Herremin, her inne er det lenge siden jeg har vært.
Jeg føler jeg har en veldig stor trang til å dele med noen min historie, og få ut noen tanker om slankehistorien.. Håper det er greit.
Ble medlem her da jeg var bare 16 år og min pappa presset på i det uendelige om at jeg måtte slanke meg. Jeg veide opp mot 100 kg da jeg fant ut om lavkarbo. Da var jo ikke dette like "kjent" som det er nå i dag, men jeg leste boken til SSSkaldeman og startet i godt mot. Etter 3 mnd hadde jeg gått ned 12 kg, men fant ikke motivasjon til å fortsette. Det var vanskelig å finne på ting jeg kunne spise osv, så tilslutt endte det med at jeg gikk tilbake til "vanlig" mat som jeg ikke tåler!
Jeg gikk opp alle kg jeg stolt hadde gått ned, og enda 10 kg til. Depresjon.
Jeg veide 110 kg da jeg som 17 åring begynte på Grete Roede kurs, og det funket fort det. 11 kg forsvant og jeg var stolt som bare det!
Men i lengden fant jeg jo fort ut at det ikke var noe for meg. Det var jo ikke annet enn spising og trening hele tiden! Etter 2. kurset mitt sluttet jeg på dette også... Nok et nederlag.
Møtte min nåværende kjæreste noen mnd etter og kg kom sakte men sikkert tilbake. Det hele toppet seg da jeg ble gravid Januar 2011, da var jeg blitt 19 år. Første kontroll hos jordmor viste 117 kg. Jeg gråt og gråt da jeg etter 1 år så hvor mye jeg faktisk hadde lagt på meg...
Jeg satte meg et mål om å ikke legge på meg mer enn 6-7 kg iløpet av sv.skapet, noe jeg dessverre ikke klarte.
Mye kvalme overfor mange matvarer og sterke bekkensmerter gjorde at jeg ikke fikk trent noe ved siden av heller. Hadde jo planer om å gå turer hver dag og passe på hva jeg spiste.
Til slutt gav jeg blanke i alt (noe sikkert mange av dere damer kjenner igjen?) og brydde meg ikke døyten hver gang jeg var hos jordmor og vekta hadde gått opp igjen og igjen.
Tilslutt, dager før fødselen veide jeg 132 kg, kanskje enda mer og jeg kjente jeg aller mest ville gå å dø. Sykehussengene klarte de ikke å heise opp til og med, siden jeg veide så mye. Nederlag! Flaut! Trist!
Tilslutt fikk vi jo lille babyen vår og jeg tenkte ikke mer på vekta. Den kunne være det samme, nå hadde jeg jo en liten tass som betød mer enn alt i verden.
Men tilslutt for 4 mnd siden, da han var 5 mnd gammel veide jeg meg for første gang. 120 kg.
Ville jo tro at mye mer ville forsvinne etter fødsel, men den gang ei.
Jeg fant ut at jeg måtte ta meg sammen. For meg selv og for min lille sønn. Hvem vil vel være så tung og sliten at man ikke orker å leke med sitt eget barn?
Jeg fant ut, etter mye lesing og research, at jeg skulle starte med lavkarbo igjen. Det er jo så mye mer informasjon om det nå, føler jeg.
Og endelig er vekta på vei ned igjen! Hittil har jeg klart å gå ned 14 kg, siden jeg startet for 4 mnd siden. 106 kg veier jeg nå og det er utrolig deilig hvor fort man ser resultater, ikke bare på vekta, men på målene, klærne, psyken og de rundt seg. Alle sier hvor flott jeg er, hvor tynn jeg er blitt, og det er så utrolig deilig! Endelig går ting min vei...
Jeg har hittill ikke regnet ut hvor mange karbohydrater jeg spiser daglig, men bare spist det jeg vet jeg kan spise. Naturlig mat, grønnsaker, kjøtt osv.
Men som det alltid gjør har jeg kommet til et punkt der det har sagt helt stopp. Jeg vet jo hvorfor, litt mange utskeielser i sommer osv.
Det er derfor jeg nå har bestemt meg for å bli med her igjen for å få inspirasjon og motivasjon, for det fikk jeg virkelig sist gang!
Håper det var greit for dere at jeg delte historien min her, og det var utrolig deilig å dele med noen hvor stor jeg faktisk var. INGEN vet hvor mye jeg har veid og hvor mye jeg veier nå, jeg er rett og slett for flau over det hele.
Har dere delt med "omverdenen" hvor mye dere har veid og veier nå?
Det var kanskje ikke noen stor mening med dette innlegget for dere, men for meg var det veldig godt :)
Flinke skjønne herlige du!! :D Om jeg kjenner meg igjen i din historie!!!! :)
Takk for at du deler :)
Jeg har nå begynt å dele med verden hvor stor jeg har vært i antall kilo.. Jeg har gått ned 50 kilo på lavkarbp (nesten) - og nå er det greit å dele med verden - nå når jeg har klart det.
