En doktorgrad som tar for seg fedme hos barn. Første studien synes jeg var spennende, som viser at at barna med fedme spiser mer fettholdig mat, trener mindre og bruker mer tid på skjermbaserte medier enn de normalvektige.
Så alt har en sammenheng!
Jo, enkelt og enkelt. De sier jo ikke at alle som sliter med fedme er late og spiser for mye fet mat, men studien viser at barn som sliter med fedme spiser mer fettholdig mat, trener mindre og bruker mer tid foran pc. Det er en vitenskaplig studie som viser dette, blir for enkelt å avfeie det og si at det ikke er en sammenheng.
Men hva som fører til hva, sies det jo ikke noe om.
Såvidt jeg har forstått det så er overvektige jevnt over mer sedate. Men en god del forskning antyder også at man blir sedat av å være overvektig, men ikke nødvendigvis motsatt...
Alle her vet vel at det ikke nødvendigvis er så gøy å trene med en tung, motvillig kropp mens man puster som en druknet blåhval (går det an?)...
Uansett er det umulig å diskutere kvaliteten på nettopp denne forskningen uten å vite mer enn det som jeg ser i linken. :)
Edit:
index, ettersom jeg leser at barna hadde uheldig blodsukker- og insulinnivåer så kan vi vel anta noe om at ikke det var bare fett ...
Det vet jeg ikke, står sikkert noe om det i artikkelen.
men jeg synes det var interessant dette med mindre bevegelse, at bevegelse faktisk har noe si (siden mange her inne hevder at det ikke har så stor betydning)
Bevegelse har utvilsomt betydning for å holde seg frisk. Om bevegelse er et nødvendig ledd for å gå ned i vekt... det kan vi diskutere. ;)
Såvidt jeg har forstått så er bevegelse (og da helst styrketrening) en fin, og for noen, effektiv ting for å øke insulinsensitiviteten, men etter det jeg skjønner så er det ikke den eneste faktoren man kan påvirke. (IF for de som tåler det, er visstnok enda mer effektivt ... å få nok søvn er en annen, kulde er en tredje.) Og siden ingen av oss er like så er det ikke godt å si hva som er det beste verktøyet for den enkelte.
I min "overbevisning" står det foreløpig at maten er viktigst. Når det er sagt er det ingenting i veien for å bruke mer enn en metode for å oppnå målet.
For min egen del så er den treningen jeg gjør mye mer motivert av å holde kroppen sterk og brukbar inn i alderdommen enn for å holde/redusere vekta.
Bevegelse er bra for kroppen. Men det har en "negativ" side; appetitten øker. Hvis man har et feil kosthold, og dermed spiser enda mer feil mat fordi man er mye i bevegelse går nok vinningen opp i spinningen.
Derfor er bevegelse alene en lite effektiv strategi for vektnedgang.
Som noen nevner over her, er også det faktum at bevegelse kan være svært tungt for en overvektig person. Overvekt fører derfor til inaktivitet. Inaktivitet fører derimot ikke til overvekt - det er det feil kosthold som gjør.
Ta min lille 3-åring. Hun spiser mye fett hjemme og mye karbohydrater i barnehagen. Jeg trøkker ikke i henne fett akkurat, men velger alltid de naturlig fete produktene til henne.. Hun tar tre-fire omega-3 fisker om dagen, Spiser mye fet fisk, gresk yoghurt, egg, leverpostei, kremost, rømme osv.
Hun er pinlig normal når det gjelder både vekt og høyde, i forhold til alderen sin. Legger lett på seg litt ekstra i f.eks ferier, men går også ned fort, så fort hun kommer i barnehagen.. Et par dager der, så er bollekinna borte igjen. De aller fleste barn legger kanskje lett på seg, i og med at det ikke skal mange grammene til, før det synes, på den korte kroppen?
Hun sitter jo aldri rolig. Også har hun en far som går ned 10 kg i løpet av et par uker, om han bare vil. Mens jeg da er av typen som legger lett på meg. (Men dette har kanskje mest med den veldig høye vekten jeg har hatt tidligere, tror jeg..)
