Jeg skal nå overta en hannkatt :) Denne er ikke kastrert, og for meg er det viktig å få dette gjort ganske kjapt. Men brde jeg vente ett par uker etter å ha overtatt den, slik at han er tryggere på huset og oss først?
Og hva kan jeg forvente etter kastreringen av ubehag/sykdom etc? Har bare hatt hokatter før, så er usikker på om det er verre for hannkattene?
Og til sist, holder det å chippe katten? Eller burde den ha halsbånd? Jeg er egentlig imot halsbånd på katt, men her jeg bor er det mye villkatter som blir avlivet, og jeg vil jo at det skal være tydelig at denne katten er eid..
Tror jeg ville vente til katten er trygg på dere og sitt nye hjem før kastrering.
Lite ubehag etter kastrering for hannkatter. Da jeg kastrerte min hannkatt var han helt seg selv etter at bedøvelsen hadde gått ut - ingen problemer :)
Dersom det er flere villkatter som har blitt avlivet ville jeg hatt på halsbånd, men sørg for å bruke ett som går opp av seg selv hvis han setter seg fast.
Jeg hadde kastrert den med en gang. Er det mulig å få den kastrert før dere får den i hus?
Det er jo et mye større inngrep når små pusefrøkener steriliseres (eller kastreres, man fjerner jo "alt") enn med pusemonsen, det er vel bare et par sting etterpå.
Det er bare og kastrer, jeg tror ikke det vil utgjøre noe forskjell om du venter eller ikke! Å det er godt å se de som ser verdien av å kastrere både ho, og hankattene sine! Alle mine katter har vært det :)
Du må regne med å gi pusen fòr egnet til katter som er kastrert. Hankatter har stor sjansen for bli fete og late. Flertallet blir mer kosete å husvarme. Kastrering på hankatter er en utrolig lett prosedyre, å de kommer seg innen 1 uke! Som regel før også. :)
Til resten av dere, katten ble overtatt fort grunnet allergi hos tidligere eier, men har tilpasset seg veldig godt. Det er sannsynligvis den latente, men mest stabile katten jeg noensinne har hatt. Han kastreres om en liten uke, men jeg har vent han til kastratfôret allerede ;-) han har blitt ett fullverdig familiemedlem. Jeg er fortsatt i tenkeboksen på halsbånd..
Ser andre har foreslått halsbånd med strikk, eller slik "Klikk" lås som åpner seg lett, skal pusen sette seg fast. Det anbefaler jeg! Jeg bruker det på min, å har brukt det på alle. Å jaggu har de satt seg fast, for halsbånd har jeg kjøpt nytt mange ganger. :P Monsen min har halsbånd til alle tider, har hatt det siden han var kattunge. Å klarer "jakte" rundt bjella på den også.
Hva er så fælt med at fler og fler kastrerer huskattene sine? slik at man slipper overflod av kattunger? Å dyrebeskyttelser i hvert fylke som har overflod av kattunger folk dropper i esker, søppelsekker, å andre ting?
Med mindre man driver godkjent oppdrett, syns jeg det skulle vært en plikt å kastrere kattene sine.
Når jeg skriver "stakkars katt" mener jeg nettopp det. På individnivå. Det er mange problemer her i verden som kunne vært løst med kastrering - men det blir heldigvis ikke gjort.
Hatt (og har) både ho og hann katter, men ikke hatt halsbånd på de siden jeg som 14-åring opplevde at katten kom hjem med pustevansker. Det var med strikk, men får ikke til å stole helt på de. Heldigvis gikk det bra da.
Våre er chippet, og med mindre de villkattene som blir avlivet av folk med gevær så burde det holde. Jeg er selv fra bygda, og vet at det ikke alltid er slik at katter avlives hos vetrinæren.. Mine er også utekatter, da vi ikke bor i sentrum eller langs hovedvei. Er villkattene avlivet hos vetrinær, så skal de være sjekket for chip først.
Vi fikk en hunkatt omplassert til oss og vi steriliserte henne etter en uke. Det var akkurat som om hun forstod at dette ble gjort for hennes eget beste og hun ble totalt knyttet til meg med en gang hun våknet av narkosen. :)
Søøte Nastja-pusen min. :love:
Når det gjelder halsbånd er jeg også veldig i mot det, for jeg har sett en som hang fast en gang. Men kanskje en grei løsning i dette tilfellet?
