som at cøliaki som regel bunner i en genetisk defekt som gir en unormal immunreaksjon (men ikke en histaminreaksjon som kan måles med IgE som vel er den testen som brukes for klassisk allergi). www.csaceliacs.info/celiac_disease_defined.jsp
At intoleranser ikke involverer immunapparatet synes jeg høres litt merkelig ut, siden intoleranser er overrepresentert blant en del autoimmune sykdommer som i aller høyeste grad involverer immunapparatet. Eller mener du kun T1-aksen når du sier "immunapparatet"? Da jeg ble intoleransetestet ble det brukt en Igg-prøve og det teller såvidt jeg har forstått antistoffer. (Jeg er klar over at verdien av en Igg-test er omdiskutert. Min lege brukte den som jeg forsto mest som en indikator på åpenheten i tarmslimhinnene.)
Matallergi er en spesifikk reaksjon som trigger en akkuttreaksjon fra immunapparatet. Intoleranser involverer ikke immunapparatet i utgangspunket, men det inkluderes etterhvert som man fortsetter å eksponeres.
Forskjellen er altså at en allergisk reaksjon utløses av immunsystemet, mens intoleranser utløses av andre årsaker, men immunapparatet vil etterhvert blande seg inn og gi symptomer. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