Det må jo være litt av hvert som spiller inn. F.eks gener.. Også tror nok jeg at aktivitet har endel å si, akkurat for barn. Barnehagen dagen er jo en 8-timers marathon, bare avbrutt av litt stillesitting i forbindelse med måltider og en 30 minutters lunchblund. Tipper de aller fleste ville ihvertfall holdt vekta stabil, om de gikk og løpte og hoppa og spratt så mye som de små gjør.
Må bare presisere at selv om jeg synes noe er av interesse, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis ikke er kritisk til det.
Jeg synes studien er interessant fordi den kobler inaktivitet til overvekt og uheldige blodverdier. Bruk av skjermbaserte medier var den atferden som hadde sterkest sammenheng med uheldig profil på blodprøvemålene.
Det vil si at om man er aldri så mye disponert for overvekt, har arvet aldri så mye insulinresitens eller PCOS så vil aktivitet alltid være av det gode.
Så som foreldre bør vi virkelig fremme fysisk aktivitet og skru av tv og annen skjermaktivitet, altså passiv atferd.
Akkurat det jeg ville kommentere, ja. ;) Fett gir ikke økt blodsukker eller økt insulinnivå.
Dette er bare en observasjonsstudie og man kan ikke trekke årsakssammenhenger ut fra denne studien. At sedat livsstil har en sammenheng med overvekt og uheldig blodprofil betyr ikke at det sedat livsstil er årsaken til overvekt og uheldig blodprofil. Det er en sammenheng mellom iskremsalg og drukningsulykker (når det er varmt kjøper vi mer iskrem og da bader vi også mer) og mellom asfalterte veier i Norge og skilsmisser. Men årsakssammenheng? Nei.
Hvem snakket om årsaken? Jeg kan ikke lese at de her trekker en slutning at det er inaktivitet som er årsaken til overvekt. Men du leser kanskje noe annet enn jeg...?
Men man kan godt se på sammenhengen i studien, eller? Jeg vet for lite om denne studien, men tenk om det i tillegg hadde stått: Barna med overvekt spiste et kosthold bestående av raske karbohydrater og transfett....i tillegg til det andre, da hadde man enkelt kunne sagt seg enig i at her må det være en sammenheng, eller er det også like lite sannsynlig som at is har sammenheng med drukning, siden dette bare er en observasjonsstudie, som du sier.
Overvekt er sammensatt, det vet vi jo, veldig sammensatt. Mer aktivitet og mindre tid foran pc og tv er et forhold som kan bidra til en bedre helse. Kosthold noe annet. Studien tar også for seg psykiske forhold, som sikker også er veldig viktig, slik at man gir en helheltlig støtte til de barna som er overvektige og som skal ned i vekt.
Jeg synes dette er interessant, og tenker at forskning som går inn på å finne ut mer om effekten av mer innetid foran pc, mindre utetid med aktivitet og lek, samt økt forekomst av ferdigmat med transfett og raske karbohydrater er bra. Med slik informasjon kan man f eks sette inne tiltak i skolen med mer aktivitet i skolehverdagen, man lærer kanskje like bra på et rebusløp i skogen, enn i en naturfagstime på skolepulten. Foreldre kan også få økt informasjon og bli mer bevisst om bruk av pc og sunnere kosthold.
Det er jo et enormt sosialt aspekt her også. Jeg var ganske aktiv som barn, med friidrett og turn og denslags, men jeg este ut sånn omtrent da jeg var åtte-ni år gammel. Og jeg slutta å dra på turn etter at en annen liten jente ropte "tjukk gris, tjukk gris, tjukk gris" til meg en time. Rosa turndrakt var ikke så stas lenger. :cool: (Og jeg var åtte og ikke i stand til å utøve samme type forsvar og resonnement som en voksen, selvfølgelig...)
Mulig at du blander sammen sammenheng og sammenfall? Hvis du gjorde det, er du eventuelt i godt selskap. Mange forskere klarer heller ikke å skille de to begrepene.