Jeg har imidlertid vært åpen hele veien om at jeg er på vei nedover - og at jeg er på lavkarbo :) Det har vært en støtte for meg hele veien! :)
Wow! Det må jeg si! Du er mitt nye store forbilde :)
Jeg er veldig klar for å endre livsstilen min nå og jeg er veldig innstilt på at i neste sv.skap skal jeg fortsette med lavkarbo slik at jeg kan begrense vektoppgangen til det minimale.
Drømmen er, når jeg har fått nr 2 (er ikke gravid ennå altså), og gått ned alle kg jeg skal, å få bukplastikk slik at jeg kanskje kan få en nogenlunde flat mage. Det har jeg drømt om siden jeg var lita...
Lang vei å gå ennå, men denne gangen har jeg MYE mer støtte fra de rundt meg. har jo fortalt dem at jeg spiser lavkarbo, og de er veldig flinke til å inkludere meg på familiemiddager osv ved å legge til rette :)
Masse lykke til videre til deg også, veldig hyggelig at innlegget mitt blir tatt godt i mot, og tusen takk for fine ord!! <3
Det setter jeg veldig pris på :)
Takk skal du ha :) I mitt lille hode er jeg fremdeles 120 kilo - så der er vi! :)
Men det hjelper at omverdenen vet. Det er min erfaring. Da legger de mer til rette, ingen som frister deg med noe du ikke har lov til å spise - det er heller sånn at de hjelper deg litt med å sette grenser for deg selv ved at de følger med. Det har støttet meg stort i året som har gått!
Jeg har store utfordringer med huden min selv, og skal til legen nå. Jeg har trent mye de siste månedene, begynte å trene da jeg hadde mistet 45 kilo. I et forsøk på å stramme opp, både hud og muskulatur. Jeg har nok mistet såpass mye at huden min har fått litt bank... Har også to barn - så magen har gjennomgått en del, kan man si ;)
Kanskje jeg får det gjennom - kanskje ikke... men jeg kjenner at den drømmen om en stram og fin mage ikke er helt borte for meg heller!!!
Det er ikke min erfaring, heller tvert i mot!
"Ikke vær så flink hele tida", "du kan vel unne deg noe innimellom", "jaja, men litt skader vel ikke, kan ikke være fanatisk heller" er det man får høre.
Dårlig samvittighet kalles det! Om man ikke klarer å være flink selv, kompenserer man ved å få andre til å bli mindre flinke. Jeg velger å overhøre slike kommentarer, det er min helse og mitt ksothold det gjelder. Ingen andre sitt...:cool:
Gikk nesten et år på eliminasjonsdiett før det munnet ut i "jeg spiser ikke mel og det er lett, men når jeg sier at jeg ikke spiser ferdigmat med maltodekstrin eller andre hvetederiverte ferdigmat-/halvfabrikatatilsetninger så blir det vanskelig". Vennene våre var fantaskiske. Enten spør de (da svarer jeg som regel frukt/bær er fint - lett for meg, lett for dem) eller så synes de det er greit at jeg tar med egen mat. Jeg møter mye mer nysgjerrighet enn noe annet.
Det er kanskje litt annerledes da jeg aldri har presentert det som slanking, men som en jakt på en bedre helse.
Diagnose, nei? Ikke noe som skolemedisinen "tror" på iallfall...
Det eneste jeg har å skilte med er at jeg blir tett i nesa og trang i ringfingrene av å spise mel... og se hvor mange som IKKE tror du er en tulling når du sier sånt... Det er jo ikke engang cøliaki... :cool:
Å som jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har aldri fortalt noen hvor mye jeg veier og jeg skjemmes de gangene jeg må gå på vekten hos legen. Men som du, så skal klare dette nå. Jeg syns du har vært superflink og jeg er sikker på at du klarer å ta deg selv i nakken og fortsette på lavkarbo. Du har bare hatt en liten sommerpause :)
Det er vel like mange erfaringer med hemmeligholding som det er medlemmer på lavkarbo.no. Jeg har som deg, smgj, gode venner rundt meg som støtter min måte å forbedre min helse på - men for all del, også jeg får høre den dårlige samvittigheten til alle andre: skal du ikke bare kose deg littegranne? Æsj, må du være så flink, alltid?
Men nja - jeg føler at det å overse slike kommentarer handler om å bekrefte det valget jeg har tatt. Mine argeste kritikere ift lavkarbo kommer nå (etter minus 50 kg) og sier at de, som meg, tenker det ikke er lurt at jeg går tilbake til gammelt kosthold... ;)
Uansett hvilken strategi man velger, så handler det jo om å være standhaftig - noe som er og kommer til å være en prøvelse uansett :)
Hei Niisin
Så flott at du ville dele din historie,velkommen tilbake hit,håper du vil trives og få inspirasjon.
Lykke til og masse klemmer til flinke deg :)
Hei, og takk for at du deler!!! Jeg kjenner meg sånn igjen i mye her! Har også prøvd litt av hvert, og bare gått opp igjen.