Både ho, og hankatter blir pr. dags dato kastrert! Å sterilisere ho-katter har nesten ingen hensikt. Men man sier sterilisering for "Gammel dags skyld".
Sterilisering er at man kutter egglederne, men disse kan like fort gro sammen igjen. Løpetiden forsvinner ikke, å sjansen for katte aids øker. Når de kastrerer fjerner de alt, noe som fjerner løpetid, utelukker sjans for livmor kreft, å totalt utelukker sjansen for kattunger. :)
tips...be veternæren tatovere ID i øret på katten. da er det lettere for andre å vite at den er eid, og ergo levere den inn til veterinær for scanning av chip om den blir borte og noen finner den
Må ikke være kun sterilisert.. Personlig har leg ikke opplevd det, men en av grunnene for å kastere en hunkatt tidlig, før kjønnsmoden alder, er for å forhindre den type oppførsel. Det blir ihvertfall sagt at katten kan fortsette å oppføre seg som at den har løpetid etter kastrering, dersom den allerde er så gammel at den har har hatt løpetid mange ganger. Har ikke noen harde fakta her, så kan ikke love at det er 100% sikkert, men vet ikke om noen vetrinærer som kun steriliserer heller :confused: Finnes det?
Så langt i min karriære som veterinærsykepleier så har jeg kun vert borti sterilisering av hunnkatter. I tilfeller hvor eier ønsker det, så kan vi selfølgelig kastrere. Gjerne i forbindelse med keisersnitt
Det stemmer at katter som er nøytralisert kan vise innlært adferd i forbindelse med løpetid. dette er oftest hos eldre katter, som du sier har hatt løpe tid en del ganger før den ble nøytralisert. Det er altså ikke hormonstyrt, men innlært adferd som viser seg :)
Da satser jeg på at du med udannelse har innsikt, og kan neste gang legge litt mer vekt bak den påstanden! :) Er ganske sikker på at mine har fått fjernet alt, mener det var det veterinæren sa, det var også et ganske omfattende inngrep. Det var ihvertfall forståelsen jeg fikk. Har derimot ingen oversikt over vanlig praksis.
Det er derimot vanligere å fjærne "alt" på landlige klinikker, enn i større byer :)
Og er forresten mye lettere tekninsk å fjerne alt, da man slipper å ta hensyn til å ikke "ødelegge" det omkringliggende kjønnsorganer( livmor etc)...det er litt klabb og babb å kun fjerne eggeledere. .. men DOG ren rutine.
Å kastrere/sterilisere hunnkatt er rutine, og medfører veldig sjendent komplikasjoner. Om det er noe, så er det gjerne i forbindelse med bedøvelse og narkose, og ikke selve inngrepet
Forøvrig syns jeg det er best å kastrere, når man likevel er inni der og roter..slipper man å tenke på livmorkreft, inbilt svangerskap, livmorbetennelse..etc.
Så.... du syns ingen kjæledyr skal kastreres? Slik at man til stadighet må avlive en gjeng kattunger? Skattevekst og kattehiv sprer seg hovedsaklig i dag pga ukastrerte hannkatter som slåss. Kastrerte katter slåss langt mindre. P-piller er en mulighet, men forårsaker jurkreft hos kattene, noe som gir en smertefull død. Eller er du en av de som syns det er helt greit at hokatter kastreres, men alle med baller må få ha disse i behold?
Det er noe prinsipielt galt når man må fjerne halve innmaten i katten for å legge forholdene maksimalt til rette for "eierne". Slike operative inngrep i et fullstendig friskt individ byr meg i mot.
Så mennersker burde også holde seg unna slike inngrep? Mange som gjør div. inngrep både pga kreft eller prevantivt. P-piller på katt er IKKE greit. Å ikke kastrere fører til dyremishandling i mange tilfeller( ja, jeg bor på landet og folk SLÅR i hjel kattunger enda fordi de ikke kastrerer de).
Det er klart vi kunne latt være ha katter, å heller følge opp 100 musefeller hver dag for å ikke få mus i fòret til hønene. Osv.