Du antydet årsakssammenheng, så derfor følte jeg for å si at man ikke kan trekke årsakssammenhengen at sedat livsstil fører til overvekt fra denne studien. Og det er som smgj sier faktisk motsatt: man blir sedat av å legge på seg. Man legger ikke på seg fordi man er sedat. Sammenheng er det uansett, men statistisk sammenheng sier ingenting definitivt om årsakssammenheng. Akkurat som at i mine eksempler med asfalterte veier og skilsmisse eller iskremsalg og drukningsulykker er det en statistisk sammenheng, men ingen årsakssammenheng. Det er usannsynlig at vi vil få færre drukningsulykker ved å forby iskrem eller færre skilsmisser ved å fjerne all asfalt.
Man kan ikke trekke noen årsakssammenhenger utifra en slik studie, nei. Ikke en gang kosthold av raske karbohydrater heller. Ikke fra en observasjonsstudie. Observasjonsstudier kan vise sammenhenger og antyde årsakssammenheng, men man kan ikke konkludere med det. En observasjonsstudie bare observerer hva mennesker gjør. Det er for mange variabler til å kunne konkludere årsakssammenheng. En generell helsebevisst person vil spise mer etter statens ernæringsråd med 55-60% grove karbohydrater, maks 30% fett, trener mer enn hvermannsen, røyker mindre enn hvermannsen, lager mer mat selv enn hvermannsen og så videre. En helsebevisst person gjør som regel mest riktig, men noe feil. For eksempel trodde man en stund at østrogentilskudd var bra. En observasjonsstudie viste sterk sammenheng mellom østrogentilskudd til kvinner og helsefordeler. Men når dette ble testet i en intervensjonsstudie så viste det at østrogentilskudd er negativt. I observasjonsstudien var det de helsebevisste damene som tok østrogentilskudd. De gjorde andre ting i hverdagen som veide opp for den negative effekten av østrogen. Noe riktig, noe feil.
Ingen her sier at aktivitet ikke er viktig for helsa vel? Men nødvendig for å gå fra overvektig til normalvektig eller vedlikeholde normalvekt? Nei.
Men med så mange variabler, hvordan kan man trekke årsakssammenheng? Kanskje er litt tid foran en skjerm positivt for barna (slappe av i en ellers hektisk hverdag og bli mentalt stimulert) men dårlig kosthold gjør at de blir slappe og de blir da tilfeldigvis sittende foran en skjerm? Kanskje viser en intervensjonsstudie at mer tid foran en skjerm er gunstig for barnet så lenge det får skikkelig mat? Det kan vi ikke si noe sikkert om verken positivt eller negativt nå på grunnlag av observasjonsstudier.
Absolutt. La oss si at et barn elsker å spille fotball, men peser som bare det når h*n spiller og det blir kommentert. Plutselig er det ikke gøy med fotball lenger...
Det var knapt noen andre aktiviteter enn fotball her jeg er fra, så jeg var aldri på slike ting. Jeg vokste opp en liten plass der 95% av de 600 innbyggerne bor i ett byggefelt, så det var veldig trygt og det var barn å leke med i gata. Så jeg vil si at jeg hadde en ganske aktiv hverdag likevel. Jeg var ute i gata og på lekeplassen nesten hele dagen. Det var også en liten skog rett ved lekeplassen hvor vi bygde trehytter og slikt. Jeg var alltid litt større enn normalt, men kan ikke huske å ha fått noen kommentarer på vekta da jeg var barn. Mulig jeg bare ikke tok det til meg.
Men det er utrolig hvordan en kommentar i barnealder kan ødelegge selvtilliten. Jeg sluttet å synge for folk i ca den alderen etter én kommentar på søndagsskolen fra et annet barn om at jeg sang så høyt. Ikke at jeg sang feil, stygt eller urent, men høyt. Har fortsatt vanskeligheter med å synge foran folk 20 år senere. Ikke det at jeg synes selv at jeg har stygg sangstemme. Har helt grei sangstemme og synger rent, men det er en mental sperre for å synge for andre. Bortsett fra lillebror og lillesøster - de er de eneste jeg tør å synge for. Jeg sang for dem da de var babyer (babyer fordømmer ikke) og så har det bare fortsatt. Men det er ikke umulig at jeg faktisk sang for høyt på søndagsskolen, hehe. Foreldrene mine har fortalt at i begravelsen til oldemor da jeg var to år så sang jeg med på sangene (vi gikk i kirka hver søndag, grøss) og jeg overdøvde de fleste andre...
