Jeg har en ytterst lav stressterskel, og tåler lite endringer i hverdagen uten å bli stresset. Nå skjer det så mange negative ting rundt meg at stressnivået er skyhøyt hele tiden, på dette nivået er jeg kvalm, hoster til jeg brekker meg, har smerter i hele kroppen, sover enda dårligere enn vanlig...alt pga stresset.
Jeg har Aspergersyndrom, derfor lav stressterskel.
Men dette innvirker jo på vekttapet mitt, jeg er fryktelig flink kostholdsmessig, om jeg får si det selv, men vektnedgangen er ekstremt sakte:/
Noen som har tips, råd, juksekoder på hvordan jeg kan bli bedre til å overstyre stresset?
Muligens teit spørsmål, men når ting går så sakte, så blir jeg så utålmodig at jeg blir stressa av det også :)
Jeg sliter med noe av det samme selv... Hadde en fin uke forrige uke... væsken forsvant ut av kroppen, jeg sov godt, jeg fikk trenet og magen var i lage. Gikk ned et kilo. Helt fram til søndag.
Da fikk jeg i meg noe som trigget den irritable magen min, fikk diarre og gikk sporenstreks opp halvannet kg. Ja samtidig. Burde ikke være mulig, men det er sånn. Kjenner det på gifteringen at det er unødvendig mye vann igjen.
Når det gjelder det mer psykiske stresset så er det to ting som har hjulpet meg mest. Det ene er rolige turer i skog og mark. (Du kan godt bli småsvett, men verken du eller kroppen må oppfatte det som trening - det skal være rekreasjon.) Det andre er quigong/yoga. Det tar litt tid å lære det, men med 4-5-6 økter med helhjertet innsats så vil det virke. Og det fungerer like godt med en god video hjemme i stua som noe annet sted.
Begge delene gir hodet "friminutter" som varer lenge etter de er over.
Yoga er noe jeg faktisk har vurdert å begynne med etterhvert, jeg må bare få en rolig periode først, fordi å innføre endringer mens kroppen er i høystress funker ikke:/ Hadde en fin periode i fjor sommer og høst, og gikk ned mer enn forventet. Men så begynte negative ting å skje, og vektnedgangen stagnerte:/
Jeg går turer og leser mye for å roe ned stresset, det funker, men iogmed at det er alt for mye som skjer nå, så greier hverken boklesning eller turgåing å henge med...på en måte...
Ond sirkel, stress, vannsamling, smerter, smertestillende, enda mer vannsamling... og jeg går på vanndrivende piller også, men føler knapt at de hjelper.
At kroppen min også lager seg betennelser hele tiden, hjelper også dårlig... og i høystress tilstand så kommer betennelsene oftere :/
Jeg har i perioder stress/uro i kroppen, og det er ikke noe godt. Fikk det etter en utholdelig jobbsituasjon i fjor, og hele livet mitt har blitt lagt om. Er nå student mye pga det som skjedde, så det sier vel litt om situasjonen :o
I tillegg har jeg en revmatisk lidelse og ofte betennelser i kroppen. Etter mange års fram og tilbake vet jeg at mat har mye å si for min betennelsessituasjon. Jeg spiser feks ikke mais, paprika, soyaprodukter og nesten ikke svinekjøtt, da dette trigger betennelsene. Svinekjøtt spiser jeg bare i gode perioder, ta er det ikke noe problem.
En annen ting som hjelper meg er å få unna tingene jeg blir stressa av. Dette er noe jeg jobber kontinuerlig med, og det er lett, men jeg prøver! Jeg har også sagt fra til mann og barn at når jeg er "i det humøret" er det bare å trø varsomt.
Vet ikke om dette var noe hjelp, det er ikke noe god situasjon å være i. Regner med at du har kontakt med lege? Jeg har en fantastisk lege som har stilt opp 110 % for meg, og det er gull verdt! Pga det som skjedde med jobbsituasjonen har jeg faktisk (nesten) ikke vært på pc i det hele tatt på ett år, og derfor overhodet ikke vært aktiv her. Og jeg som i utgangspunktet digger lavkarbo-forumet!
Jeg har også en flott lege, som støtter og oppmuntrer meg, også utveksler vi erfaringer om lavkarbo. Han har selv gått ned 30 kilo på et fedonlignende kosthold. Han er veldig fornøyd med at jeg holder fast på kostholdet selv om jeg er veldig frustrert nå, og har vært det en god stund, han ser jo på prøver og lignende at selve kroppen min er friskere på lavkarbo, selv om vekttapet ikke har vært til å rope hurra for de siste månedene.
Neste gang jeg bestiller fra iherb, så kan jeg jo prøve Johannesurt:) Jeg har også pilleskrekk, så jeg tør ikke ta beroligende piller f.eks.