Men det byr deg ikke i mot, at folk landet over, slår i hjel kattunger? Drukner dem? Å kaste levende kattunger i søpla? Du må se det store bildet. Det at eiere kastrerer kattene sine, er ikke en fæl ting, tvert i mot.
Å man fjerner da vitterlig ikke halve innmaten i katten.
Forøvrig syns jeg heller ikke lobotomering av mennesker for x antall år siden, overhode ikke kan sammenlignes med kastrering av katter.
Når de lobotomerte gjorde de det for at de ikke visste om det ble bedre/verre. Det var endeløs tortur, som oftes i våken tilstand, med horrible konsekvenser.
Når man kastrerer en katt, vet man hvorfor man gjør det, man er klar over risikoene, å hva som skjer etter det er gjort.
I all verden, hva har jeg gitt uttrykk for som kan gi inntrykk av at jeg syns det er i orden å kaste levende kattunger i søpla. Maken til idiotisk forsøk på diskusjon har jeg sjelden vært ute for. Jeg tror ikke engang at du evner å se bildet, uansett hvor stort det måtte være.
For du mener kastrering av katter ikke burde forekomme, med mindre det er en medisinsk grunn for det.
Å trist nok, når folk ikke kastrerer kattene sine, er det -det- som skjer. Mange uønskede kattunger og kull.
Hvert eneste år, melder DB at de har overflod av katter, og ikke minst kattunger. Som har blitt funnet i esker, og søppeldunker. Mange av de blir også funnet, drept. Enten med knust skalle, eller på andre horrible måter.
Det blir konsekvensene av at det enda går tusenvis av ukastrerte (Både ho og han katter) i Norge.
Fra norskhuskattforening.no
"Sterilisering og kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter.
En kjønnsmoden usterilisert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt, i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Selvsagt skjer dette ikke i virkeligheten, men det illustrerer hvilken enorm formeringsevne katten har."
Vi kommer definitivt kastrere katten vi har nå :) og eventuelle andre, om det blir flere:)
Det er vel på tide at katteeiere også blir pålagt et ansvar for husdyret sitt, på lik linje med f.eks. hundeeiere. Det er forbudt å kastrere hunder. Det var også forbudt å kastrere katter inntil 1993. Det var antakelig en grunn til det - god eller ikke.
Hvis man først velger å skaffe seg en katt som husdyr får man passe på den. På samme måte som hundeeiere er pålagt. Mange hevder at en katt ikke skal holdes i bånd, den må få gå fritt for å ha det bra. Jeg lurer på om de samme menneskene tror at en hund er skapt for å gå i bånd eller stå i en luftegård? Hovedproblemet er at katteeiere ønsker en lettvint løsning som er best for dem, ikke for katten som individ.
Jeg er ikke mer tungnem enn at jeg forstår at kastrering av katter er effektivt for å få ned bestanden. Hvis alle katter ble kastrert før kjønnsmoden alder, ville det gå ganske kort tid før katten som rase var utdødd. Det jeg stiller spørsmål til er om det er den eneste muligheten man har?
Da stemmer jeg for at bønder også har sauene sine i bånd, i stedet for å sette dem ut på beite uten å følge med dem. Vi kjørte over dovre i fjor sommer, å da den turen tok vel sikkert 1 time mer enn nødvendig, for at sauene lå spredt langs hele asfalten, midt på, å i veikantene.
Katten ville slettes ikke død ut, oppdrettere ville fortsatt avlet katter. Da hadde kanskje folk betalt litt for kattene sine, i stedet for å ha dem som "bruk og kast".
Å det er forresten ikke ulovlig å kastrere hunder. :)
Nei, Kula, som jeg har skrevet tidligere er det ikke eneste muligheten man har. Man kan gi hokattene p-piller, men som tidligere påpekt forårsaker de nesten alltid jurkreft ved langvarig bruk. Man kan eventuelt også bare ha raser som trives best innendørs, og som aldri går ut, men da mister man mangfoldet, og risikerer innavl. Det enkleste hadde vel vært om man bare kastreres hannkatter, siden det er ett lite inngrep i forhold til hokattene, men når det sjeldent skjer (Siden mange netteiere tenker at om de eier ukastrert hannkatt vil de ihvertfall ikke trenge å bekymre seg for kattunger selv), så må man gjøre noe. Katter er nå iferd med å bli sett på som ett husdyr like verdifull som en hund, men det er bare fordi det ikke lenger er så mange gratis kattunger å få tak i. Når ingen steriliserer og kastreres, blir kattunger en gratis forbruksvare, som man egentlig ikke trenger å bry seg så mye om. Mange skaffer gratis katt, og dreper den når de skal på ferie. Så lite verdi har disse dyrene hatt for oss fordi markedet for de har vært overfullt. Det at det ikke lenger fødes like mange har avhjulpet dette kraftig.
