Dere her inne har vel litt greier på kropp og helse, sant?
Jeg sitter her å tenker over hvordan kroppen fungerer her og jeg kom over en plass hvor det sto at hjertes størrelse erlik 0.5% av kroppens totaltvekt. Jeg har i følge den teorien en ganske stort hjerte! Men stemmer dette da? Jeg kan ikke forstå at hjertet vil krympe sammen med den generelle kroppsvekten om man er på vei ned i vekt?
Jeg har hatt noen milde og ufarlige hjerteproblemer igjennom hele livet, men jeg har aldri fått høre noe om størrelsen på hjertet mitt, så jeg har ingen fasit heller. Jeg har riktignok ikke fått utført noen tester heller, da jeg heller har lært meg å leve med å ha litt vondt i hjertet av og til. Alle generelle blodprøver, EKG og blodtrykksmålinger jeg har tatt har vært fine så jeg har ikke hatt behov for å gå langt med mine problemer. Allikevel så interesser denne teorien meg såpass at jeg lurer om det er tilfelle.
Hva mener dere er igjennomsnittsvekt på et voksent hjerte hos en kvinne (og hos menn for den saks skyld)?
Man trenger jo mer blod jo større man er, og med høyere blodtrykk (som gjerne følge overvekt) så vil hjertet også vokse. Men går det så gjevnt at man faktisk kan si at hjertet er på 0.5% av totalvekten, uansett vekt?
Kan stort hjerte være grunnen til at jeg har disse småproblemene? eller ville det ha gitt store problemer?
Det store spørsmålet er ikke hvorvidt hjertet er stort, 0.5 eller 0.65% mer eller mindre, men HVORFOR det er stort!
Et friskt hjerte som er litt større enn gjennomsnittet er jo ikke noe problem så lenge proporsjonene i selve hjertet er riktige.
Problemet kommer der som størrelsen feks kommer av at hjerteveggene/muskelaturen er forstørret/fortykket mens resten er normalt.
Har aldri jobbet innen kardiologi, så kan lite om dette, men det er altså ikke den generelle størrelsen som er kluet, men om en evnt forstørrelse kommer av sykelige tilstander!
Kan ikke si noe om din tilstand da jeg ikke aner hvor stort hjerte du har (hvordan vet du det, forresten?) eller hva dine hjerteproblemer består av!
Jeg har nok tatt det litt for gitt at stort hjerte = problemer, men selvsagt er det slik du sier at den generelle størrelsen trenger ikke å være et problem. Jeg vet jo ikke om jeg har et stort hjerte eller ei, men i følge slike utregninger som jeg har kommet over (regne ut 0.5% eller måle med hånden med lillefingrene sammen) så er det over gjennomsnittet i størrelse.
Jeg lurte også på om dersom tilfellet var at jeg hadde stort hjerte og kom til å trenge et nytt senere i livet, ville kroppen min da takle å få et mindre hjerte fra donor? Og, ville jeg, om jeg var helt frisk, kunne donere bort mitt? Jeg har en blodtype som kan gi til alle, men det er kun få som kan gi til meg, men ville størrelsen bli et problem?
Tror nok ikke du kan klare å måle korrekt størrelse på hjertet på egenhånd. Det gjøres feks med ultralyd og selv da blir det ikke 100% korrekt!
Tenker at om du hadde hatt abnormt stort hjerte ville det ha blitt oppdaget under undersøkelsene du har vært gjennom. Dersom dette ikke er tilfelle, syns jeg du rett og slett skal droppe å tenke på det, for det vil aldri bli noe problem. Hadde det vært så stort at det var et problem, ville du fått beskjed om det for lengst.
Kroppen din kan tilpasse seg et nytt hjerte av "normal" størrelse uten problemer, men er ditt abnormalt stort, vil det være sykelig og ikke kunne brukes som donorhjerte uansett!
Det er dine nærmeste som etter din død bestemmer det uansett! Du kan si hva du ønsker, men om de kommer til å respektere det er en annen sak.
Jeg sier til Gubben at han kan skru av maskinene og la dem ta det som kan brukes om noe skjer med meg. Han sier at det kommer han ikke til å gjøre.....