Kostholdsmessig så vet jeg ikke om jeg reagerer på spesielle ting, dette er vel også noe jeg bør begynne å teste ut når jeg fungerer bedre enn nå.
Samboeren min er en engel, maks støtte derfra også, sånn sett er jeg heldig. Men disse negative tingene er utenfor min kontroll, jeg er blitt mye flinkere til å jobbe meg vekk fra mine egne problemer, men dette gjelder ikke meg, men nærmeste familie, og jeg som nærmeste pårørende blir veldig belastet.
Huff... jeg kjenner igjen det der med at andres problemer også regner på resten av slekta... Menmen... Det ordner seg som regel etter hvert da. Innsovningsproblemer har jeg kvittet meg med 90% iallfall ved hjelp av melatonin (en sjelden gang ca 2 netter i måneden) og lydbok. Android har en app (ginko audiobook player / gratis) som er en lydbokleser hvor man kan "bokmerke" når man legger seg og så be den stoppe etter 5/10/15/20/30/40/50 eller 60 minutter. Er jeg trøtt setter jeg den til 30 minutter og så sovner jeg mens noen leser historier til meg. ;) Dagen etter kan jeg gå til bokmerket og så spole framover til jeg finner ut når jeg sovnet og lytte videre derfra.
Meditasjon... bevisst fokus på å være tilstede jevnlig, og huske å puste helt ned.
Du trenger ikke gå kurs eller lese en bok, start hver morgen med å sitte i sengen eller andre rolige steder i 5 minutter, finn en behagelig stilling, lukk øynene (forsiktig så du ikke sovner ;)) og tenk på ingenting. Et tips jeg fikk for mange år siden var å beskrive NÅ situasjonen: "jeg sitter i senga/sofaen/på gulvet, ryggen min lener seg mot puta/veggen/gulvet, det er mandag/tirsdag osv, og klokka er xx.xx. Det er sol/regn ute.
Bare en slik rolig oppramsing av nå-situasjonen, tar bare noen få minutter. Husk å puste rolig og dypt mens du holder på. Gjenta kanskje midt på dagen og før du legger deg, evt i en situasjon du føler deg stresset i. Kan gjøres på do på jobben, i bilen før du går i butikken osv.
Øvelsen tar fokus ned på HER og NÅ, og gir deg et lite pusterom.
Evt kan du stå med bena litt fra hverandre, og gå sakte opp på tå og ned igjen, mens du puster i samme tempo som du går opp og ned. Støtt deg med en hånd om nødvendig. Fokus for kroppen din vil være å holde balansen, og å puste jevnt, og for et lite øyeblikk får du fred fra stresset. Du kan også ta et skritt fram, og bytte på å ha tyngden på bakre og framre fot, mens du puster i tempo du skifter vekt på. Gjør det samme som forrige øvelse.
Sett timer på mobilen til faste tidspunkt om du trenger hjelp til å huske å gjøre det :)
For min del - som også stresser lett - er det enormt lettelse når jeg klarer å "bare være" noen øyeblikk i løpet av dagen.
Høres ut som du er ganske heldig, Malice, med snill samboer og forståelsesfull lege som til og med liker lavkarbo! Tror ikke jeg har nevnt for min lege at jeg lever lavkarbisk, en gang! Bor i pottitt-område, tror ikke de har hørt om lavkarbo her :rolleyes:
Familie er ikke lett, som smgj sier. Av og til tenker jeg at jeg rett og slett må være litt mer egoistisk og tenke mer på meg. Velge og ikke oppsøke de situasjonene jeg blir stressa av, osv. Men det er ikke lett! Og i hvert fall ikke når det gjelder familie.
Takk for alle gode råd :) Ja, jeg er heldig med både lege og samboer, begge dem spiser lavkarbo, så kostholdsmessig så har jeg hvertfall massiv backup. Bor foresten midt i potitland jeg også, men legen min er i mer sentrale strøk. Tør ikke bytte heller, hehe.
Sovner greit nok når jeg er trøtt nok, men våkner flere ganger hver natt, så sammenhengende søvn blir det lite av.
Som sagt, mine egne problemer har jeg lært å takle etter flere års prøving og feiling, men her er det ikke jeg som styrer noe som helst:/ Det sliter meg bare ut.
-> www.gratispsykolog.com/parorende_selvskader&usrmsg ...utover det som er beskrevet der, så medfører dette akutt krisesituasjon i hjemmet, jeg tør ikke gå ut, tør ikke slappe av, telefonen ringer fra alskens etater...hele tiden... osv
Har du prøvd mindfulness? Blir litt slik som Nerthus snakker om, det er HER og NÅ som gjelder. Jeg gikk på et kurs i fjor, veldig bra, men jeg burde være flinkere til å bruke det (som med alt annet...). Jeg bruker særlig en øvelse, nemlig å vaske opp. Da må jeg konsentrere meg, registrere alle ting, feks vannet mot huden, børsten, skummet, osv. Den er ganske god, faktisk!