Du skriver at man kan ha de innendørs, men dette er upraktisk på mange måter. En hannkatt er innstilt fra naturens side til å streife, og komme seg ut for å sjekke damer. De blir langt mer desperat enn den gjengse tennåringsgutt. Til og med gabske store katter kan presse seg ut gjennom ett vindu som står på minste innstilling på gløtt. Hokattene blir like desperat etter å komme seg ut når de har løpetid. Med mindre du aldri skal åpne en dør eller ett vindu vil de komme seg ut.
Jeg synes Kula skal prøve å ha en hunn-innekatt jeg. Den vi overtok hadde vært innekatt i 3 år(!) og hadde løpetid 2-3 ganger i måneden. Hun LED pga hun hadde løpetid så ofte, brukte all tid på å majeu og skrike og var kjempefrustrert. Hun ble kastrert og er i dag utekatt, har det supert og løpetidene og den frustrerende oppførselen ble borte( ja det var FÆLT for henne også).
Men Kula mener kanskje hun hadde hatt det bedre om vi luftet henne i bånd, at hun skrek og var helt fra seg så og si hele tiden og aldri fikk jaktet en mus.
Og nei, hundene går ikke i bånd hele tiden, de løper fritt på inngjerdet område. Hunder skal også få sin frihet.
Men du mener egentlig at våre katter LED fordi de ble kastrert? De hadde ikke vondt da eller senere. De har ikke vondt av det nå. Og katter i løpegård, stakkatrs dyr, vi bor på landet, her har kattene det supert. Aldri i verden om kattene som jo er helt anderledes enn hunder, skal få være innsperret. For en katt er det naturlig å jakte mus. For en rasehund er ikke dette like naturlig i 2012.
Jeg elsker dyr ja, men jeg er ikke den som holder bikkja i live når den er så gammel at den lider( fytti så mange hundeelskere som gjør det) eller sperrer hesten inne i en boks 22 timer i døgnet for så å slippe den ut i en luftegård på 4x20meter. Den dagen en katt virkelig har vondt av å bli kastrert( og jeg kan love deg at en ukastrert hannkatt vil man ikke ha i hus, den markerer gjerne der den vil mm), da skal jeg ikke ha katt mere.
Presis. Vi har noen her i nærheten som ikke gjør det, enden på visa er mange villkatter, kattunger som blir slått i hjel, og de villkattene de blir MANGE!
Ikke bare blir det villkatter, men innavl også. Et vennepar av oss, fikk ei hokatt som kom seg inn på loftet deres. Hun har gravid, å fødte der oppe. Mesteparten ble født med åpen skalle/åpen mage. Den ene kattungen som overlevde, krøp av gårde å falt ned i veggen i gangen deres. De måtte rive halve veggen for å få den stakkars katten ut :(
De tok seg av katten, men hun var dessverre så preget av innavl å sykdom at hun døde kort tid etter.
Hvis jeg har forstått det riktig, bor du på landet - og kanskje på en gård? Å da ha en katt som holder musebestanden nede er vel helt naturlig. Det er ikke de som har gårdskatt som er grunnen til problemet med kattebestanden. Det er alle de andre som har katt (og andre kjæledyr) uten å ha forutsetningen til å gi dyret et mest mulig naturlig og godt liv jeg reagerer på. Hvis jeg hadde vært katt, ville jeg foretrukket å være ute og slåss om damene - slik hannkatter gjør - fremfor å ligge lat og feit på sofaen og dø av diabetes.
