SineK sa for siden:
Jeg bruker diett.no nå som jeg er i ketose og den siden er helt super :D
Men har det noe å si hvor mye kcal man ligger på? Så lenge man ikke spiser mer enn ca 15 g karbo om dagen?
SineK sa for siden:
Jeg bruker diett.no nå som jeg er i ketose og den siden er helt super :D
Men har det noe å si hvor mye kcal man ligger på? Så lenge man ikke spiser mer enn ca 15 g karbo om dagen?
Åssi sa for siden:
Man trenger strengt tatt ikke tenke kcal før man er over 72 kh dagen, men jeg går opp dersom jeg spiser uhemmet.
Tror den 72 kh regelen gjelder folk med høy fettprosent som har mye de skal gå ned
Gracella sa for siden:
Vel, det er fettinntaket som skal reduseres når man spiser over 72 gram karbo om dagen (i følge Lutz).
I praksis kan man jo si at det er kaloriinntaket som reduseres siden fett er energirik mat og man nå spiser mindre av det.
Rin sa for siden:
Det ideelle er å velge mat som får kroppen til å si "jeg er mett" når den faktisk er mett... og på den måten få i seg verken for mye eller for lite energi. Noen er heldige og får denne effekten "automatisk" med riktig næringsfordeling i maten (høyfett-lavkarbo, for mange av oss) - mens andre igjen ikke nødvendigvis får den samme gode effekten, og har nytte av å "lære" en kcal-grense i tillegg.
Når man sier "På lavkarbo spiser man så mye man vil" så er det på sitt vis sant, men med forbehold om at det må ligge normale/friske mekanismer bak hvor mye mat man vil ha. :p
Jeg har funnet det lærerikt å se på mitt eget matinntak over tid, for å se hvor mye jeg normalt føler for å spise, om det evt er enkeltmatvarer som får meg til å spise mye mer eller mindre enn vanlig.
index sa for siden:
I utgangspunktet skal du ikke trenge å telle kalorier nei. Jeg har ikke telt en eneste så langt...
FrkMarge sa for siden:
Jeg må telle... men det er som nevnt over her fordi jeg ikke har kontroll på hva "naturlig mett" er. Det er sikkert 15 år siden jeg hadde kontroll på det. Jeg har styrt matinntaket etter blodsukkernivået i alle disse årene og det er ikke bare bare å venne seg av med det.
Men jeg håper kroppen avlærer seg at "fysing" er det samme som næringsbehov etterhvert og at jeg kan gå etter sult- og metthetsfølelsen når jeg når målvekten min.
Yrla sa for siden:
Om du skal ned mye er det ikke sikkert du trenger å bry deg med det før det evnt stopper opp nærme målvekt. Jeg tror holdning til sult og metthet har en del å si på om man spiser for mye, for lite eller passe. Er man redd for/misliker å føle sultfølelsen spiser man gjerne for mye, for å sikre seg mot sultfølelsen. Misliker man derimot metthetsfølelsen spiser man kanskje litt for lite.
Anehas sa for siden:
Om man spiser like mye som man forbrenner i løpet av en dag (uansett om det er karbohydrater, proteiner eller fett) går man ikke ned i vekt. Man må ha et kaloriunderskudd for å gå ned i vekt, men det får man jo ofte som et resultat av lavkarbo, ettersom man spiser mindre. Men etter jeg begynte å telle kalorier og fortsatt spise lavkarbo/ketogent så har jeg rast ned i vekt :) går ned mye raskere enn før og det er kjempe moro! :D
index sa for siden:
Det er lavkaloritankegang. Lavkarbo fungerer ikke på samme måte, her kan man gå ned i vekt med kalorioverskudd om måltidene er "korrekt" sammensatt. Ser Skaldeman hevder i sine bøker at han har opplevd å gå opp i vekt på 1000 kcal på lavkalori, og på lavkarbo har han rast ned i vekt på 400 kcal! Så det kommer an på hva man spiser, være bevisst på hva som trigger fettforbrenning kontra hva som trigger fettlagring. Kcal er er et uinterressant og unøyaktig begrep i denne sammenheng, med mindre du spiser unormalt mye da. Om man begynner å redusere kalorier i tillegg til å kutte karber så risikerer du å kjøre kroppen inn i et sultmodus, med redusert energi og forbrenning som resultat. Kroppen kommer i ulage, og alt blir ugreit...
smgj sa for siden:
Siden ulike kalorier virker forskjellig i en kropp og dette igjen avhenger av sporstoffer og hvor frisk/syk "objektet" er så tror jeg fullt og helt det er umulig å forusi hvordan kaloriene virker på den enkelte.