Jeg har gått til manuellterapaut i halvannet år nå. Vondter over alt. Vært undersøkt i alle bauger og kanter. Frisk som en fisk, men likavel omtrent lammet av vondter. Hver dag...
Jeg har i mange år lurt hodet til å tro at kroppen ikke stresser og nå har jeg altså gått på en smell. Smellen er ikke bekreftet av fastlegen, men lungelegen og manuellputten sier at det er det som er problemet...
Jeg er derfor blitt henvist til en psykomotorisk terapaut. Ventetiden er to år! Manuellputten sier at han skal holde meg noenlunde intakt inntil da.
Jeg trodde også at depredix, johannesurt etc etc skulle hjelpe meg, men nope! Søk proff hjelp!
Helt enig med Kanutten at du skal søke proff hjelp og ikke vente altfor lenge.For mange år siden prøvde jeg alt mulig på helsekost for å få sove.
Å roe meg samtidig,men det virket ikke for meg.Jeg har hatt også fibromyalgi,og mye uro og spenning i hode..stressende jobb.
Jeg hadde psykomotorisk terapi i 13 år og sluttet for 1,5år siden.Klarte ikke mer økonomisk,og begynte å trene istedenfor.Men savner fortsatt de timene hos terapeut,som var så flink,og vi kunne prate om alt mulig,alt som plaget meg.Mange har opplevd noe i livet som kan påvirke dem veldig senere..Uansett om det var barndom,skole,ekteskapet,skilsmisse,jobb,sykdom..Sjel og kropp henger sammen..
Jeg har hatt god nytte av øvelser i avspenningsteknikk. Du får sikkert lånt bok og cd på biblioteket, ellers har de i bokhandel. Det hjelper meg å stresse ned, men det skal veldig lite til for at jeg blir stresset igjen. Planen er å gjennomføre kurs i mindfullness til høsten.
Jeg har hatt mye fysisk og psykisk stress gjennom flere år, men føler jeg taklet det ganske greit. Så begynte jeg plutselig å få forskjellige nevrologiske symptomer, som halvsidige prikninger i ansiktet, bortdovninger i armer og ben m.m. Jeg følte meg i perioder totalt utmattet, og det var faktisk perioder som hele kroppen ble "lammet" og jeg bare måtte ligge, klarte ikke åpne øynene en gang. Jeg ble sykmeldt og det ble foretatt utredning, men ikke noe funnet. Det ble konkludert med stress. Jeg ser nå at når stressbiten har forbedret seg, er alle disse symptomene borte. Jeg må ta det med ro fortsatt, har jeg litt mye å gjøre, blir jeg slått ut igjen dagen etter. Jeg skal nå begynne å jobbe en dag i uka, så håper det går sakte fremover.
Veldig viktig det å kunne leve her og nå. Jeg har hele tiden tenkt på det jeg skal gjøre etterpå, og planlagt nøye hele tiden, og da ikke vært til stede her og nå. Har nå begynt å lære meg dette, og så deilig det er:) Når jeg er ute og går tur eks kan jeg legge merke til naturen osv og ikke bare gå å tenke på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem...
Så selv om jeg har følt at jeg har taklet stresset, har tydeligvis ikke kroppen min gjort det. Har fått greie på dette etterpå, at det er en slags forsvarmekanisme kroppen har. Den gir deg hint om at du skal slappe av, men når du ikke hører, og det går for langt, rett og slett "lammer" den kroppen for å tvinge deg til å slappe av. Og det er ganske rart å tenke på at alle de smerter og rare fenomener som skjedde med kroppen kom kun av stress!!! I tillegg førte det til mange kg vektøkning, og stresset utløste også insulinresistens:(
Nå har jeg hatt min første time hos putta. Det var liksom enn opptakstime for å se om jeg var egnet eller ikke. Damen klemte og holdt på. Sa "flagg" hele tiden og jeg fikk beskjed om å komme tilbake til høsten. Hele kroppen min er forknytt. Det finnes ikke EN muskel som klarer slappe av. :p
Jeg gleder meg til å begynne. Men det er psykisk hardt og jeg må regne med mange tårer. OG jeg bør ha fri dagen derpå. Det vil si at jeg ikke kan øke i stillingsprosent ennå samt at jeg må ta timen sist på en arbeidsdag... Lurer på hva sjefene sier til DET da.. :o
Sjefene kan vel si hva de vil. Er man syk, så må man bare, og før eller senere lærer man at helsa må få lov å komme først. Masse lykke til! Håper de greier å få løsnet litt opp på deg! :heia:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
