Min mann spiser ikke lavkarbo mat. Eller, han spiser det jeg lager han. Som jeg også spiser. Men han småspiser konstant innimellom også.. I dag har han laget toast med loff, han har spist vingummi (Da døde jeg nesten) Å han fullførte nettopp et stort beger kirsebær yoghurt. Som er min absolutt favoritt yoghurt.
Så meg nødt å snu stolen i mot han, får å ikke bli fristet, frustrert og sint.
Å jeg kjenner også når jeg får disse følelsene, får jeg en intenst trang til å spise. Må ha mat! Trøstespisingen sitter godt igjen.
Jeg har aldri blitt så skuffa i mitt liv som da jeg skulle skeie ut med kirsbæryoughurt... Det var søtt, klissete og smakløst. Og jeg pleide også å elske det! Så om det er noen trøst altså, så gikk du ikke glipp av noe :rolleyes:
Men problemet er jo mer at han saboterer. Gi beskjed om at om han velger å ødelegge kroppen sin får han gjøre det andre steder.
Eg har valg å leve med ett lavkarbokosthold, og gubben har valgt å ikkje gjere det.
Men eg klarer meg fint og bryr meg ikkje ett hakk om at han spiser annerledes.
Om eg skulle be han gå ett annet sted med sin mat, måtte kanskje eg gå ett annet sted med min også då ;)
Eg slutta å røyke åleine også eg, og klarte meg fint då også :)
Eg koser meg på lavkabovis, og han på høgkarbovis....
(so kan eg smile i skjegget for meg sjøl når han ligger på sofaen stinn og dårlig :D)
Dette blir nok garantert å gå over, men ha i bakhodet jeg er på 3 dagen med ketolyse. Jeg er tungt sukkeravhengig. Å avruse seg på sukker, er verre for meg, enn å slutte røyke.
Jeg bor også med en som ikke spiser lavkarbo, men han respekterer det og synes det er helt greit. Den første tiden var det vanskelig, men det som ble løsningen for oss, med tanke på "fristelser", var at han ikke gjorde noe stort ut av det at han satt i sofaen sammen med meg og putta i seg søtsaker og andre forbudte ting. Vi ble enige om at han aldri skulle tilby meg noe, uansett! Spurte jeg om å få skulle han nekte. I tillegg ble vi enige om at han måtte være flink med å legge snopet tilbake i skapet, der jeg ikke kunne se det, slik at det ikke ble liggende på borde og jeg ble sittende å pine meg selv og bli fristet. Etter hvert gikk jo søtsuget mitt over, og nå ca 1 år etter, så kan han bare sitte der og bøtte innpå sjokkoladen sin, det gjør meg ingen ting!
Syns faktisk han kan ta med seg snopet og spise det en annen plass de første dagene...... Man setter seg ikke til med ei øl forran noen som er alkoholikere den første tiden de har sluttet....:o
Det går kanskje ikke an å sammenligne så veldig, men til den viss grad så syns jeg det er litt sammenlignbart.
Min mann fikk beskjed om å gi bang i å spise snop på siden av meg de første par ukene.
Nå går det heldigvis stort sett greit, og det er ikke noe pes....:D
STÅ I MOT! Du er kjempeflink. Jeg har akkurat fått min mann med på lavkarbolaget. Men jeg har gått på ketolyse siden mars. Han har trykkt innpå, jeg har sett på. Men pr dd er det jeg som er 14 kg lettere. Gjett om han er misunnelig. Nå henger han seg på, han vil visst også dette. Den som ler sist.... Lykke til, surk så mye du vil her inne, mye bedre det enn sjau i heimen :)
Min mann spiser kun lavkarbomiddagen jeg lager til oss. Det er greit.
Men han spiser også hele tiden... Boller, sjokolade, kaker osv. det gjør ikke meg noe, for jeg synes ikke det smaker noe godt uansett. Men i ditt tilfelle synes jeg mannen kan gjøre såpass mye for deg at han kutter det ut. Og hvert fall ikke spiser det, eller har varene, rett foran øya på deg. Nesten litt respektløst, når du skal avvennes. :rolleyes:
Han er fullstendig klar over jeg blir irritert av dette.. Når han hentet yoghurten, sa jeg "vess du lure på koffer æ e fette forbanna nu, e det førr at du spis MIN favoritt jåggert rett førran øyan på mæ, æ snur stol ´n, så det går greit, du ska slæppe å fjærne dæ"
Men jeg tror han neste gang, ikke spiser ting jeg elsker, rett på andre siden av stue bordet. Forlanger ikke han skal det for resten av alltid, men i alle fall nå i denne perioden! Når jeg tar farvel med alt godt .. :mad:
Blir nesten som å trene bikkjene det her, positiv oppførsel får positive reaksjoner. Mon tro om jeg kan belønne han på -andre- måter som gjør at han kutter det helt ut! jeg har en plan :p
Samboern min mumser lyst brød og potetgull støtt. :cool: Men jeg hadde allerede levd ketogent og blitt godt vant til det før vi i det hele tatt flytta sammen, så jeg fikk aldri den oppstarts-utfordringen du beskriver - det må være vanskelig. Men det høres jo ut som om du får kommunisert greit - så jeg ønsker deg bare lykke til videre med kostholds-endringen! Det er en overgang - men det kommer et tidspunkt hvor det meste av høykarbomaten ikke er "magnetisk" fristende lenger. :)
Men tar du farvel med alt godt da?