Har nå spist lavkarbomat siden oktober, og hadde gått ned litt over 30 kg. Gikk opp noen i sommer, som jeg nå sliter med å får bort igjen... Skal ikke skeie ut mer nå! Har igjen 2,3 kg så er det minus 30 igjen.
Jeg fortalte ikke vekten min til andre før, jeg veide 117,7 på det meste. NÅ forteller jeg det til alle nære venner og familie. Nå har jeg skjønt at det er det samme hva jeg veide, og veier, for jeg ser ut slik jeg ser ut uansett vekt! Kan ikke skjule kiloene, så hvorfor skjule vekten?
Lykke til videre! Husk, du kommer sikkert til å skeie ut og til å gå opp i vekt igjen, men ikke tillat deg å gå opp mer enn 2 kg før du starter på nytt igjen... Ikke la det gå 5 kg, 10 kg osv... Hent deg raskt inn igjen om du skeier ut!! Ps, dette klarer du!! Og gratulerer med baby :klem:
Ååå så snille alle dere er! Det varmer ordentlig alle de fine ordene!
Også så kjekt at det er andre som kjenner seg igjen. man er som regel ikke alene! :)
LITEN OPPDATERING: Nå har jeg nådd mitt delmål 3; Enda 5 kg, noe som betyr MINUS 15 KG tilsammen! Herremin, veldig uvirkelig, men jeg får SÅ mange positive tilbakemeldinger at jeg ser bra ut og at de ser resultater :D Jippiii :)):D
Det gikk opp et lys for meg her om dagen. Jeg spiser ikke nok fett, er jeg rimelig sikker på. Så denne uken har jeg lasset på med fett. Smør på salaten, smør på grønnsakene, smeltet ost og skine i mikroen (namnam) smør er jo deilig!
Og ellers, vært flink til å spise fett! Gleder meg til å se til mandag om det gir resultater! :)
Hvorfor pøser du på med fett? Spiste du så lite av det før at du fikk matkick på karborik mat av det? Husk det har masse kalorier, du vil jo ned, ikke opp i vekt. Det er ikke så mye som skal til ved hvert måltid. Se på diett.no for å se hva du får i deg.
Jeg ser at du er gjennomgående kritisk til stort kaloriinntak, Yrla - men det er greit å ha med seg at mange trenger å øke fettmengder for at kroppen skal ha det bra og respondere positivt, og trenger ikke å vie en tanke til kaloritelling. Man bør ikke oppfordre til å konstruere unødvendige stressmomenter. :cool:
Til trådstarter - gratulerer! Virker som om du har funnet en god nøkkel. Velvære og trivsel må IKKE undervurderes som viktige hjelpemidler for at kroppen skal tørre å gi fra seg overskuddskilo. :)
Lest om mange som har erfaring med at mer fett funker hvis man står stille :) Kanskje kg går litt fortere vekk med mer fett? Det skader ikke å prøve :)
Spent i morgen for å se....
Hvis ikke det går lettere (har vært kjempe flink denne uka, bortsett fra fredagen da jeg spiste på mcdonalds.... Ble nuggets der, men ikke mange bitene da. Det var enten det eller peppes så hehe) skal jeg ta en uke og regne ut hvor mye Kh jeg får i meg. Det har jeg nemlig ikke sjekket ennå... :) :=
da ville jeg passet på å ikke spist for mye protein ihvertfall og ikke overdrevet fettinntaket. Inntak av flere kalorier enn kroppen trenger kan ikke gi vekttap.
Det er sant, men det holder også på å komme studier som antyder at man kan opprettholde stabil vekt på et høyere lavkarbokaloriinntak enn på et høykarbo(/normalkarbo)kaloriinntak. :)
Dette stemmer for meg. Jeg har nå høyere stoffskifte enn noensinne...! Og kan dermed tillate meg høyere kaloriinntak enn noengang før. Har mistet nær 50 kg ved å pøse på med fett ;)
Det kan du da ikke mene? Lavkarbo går jo ut på fett og proteiner!?
Regnet ut hvor mye kalorier jeg har fått i meg i dag (noe jeg mener er helt feil å skulle gå rundt å tenke på) og i dag har jeg spist ca 1000 kalorier. Har spist egg, bacon, (stekt i smør), lavkarbo knekkebrød, eggsalat, cashewnøtter, skinkestek, ost og et glass melk....
Og, så lenge det du gjør nå fungerer og du går ned i vekt, hvorfor begynne å telle og stresse med hva fordelingen din er på fett/ proteiner/ karboer/ kcal? Nei, fortsett som du gjør, og vurder å telle dersom vektnedgangen stopper opp.
Likte If it works, don't fix it! Fortsetter som før, vekta stod stille nå forrige uke, men det kan jo være vann.. Uka kommer og går som den vil her i gården, tydeligvis... Hmm kanskje derfor. Kan være andre grunner, men fortsetter som før så får vi se neste uke igjen :D
Er ihvertfall så fornøyd med resultatet hittil at det gjør overhodet ingenting :) glis:D
Da har jeg laget meg egen journal jeg også :)
Håper dere vil følge meg der :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