Jeg opplever mye kverulering her, men men....
Smgj sier mye interessant i denne sammenhengen.
Studien viser en sammenheng mellom fedme hos barn og lite aktivitet/mye skjermaktivitet. Det er også en sammenheng mellom fedme og fet mat og dårlige blodprøveresultat. Det er det vi vet. Sammenhengen her sier ingenting om årsaksforholdene, det er mest sannsynlig ganske sammensatt.
Det er dere som trekker ut av dette at man konkluderer med at årsaken til fedme/mye skjermaktivitet/dårlige blodprøver er lite aktivitet. Så langt jeg kan se sier ikke studien noe om dette, ikke fra det lille abstractet jeg leste. Man så også økt forekomst av dårlig selvbilde hos evrvektige barn.
I neste omgang er det av interesse å se hvorfor det er en sammenheng her. Mest sannsynlig er det få tilfeller hvor det er lite aktivitet alene som er årsaken til overvekten. Men å få økt forståelse for livssituasjonen til overvektige barn er viktig, at man faktisk gjør studier av hvordan man kan behandle dette på best måte, hvor man ser på en helhet og nettopp ikke kun sier at man må øke aktiviteten for å bli normalvektige, synes jeg er meget bra.
Man kan og bør alltid stille kritiske spørsmål til all forskning. Det er bra det, Smgj står fram her som et meget godt eksempel. Andre her er ikke like overbevisende....
Jeg og noen andre her sier at man ikke kan konkludere med noen årsakssammenheng utifra observasjonsstudier. Er du uenig i det? Jeg sier ikke at observasjonsstudier er bortkastede.
Jeg føler at det jeg prøver å forklare har gått inn det ene øret og ut det andre. Det virker som at du fortsatt ikke ser forskjellen på sammenheng og årsakssammenheng. Observasjonsstudier kan vise en sammenheng, men det kan være tilfeldig sammenheng. Årsakssammenheng betyr at en reduksjon/økning av det ene vil påvirke det andre i en kontrollert studie - en intervensjonsstudie. Det er fortsatt ikke alltid så lett å konkludere med hvorfor noe virker, slik som statiner. De reduserer risikoen for hjertesyke unge menn (men ikke kvinner eller gamle menn), men hvorfor vet vi ikke. De hemmer produksjonen av kolesterolet (som er en negativ effekt), men de gjør andre ting i kroppen også.
Jeg avfeiet at aktivitet er nødvendig for å gå ned i vekt, ikke avfeiet at det ikke er nødvendig. kverulere :geip:
Men fra spøk til alvor, denne tanken om at aktivitet er viktig for å holde vekta kommer fra "spis mindre eller tren mer"-metoden. Dette har de jo misjonert i ca 30 år nå, og den fungerer ikke.
Hvordan kan du antyde at det er nødvendig når det er nok av eksempler her på forumet om folk som har gått ned i vekt uten mosjon? Og når det er nok av slanke folk i verden som ikke trener? Trener man mer, så øker apetitten og man vil spise mer. Men for all del, det øker insulinsensitiviteten som gjør det lettere å gå ned i vekt hvis man er insulinresistent og ikke spiser lavkarbo.
Leste du hva jeg skrenv (jeg endret et innlegg siden jeg gjennom diskusjonen gikk i fellen å forsvare meg mot motargumentene. Men jeg har altså ikke hevdet at liten aktivitet fører til økt overvekt) ?
:
I neste omgang er det av interesse å se hvorfor det er en sammenheng her. Mest sannsynlig er det få tilfeller hvor det er lite aktivitet alene som er årsaken til overvekten. Men å få økt forståelse for livssituasjonen til overvektige barn er viktig, at man faktisk gjør studier av hvordan man kan behandle dette på best måte, hvor man ser på en helhet og nettopp ikke kun sier at man må øke aktiviteten for å bli normalvektige, synes jeg er meget bra.
