Da jeg virkelig slutta å røyke for 7 år siden grein jeg masse i 1,5 år! Masse hver dag, arbeidsufør ble jeg så mye som jeg grein, helt hjelpeløs. Nå har jeg bare røyka i 4 mnd og vært røykfri en uke. Det samme skjer igjen ,jeg griner, men ikke like ofte som sist, og jeg faller ikke ned som sist. Da falt jeg langt ned og ble der i 1,5 år. Den gangen bare gråt jeg, og var sint, nå ler jeg fjollete oftere enn jeg griner. Uvanlig av meg, som vanligvis er alvorlig og er kresen til hva jeg ler av. Ja nå ler jeg av mye. Rar reaksjon, og hva kommer det av? Er det giftstoffene man reagerer på? Idet de går ut av kroppen?
Jøss, det har jeg ikke hørt om før!
Jeg kan ikke huske å ha noen lignende, kroppslige symptomer. Tror egentlig jeg klarte meg greit igjennom det. Samboer bannet litt mer de første ukene, men ikke noe spesielt hos ham heller.
Tenker umiddelbart at det nok heller er en psykisk reaksjon, heller enn en fysisk, den du opplever. Men å le fjollete er jo slett ikke det verste man kan gjøre :klem:
Det oppleves ikke som grunnet i det psykiske. Da jeg grein så mye sist trøstet jeg meg med at jeg sikkert renset meg fortere fra giften med alle de tårene for ikke å tro at jeg grein forgjeves. Noe jeg faktisk tror på også fordi lungene ble fort mye bedre. Og når jeg har grini nå merker jeg at jeg puster bedre og er mer åpen i brystet etterpå. Jeg er en veldig sensitiv person. Merker når blodet strømmer bedre ned gjennom bena nå som jeg har slutta å røyke også. Huff, tenk å få røykebein! Muligens er det fysiske blokkeringer av gift som har en psykisk side også. Kropp og sinn henger jo sammen. Ifølge kinesisk medisin er sorg knyttet til lungene.
Har slutta å røyke en gang på nittitallet etter 9 års røyking. Grein ikke nei, men var lettere irritabel i perioder.
Har nå akkurat slutta å snuse og er ikke irritabel fordi jeg tygger nikotintyggis. Nå er vel ikke nikotintyggis så bra heller, men det gjør overgangen noe lettere ti det å kunne holde seg helt vekk fra nikotinen.
Ikke følt behov for å grine nei, kanskje det er andre behov som egentlig dukker opp fra "fortiden" som har vært "undertrykt" gjennoim røyk og snus?
Sluttet å røyke ved begge svangerskapene selvsagt var da i svangerskapsdepresjon-så ja DA gråt jeg, hele tiden, eller var sint...sjarmerende... Siste gangen sluttet jeg for å slippe å bruke mer penger på møkka, da var jeg nesten euforisk lykkelig fordi jeg var ferdig å være en røyker, rett og slett! Dette varte vel et par måneder før jeg ble meg selv:)
Kona hadde svangerskapsdepresjon, hun er ikke røyker og grein også mye da. Tror ikke røyking/røykeslutt kan dras inn i akkurat den diskusjonen gitt...hehe
Jeg røyker først og fremst i stressperioder, og stressperiodene mine er nært knytta til følelseslivet mitt. Jeg takler rett og slett følelser dårlig, både positive og negative, så for meg er det ikke overraskende at jeg er enda mer ustabil når jeg ikke tillater meg selv å røyke for å døyve følelsene mine. Det går i begge retninger, altså mer gråt og mer latter. Om du har lignende årsaker til at du røyker, så er det kanskje ikke så rart at du reagerer sånn. Og selvom du ikke føler at det er psykisk, så kan det jo være det. Men jeg veit ikke, dette er bare my two cents.
Var det jeg tenkte også. Hvor godt er det ikke med en røyk når man er stressa, lei seg, sinna, irritert.. Ja, for å flate ut hva som helst av negative følelser? Nikotin er et rusmiddel, og virker til dels på de samme mekanismene i hjernen som antidepressiva-medisiner...
når man er vant til å røyke legger det lokk på følelser generelt, synes jeg. Flater ut følelseslivet, og når man da slutter kommer alt frem uten dette lokket på lengre. Tidligere brukte jeg røyk hver gang jeg skulle tenke analytisk på noe, så da jeg slutta klarte jeg ikke tenke analytisk mer, hadde ikke evnen til å konsentrere meg uten røyken. Å få den evnen tilbake tok lang tid.
Har sluttet å røyke 2 ganger, og grein ikkje nei.
Kan ikkje huske at eg var spesielt ustabil i følelsane heller, ikkje meir enn en vanligvis er når en er gravid ;) Men dette sitatet her Yrla "når man er vant til å røyke legger det lokk på følelser generelt, synes jeg."..... vel denne vil eg ikkje vere enig i.