Det vi VET er at en balansert lavkarbo/høyfett som regel gjør at folk blir mette og tilfredse naturlig ved et noe lavere kaloriantall enn ved høykarbo. Dette gjelder ikke alle. Man KAN overspise god mat også på lavkarbo.
Hvilken gruppe du tilhører vet man ikke. Mitt råd er å ikke telle kalorier, men virkelig spise rolig og kjenne på metthetsfølelsen i 2-4 uker. Har du da gått ned - ja så trenger ikke du å telle. Iallfall ikke før det butter. (Butte gjør det ofte på tidligere set-point og da kan det hende man må til med litt ekstra innsats. )
Les f.eks denne erfaringen:
www.fathead-movie.com/index.php/2012/05/24/carbs-calories-and-cruise-sized-meals/
index sa for siden:
Godt råd, smgj! Og en smule mer diplomatisk enn mitt ser jeg nå...:D
smgj sa for siden:
Øy! skrive ut og tar med hjem at jeg nå har fått svart på hvitt at jeg kan være diplomatisk :D
shailene sa for siden:
For mange kan det være greit å ha en viss peiling på hvor mange kcal kroppen deres forbrenner, og hvor mange kcal de kan spise, også på lavkarbo. Men greia er det at antall kcal man kan spise gjerne er høyere på lavkarbo enn på høykarbo, altså må du finne ut hvilket tall som gjelder for akkurat deg, på kostholdet du har nå. Og det kan være et annet antall en "fasiten" sier, eller antallet du spiste før, derfor er dette noe som er greit å se an etterhvert (HVIS det blir nødvendig). Iallefall ikke noe man bør tenke på de første ukene, eller før man har satt seg ordentlig inn i hvordan lavkarbo fungerer :)
Altså: Ikke tenkt på kalorier i starten, spis heller for mye enn for lite! Hvis du etter mange uker merker at du ikke går ned til tross for at du spiser riktig, kan du prøve å kutte litt ned hvis du ser du har spist mange kalorier (for lite kalorier kan også være grunn til vektstans). Selv om vekta står stille i noen uker er ikke det nødvendigvis bare negativt og bortkastet tid da. Det vil det gjerne lønne seg i lengden å være tålmodig og heller spise for mange kcal i starten, for da hjelper du kroppen med å øke fettforbrenninga. Mer energi inn=mer energi ut, og mindre energi inn=mindre energi ut.. På lavkarbo er det ofte lettere for kroppen å balansere seg selv på en god måte etter dette prinsippet, hvis du "spiller på lag" med kroppen ved å spise nok, istedet for å sulte den slik at den må sette ned forbrenninga.
Yrla sa for siden:
skaldemann er ikke noe godt eksempel fordi han legger på seg bare han spiser noe frukt. han har sterk insulinresistens noe de fleste ikke har.. å bruke han som eksempel bør tillegges info om hans spesielle kropp.Nerthus sa for siden:
HELT enig! Jeg har forstått at min kropp forbruker lite energi, og jeg må derfor ganske radikalt ned i energiinntak for at kroppen skal ta av kroppsfettet. En kjensgjerning - som henger sammen med at jeg spiser med øynene, og ikke med magen! Jo flinkere jeg er til å være bevisst når jeg spiser, starte med små porsjoner og heller øke om jeg fremdeles er sulten, begynte vekta og gå ned. Føles litt godt å ha kontroll nå - men det er fremdeles tøft å spise for å leve, ikke småspise og "kose" seg... så jeg jobber med nye måter å "kose" meg på... dessuten får jeg gjort så himla mye når jeg ikke kan sitte i sofaen og småspise lavkarbogodis ;)
PrøveKanin sa for siden:
Gary Taubes har overbevist meg gjennom mange foredrag som jeg har sett at kalorier er uinteressant. Det er insulin som gjelder for fettlagring.