Så ja, selv om mange her inne går ned i vekt uten å være aktive, og kanskje sitter mye ved pc, så kan jeg ikke forstå at man kan mene at et lite aktivt liv i ungdommen ikke har noen betydning for et ungt menneskes fysiske og psykiske helse? Det er den sammenhengen jeg snakker om.
Nei, du sier ikke det direkte, men det kan lett tolkes sånn i det første innlegget. Jeg har ikke lest artikkelen, så jeg skal ikke uttale meg om den, men selv om du ikke sier noe om årsaken, så sier du noe om sammenhengen. Det jeg ville fram til i min lille kommentar, er at det gikk fra at det er en sammenheng mellom fedme og bl.a. lite aktivitet, til så om fysisk aktivetet har noe å si for fysisk og psykisk helse. Det har ikke noen åpenbar korrelasjon til fedme, om du skjønner.
Altså: har fysisk aktivitet noe å si for fedme? Usikkert. Men det er det du skriver om i det første innlegget.
Har fysisk aktivitet noe å si for fysisk og psykisk helse? Mest sannsynlig. Men da svarer du ikke til reaksjonene til dine opprinnelige uttalelser! Tenker jeg, da.
Vibeke har jo faktisk bare gjengitt det som denne damen hevder. Kanskje damen burde få noen oppklarende tilbakemeldinger i stedet for at Vibeke må svare for det denne damen har konkludert?
Hvorfor noen mennesker blir overvektige og andre ikke blir det, er et digert og interessant tema. Jeg benytter enhver anledning til å anbefale alle som er det minste interessert i temaet å lese bloggene til Pål Jåbekk. En på engelsk og en på norsk:
[url]www.ramblingsofacarnivore.blogspot.no[/url]
[url]www.paljabekk.blogspot.no[/url]
Hvis man ikke har lest noe i bloggene hans fra før er det egentlig bare å begynne fra starten. Pål Jåbekk har en ufattelig god evne til å formidle kunnskap på en forståelig måte.
Hvis det er det du snakker om, så har vi snakket rundt hverandre. Jeg har snakket om hvor lite man kan stole på å finne årsakssammenhenger fra en observasjonsstudie og at aktivitet ikke er nødvendig for å gå ned i vekt eller holde vekta (men selvfølgelig er det viktig for helsa!). Ingen her har sagt at aktivitet ikke er viktig for helsas skyld! Vi snakker om vektnedgang og vektopprettholdelse.
Igjen, jeg hang meg spesielt opp i denne kommentaren din:
Jeg synes du legger litt vel mye i en observasjonsstudie her. Derfor følte jeg at det var på sin plass å kommentere at statistisk sammenheng i en observasjonsstudie ikke trenger å bety årsakssammenheng. Det er ingen her som sier at de har konkludert med årsakssammenheng i den studien, er det?
Supera, jeg ser at du har hengt deg opp i noen av mine kommentarer ja, og det er greit. Men jeg synes nå fortsatt det er interessant jeg, at studien viser at barn med overvekt er i mindre aktivitet, spiser mer fettholdig mat og sitter mer i ro foran skjermen. Også har de i tillegg dårligere blodprøveverdier.
Å dermed si at jeg legger vel mye vekt i en slik studie, vel, det får du nå bare mene.
Jeg synes det er interessant å diskutere innholdet her, hva fører til hva? Hvorfor er det slik?
Å informere om hvilken type forskning som er utflørt her er jo bra, men jeg opplever at du går veldig sterkt ut både mot meg og studien.
Når Smgj kommer med sine kommentarer så nikker jeg, ja det var nyttig og av interesse. Når du kommer med dine kommentarer går jeg i forsvar, opplever at du påstår at jeg mener ting jeg ikke opplever. Det må jeg innrømme ikke er spesielt kjekt.
Men dette er ikke første gang jeg opplever, og det er faktisk en av hovedgrunnene til at jeg ikke lenger gidder å oppholde meg på forumet. Hvorfor skal jeg det? Det er jo ubehagelig, lite hyggelig og veldig lite interessant for meg.
Jeg kan være åpen for å diskutere mye, få nye perspektiv og lære nytt, bare ting blir gjort på en respektfull måte.