Med forbehold om at du har råd: når han setterseg nedmed snopet sitt så lag deg en skikkelig digg kveldsmat. Stek en indrefillet og kjør på med masse deilig bernaise og asparges osv, eller lag deg en fristende lavkarbokake (til bare deg siden han har sitt til bare seg;)), maule opp et par hekto roastbeef med remulade og salat?? eller noe annet som han vanligvis sikler etter og ikke unner seg.
Pass på at du bruker omtrent like mye penger som han bruker på sitt snop, så kan han ikke komme med argumenter om at du bruker mer penger enn ham...:rolleyes:
Og for all del - ikke del!!! Gjør et stort poeng utav at det er DITT "snop":D
jeg var også sånn den første tiden. Det må jeg si er den aller største gevinsten jeg har fått ved å legge om til lavkarbokosthold; jeg blir ikke styrt av maten lenger - jeg styrer den!:D
Når du sjesser på alt mulig så spis noe med fett i, maule smør om nødvendig eller drikk en skvett fløte...:o
Det har ikke noe å si om de får i deg litt for mange kalorier nå den første tiden, det regulerer seg lettere senere. Det du må få til er å få igang fettforbrenningen og få blodsukkeret under kontroll slik at du ikke kommer til å slite så mye med sjessing og misunnelse.
Som jeg sa: UNN deg alt du har lyst på av lovlig mat, ikke tell kalorier nå i starten. Det må da være ting du før ikke turde å unne deg pga fettet el.l?
Det myyye godt du kan kose deg med basert på egg og fløte fx...
Jeg har også en slik mann her, heldigvis jobber han mye overtid så jeg slipper å forholde meg såååå ofte til det...
De første dagene sa jeg surt "jævlig fint gjort" så tok han hintet noen dager og jeg fikk kommet meg inn i rutinene før han begynte med fristingen igjen. Nå takler jeg det helt fint. Blir vant med det på en måte.....
Jeg bor med mr "jatakkbeggedeler":oHan spise det jeg lager og alt han får lyst på ellers. Han er meget aktiv, mer enn jeg greier med min helse, men han hadde likevel hatt godt av litt lavkarbo ja. Men det må han få bestemme selv. Han er voksen.:oMen han aksepterer matlagingen min, liker den og elsker at jeg baker mer nå enn før:) Men å¨få ham helt med på laget har jeg gitt opp. Lykke til med avrusningen videre, det blir lettere med tiden:)
Du må lære deg å takle at andre spiser annet. Jeg lever også med noen som ikke spiser som meg. jeg tenker bare at det er ikke for meg. nekter å bruke tid og energi på å se og lukte på det fordi jeg vil ikke ha det i mitt kosthold. Du må være bestemt. Vite hva du vil. En yoghurt er bare en yoghurt. No big deal. Er du god og mett betyr en yoghurt svært lite. Ihvertfall for meg. Men jeg synes yoghurt lukter ekkelt. Prøv å fokuser på det negative så frister det ikke. Akkurat sånn jeg takler kjærlighetssorg også. Kommer over han ved å tenke på de negative sidene og da savner jeg han ikke.
Det er faktisk helt feil! Det er karbohydrater som er det verste ved podagra (karbohydrater er som kjent betennelsesfremmende). Jeg har hatt høye utinsyreverdier pga bla insulinresistensen. Det er mye bedre på lavkarbo. Høye utinsyreverdier fører etterhvert til podagra.
Hvorfor skal man ikke spsie fett om man har det? :confused:
Hm. Da kan det være han har missforstått noe av det legen har sagt. Men jeg har lest mange plasser at, for kjapp vektnedgang kan også forårsake utslag. Å man går jo rimelig kjapt ned, på ketolyse/lavkarbo. :P
Da jeg gikk over på lavkarbo i fjor vår, så var det noe JEG gjorde fordi JEG hadde fått diabetes og JEG ville ha kontroll over blodsukkeret.