Men jeg vet jo ikke, det er bare noe jeg tror etter å ha hørt argumentene fra temmelig mange forskjellige personer og forskjellige kostholdsleire. Jeg har valgt ut de argumentene som høres mest logisk ut i mine ører... Hva annet kan jeg egentlig gjøre ?
Nerthus sa for siden:
Du kan ikke gjøre særlig annet ;) Jeg var også overbevist av Gary Taubes - men når da med en kh inntak på langt under 20 - og fremdeles ingen vektnedgang, så er det for meg logisk at om kroppen får nok energi fra inntatt fett fra maten - hvorfor skal den bry seg om å ta fra kroppen - som jeg antar er en mye mer energikrevende prosess?
Uansett - med innstramming på fett (vi snakker om at jeg har brukt MYE fett her altså), og på porsjoner, ingen sult, bare litt rastløs, og så - -jevn vektnedgang :) Jeg tror det viktigste er at man prøver ut om man ikke går ned på lavkarbo - for jeg har jammen meg brukt et par år med "det må være noe annet som gjør at jeg ikke går ned" og fornektet kaloriene totalt! Bortkastede to år.... men NÅ er jeg ihvertfall igang med prosjekt "idealvekt" :)
Poenget er at for noen får de en naturlig mengdekontroll på lavkarbo, mens andre ikke får det. De som kan "spise hva de vil" bør nyte det, men være klar over at andre kanskje må være mer bevisste på mengde - uten at NOEN av delene er feil! :) Målet til slutt er jo at vi har valgt et kosthold med rene råvarer og en god sammensetning av næringsstoffer - utifra VÅR kropp :)
index sa for siden:
Kloke ord, Nerthus! Man lærer etterhvert hva man kan spise mye av og hva man bør være forsiktig med, dette kan være rimelgi individuelt. Men når man begynner på lavkarbo synes i alle fall jeg at det er lurt å legge vekk alt man tidligere har lært om slanking, de fleste av oss har uansett prøvd dette i årevis uten at det har gitt annet enn jojo effekter. Gå inn med et åpent sinn, lær hva kroppen har godt av og hvordan den responderer på forskjellige typer mat, og legg opp en diett som din kropp trives med. Mine ni måneder på lavkarbo til nå har gitt meg et helt annet forhold til mat enn før, selv om jeg aldri har fråtset i mat ser jeg jo at jeg har spist feil ting i forhold til hva kroppen min trenger og har godt av. Men andre, som gjerne har hatt problemer med overspising og fortsetter med dette på lavkarbo, vil som du sier få i seg så mye energi gjennom maten at fettreservene får være i fred. Men dette er en hårfin balanse, går man for lavt på kaloriene vil kroppen rope ut "hungersnød" og redusere forbrenningen til krisemodus. Dette gir lett en selvforsterkende effekt som resulterer i lite energi og likevel lite vekttap. Og en kropp som vil prøve å legge på seg så snart tilgang til ekstra energi foreligger. Så målet må være å få en kropp i balanse, som inntar kun den energien du trenger. Så enkelt, og likevel så vanskelig...
VSB sa for siden:
Sier som de andre her, prøv først å lytte til kroppen.
Selv må jeg telle, men bare grove overslag. Av ulike årsaker kan jeg spise altffor mye eller altfor lite (det siste gjør meg slapp, uten at jeg nødvendigvis skjønner hvorfor). Tror heller ikke inn/ut teorien gir mer enn et grovt overslag.
Før du ser på kalorier har du også såkaldte partystoppere. For meg tror jeg ikke det er matvarene i seg selv, men at f.eks. Melkeprodukter fort gir mye fett/energi i forhold til metthet.