For å være helt ærlig synes jeg endel av forummedlemmene godt kunne trekke pusten litt av og til og heller diskutere saken. Det ender litt for ofte i uinteressant kverulering hvor man ikke kommer noen vei.
Men det er nå min mening, jeg trkker meg stille ut av denne sikusjonen og av forumet.
Ja det er kanskje merkelig, Kula. Passer nok ikke til dette. Derfor trekker jeg meg ut av dette, siden jeg blir så oppgitt og irritert over denne måten å være uenig på, eller diskutere på.
Mulig jeg er dårlig til å formulere meg, mulig jeg går for raskt i forsvar, men jeg ble faktisk noe forundret over å stadig vekk måtte forklare at jeg ikke mener det andre hevder jeg mener. Men jeg lærer jeg og, så neste gang orker jeg ikke å legge det ut her, rett og slett.
Du må huske på at du på dette forumet treffer mange mennesker som misliker sterkt holdningen om at overvektige mennesker er late, viljesvake og mangler karakter og spiser altfor mye feit mat. På meg virker det som om den undesøkelsen du henviser til hadden en klar bias mot denne måten å vurdere overvekt.
Jeg er noen få år eldre enn deg, og på den tiden jeg var barn var brus og slikkerier noe som KUN hørte lørdagen til. Jeg var i aktivitet hele dagen, fra tidlig til sent. Fotball, ski, slåball, sisten, gjemsel, sykling, klatring, aking, svømming. You name it - I did it! Hele tiden! Til tross for et "godt" kosthold med mye grovt brød, poteter etc. ble jeg overvektig før skolealder. Jeg har de senere årene funnet ut av hvorfor - det heter insulinresistens, ikke inaktivitet - derfor syns jeg slike undersøkelser som omtalt i denne tråden egentlig er lite interessante.
Jeg ser frem til å fortsette å leve resten av livet 40-50 kilo lettere enn jeg var for ti år siden. Med mye feit, god mat!
Takk for fint svar Kula :)
Synd at så mange av slike studier har et slikt utgangspunkt, og det er godt mulig at denne studien har det, så jeg skjønner at det provoserer her inne. Jeg så det bare ikke slik da jeg leste det.
Kos deg med livet med 40-50 kg lettere, det er jo helt fantastisk!
Hva med å bruke 10-15 minutter på å tenke på formulering i stedet for å la være å poste? Jeg synes det er bra sånne ting blir studert og helt greit at vi også er uenige, men det å diskutere rundt og forbi hverandre fordi man er unøyaktig under formuleringer og misforstår hverandre synes jeg er lite fruktbart - og det gjelder ikke bare deg og meg, det gjelder alle som poster. :)
Enig! Jeg synes ikke det er noen andre her på lavkarbo som er så flink til å formulere seg som deg, smgj! Du forklarer alt på en forståelig måte og kommer ikke med mange formuleringer bare for å gjøre det. Du er fabelaktig! :heia:
Selv er jeg en knot til å uttrykke meg, så når jeg skal på viktige møter må jeg dra søster med meg bare for å få andre til å forstå hva jeg mener.. :o
Diskusjonen er interessant, og har vært oppe mange ganger før, mange steder. Jeg har også sett konklusjonen at overvektige barn er inaktive fordi de er overvektige, de er ikke overvektige fordi de er inaktive. Logisk det også, at et overvektige barn ikke orker å være aktivt. Så kan man jo da begynne å trekke inn det psykiske i dette også, og kostholdet, hvorfor er barnet overvektig. Her kan det psykiske spille en stor rolle, at noen spiser pga negative følelser, og er det psykiske problemer det handler om er det kanskje også vanskelig å tenke på å spise sunt. Kan finnes mange årsaker.
Familiebasert behandling av fedme tror jeg er viktig når barn er overvektige, og behandlingen må være allsidig, det trengs kanskje ikke bare hjelp med kosthold.
Joda, det kan være interessant å diskutere dette, men svaret er uansett:
DÅRLIG KOSTHOLD + INSULINRESISTENS = OVERVEKT
Så enkelt, men allikevel svært vanskelig å gjøre noe med.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.