Hvis "alle" katter må kastreres for å passe inn i menneskets forestilling om godt dyrehold, må man innse at katter egentlig ikke egner seg som kjæledyr. Jeg forstår at mine meninger går på tvers av den gjengse katteeiers, men gå en runde til med egne holdninger og spør deg selv om det er kattens beste eller egne bekvemmelighetsbehov som har høyest prioritet. Det er skremmende lesning når veterinærer bruker et helseargument for å få folk til å kastrere kattene sine: "En hunnkatt som har fjernet livmoren kan ikke få livmorkreft". Fantastisk tankegang, gudskjelov at helsevesenet vårt ikke bygger på slike prinsipper.
Den dagen bøndene begynner å holde sauer som kjæledyr kan det være på sin plass med båndtvang for sauer også. Inntil så skjer er det en meningsløs sammenligning. At sau på beite i utmark burde vært passet bedre på - se det er en annen sak. Men igjen er det økonomiske og bekvemmelighetsmessige hensyn som går foran dyrevelferd.
Det er egentlig mer interessant å diskutere med folk som vet hva de snakker om, men skitt la gå...
Sjekk §9 i Lov om dyrevelferd, sist revidert 19. juni 2009:
"Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."
For hunder betyr det at det skal være en medisinsk eller annen tungtveiende grunn til å foreta en kastrering. Da er det selvsagt tillatt - det gjelder jo også for mennesker. Det vi her diskuterer er jo den automatikken som tydeligvis gjelder for å kastrere katter.
Jeg kan i alle fall si at min katt verken er feit eller lat (lavkarbomat får han også. ;)). Han er en slank, sunn og viril pelsfyr på fire år. Han løper inn og ut stort sett som han ønsker, herjer og leker og jakter og snuser på pusefrøknene i nabolaget. Han er kastrert, ikke for min skyld, men fordi jeg fikk ham av noen som jeg mistenker å ha tatt inn dyr ganske ukritisk, som hadde avlivet ham om ingen tok han til seg, og jeg ville stoppe syklusen der.
Er enig i at man skal tenke seg GODT om før man skaffer seg katt, og forholdene bør ligge godt til rette for at katten skal leve et godt liv mest mulig på egne premisser. Katter er ikke noe man eier, katter er frie dyr som velger å bli hos deg, og en kastrering tar ikke nødvendigvis fra dem verken streifebehovet eller behovet for å parre seg for den saks skyld. Det var overhodet ikke noe gøy å sende katten inn til gjelling, det må jeg si. Men alternativet hadde vært at jeg potensielt hadde bidratt til en haug med kattunger som kanskje ikke hadde vært ønsket. Jeg er også påpasselig med å vaksinere han mot katte-hiv årlig, da kastrering (takk og pris) ikke er noen garanti mot seksuelle eskapader. ;)
Jeg kan skjønne den filosofiske motstanden mot det å kastrere dyr, men jeg ser også nødvendigheten i det å gi katten noe av sin verdi tilbake. De er fantastiske og fascinerende dyr som vi skal behandle med respekt, og ikke som en forbruksvare.
Vel - jeg må bare si at jeg synes det er bra at det er noen som overtar de hjemløse, voksne kattene som blir "til overs".
Om du bør gjøre kastrere med en gang eller ikke, det vet jeg ikke. Kanskje dyrebeskyttelsen/vetrinær kan rådgi?
Ubehag: Våre hannkatter brukte ca 1 døgns tid på å komme seg etter inngrepet. Man vet jo aldri, men på våre har det virket som at det er narkosen, og det å komme ut av narkose som er verst. I denne tiden bør katten være inne siden den har lite å stille opp med når ikke alle sansene er 100% til stede.
Vi har valgt å kastrere før kjønnsmodning for å unngå tillært adferd. (Digresjon: både nabokatten nedenfor og nabokatta ovenfor var kastrerte, men i mars måned var det ingen av dem som husket det. Våre katter har ikke hatt det problemet.)
Du har fått råd om for. Dette er viktig siden kastrater er mer utsatt for nyrestein. (Antakelig kommer dette av at katter har liten tørsterefleks og i utgangspunktet er dårlig tilpasset tørt for ... og at mye av kattematen er mer grønnsaker enn animalske produkter...noe som katter også er dårlig tilpasset.)
Billige halsbånd som lett faller av kan kanskje være en løsning? Og da heller regne med det som en "forbruksvare". Det burde jo gjøre det synlig at det er en huskatt.
Lykke til med katten. Det høres ut som du har tenkt gjennom dette.