Nerthus sa for siden:
100% enig! Det jeg har sett siden 10.april og minus 6 reelle kilo, er at jeg har vært strikt på porsjon og småspising til vanlig, men har jeg vært på middag, eller vært bortreist så har jeg spist lavkarbo, men gjerne litt større porsjoner. JEG tror at dette gjør at jeg unngår å gå i sparemodus, for jeg fortsetter å gå ned eller stå helt stille når jeg kommer igang med nok vanndrikking og litt kustus etter et par slike dager. Det er trøstende, og ikke minst fjerner det enormt mye stress :)
Cherry sa for siden:
Det er ikke sånn at du kan spise ubegrensa med kalorier bare fordi du spiser lavkarbodiett!
En lavkarbodiett medfører reduksjon i karbohydratene, men også en økning i henholdsvis protein og fett. Begge disse delene kan medføre fettlagring selv om protein er ett høytermisk næringsstoff (dvs at det koster mye for kroppen å forbrenne det), og fett ikke "kan feste seg uten karbohydrater". Dette fordi begge disse stoffene kan medføre ASP (Acylation stimulating protein).
ASP er ett fettregulerende enzym som produseres og virker lokalt i fettvevet, hvor det blant annet stimulerer til et større glukoseopptak, øker aktiviteten av diacylglycerol acyltransferase, og reduserer fettfrigjørelsen i fettcellene ved å hemme aktiviteten til hormon sensitiv lipase. Disse handlingene øker syntesen av triglyserider og lagringen av fett i fettceller, de såkalte adipocyttene. Det blir også mindre frigjørelse av non esterified fatty acids.
Selv om man kan argumentere for at kaloriinntaket ofte er større på lavkarbo og man fremdeles går ned i vekt, så er det nå en gang slik at det må ett energiunderskudd til for å gå ned i vekt. Det er ett faktum det ikke går an å bestride. Forskjellen er bare at med økt proteininntak og økt fettinntak så koster det altså kroppen mer å omdanne energi inn til brukbar energi ut enn når man inntar 60% karbohydrater f.eks. Summa summarium metter protein og fett også mye mer, slik at totalt energiinntak ofte blir en god del lavere enn man tror.
Kalorier er dog den minst uinteressante verdien i ett kosthold. Det som gjelder er å finne ett kosthold man trives med over lengre tid, og som fungerer.
Cherry sa for siden:
Det er ikke energien i melkeproduktene som gir partystopp. Det er en intoleranse i kroppen som gjør at kroppen blir stresset, og holder på både vann og fett.
index sa for siden:
Hvorfor ikke? Fordi du har bestemt deg for at det er slik? Jeg har lest rimelig mye forskjellig om lavkarbo det siste året, og de fleste eksperter hevder faktisk det motsatte av deg. Er disse ekspertene dummere enn de gir uttrykk for da???
Cherry sa for siden:
Fortell meg hvilke sikre kilder som kan si at du går ned i fett uten at du har skapt ett energiunderskudd? Dette er ikke noe jeg har funnet på, som du åpenbart tror - dette er faktum som støttes av omtrent all seriøs forskning. Jeg syns det er rimelig frekt å komme på denne måten å si at jeg rakker ned på alle forskningsartikler, når jeg faktisk har lest en god del av dem. ALT man leser om lavkarbo er ikke sant og kan ikke støttes i vitenskapen. Jeg har brukt de siste 5 årene til å studere kosthold og vektreduksjon, så ta ikke den smartass-tonen til meg.
Omtrent alle studier gjort på lavkarbo viser at målgruppene for lavkarbo fikk spise hva de ville. De fleste spiste allikevel mindre energi enn lavkalorigruppene. Det er ikke noe magisk med lavkarbo annet enn at det for folk med diverse helseproblemer gjør vektreduksjon og helseproblemer lettere.
shailene sa for siden:
Må det være så svart-hvitt da? Mengde energi en spiser er jo åpenbart ikke helt likegyldig, men det er jo heller ikke den eneste faktoren som spiller inn.. Åpenbart er det jo ikke alltid 7000 kcal i teoretisk underskudd gir 1 kilo minus på vekta, eller vice versa, uten at det betyr at kalorier er 100% urelevant.