Ah nettopp.. Men hvor raskt etter døden må de høste organene egentlig? Jeg tenker på om noe skulle skje brått, slik at jeg havner på sykehuset lenge før familien min dukker opp, ville de vente på en avgjørelse av familien selv om jeg har et donorkort på meg?
De høster faktisk organene nesten før du er død! De må nemlig være så ferske som mulige når de transplanteres, så kan du ikke holdes kunstig i livet til de kan "høste", kan du ikke brukes uansett!
Det er ikke lov til å høste organer i Norge uten tillatelse fra pårørende! Organdonor- kortet sier bare noe om hva du ønsket den gangen du la det i lommeboken!
Meget viktig tema, dette, og noe alle bør ha snakket med pårørende om. Ikke alle er som min mann og blånekter, men jeg kan nok ikke brukes til stort uansett, da!:p
Jeg har hørt om folk som ikke er døde når de donerer bort organene ja, at de er i stand til å føle det.
Jeg har lenge sagt at jeg skal begraves slik jeg er født, hel altså. Men jeg begynner å tenke litt på det å donere vekk organene mine pga blodtypen. Enn så lenge så vet familien og alle pårørende at jeg ikke vil donere og jeg håper de kan respektere det også, men jeg er som sagt usikker på hva jeg vil dersom jeg hadde dødd i natt.
Tviler på at noen er i stand til å føle det. Dette gjøres kun dersom vedkommende er 100% hjernedød og kroppen bare holdes i live av maskiner.
Det dør MANGE mennsker hver eneste dag som kunne fått lange, flotte liv om bare flere valgte å la sine nærmeste donere organer. Dersom hjernen min ikke virker og jeg ikke trenger kroppen min, kan noen andre godt få det jeg ikke lenger har behov for. Jeg deler det jeg har med alle mens jeg er i live. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det etter min død?
[quote=Kitt;1347627]Tviler på at noen er i stand til å føle det. Dette gjøres kun dersom vedkommende er 100% hjernedød og kroppen bare holdes i live av maskiner.
Det dør MANGE mennsker hver eneste dag som kunne fått lange, flotte liv om bare flere valgte å la sine nærmeste donere organer. Dersom hjernen min ikke virker og jeg ikke trenger kroppen min, kan noen andre godt få det jeg ikke lenger har behov for. Jeg deler det jeg har med alle mens jeg er i live. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det etter min død?[/quote]
Helt enig :)
Tviler på at noen er i stand til å føle det. Dette gjøres kun dersom vedkommende er 100% hjernedød og kroppen bare holdes i live av maskiner.
Det dør MANGE mennsker hver eneste dag som kunne fått lange, flotte liv om bare flere valgte å la sine nærmeste donere organer. Dersom hjernen min ikke virker og jeg ikke trenger kroppen min, kan noen andre godt få det jeg ikke lenger har behov for. Jeg deler det jeg har med alle mens jeg er i live. Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det etter min død?[/quote]
Helt enig :)
Ergo VET han at jeg skal dø før ham, burde jeg begynne bli skeptisk?? :confused:
Men sånn seriøst... HVIS det overhodet skulle være noe i skrotten min som kan brukes av andre, så er det fritt frem! Hvis ikke donerer jeg kroppen min til forskning. :ja: Som et prakteksemplar på hvordan man IKKE bør bli. :p
Jeg snakket nettopp med mannen om dette og han sa klart ifra at han ikke ville donere, så det kommer jeg til å respektere.
Jeg vet ikke enda, ble plutselig i tvil. Men jeg tror at om jeg hadde måttet ta et raskt valg nå med en gang så hadde jeg gått for ja. Jeg trenger jo ikke organene, så jeg burde ikke hindre andre i å leve bare fordi jeg ikke kunne.
Jeg har sagt til gubben at om noe skulle skje så vil jeg at mine brukelige organer skal gå til de som trenger det. Han har respekt for min beslutning og ville aldri gått tilbake på det om noe skulle skje.
Går med donorkort - Husets Herre er informert... han har jo ikke bruk for eventuelle "rester" om jeg skulle stryke med uansett. Bedre at de kommer noen andre til gode. Synes forøvrig det er greit at det er pårørende som har siste ord, men en skam at vi ikke har et sentralt register hvor man kunne registrere sin egen stemme i saken. Tror det hadde vært tungen på vektskålen i mange tilfelle...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