Det er egentlig ikke så gøy å diskutere med deg, fordi du som regel formulerer deg på en måte som er umulig å være uenig i. ;)
I mine øyne er det én løsning på kattebestandproblemet som utmerker seg som optimal; hvis man fikk en rutine på å sterilisere (ikke kastrere) alle hannkatter ville man ikke forandre på katters naturlige væremåte. Man ville selvsagt få alle "ulempene" som en naturlig katt medfører, men hvis man ikke tåler dem får man heller la være å ha katt. Jeg har etterhvert forstått at kastrering av katter er like mye et forsøk på adferdstilpasning, som et forsøk på begrensning av bestanden. Slik som "Hannkatten min er blitt såååå kosete og rolig etter at han ble kastrert." Da er han ikke en hankatt lenger.
Så får heller hunnkattene leve med risikoen for å få livmorkreft - fordi de har en livmor.
Hehe. Nå fikk du meg til å høres ut som dén retorikeren. :p
Jeg tror ikke vi er så innmari uenige uansett (enn om du høres akkurat ut som kjæresten min i forhold til dette, så vi har bestemt oss for å la den diskusjonen ligger. ;)), i hvert fall ikke på et filosofisk plan, som sagt.
Da jeg fikk katten kastrert var det som den løsningen som var tilgjengelig. Han fikk dog ikke "fratatt mandommen" før etter kjønnsmodning, så han kan finne på å streife litt, og er på ingen måte sedat. (Med det sagt er jeg takknemlig for at han ikke markerer. :cool:)
Det viktigste for meg er uansett at en katt er et individ som er prisgitt at vi som tar dem til oss behandler dem godt, det kommer vi ikke bort fra. For det ER alt for lett å få seg en katt, og tilgjengeligheten har hatt en lei tendens til å gjenspeile hvordan vi behandler dem ...
Skal jeg ha flere katter (hvilket fordrer at jeg helst skal ha både førerkort og hus på landet), blir det omplasseringskatt.
Jeg sa at det var ikke ulovlig å kastrere hunder, å det er det heller ikke.
Å det må da vel telle, å få kastere katter, når det er så mye risikoer å ha en ukastrert katt, som f.eks katte aids.
"Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."
Jeg har lov å kastrere min han hund, for 1 gang i året, i 4 uker sitter han og pistrer, sikler, å kviner - for at tispa mi har løpetid. Eter gjør han heller ikke.
På lik linje som om at å kastrere katter, er lov, for å fjerne muligheten til å få kattunger, aids, at han katter markerer, sloss, å streifer avgårde i ukesvis.
Og det var argumentet?
Idealisme er en ting, men å se seg rundt, og se hva som er de tilgjengelige valgene i verden i dag har også en verdi.
Og etter det jeg kan se så står valget i dag i praksis ikke mellom et "fritt, lykkelig og naturlig" dyreliv opp mot et kastrert dyreliv.
Det reelle valget står som regel mellom et kort liv for katter med sult, sykdom og tidlig død, eller et langt (iallfall lengre) liv med kontrollert kjønnsdrift enten gjennom permanente løsninger, eller gjennom begrenset frihet (katter/hunder).
For all del, jeg respekterer ditt syn og ditt valg om å ikke ha katt - men det er altfor mange som bare deler ditt syn 50%...
I den grad det er et helsemessig problem for bikkja at du må holde ut med plagsom adferd en gang i året. :cool: (det er jo mulig å ordne pass for han eller tispa den ene gangen i året også for at han ikke skal bli plaget. Og ja, har hatt Hanne og hubikkje selv så jeg vet hva det er snakk om.)
I naborommet her sitter ei meget gravid skjønn langhåret svart kattefrøken som ikke hadde en eier som tok hensyn til at katter har sterke instinkter.
Hun tilhører nå Dyrebeskyttelsen og jeg er forverten hennes frem til ungene hun bærer på er 12 uker gamle; da skal mor og barn kastreres før de blir omplassert.
Ved siden av meg ligger Muffin vår kastrerte hankatt, også fra DB, og purker og sover.
I en ideell verden ville jeg vært enig i at sterilisering er en bra løsning; da vil dyrene ha alle instinkter i orden, men likevel ikke kunne formere seg, men beklageligvis ligger det i instinktet til hankatter og vandre langt og slåss med andre hankatter for og få damen de har sett seg ut. Da mister liksom sterilisering en del av sjarmen.