Gjengen min fikk sin vanlige mat, kaker, godteri, etc. og jeg rigga meg til med små fristende asjetter i kjøleskapet. Var bare og dra av plasten, finne bestikk og skikkelig nikose seg.
Jeg fikk lange blikk, og potetgullet smakte visst ikke lenger så godt.
Det tok ikke mer enn to tre uker så var de solgt........:rolleyes:
Det ble lavkarbo på hele gjengen:D
feks. en asjett med litt roastbiff, salat og dressing
kyllingvinger og ei lita skål med noe spicy til og dyppe kyllingen i
ost og paprika/vårløk og spekekjøtt
eggerøre, røkelaks og litt finhakka vårløk
etc.
Laget ting som fristet meg og som var enkelt og nappe ut av kjøleskapet
Du tar jo ikke farvel med alt godt, kjære deg: du må bare lære deg hvor mye godt du kan lage som er lavkarbovennlig!
For meg har det hjulpet å lage lavkarbosøtt for å få bukt på cravingen. Uten sukkeret får jeg ikke samme "høyet" og spiser mindre. Etter noen uker var suget etter karber nesten borte:-) hold ut, det vil snart gå lettere:-)
Mannen spiser ikke lavkarbo, men det er sjeldent at jeg blir ordentlig fristet når han snoper. Det er vel mest fordi jeg aldri har likt det han foretrekker av snop, nemlig melksjokolade, stratos eller potetgull. Derfor er det ganske greit. De gangene jeg virkelig, virkelig er snopesyk, og ikke har 86% sjokolade, så søter jeg opp tyrkisk yougurt, da blir jeg kvitt det verste behovet.
En gang, derimot, midt under mensensmerter deluxe, måtte jeg be han gå ett annet dtes å snackse i seg alt snopet ;)
Ja det finnes jo so masse godt snop på lavkarbo, om en vil ha det; eg har bl.anna 3 favorittkaker: ostekake, oppnedkake og nøttekake. Pinneis kan enkelt lages og ha i frysaren. Sjokolade i mange varianta: peanøttsjokolade, troika....... og marsipan :D sjokoladepålegg om du vil ;)
Og yoghurt kan no enkelt lages..... tyrkisk eller gresk yoghurt, lage syltetøy av favorittbæra søta med feks tagatesse og bland oppi,
vips en masse bedre yoghurt enn den du kjøper i butikken :) Du trenge ikkje la vere å kose deg på lavkarbo nei :)
Og so all den gode maten vi spiser då :sikle:
Ja, vi lever delt! :-)
Han spiser høykarbo og jeg lavkarbo. Det vil si at han spiser min lavkarbo-middag og fyller på med karbohydrater til dessert.
Heldigvis er han ikke så glad i potetgull, som er min store last. Jeg tror nok at selv etter 17 mnd på lavkarbo, så ville jeg gått på veggen dersom han koste seg med potetgull i samme rom som meg. ;)
Dessverre har jeg innsett at det er min jobb å styre unna fristelsene og jeg kan ikke la det være hans ansvar at jeg holder meg i skinnet. Det er ikke alltid like lett å takke nei til dessert på samlinger (er aktiv i en organisasjon og det er mye 3-rettersmiddager der!) og nybakt brød til frokost. Men det går! Jeg vet at det ikke er verdt det, for jeg blir alltid like skuffet over hvor lite godt karbohydratrik mat smaker, når jeg skeier ut - bortsett fra potetgull, det kunne jeg virkelig levd på! Det er en grunn til at jeg endte opp på 104kg på mitt største. Det er ikke verdt verken potetgull eller kirsebæryoghurter, altså! :)
Motivasjonen min er "WOW! Jeg kan bruke str 38 i klær og de sitter bra!" :D
Her i huset lever vi begge på lavkarbo, men jeg lever striksere enn min kjære. Jeg har funnet ut at jeg trives best med minimalt med karber, mens mannen min er litt mer avslappet i kostholdet. Problemet vårt er at han blir fortere sulten enn jeg, og så blir han småsur fordi jeg ikke vil spise når han vil... Jeg er endel alene, og da spiser jeg sen frokost og middag ved 17-tiden. Da er jeg mett og fornøyd hele dagen. Men mannen vil ha tidlig frokost, lunsj ved 12-tiden, middag ved 17-tiden, og gjerne kvelds... Men jeg er glad i han allikevel :D
Nå har jeg faktisk fått samboeren med på ketolyse, det hadde jeg aldri i verden trodd! Jeg tror han ble litt gira når han så hvor mye jeg gikk ned! :D
Han har nå drevet med ketolyse i ca 1 uke! Flinke mannen!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