Eg røyka frå eg var 12 til eg var 35 år, og la ikkje lokk på følelsane mine av den grunn :)
Jeg var fryktelig ustabil da jeg slutta ja. Eller, noen uker etter jeg slutta egentlig. Var ofte nede på do og grein i arbeidstida. :rolleyes:
Det hjalp selvfølgelig ikke å jobbe i Norges dårligste arbeidsmiljø, men jeg taklet det jo bra både før og etter.
godt å høre at det er flere enn meg, at jeg ikke er unormal.Når jeg har søkt på nettet om info angående abstinenser på røykeslutt har det ikke vært lett å finne noe om grining. Det var en på et røykesluttforum som sa han var plagsomt kåt etter at han slutta. Det er jeg også, og var det sist også. Det hang sammen med følelser av sorg det også. Sorgen satt ikke bare i lungene men overalt. Takk for at du deler.
Det hadde egentlig ikke med sorg å gjøre for min del. Da jeg slutta var det bare for å se om det var så vanskelig som folk skulle ha det til. Var egentlig innstilt på å begynne igjen etter å ha bevist at jeg kunne. :rolleyes:
Jeg tror det har med at man blir bedøvet av nikotinen, har det på samme måte med sukker. Altså at det bedøver nervene.
I tillegg tror jeg du er inne på noe med at man skyller ut giftene raskere. Kroppen har rett og slett behov for renselse på alle måter, for å starte på ny frisk.
Det kan være at siden man over lang tid er vant til sammentrekte blodårer og mer anspenthet er det naturlig å gråte på veg ned, ved avstressinga. Det tror jeg det handler om for min del. Jeg har tatt akupunktur på meg selv, som er tilpasset røykslutt, hjerte 7, kretsløp 6 (roer nervene), tykktarm 4 (smertelindrende)og lever 3 (for å gi lever et boost siden den har blitt tappet av overarbeid (avgiftning) i lang tid). Kretsløp 6 merker jeg straks gjør meg betydelig roligere så jeg stimulerer punktene før leggetid. Zzzzzzz
Jeg har prøvd og slutte flere ganger og gitt opp like mange ganger, fordi jeg etter to-tre uker gråter bare noen ser på meg og er så hissig at ikke en gang bikkja vil være i nærheten av meg :rolleyes:
Nå har jeg trøbbel med stoffskiftet, og siden kroppen vår oppfatter nikotin som hormonet FT3, kan dette være medvirkende, eller så er jeg bare pinglete.....
Jeg har aldri i hele mitt liv prøvd å røyke, ei heller snuse, og det er jeg glad for.
Min kjære røyka fælt da vi flytta sammen og fikk valget meg eller røyken. Nå skal det sies at jeg ikke tåler røyk. Blir svimmel og kvalm. Overaskelsen ble faktisk stor da han valgte meg. :p
Jeg merket ikke forskjell på ham annet enn at han lukta bedre. ;) Men da jeg etter nesten ett år fant ut at han fortsatt brukte nikotintyggegummi skjønte jeg jo hvorfor. :lol:
Han gikk da over til Extra en stund, før han kuttet ut alt. Fine mannen min. :love: Gjorde dette for meg, men var like blid. :)
Å, poor you. Kjipt at det tar så lang tid å "bli røykfri". Det er kjipt å være blandt folk når man trenger å grine. Det er som om man er "der ute" og kan kjenne andres blikk på seg. Det er inget skille mellom ens indre og ytre. Slitsomt. Jeg griner på gata da jeg, jeg, altså. Orker ikke holde en maske i lang tid av gangen.
Herregud, nei! Jeg var gravid og utrolig lykkelig for det, så hver gang jeg fikk det minste røykesug tenkte jeg bare på spiren i magen min, og så skøyt endorfinene i været igjen. Et par dager tenkte jeg vel på den røyken..og så var det over. Har siden ikke hatt lyst på røyk. (MÅ sies at jeg røyket i 12 år før dette, med mange mislykkede sluttforsøk.)
Jeg griner ikke fordi jeg vil følge suget, men fordi jeg føler meg svak når jeg ikke følger suget ved å røyke. Å røyke er kanskje for meg å puffe meg opp, styrke meg opp. Restaurere forsvaret mitt igjen og igjen. Jeg føler suget som plagsomt og minner meg på at suget går fort over.
Etter å ha røkt i mer enn 20 år var det kun pur glede over at jeg endelig klarte å slutte. Mulig at det kom en gledeståre, men jeg husker ikke - det begynner å bli noen år siden jeg sluttet. :)
Har vært røykfri i 1 uke nå og jeg er hurpete og veldig gretten. Årsaken til røykeslutt er at jeg skal ha en plastikkoperasjon om en uke.