Nerthus sa for siden:
Må si meg enig her... jeg har også lest mye om lavkarbo de siste tre årene, og blitt overbevist om at kalorier ikke teller... helt til jeg selv spiste "korrekt" men ikke gikk ned. Tvert jeg reduserte energiinntaket, måtte kroppen hente energi fra fettcellene, og ikke bare fra maten...
Det jeg KAN si for min del - er at så lenge jeg spiser rimelig ketogent, legger jeg ikke på meg noe selv om jeg spiser større mengder, men jeg tar ikke av heller.
Det er alltid noen - fra jeg begynte å henge her inne - som har hatt problemer med de som forfekter at man må passe på energiinntaket om man ikke går ned, er reelt overvektig og spiser "korrekt" lavkarbo. Dette er jo ikke noe angrep på de som får et naturlig inntak på lavkarbo som gjør at de går ned! Vi er alle forskjellige, og jeg har tydeligvis ikke sterke nok fysiske signaler som sier når det er nok - evt er jeg i stand til å ignorere de. Et bevisst forhold til mengde inntatt mat bør da vurderes for de som ikke går ned. Partystoppere nevnes ofte, og jeg har snakket en del om de selv - poenget er vel egentlig at partystoppere inneholder MYE energi, og det er lett at det blir for mye til at kroppen trenger ta av kroppsfettet. En reduksjon i fløte, majones, rømme mm og heller bruke LITT til gode proteinkilder og grønnsaker vil gi samme metthetsfølelse, og samtidig øke sjansen for vektnedgang.
Vegard L sa for siden:
Føler denne tråden trenger en begrepsavklaring.
Snakker vi om vektnedgang i form av tallet på vekten, eller snakker vi om en reduksjon av kroppens energilagre (hovedsakelig fettvev)?
En reduksjon av kroppens fettlagre over tid krever et energiunderskudd, det er helt ubestridelig. Hvis man tilfører kroppen mer eller like mye energi som forbrukes, så kan ikke energilagrene bli mindre. Man MÅ tilføre mindre enn det som forbrukes.
Dette til side, så mistolker de aller fleste energibalanselikningen. Den største feilen folk gjør er å behandle inntak og forbruk som uavhengige variabler, og går utifra at dersom man endrer på den ene så vil det ikke skje noe på andre siden.
Det er håpløst å bruke energibalanselikningen til å regne ut hvor mye man kommer til å gå ned i vekt ved å spise så og så mye og/eller trene så og så mye, fordi dette tar utgangspunkt i feiltolkningen over.
Det skjer hele tiden tilpasninger i kroppen, og når det skjer en endring i enten inntak eller forbruk, så skjer det en kompensasjon på den andre siden. Om du spiser mindre, så forbrenner du også mindre. Dette skyldes blant annet at ca 10% av energien i det du spiser går med til å fordøye maten, så denne delen av forbruket reduseres. I tillegg ser man som oftest en reduksjon i det totale aktivitetsnivået (ikke nødvendigvis mindre trening, men mindre energi forbrukt ved aktivitet totalt sett).
Et annet viktig poeng er at kroppsvekten varierer på grunn av andre ting enn energilagrene også. Vannmengden i kroppen spiller inn i stor grad. Vann inneholder ikke noe energi, og kommer derfor ikke med i energibalanseligningen, men veier like fullt 1kg/liter. Mat som ligger i tarmsystemet er per definisjon utenfor kroppen, og er heller ikke inkludert i kroppens energilagre.
Å si at energibalansen ikke gjelder blir veldig feil. Å gå ned i vekt over tid på energioverskudd er en umulighet. Hvis du over tid går ned i vekt, så er du i energiunderskudd, uavhengig av hva diett.no eller beregningene dine tilsier.
Har skrevet mer utfyllende om energibalanselikningen her:
www.friskogfunksjonell.no/energibalansen/
Der er det også lagt ved kilder om noen er interessert i å gå mer i dybden.