Jeg går for kastrering siden det årlig blir født 40 000 katter for mye i Norge. Altså 40 000 katter blir født uten at det er et hjem til dem.
Helt frem til -93 var loven lik for katt og hund når det gjelder kastrering. Men siden katter er frie dyr som ikke går i bånd eller adlyder kommandoer slik bikkjer gjør, har lovverket blitt myket opp for katt.
Selv om loven sier nei til kastrering av hund, skal man lete lenge etter en veterinær som nekter kastrering om man har en eller annen grunn.
Jeg har valgt og ikke kastrer hundene, fordi jeg kan ha kontroll over dem slik at det ikke blir uønska parringer.
Det klarer jeg ikke med katter.
Til TS, jeg ville prøvd og få ham kastrert FØR du henter ham. Hvis ikke det er mulig ville jeg gjort det med en gang jeg hentet ham. På hankatter er dette et inngrep katten kommer seg fra utrolig fort.
Kastreres tolv uker gamle?. Dyrlegen hjemme nekter å gjøre slike inngrep før fyllte ett og et halv grunnet faren for komplikasjoner og at de ikke er skikkelig utvokst.
Da har dere en dyrlege som er en smule gammeldags.
Det anbefales og kastrere før katten blir kjønnsmoden og det blir den vanligvis i 6-månedersalderen.
Dette er stort sett de fleste veterinærer enige om.
Katten skal være minimum ett kilo før den kastreres; 12 uker gamle er kattungene klare til og flytte i eget hjem. Da skal de først til veterinær og få vaksine, chippes og undersøkes.
Enten kastreres de før de flytter i nytt hjem eller så skrives det kontrakt med ny eier om at det skal gjøres før katten er seks måneder.
Her sier man "fra 12 uker, men før kjønnsmodning". Jo nærmere kjønnsmodning, jo større sjanse er det for at katten får hannkatt-adferd. Og la oss bare innse at en katt som IKKE markerer og slåss har mer sjanse for et brukbart liv enn de som har ubesudlet adferd.
Vi har tatt våre idet de begynte å få tenåringsnykkene. Vanligvis 6-8 måneder.
Det er ikke mulig i en diskusjon som denne å få meningsmotstandere til å forandre standpunkt. Det beste man kan håpe på er konsensus omkring hva man egentlig er ueninge om, slik at valgene man tar er mer bevisste.
Jeg setter spørsmålstegn ved den etiske siden av kirurgiske inngrep som har til hensikt å endre den naturlige adferden til et dyr som er fullkomment friskt. Det blir foretatt kirurgiske inngrep på et dyr av bekvemmelighetsgrunner. Ønsket er blant annet å slippe stanken fra markering hos hannkatter, eller for å justere aggresjonsnivået hos hannhunder. Å fjerne kjønnsdriften hos disse dyrene blir av noen sett på som god dyrevelferd. Hvis adferdsjustering ikke hadde vært en viktig del av kastreringspraksisen som foreligger i dag, hadde man heller brukt sterilisering for å kontrollere kattebestanden. Dette er et mye enklere inngrep, som ikke har hormonelt styrt adferdsendring som bivirkning.
Bottom line: Jeg mener det er galt å bruke kirurgi (og medikamenter for den saks skyld) for å justere adferden til et friskt dyr, slik at adferden skal passe bedre med vår forestilling om hvordan et kjæledyr burde ha vært. Mange – antakelig de fleste – er uenig med meg i dette standpunktet. Med dette avslutter jeg diskusjonen for min del.
Jeg vet du sier at du vil avslutte diskusjonen. Men jeg lurer veldig hva du tenker om hester jeg? Har du vært borti hingster? En hingst som blir sterilisert og ikke kastert beholder hingstenykkene og blir for resten av livet dømt til å leve et liv i ensomhet. Naturlig er det kun EN hingst i en flokk. En hingst som blir kastrert beholder alle nykker og vil sannsynligvis slåss enormt med en annen hingst. Dette er uforsvarlig for dyrene selv. I vill tilstand har disse mulighet for å skaffe seg egen flokk, det er ikke mulig blandt tamhester. Hva gjør man her da?