Har hatt mange plastikkoperasjoner og har sluttet å røyke i forbindelse med alle sammen.
Min reaksjon på røykeslutt er sinne og grettenhet. Ja, jeg blir sur og hurpete. Gubben min sier jeg endrer min personlighet når jeg slutter å røyke. :mad:
ja er det ikke sprøtt? Jeg begynte å lure på i hvor stor grad kroppen bestemmer personligheten igår selv, kanskje den bestemmer hele den ytre personligheten? Men vi har en innenfor også selvsagt, som er evig, heldigvis som ikke lar seg påvirke av røyk.
Det er de tre første dagene jeg er mest i ulage. Etter det grein jeg annenhver dag. Idag er det min 8 dag uten og dette er den første dagen jeg føler meg nesten helt normal følelsesmessig og "nervemessig". Ser ikke bort fra at jeg kommer til å grine imorgen likevel, men før jeg begynte å røyke grein jeg oftere enn når jeg røyka. Jeg fikk langt fra så lett tilgang til følelsene mine når jeg røyka. Det er det dumme med å røyke og det var det som fikk meg til å slutte for syv år siden. Å hele tiden ha et lokk på følelsene er så anti-selvutviklende og bakstreversk når jeg er opptatt av selvutvikling.
Men da jeg slutta for syv år siden ble jeg helt fortapt men at jeg ble nedtrykt så lenge skyldtes nok ikke bare røykens fravær men en opprydding i mitt sinn jeg bedrev i samme slengen. Prøvde å gi slipp på kontrollbehovet mitt, redselen for menn/voldtekt etc.
Det er det. Merker forskjell. Mer åpen og sensitiv bl.a. Noe som er fint i gode omgivelser men tøft i dårlige. Takk, gir meg ikke. Begynner nok ikke igjen. Forsto at røyken hindrer blodsirkulasjonen i beina mine fordi de var helt rare da årene åpna seg igjen. Og røykebein er ikke fristende akkurat. Det som gjorde utslaget motivasjonsmessig denne gangen var at sønnen min sa han ville at jeg skulle leve lenge. Jeg har alltid tenkt at jeg nok bare lever til jeg er 35, max 45. Og derfor var det ikke så farlig å leve usunt. Men det er jo tullete å tenke slik og leve etter en sånn tanke fordi det er Gud, ikke jeg, som bestemmer når jeg skal dø. Om jeg dør tidligere pga "I don't care about me"- holdningen er jeg skyldig til drap egentlig. Jeg var noen ganger redd for å dø med denne skylden over meg så jeg er glad denne følelsen og de tilhørende tankene er lettet fra meg nå som jeg er flinkere til å ta vare på kroppen min. Jeg er ikke veldig flink men er flink nok til å ikke føle meg skyldig om jeg dør.
Jeg har ingen andre problem enn at jeg lurer på hvor jeg skal gjøre av hendene mine de to-tre første ukene, men så kommer det.
Lengste jeg har holdt opp er tre måneder, men da var det rett før alt gikk rett i dass. Jeg kunne nesten blitt voldelig tror jeg :eek:
Har også prøvd med medisinsk hjelp fra lege, men det hjalp ingenting.
Det er ikke røyksuget som får meg til og tenne røyken igjen, men rett og slett at jeg har det så lite bra med gnistrende sinne, blir ei sur bitch og har tårer nok til og vanne hagen med en tørr sommer.
Nå suller jeg meg ut og koser meg med røyken min. Bikkjene elsker det også, og bare jeg tar etter sigarettpakken står de klappet og klar til og være sosiale sammen med meg ute.
Nice. Jeg kommer sikkert alltid til å savne morgen-og før jeg går til sengs-røyken, men suget forsvinner heldigvis. Sug er plagsomt når man ikke vil røyke. Kjenner ikke sug mer nå. Lettelse.
Gratulerer med 8 røykfrie dager!!! Du skal se det går seg til. Jeg har nå vært røykfri i nesten 4 mnd og det er ikke mange gangene i uka jeg tenker på røyk. Får nok fortsatt den "å så godt det hadde vært med en" en gang i blandt, men det begynner å bli voldsomt sjeldent nå.
Dette klarer du, Yrla! :heia:
Men når jeg begynte å tenke etter, så ahr jeg hørt at folk blir veldig følsomme når de blit fratatt vanene sine. Og du har jo en vane med røyken... Som du sa, på morgnen og før natten, f.eks.
Tenker du at allergireaksjon er en renselse, altså? Betennelsesreaksjonen da, eller? Man blir grinete når man har betennelse /influensa også. Jeg tror det er renselse men om det er noe lignende som ved betennelse som skjer aner jeg ikke. Hadde vært kuult å visst detaljer.
nei, mer som at kroppen prøver å bli kvitt det man er allergisk mot.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
