Jaja, så har det gått ett år siden jeg bestemte meg for å endre kostholdet mitt. Jeg begynte hardt med en slags LC/HF filosofi, men etter et 'langt' liv (jeg er nå 40 år) med stadige "pass deg for fettet"-formaninger var det vanskelig å gjenomføre dette. Jeg kuttet nokså fort ut alt som har med sukker, ris, brød, pasta og potet å gjøre. Dette gikk overraskende greit synes jeg :confused:
Til frokost spiser jeg gjerne eggerøre med skinke og ost, til lunsj blir det gjerne middagsrester fra dagen i forveien eller 3-4 FiberRik knekkebrød (2.7g karb. pr. skive) med masse pålegg, og istedenfor pasta/ris/potet til middagen spiser jeg heller mer grønnsaker ved siden av. Til kveldsmat spiser jeg gjerne noe Cottage Cheese/Brie/cherrytomater/middagsrester/oliven/fetaost/spekeskinke....
Jeg har ALLTID liggende ei plate med 70% kokesjokolade som jeg daglig spiser ei stripe av (4 ruter), og på den måten får jeg merkelig nok dekket søtbehovet også. Om jeg er i selskap der det serveres mye søt og karborik mat som kaker, boller, is osv. så forsyner jeg meg én gang av det jeg har mest lyst på, f.eks. et kakestykke (fordi det er høflig å smake på det vedkommende har lagd og fordi det er råååågodt :sikle:)
I tillegg til endring av kosthold trener/mosjonerer jeg nå fast 3 ganger i uka - uansett! Det har for det meste gått i spinning og jogging det siste året.
Resultatet har ikke latt vente på seg: Jeg begynte på 96,5 kg. for ett år siden i dag, og i morges stod nåla på 71,3 kg.:visemuskl
Så, det er min historie så langt. Jeg er veldig stolt over det jeg har gjennomført til nå, og det er vel unødvendig å si at jeg er mye mer komfortabel med min egen kropp og generelle fysiske helse i dag enn for ett år siden. Jeg vil rette en takk til alle dere som er inne på forumet, uansett hvor aktive dere er (jeg har kun vært her og lest innlegg fram til nå...), for den positive og støttende tonen dere viser. Det har vært en motiverende faktor når ting har gått litt trått.
Ja, jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang igjen skulle bli komfortabel med min egen kropp. Jeg er bare 170 cm. høy, så det sier seg selv at dette hadde jeg bare godt av :) Det er også bare ett år siden jeg satt i kollegiet på jobben og høylytt sa at:"Jeg kommer aldri til å begynne å jogge - det er altfor hardt for kroppen, spesielt på asfalt!" Jeg ser jo nå at det var mitt dårlige selvbilde og for tunge fysikk som var grunnen til at jeg sa det så skråsikkert. Det var et helve*s slit i begynnelsen å komme seg tilbake i fysisk form, men etterhvert som kiloene avtok og motivasjonen steg ble det lettere og lettere å bevege på seg. Det er fortsatt slitsomt å jogge, men nå er det på en god måte ;)
Oy! Var som å lese om meg selv. Starta med omtrent samme vekt som deg, og er nå nede på 72 kg. Har også gjort det slik at jeg kuttet potet, mel sukker ris og pasta, og erstattet med grønnsaker og lavkarbobrød.
Et kosthold som fungerer utmerket for meg. Har også unnet meg et kakestykke i selskap, og et par biter mørk sjokolade til ettermiddagskaffen.
Det viser at dette går det an å leve med :)
Lykke til videre til deg og alle oss andre her inne. Klapp oss selv på skuldra :D
Klapper meg selv på skuldra hver gang jeg ser meg i speilet :stortsmil
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.