Jeg mener mye om mangt, men kan dessverre ikke påta meg oppgaven med å være forumets orakel ved alle dilemmaer omkring dyrevelferd.
Forøvrig tror jeg ikke jeg er i stand til å redgjøre mer presist for hva jeg mener om visse måter å holde kjæledyr på, og hvorfor jeg mener det, enn det jeg allerede har gjort.
Lykke til. Og når han kommer hjem er det greit å ha ham på et lite rom uten ting å hoppe opp på.... (Vår forsøkte det i bedøvelsesfylla - lite vellykket, så nå får han residere på badet når det er noe. Der er det dessuten varmt og godt og uten andre dyr og forstyrrelser. )
Jeg hadde katten min på badet pre op, der jeg bodde da var det varmekabler. I kattekassa hadde jeg opprevet avispapir i stedet for klumpsand i noen dager, sånn at ikke sanda skulle sette seg fast i op.såret.
Ah - hos oss pleier dyrlegen å sende med en sånn stor oppsugende papirmatte og vi bruker å løfte i den når vi tar ham ut av buret (høres ut som han har vært kastrert mange ganger her, men andre bedøvelser har altså vært på grunn av slåssing... vår vet dessverre ikke at han ikke "trenger" å slåss nå som han er kastrert... :rolleyes: Territorial så det holder... )
PS... om dyrlegen ikke sier det( regner med du får med et skriv)..så ikke sett frem mat/vann før katten er fullstendig ved sine fulle fem. Svelgemusklene er også bedøvd, og det kan føre til at katten inhalerer fòrkulene i stede for å svelge dem..har også vert borti en katt som druknet i vannskåla... :/
Vi har egentlig bare rom med masse sånt i, men pusen skal få ligge her i stua, i babygrinda. Den er så høy at han ikke kan hoppe over. Så legger jeg gode tepper i bunn som det er ikke er så farlig om han spyr/tisser etc på. Da kan jeg følge med ham og.
Badet er ikke så bra i vårt tilfelle, siden vi har en toåring som springer på do i ett sett, og er litt for glad i pus. I babygrinden er han trygg for hender som bare skal kose litt og.
Skal hente ham om litt over en time. Gruer meg litt.. Er redd for at han har vondt, men narkosen sitter vel i ganske lenge.
For våre katters del så virker det som dyrlegen satte nok narkose til at "ingenting" var veldig vondt.... Fyllesyk katt synes jeg er morsomt, og så får jeg så dårlig samvittighet over at det er komsisk at jeg får hel fysisk vondt. :o:( Men det virker ikke som at katten hadde det vondt ut over stoltheten. Dagen etter har våre hanner vasket litt ekstra, men så har det vært over.
Det er også veldig stor forskjell på vanlig "spröytenarkose", og inhalasjonsnarkose. De kommer seg mye kjappere på beina om man bruker sistnevnte. Litt smerter har de nok, men det går fort over :)
Snart har du pus hos deg igjen ;)
Han ligger her på teppene sine nå og følger godt med på meg. Slapp som bare rakkern, og veldig ustø, men våken. De hadde satt oppvåkningssprøyte, så da er det vel sprøytenarkose han har hatt?
Så spørsmål: Kan jeg legge avis oppå nåværende kattesand, eller må jeg tømme hele kassen, og ta avispapir i?
Må legge til at jeg fikk jo billig chipping med når de kastrerte, men de har også gitt ham gratis øremerking, siden det er en del "frivillige" her som holder nede villkattbestanden. Det er ikke noe nummer, bare ett tydelig merke som sier ID, slik at man ser at det finnes chip og eier. Det syns jeg var en fin og snedig ting :)
Katten nektet selvsagt å gjøre fra seg på papir... Og jeg fant etterpå at den nye noen var kleshaugen som skulle brettes. Nyttet jo selvsagt ikke å bli irritert over det, han hadde jo vondt, og måtte doe. Så det ble raskt skaffet klumpefri sand :-) Ellers har alt gått over all forventning. Han var vel omtrent helt fin dagen etterpå, og er på alle måter den gode pusen han alltid har vært. Men er glad for at jeg hadde vent ham til kastratmaten på forhånd :)
Så fint at det gikk bra! :) Gi pusen en stor flink-gutt-kos fra meg. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