Sugarpill sa for siden:
Cherry, og en god del av oss andre her inne, har "lest rimelig mye om lavkarbo" i langt mer enn et år, og også levd lavkarbo laaaangt mer enn 11-12 måneder, og sitter dermed igjen med MYE kunnskap både fra det vi har lest, og det vi har erfart på kroppen selv over lang tid. Så jeg anbefaler deg å komme deg ned av den høye hesten din og vise respekt for med-forumbrukere som kanskje faktisk kan mer om dette enn deg.
index sa for siden:
Ja, du må'kke komme her og komme her... :eek::confused::D
Jeg beklager at jeg kommer her og mener noe om noe du har lest om, håper jeg ikke har ødelagt skjønnhetssøvnen din....
Kanutten sa for siden:
Så det som Vegard skrev prellet bare av deg?
index sa for siden:
Ja, forsåvidt. Vi har jo lov å ha forskjellige meninger her på forumet, har vi ikke?
Kanutten sa for siden:
:ja: Det har vi! Heldigvis!
Jeg er enig med dem som hevder at det må et kcalunderskudd til for å oppnå nedgang. Men jeg tror også at vi pr dags dato IKKE har funnet alle de ukjente faktorene som er med på å forårsake kcalunderskudd. Derfor kan det i endel tilfeller se ut som om man går ned ved noe som ser ut som kcaloverskudd mens man i realiteten er av ukjente grunner på underskudd.
Mange ting, som Vegard sier, som spiller inn!
index sa for siden:
Så det er slik det fungerer her på forumet at kun de som har mange års fartstid har lov å uttale seg? Og vi andre skal bare bukke og nikke og si Ja, sjef? Hersketeknikk kalles dette! Beklager, men jeg har ikke tenkt å la deg eller andre hundse med meg på denne måten bare fordi du mener å sitte på den absolutte sannhet! Slike innlegg som ditt over bidrar ikke til annet enn å skremme bort nye brukere av forumet. Og denslags er ingen tjent med!!!!!!!
Sugarpill sa for siden:
Det er fullt lovlig å uttale seg her inne, uavhengig av fartstid, men det blir generelt bedre mottatt når man ikke formulerer uttalelsene sine så nedlatende, bedrevitende, arrogant og rent ut frekt som du gjør. Og hvis jeg var deg ville jeg lest mine egne innlegg på nytt og revurdert å hyle om at andre bruker hersketeknikker...
You generally catch more flies with honey than vinegar...
Sugarpill sa for siden:
Uansett, jeg ba deg vise respekt, ikke om å holde kjeft. Skjønt nå har jeg mest lyst til å bare be deg holde kjeft.
Nerthus sa for siden:
TIMEOUT!
Mer diskusjon om hvem som bør holde kjeft eller ikke vil føre til hva? Mer diskusjon om hvem som bør holde kjeft... og hva vil det gi oss? Vil vi lære noe? Vil vi bli mer fornøyde?
Hver enkelt kan nå vel bare ta ansvar og avslutte - det koster ingenting - og fortjenesten for alle er STOR! :)
Alle har sine erfaringer, ingen er mer riktig enn feil enn andres. Alle bør respektere at andre har andre erfaringer enn en selv, det er også greit.
Den neste som fortsetter "hold kjeft" diskusjonen bør først argumentere med HVA det vil gi forumet og den enkelte av positiv effekt - alright?
Peace out :)
langaard sa for siden:
Signerer:ja:
Vegard L sa for siden:
Forskjellige meninger er selvfølgelig lov, men at du mener noe gjør det dessverre ikke mer riktig av den grunn. Jeg kan mene at jorden er flat, men den er like fullt rund. Min subjektive oppfatning vil ikke endre på det.
Energi inn - energi ut = endring i kroppens energilagre
I og med at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, så er dette ren matematikk.
Dersom du er i energioverskudd, så vil kroppens energilagre øke og omvendt.
index sa for siden:
Har du noen gang tenkt på å å etterleve dette ordtaket selv? Jeg må innrømme at jeg sitter her rimelig sjokkert over tonen din overfor meg og andre.:confused:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.